En god betalingsløsning er en løsning som ikke samler inn mer informasjon om deg enn det som er nødvendig for å få gjennomført betalingen.
Forbrukerrådet ber departementet om å se bort fra de næringsinteressene som tar til orde for å fjerne utlånsforskriften. Dersom alle kravene fjernes vil det potensielt øke den finansielle sårbarheten i husholdningene, noe som kan få alvorlige konsekvenser på sikt.
Finanstilsynet fikk den 22. juni 2021 i oppdrag av Finansdepartementet å utarbeide et høringsnotat om behovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler ved kredittopptak. Finanstilsynets forslag innebærer at det innføres et forbud mot tilleggsfordeler ved kredittopptak, med mindre fordelene ikke også tilbys kunder som betaler med debetløsninger.
Forbrukerrådet mener at ekspertutvalget har levert en solid og god rapport, og kan slutte seg til mange av utvalgets anbefalinger, men det er en åpenbar svakhet ved rapporten at forbrukerperspektivet ikke er særlig fremtredende. Forbrukerrådet ønsker i dette høringssvaret å fokusere på hvordan man kan legge bedre til rette for at også norske husholdninger og forbrukere skal kunne bidra i det grønne skiftet, og presenterer noen forslag til mulige tiltak.
Finansielle tjenester oppleves ofte som krevende og kompliserte av mange forbrukere. Samtidig er dette tjenester med potensielt stor økonomisk betydning for den enkelte. Det er derfor viktig at informasjon og avtaletekster utformes på en måte som forstås av kundene.
Etter Forbrukerrådets syn vil bestemmelsene knyttet til betalingsformidlingsforbudet være helt essensielle for om intensjonen med nye Pengespillov oppnås eller ikke. Derfor vil hovedvekten av våre innspill ligge på betalingsformidlingenes ansvar og sanksjonering ved brudd på etterlevelse lovbestemmelsen. Forskriften må innta, tydelig og eksplisitt, betalingsformidlernes ansvar for å stanse betalinger til ulovlige spillaktører og konsekvensene ved å ikke etterleve dette ansvaret.
Forbrukerrådet mener at rammevilkårene må utformes på en slik måte at også norske husholdninger og forbrukere på en god og hensiktsmessig måte kan bidra i det grønne skiftet. Det må stilles krav til utforming av merkeordninger, kriterier for hva som skal kunne kvalifisere til betegnelsen "grønn" må være tydelige, forbruker- og investorbeskyttelsen må styrkes og økonomiske insentiver bør premiere forbrukere og husholdninger som velger grønt og bærekraftig.
Forbrukerrådet er opptatt av at alle banker må bidra til at kundenes behov for kontanter dekkes, og dette må også innebære etablering av velfungerende beredskapsløsninger for kontantdistribusjon i situasjoner der de elektroniske betalingssystemene av ulike grunner ikke fungerer.
Forbrukerrådets viktigste anliggende i høringsrunden om ny lov blir å bidra til at det etableres tydelige rammer som ivaretar hensyn til investorbeskyttelse og som motvirker økonomisk sårbarhet blant forbrukere.
Forbrukerrådet kommenterer nedenfor spørsmålene i høringen hvor rådet har en berettiget mening. Avslutningsvis tar vi til orde for å utvide virkeområdet for Gjeldsinformasjonsloven med tilhørende forskrift slik at gjeldsregistrene i fremtiden inneholder flere former for gjeld.
Forbrukerrådets syn på vurderingene og tilrådingene om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien.
Forbrukerrådet mener det er viktig at det eksisterer infrastruktur i Norge som sikrer
at alle innbyggere har mulighet til å kunne få utført grunnleggende banktjenester i
hverdagen. Dette gjelder også for ikke-digitale kunder med lang reisevei til nærmeste
ekspedisjonssted.
Finansdepartementet ber den 30. oktober 2020 om innspill til forslag fra Finanstilsynet om å gjennomføre to EU-forordninger om bærekraftig finans. Forordningene er ledd i gjennomføringen av EUs handlingsplan for bærekraftig finans.
Forbrukerrådet viser til at Finansdepartementet den 15. oktober 2020 ba om innspill til forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet som hadde utredet norsk gjennomføring av endringer i EUs bankregelverk. Arbeidsgruppens rapport med forslag til lov- og forskriftsendringer ble oversendt departementet den 9. oktober 2020.
