Forbrukerrådet vil ha markeder som gir god tilgjengelighet, riktig pris og bredt utvalg.
Forbrukerrådet vil ha bedre informasjon til forbrukerne, som skal gjøre det lettere å ta bærekraftige og miljøvennlige valg.
Forbrukerrådet ser det som positivt at ordningen er dynamisk, og at det kan gjøres tilpasninger ved behov. Endringer som vil bidra til å bedre utvalget av nøkkelhullsprodukter, støttes.
Forbrukerrådet støtter i all hovedsak utkastet til etikkinformasjonslov slik det fremkommer på sidene 55–57 i etikkinformasjonsutvalgets rapport «Åpenhet om leverandørkjeder».
Forbrukerrådet støtter departementets forslag om å innføre et generelt merkekrav på reklame som tar i bruk bilder av personer hvor kroppen er retusjert. Samtidig ønsker vi å påpeke et behov for en bredere tilnærming til vern mot markedsføring som har negativ effekt på helse, særlig hos barn og unge.
Forbrukerrådet etterlyser en bredere og mer offensiv/oppdatert tilnærming til miljøgifter enn det som er vist i høringsnotatet. Forbrukerrådet mener at barn i barnehage og skole skal ha en lovfestet rett til tilmålt spisetid, for å være sikret god tid til måltider.
Forbrukerrådet mener at ressursene til innsats på alle disse områdene må styrkes i kommende periode om man skal kunne løse utfordringene som handlingsplanen tar for seg på en akseptabel måte. Vi bør regulere stoffgrupper, ikke enkeltstoffer, og utfasing av stoffer med spesielt store helse - og miljøskadelige effekter må skje raskere.
Forbrukerrådet støtter intensjonen med forslaget da vi mener at virkemiddelapparatet må stimulere til mer brukthandel og nye forretningsmodeller som reelt bidrar til mindre forbruk. Forbrukerrådet mener likevel at muligheten som i dag finnes i loven til å reagere mot ulovlig og uryddig handelspraksis bør sikres. Det er en sentral forutsetning for sirkulær økonomi at forbrukerne har tillit til at brukthandelen går i ordnede former.
Forbrukerrådet mener det er avgjørende å få vurdert i hvilken grad barn – og ungdom i særdeleshet – eksponeres for markedsføring av usunn mat og drikke i ulike kanaler. En eller annen form for kartlegging bør derfor inkluderes i evalueringen.
Forbrukerrådet støtter at særavgiftene for sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer bør erstattes med særavgifter som utformes med utgangspunkt i ernæring og helse. Avgiftene bør innrettes slik at de er gradert etter varens innhold av sukker, og være av en slik størrelse at de når ut til konsumentene og påvirker forbruket i ønsket retning.
Forbrukarrådet er glad for at forbrukarperspektivet i læreplanen er styrkt sidan fyrste høyringsrunde. Vi saknar likevel at læreplanen enda betre reflekterer behovet for å gi elevane ei god forståing av matvaresystemet som hengjer saman med å kunne ete, jf. kompetansemål i gjeldande læreplan (Matvaresystemet frå råvare til forbruk, Produktinformasjon, Reklame og Industriprodusert mat.)
Det er nå 6 år siden Dagligvarelovutvalget la frem sitt forslag (NOU 2013: 6 ) og enda lenger siden Matkjedeutvalget la frem NOU 2011: 4 «Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat». Forbrukerrådet er glad for at dette arbeidet har ledet frem til at det nå foreslås en lov om god handelsskikk. Forbrukerrådet gir sin støtte til lovforslaget, og at det opprettes et offentlig tilsynsorgan med selvstendig beslutningskompetanse.
Forbrukerrådet vil i dette høringsinnspillet til folkehelsemeldingen prioritere tiltak for god ernæring og sunt kosthold, beskyttelse av barn mot energidrikk og økt innsats mot miljøgifter.
Det er Forbrukerrådets mening at Bokavtalen, slik den i dag er utformet med fastprisperiode, bidrar negativt når det gjelder forbrukernes tilgang til litteratur gjennom nye teknologiske løsninger.
Forbrukerrådet mener at den nåværende skalaen med A+++ til G kan være misvisende overfor forbrukere. Bruken av tegn og plusser på skalaen har bidratt til å tilsløre betydelige forskjeller i energiprestasjon. Det er derfor veldig positivt at ordningen går tilbake til den enklere skalaen fra A til G. Samtidig er det viktig at ordningen forblir relevant i forhold til den tekniske utviklingen, og at kommisjonen med jevne mellomrom reskalerer energiskalaen.
Forbrukerrådet støtter Mattilsynets initiativ til å styrke beskyttelsen av norske forbrukere mot helseskade som følge av såkalte «andre stoffer1» som tilsettes næringsmidler, inkludert kosttilskudd. Dette er et underregulert område både innen EØS og i Norge. For høyt inntak av visse «andre stoffer» er forbundet med alvorlig helserisiko og kan i verste fall ha dødelig utfall.
Forbrukarrådet vil med dette gi si støtte til primærstandpunktet om at ein best møter omsynet til forbrukarane, utfordringa frå e-handelen og omsynet til like konkurransevilkår gjennom ei liberalisering etter svensk eller dansk modell. Vi viser òg til vårt høyringssvar om endringar av heilagdagslova datert 30.06 2015 for ei nærare utgreiing.
