Økonomi

Forbrukerrådet vant historisk gruppesøksmål mot DNB

9. mai, 2019

Lagmannsretten konkluderer med at 180 000 fondskunder skal få tilbake anslagsvis 345 millioner kroner av de høye gebyrene de har betalt. – Dette er en historisk forbrukerseier som vil disiplinere en hel bransje, sier Forbrukerrådets direktør.

Forbrukerrådet vant på alle punkter. Retten kom frem til at gebyrene ikke stod i stil med løftene som var gitt, og at banken må betale tilbake deler av summen de har belastet kundene.

– Saken viser at banker ikke kan nøye seg med å endre fremtidig praksis, når tilsyn og andre kontrollorganer dokumenterer at de har opptrådt i strid med regelverk og god skikk. De må også betale kundene tilbake det de har tapt. Slik er det når selger bryter avtalen i andre bransjer og sammenhenger. For oss har det vært viktig å få en rettslig avklaring av dette, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

Inger Lise og Ingrid Kvålen i retten.Foto

Gruppesøksmålet omfattet aksjefond DNB Norge, DNB Norge (I) og DNB Norge (Avanse I)

– Bankens høye gebyrer har spist opp for mye av kundens sparepenger. Vi tar det for gitt at dommen vil disiplinere finansbransjen til i større grad å sette kundenes behov foran egen vinning, sier Inger Lise Blyverket.

Allerede effekt

Forbrukerrådet og DNB møttes først i tingretten, hvor banken fikk medhold. Forbrukerrådet anket dommen, og det er runden i lagmannsretten som nå gikk i rådets favør. I tiden som har gått siden saken satte i gang, har Forbrukerrådet sett positive endringer i fondsbransjen. Nå håper direktøren at dommen vil ha en ytterligere påvirkning på gebyrene for fondskunder.

– DNB har allerede satt ned prisene på sine fond, og resten av bransjen må følge etter for å holde seg relevante for kundene. Vi tror søksmålet har hatt en oppdragende effekt, og er veldig glade for å se at fondsbransjen beveger seg i en mer forbrukervennlig retning, sier Blyverket.

Dommen er ikke rettskraftig og DNB har en måned på seg til å anke.

Er det noe disse 180 000 kundene må gjøre nå? Svaret er nei. Dersom DNB ikke anker, utbetales dette uten at kundene behøver å foreta seg noe. Vi vet ikke hvem disse 180 000 fondskundene er, da retten ikke ville gi oss innsyn i kundelistene. Dersom du lurer på om du har krav mot DNB, må du kontakte banken.

Lagmannsrettens dom i gruppesøksmålet mot DNB Alt om gruppesøksmålet mot DNB
nærbilde av kommunikasjonsrådgiver Maren Struksnæs.Foto

Maren Van Buren Struksnæs

Kommunikasjonsrådgiver – forbrukerrettigheter og digitale spill

Om saken

Aksjefondet DNB Norge, sammen med to andre aksjefond, ble markedsført som aktivt forvaltet. Det vil si at forvaltere analyserer aksjene som skal kjøpes og selges. Her har ikke banken levert i henhold til avtalen. Fondet har i praksis bare kopiert børsens aksjesammensetning, tilnærmet likt et indeksfond. Fondet var seks ganger dyrere enn DNBs sammenlignbare indeksfond.

Gebyrene er ekstremt viktige i fond, da forvaltningsgebyret spiser av det samme beløpet år etter år. To prosent i årlig gebyr spiser om lag 20 prosent av sparebeløpet målt over 10 år. Dette får store konsekvenser for pensjon og annen sparing.

Abonner på vårt nyhetsvarsel