Forbrukerrådet deler Finanstilsynets bekymring knyttet til prisveksten i boligmarkedet og utviklingen i husholdningenes gjeld. Rentenivået er historisk lavt og vanlige husholdninger har tilgang til boliglån til renter på 1,5 prosent og til og med lavere enn det. Dette bidrar til større låneiver i husholdningene. Uendrede krav til bufferkapital, god tilgang på rimelig finansiering og beskjedne tap på boliglån skaper også et klima for større utlånsiver blant kredittytere.
Forbrukerrådet viser til at Finansdepartementet den 28. august 2020 åpnet høring om å avvikle midlertidige endringer i utlånsreguleringen. Høringsfristen er av departementet satt til den 4. september 2020.
Forbrukerrådet viser til at Finansdepartementet den 28. august 2020 åpnet høring om å avvikle midlertidige endringer i utlånsreguleringen. Høringsfristen er av departementet satt til den 4. september 2020.
Forbrukerrådet viser til at Justis og Beredskapsdepartementet den 9.03.2020 la ut en høring om gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven. Høringsfristen er av departementet satt til 9.06.2020.
Forbrukerrådet viser til at Justis og Beredskapsdepartementet den 9.03.2020 la ut en høring om gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven. Høringsfristen er av departementet satt til 9.06.2020.
Forbrukerrådet viser til at regjeringen ved Finansmarkedsavdelingen i Finansdepartementet den 8. mai sendte på høring utkast til forskrifter til lovreglene for egen pensjonskonto (EPK).
Forbrukerrådet viser til at regjeringen ved Finansmarkedsavdelingen i Finansdepartementet den 8. mai sendte på høring utkast til forskrifter til lovreglene for egen pensjonskonto (EPK).
Forbrukerrådet viser til at Finansdepartementet den 29. mai 2020 la ut høring om forlengelse av midlertidig unntak fra to forhold i utlånsreguleringen. Høringsfristen ble av departementet satt til den 05. juni 2020.
Forbrukerrådet viser til at Finansdepartementet den 29. mai 2020 la ut høring om forlengelse av midlertidig unntak fra to forhold i utlånsreguleringen. Høringsfristen ble av departementet satt til den 05. juni 2020.
I den grad det er en signifikant mengde dagpengesøkere som må vente lenge på dagpenger, stiller Forbrukerrådet seg positiv til at husholdninger i en midlertidig anstrengt økonomisk situasjon, skal kunne innvilges kortsiktige, usikrede lån med lav rente i påvente av utbetaling av dagpenger fra NAV.
Lån som gis i medhold av det midlertidige unntaket fra forbrukslånsforskriften, må ikke bidra til å bygge opp en varig økt gjeldsbelastning for norske husholdninger. Bankene må videre ikke gis adgang til å sette opp renten på slike lån utover et rentetak på 5 prosent effektiv rente.
Forbrukerrådet støtter Justis- og beredskapsdepartementets forslag om å redusere inkassogebyrer og -salærer nå, og at det ikke er behov for å avvente utarbeidelse og ikrafttredelse av en ny inkassolov.
Totaliteten i Finanstilsynets forslag til regelendringer fremstår som forbrukerfiendtlig ved at sentrale deler av forslaget ikke er tilstrekkelig godtgjort å være til kundenes fordel.
Forbrukerrådet anbefaler at Finansdepartementet i utarbeiding av en norsk posisjon til EU-høringen understreker at investorbeskyttelsen må styrkes bl.a. gjennom strengere krav til informasjon, rådgivning og gjennomsiktighet. Et svært viktig tiltak ved kjøp og salg av investeringsprodukter og verdipapirfond vil være et forbud mot returprovisjoner i kombinasjon med innføring av en digital pan-europeisk sammenligningstjeneste.
Forbrukerrådet støtter i all hovedsak utkastet til etikkinformasjonslov slik det fremkommer på sidene 55–57 i etikkinformasjonsutvalgets rapport «Åpenhet om leverandørkjeder».
Forbrukerrådet mener at de bestemmelsene som departementet i stor grad legger opp til i høringsnotatet, vil bidra til å klargjøre rammene for kredittopplysningsvirksomhet i Norge på en god måte.
We strongly advise ESA not to relax disclosure requirements for issuers of complex financial products.
Forbrukerrådet viser til at Finansdepartementet den 18. november 2019 sendte høringsnotat fra Finanstilsynet av den 1. november 2019 om endringer i EUs kapitalkravsforordning (CRR: Capital Requirements Regulation) knyttet til behandling av misligholdte og tapsutsatte lån (problemlån) ut på høring.
