Siste nytt

Norske forbrukere kan tape milliarder på EU-forslag

6. juli, 2017

EU-parlamentet ønsker en felles, europeisk klagefrist på to år. Norske forbrukere kan tape over én milliard kroner i året hvis forslaget går igjennom.

EU-kommisjonen la i 2015 frem forslag om et nytt netthandelsdirektiv, inkludert to års klagefrist for varer kjøpt på nett. EU-parlamentet går enda lenger og foreslår samme, korte klagefristen uansett hvor varen er kjøpt.

I Norge vil EU-parlamentets forslag medfører en reduksjon av klagefristen fra fem til to år på en rekke varer, slik som biler, møbler og hvitevarer. Forbrukerrådets estimat viser at dette vil gi et potensielt tap for norske forbrukere på over én milliard kroner i året.

– EU legger opp til en dramatisk reduksjon av våre rettigheter. Dette slår uheldig ut både for lommeboken og ikke minst et mer bærekraftig forbruk. Vi forventer at regjeringen er tydelige i den videre prosessen på at vi ikke godtar en slik reduksjon, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

Foto.Randi Flesland

– Skal man først ha like rettigheter i EU, bør man heller velge en minimumsharmonisering, slik at land som ønsker bedre rettigheter har rom for dette.

Undergraver satsing på bærekraft

Bakgrunnen for EU-kommisjonens ønske om en felles, to års klagefrist ved kjøp på nett, er å legge til rette for økt handel mellom landegrensene. EU-parlamentet har i sin behandling tatt tak absurditeten ved ulike klagefrister ved kjøp på nett og i butikk, men går dessverre istedenfor inn for et felles regelverk med to års reklamasjonsfrist.

– Levetiden til mange produkter i dag er allerede kort, og reparasjoner utelukkes ofte på grunn av pris og tilgang til deler. Gode rettigheter gir mer holdbare produkter, og begrenser behovet for å kjøpe nytt, sier Randi Flesland.

– Skal rettighetene revideres, burde EU heller sett hvordan man kan bidra til et mer bærekraftig forbruk. Forslaget samsvarer dårlig med EUs strategi for en sirkulær økonomi og mer miljøvennlig forbruk.

Både Forbrukerrådet og regjeringen har i flere omganger pekt på de negative konsekvensene av den foreslåtte harmoniseringen.  Det er ventet at forslaget kommer opp til votering i oktober i år.

Estimatet på 1 milliard kroner finnes dirkete i statistikk. Vi må gjøre anslag basert på forskjellig undersøkelser og tilgjengelig statistikk.

I dette tilfellet har vi tatt fram Statistisk sentralbyrås forbruksstatistikk (tabell 09172 – Konsum i husholdninger) og en egen kvantitativ befolkningsundersøkelse om folks erfaring med feil på produkter og når feilen oppstår. Disse to datamaterialene er i utgangspunktet ikke laget for å settes sammen. Kategoriene er i begge tilfeller omfattende samlekategorier og dermed langt fra nøyaktige. De benytter ikke samme forbrukskategorisering og er derfor ikke enkle å sammenføye. Vi har likevel gjort det for i det hele tatt å komme fram til en tallstørrelse.

Det oppstår store usikkerheter i tallmaterialet i denne prosessen. Vi må derfor anse resultatene som grove anslag.

Forbrukerrådets undersøkelse spør hvor mange som har handlet varer innenfor åtte produktkategorier. Videre spør vi hvor mange som har opplevd feil og når feilen oppstod sist gang de opplevde det. Slik finner vi et tall for hvor stor andel av forbruket som ender i feil mellom 2 – 5 år som i dag er reklamasjonsberettiget. Dette blir små tall som dermed også er beheftet med stor usikkerhet.

Vi bruker så SSBs statistikk for å se hvor stort totalforbruket er innenfor de enkelte kategoriene. Siden kategoriene ikke stemmer overens, må vi gjøre anslag. For eksempel er bilinnkjøp holdt utenfor, siden selve kjøpsprisen ikke er den det reklameres på. Men halvparten av drifts- og vedlikeholdskostnadene er tatt med, siden vi antar at det kan utgjøre reparasjoner og vedlikehold som det kan reklameres på, mens den andre halvparten anses som drivstoff o.l.

Hvite- og brunevarer, elektronikk og møbler er tatt med, men ikke dagligvarer og tjenester. Oppussing av hus er tatt med som en anslått tredel av huskostnader.

Størrelsene totalforbruk og andel som opplever feil i perioden 2 – 5 år sammenholdes for hver produktkategori og resultatet blir at produkter for omtrent 1 milliard kroner årlig faller i kategorien som i dag kan reklameres på utelukkende fordi vi har regelen om reklamasjon i perioden 2 – 5 år.   

Bilde av ansatt: Øyvind Herseth Kaldestad.Foto

Øyvind H. Kaldestad

Kommunikasjonsrådgiver – digitale rettigheter og strøm

Abonner på vårt nyhetsvarsel