Gjeldsordningsloven skal sikre at mennesker med alvorlige gjeldsproblemer gjenvinner kontrollen over sin egen økonomi, men i dag fungerer loven ikke godt nok etter hensikten. Mens antallet utleggsforretninger de siste årene har vært svært høyt, så har antallet nye gjeldsordninger til sammenligning vært svært lavt. I 2018 ble det bare åpnet ca. 2 500 gjeldsordninger, mens antallet saker til behandling hos namsmyndigheter og forliksråd langt oversteg 400 000 saker. Det er derfor grunn til å anta at svært mange mennesker som har behov for gjeldsordning ikke mottar det.
Krav om pliktig tilslutning til godkjent klageorgan i finanssektoren
Forbrukerrådet støtter alle forslagene til videreføring, og begrenser dette høringssvaret til de paragrafene der det foreslås endringer.
The Norwegian Consumer Council welcome the initiatives and proposals from both the Commission and the Council. In the years ahead, it will be vitally important to reorient capital flows towards sustainable growth.
Forbrukerrådet mener at forbrukerne selv skal kunne bestemme hvilke betalingsløsninger de vil bruke, med mindre det finnes svært tungtveiene grunner for det motsatte. Det må tas høyde for at noen mennesker står utenfor den digitale økonomien, og det må eksistere god betalingsløsninger også for slike grupper.
Forbrukerrådet oppsummerer bl. a. at forslaget til regulering skjærer ulike investorgrupper over én kam og i liten grad skiller mellom profesjonelle investorer og vanlige forbrukere. Det innebærer at reglene blir unødvendig rigide for profesjonelle og ikke tilstrekkelig sterke for forbrukere.
Forbrukerrådet er bekymret for at det er lavinntektsgrupper som vil rammes hardest av moms-skjerpelsen. Disse bruker en større andel av sin inntekt på matvarer og vil umiddelbart merke den foreslåtte momsøkningen i sine lommebøker.
Forbrukerrådet mener det er mange positive elementer i modellen som skisseres av departementet for fjerning av den såkalte 350-kronersgrensen. Det er likevel grunn til å anta at løsningen kun vil få en funksjonstid på rundt regnet ett år dersom det lykkes å innføre det i løpet av 2020. Bakgrunnen for dette er at EU har varslet innføring av sitt system i 2021.
Forbrukerrådet er opptatt av at Husbanken fortsatt skal spille en viktig rolle, både når det gjelder bygging av nye boliger og i forbindelse med utbedring av eksisterende boligmasse.
Forbrukerrådet støtter i all hovedsak klimarisikoutvalgets vurderinger og anbefalinger, men mener det er en åpenbar mangel ved utvalgets rapport at konsekvensene som klimarisiko vil ha for forbrukere og husholdninger ikke er blitt vurdert i særlig grad.
Forbrukerrådet stiller seg i utgangspunktet positiv til økt konkurranse og til at det etableres nye og innovative tjenester innenfor finansmarkedet. Samtidig er det viktig at interessene til forbrukerne blir sikret best mulig. Det er derfor viktig å sikre at ikke finansiell nyskapning eller ny innpakning av eksisterende produkter og tjenester ender opp i et regulatorisk tomrom.
Forbrukerrådet støtter i all hovedsak Finanstilsynets utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, og mener det er flere forhold som taler for at det nå endelig fastsettes en egen forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån.
Det er Forbrukerrådets generelle syn at utredningen i alt for liten grad har problematisert risikoen for forbrukere når utvalget har gjort sine vurderinger og gitt sine anbefalinger. Vi legger til grunn at det skyldes mandatet for utvalgets arbeid.
Forbrukerrådet avgir med dette sin høringsuttalelse til begge høringer samlet, både til Finansdepartementets høring om utkast til regler tilsvarende EUs forsikringsdistribusjonsdirektiv og til Justis- og beredskapsdepartementets høring om forslag til endringer i forsikringsavtaleloven.
Forbrukerrådet viser til høring i regi av Finansdepartementet den 31. januar i år om krisehåndtering i forsikrings- og pensjonssektoren.
Forbrukerrådet vil peke på at livsforsikrings- og pensjonsmarkedet er et noe særegent marked. Kjøp av livforsikrings- og pensjonsprodukter foretas kun få ganger i livet. Det innebærer at mange forbrukere ikke opparbeider seg tilstrekkelig erfaring og innsikt til å gjøre rasjonelle og veloverveide valg i dette markedet.
Forbrukerrådet mener at boliglånsforskriften må videreføre retningen som er satt. Boliglånskunder må kunne betjene gjeld også i en «stressituasjon». Bankene må derfor ha en avslagsplikt dersom lånsøkere ikke har tilfredsstillende betjeningsevne, i tråd med regjeringens forslag i utkastet til ny finansavtalelov som ble sendt på høring høsten 2017.
Derivater av denne typen egner seg ikke for ikke-profesjonelle investorer og småsparere. Forbrukerrådet støtter derfor i all hovedsak Finanstilsynets forslag til forskrift om produktintervensjon vedrørende binære opsjoner og CFD-er.
Kredittopplysningsvirksomhet går i stor grad ut på å samle inn og bruke personlig informasjon som de fleste av oss ikke uten videre ønsker å eksponere. Det er derfor avgjørende at opplysningene som samles inn er korrekte, og at de håndteres på en sikker og trygg måte slik at informasjonen ikke faller i hendene på uvedkommende.
Forbrukerrådet stiller seg positivt til flere sider av forslaget til egen pensjonskonto, slik ordningen omtales i høringsnotatet. Samtidig er det etter vårt syn nødvendig med enkelte endringer og tilpasninger.
Forbrukerrådet mener at forslaget til ny finansavtalelov vil gi forbrukerne et bedre rettslig vern sammenlignet med eksisterende lov- og regelverk, og støtter i all hovedsak departementets forslag til ny finansavtalelov med tilhørende forskriftsbestemmelser.
Forbrukerrådet mener at forslaget til ny finansavtalelov vil gi forbrukerne et bedre rettslig vern sammenlignet med eksisterende lov- og regelverk, og støtter i all hovedsak departementets forslag til ny finansavtalelov med tilhørende forskriftsbestemmelser.
Vi viser til Finansdepartementets brev av 05.04 d.å. med høringsnotat og forslag til forskrifter til lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 1 0 - 1 6 b og lov 25. november 2001 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 1 - 5 fjerde ledd.
The Norwegian Consumer Council (Forbrukerrådet) hereby take the opportunity to provide the European Commission with input on one of the sub-themes listed in the action plan, namely Currency Conversion Rates, which is discussed in section 2.2.2 of the plan. Our main focus is on so-called Dynamic Currency Conversion (DCC).
Forbrukerrådet støtter i hovedsak Finansdepartementets forslag til forskriftsbestemmelser, men har enkelte generelle kommentarer og også noen spesifikke synspunkter på deler av forslaget.
Forbrukerrådet mener at delingsøkonomiutvalgets utredning på en god måte beskriver utfordringer og muligheter i det som omtales som delingsøkonomien. Forslagene fra utvalget vil gjøre det enklere å være forbruker i delingsøkonomien og vil i tillegg åpne for nye tjenester som kan komme forbrukerne til gode.
Forbrukerrådet støtter forslaget fra Finanstilsynet og Norges Bank om at Finansdepartementet i egen forskrift fastsetter at banker skal etablere rutiner, avtaler og systemer for å sikre oppfyllelse av plikten i finansforetaksloven § 16-4.
Restrictions in the use of cash payments by introducing upper limits should not contribute in making life difficult for law-abiding ordinary citizens who need to carry out legal transactions.
The Consumer Council og Norway's input for the EIOPA 6th Consumer Trends Report.
I det store og hele støtter Forbrukerrådet forslaget til forskrift om god kredittmarkedsføring. Etter vårt syn dekker §1 de viktigste forholdene for et mer bærekraftig marked for forbrukslån.
In general we welcome the initiative from the European Commission to specify the details of the procedures to establish whether a PRIIP targets specific environmental or social objectives, and support the framework laid out by the Joint Committee of the European Supervisory Authorities (ESAs) in the consultation paper.
Forbrukerrådet ønsker etablering av gjeldsregister velkomment i Norge. Forslaget til gjeldsregisterlov gjør det mulig å etablere gjeldsregistre som danner et godt utgangspunkt for videreutvikling. Forbrukerrådet håper forslaget til gjeldsregisterlov får tilslutning.
Forbrukerrådet vil på generelt grunnlag anføre at målet for ethvert pensjonssystem bør være å sikre økonomisk trygghet i alderdommen. Folk skal ha trygghet for at de får utbetalt den pensjonen de har krav på. Endringer i lov- og regelverk som skal fange opp og håndtere situasjoner der forsikringsforetak ligger an til å avvikles, må utformes på en måte som sikrer minst mulig ulempe og tap for forsikringstagerne.
Forbrukerrådet er opptatt av å redusere ulemper og kostnader forbundet med netthandel på tvers av landegrensene. Altfor lavt innslagspunkt for toll, betydelige fortollingsgebyrer hos Posten og uoversiktlige fraktgebyrer bidrar til at mange vegrer seg for å bestille småvarer i utenlandske nettbutikker. Utkastet til EU-forordning om grensekryssende pakkepost vil bidra til økt åpenhet om fraktpriser og forhåpentligvis også bidra til reduserte priser for forbrukerne.
Forbrukerrådet slutter seg i all hovedsak til Finanstilsynets synspunkter og tilrådingene om nødvendige regelendringer i finansforetaksloven samt i forskriften om forvaltning av alternative investeringsfond. Forbrukerrådet er videre opptatt av at det settes tydelige krav til markedsføring av langsiktige alternative investeringsfond for ikke-profesjonelle investorer, herunder innføring av to ukers angrerett.
The Norwegian Consumer Council has replied to the European Commission’s consultation paper (Green Paper) on cross-border retail financial services in Europe. The entire financial services landscape is changing, and changing fast. New and more user-friendly digital solutions will change the way we use financial services.
Forbrukerrådet mener det er positivt med økt åpenhet om eierforhold i aksjeselskaper og støtter etablering av en brukervennlig, offentlig tilgjengelig løsning. En løsning som sikrer åpenhet om eierforhold i aksjeselskaper, bør prinsipielt være fritt tilgjengelig, og det bør etableres en digital løsning som gjør det mulig å kryssøke både selskapsnavn og navn på personer.
Forbrukerrådet mener at forbrukere bør kunne tegne de boliglån som de, etter en individuell vurdering, viser seg i stand til å kunne betjene. Men denne posisjonen må veies opp mot behovet for å demme opp for gjeldsveksten i husholdningene, for å sikre allmenn forbruksevne og fremtidig etterspørsel etter varer og tjenester.
Forbrukerrådet ser fordeler med forslaget, sett opp mot dagens praksis. Det blir enklere for forbruker å forholde seg til én faktura og det blir mindre administrasjon for den enkelte med tanke på registrering ved endringer. Vi har likevel noen betenkninger.
The pension system appears to be very complicated. We note that the board is perceived by many to be very complicated and not very accessible, and there is already a low-interest product that many have little knowledge about.
Forbrukerrådet ser behovet for å etablere en ordning for registrering av enkeltpersoners kreditt. Et godt innrettet gjeldsregister vil virke preventivt mot betalingsvansker. Det betyr at registeret må fremme bedre kredittvurdering, eller kredittyters forsvarlighetsvurdering som det også heter i finansavtaleloven.
Forbrukerrådet ser behovet for å etablere en ordning for registrering av enkeltpersoners kreditt. I dag ser vi en negativ utvikling i antall betalingsanmerkninger, åpnede gjeldsordninger og tilbakevendende betalingsproblemer.
Forbrukerrådet deler departementet og Finanstilsynets synspunkt om at den type bestemmelse som det er snakk om her, må lovhjemles og ikke videreføres som en bransjeintern praksis. Vi mener videre det er hensiktsmessig å plassere bestemmelsen i finansforetakslovens §13-21.
Forbrukerrådet etterlyser et fokusert forbrukerbeskyttende finanstilsyn. Dette tilsynet bør ha alt ansvar for å ivareta forbrukerens interesser og må etableres organisatorisk atskilt fra miljøene som utfører tilsynsoppgavene knyttet til tilsynsenhetenes soliditet.
Forbrukerrådet støtter departementets forslag om innføring av standardiserte satser for livsopphold ved gjeldsordning og tvangsinndrivelse/utleggstrekk (namsmannens vurderinger).
Forbrukerrådet finner det avgjørende for direktivet at finansvirksomhetene ansvarliggjøres for egen drift og valgt risiko i form av en styrking av kapitalkravet for å kunne ta tap ved egen virksomhet, og ikke forflytte risikoen til privatkunder og statlige myndigheter.
Forbrukerrådet mener at Banklovkommisjonen og dermed Finansdepartementet med dette lovutkastet har kommet langt i arbeidet med utforming av felles regler. Selv om lovutkastet i første rekke er ment som en samordning av det offentligrettslige lovverket for finansforetak, reguleres også forholdet til kunder i kap.13 avsnitt III. Dette fordi forsvarlig kundebehandling vil og skal være en viktig del av et finansforetaks virksomhet.
The report «Study on interest rate restrictions in the EU Final Report» is of great importance. It suggests a coordination of Interest Rate Regulation in different member states. That is also of great importance for consumers in Norway, where there is no IRR.