I høringssvaret om etableringshindringer i det norske dagligvaremarkedet, beskriver Forbrukerrådet et marked preget av dominerende produsenter og handelsaktører som er tilfreds med dagens situasjon.
Her er Forbrukerrådets høringssvar til Stortingsmelding Meld. St. 45 (2016-2017) om Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Mer om dette finner du i vår plattform for grønt forbrukerskifte Grønt forbrukerskifte 2017.
Forbrukerrådet er i utgangspunktet positiv til at man har ulike maksimumsgrenser for angitte aldersgrupper. Utfordringen med en slik tilnærming er imidlertid at dette kan øke antallet personer som får i seg feil dosering. Her vil det derfor være viktig med god informasjon, og det må stilles strenge krav til merking.
Forbrukerrådet gir sin tilslutning til formålet med forbudet mot fyring med mineralolje, men mener at det foreslåtte unntaket for fritidsboliger ikke er tilstrekkelig. Unntaket bør gjelde alle fritidsboliger som ikke har tilknytning til strømnett da disse i realiteten ikke har alternative fyringskilder til parafin.
For Forbrukerrådet er det viktig at de produkter og de tjenester som selges eller ytes til forbrukere i Norge, er trygge. Forbrukerrådets vurdering er at det må stilles krav om en tydelig og forbrukervennlig advarselsmerking, også på solariesengen. Det må også være obligatorisk for virksomhetene å bruke de oppslagene med advarselstekst og verneregler som er utarbeidet av Statens strålevern.
Forbrukere ønsker å ta opplyste valg, og mange ønsker å spise sunnere. Da er det viktig både å redusere markedsføringspresset og få informasjon om næringsinnhold presentert på en enkel og forståelig måte. Forbrukerrådet mener det er behov for å gjøre det enkelt å ta sunne og gode matvalg.
Norske forbrukere er etter Forbrukerrådets mening for dårlig beskyttet mot hormonforstyrrende stoffer i hverdagsprodukter. Forbrukerrådets anbefaling er at den norske delegasjonen støtter utvalgsforslaget om at de nordiske land innfører et forbud mot de fire farligste ftalatene i produkter som barn kommer i kontakt med.
Forbrukerrådet støtter intensjonen i forslaget om overgang til mer markedsbaserte løsninger. Forbrukerrådet ønsker imidlertid at det foretas en konsekvensutredning av virkninger for forbrukerne før det eventuelt implementeres.
Forbrukerrådet ser fram til innføringen av smilefjesordningen. Denne typen informasjon er relevant for forbrukerne i valg av spisested og har ikke vært tilgjengelig for forbrukerne på en god måte tidligere.
Ut fra et rent hensyn til forbrukerne bør tjenester være tilgjengelige når kunden har behov. Forbrukerrådets prinsipielle tilnærming er at det enkelte utsalgssted selv må bestemme når butikken skal være åpen ut fra lokalt handlemønster og de behov forbrukerne har.
Forbrukerrådet ønsker i dette høringssvaret å fokusere på behovet for å beskytte barn og unge mot helseskadelige produkter. Å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk er ifølge høringsnotatet hovedfokus i departementets arbeid med tobakksforebygging. Dette er en tilnærming som Forbrukerrådet støtter.
Forbrukerrådet er svært positiv til at nettsider som selger legemidler nå skal merkes, slik at forbrukerne kan være sikre på hvilke sider som er trygge.
Forbrukerrådet jobber i inneværende strategiperiode innenfor flere områder som er viktig for folkehelsen. Omtrent 50 prosent av alle bilførerreiser er kortere enn 5 km. En stor andel av disse reisene kan egne seg for gange og sykkel. For å gi flere muligheten til å velge aktiv transport, er det derfor behov for raskere utbygging av sykkelveiene.
Forbrukerrådet er i hovedsak enig i det forslag til forskrift som legges frem og støtter at aldersgrensen håndheves ved at det innføres en kombinasjon av forhåndskontroll og elektronisk adgangskontroll. Vi ser det imidlertid som en utfordring at betjeningskravet oppheves, da det medfører at det ikke kan innføres en plikt til individuell veiledning.
Generelt mener Forbrukerrådet det må stilles strenge krav til frivillige merkeordninger. En hovedproblemstilling for Nøkkelhullet som merkeordning, er hvilke krav som skal stilles til de ulike gruppene av næringsmidler for å kunne få merket. I den reviderte forskriften har myndighetene gjort noen innskjerpinger og inkludert krav til saltinnhold for bl.a. kjøtt- og fiskeprodukter. Dette imøteser Forbrukerrådet, men etter vår oppfatning er ikke kriteriene strenge nok.
Forbrukerrådet vil med denne uttalelsen kommentere forslagene til Dagligvarelovutvalget og gi sin støtte til forslaget om en lov om god handelsskikk. Forbrukerrådet vil understreke viktigheten av at det etableres et uavhengig og selvstendig handelstilsyn.
For å sikre framtidige generasjoner god helse, er det behov for bred innsats når det gjelder sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet. Barn og unge er særlig utsatt og sårbare for markedsføring og kommersielt press. Forskning fra flere land konkluderer, i tråd med Forbrukerrådets egen erfaring med en frivillig bransjekodeks, at selvregulering gjennomgående er mindre effektivt for å nå målet om redusert markedsføringspress for usunne produkter på barn og unge.
Sammenhengen mellom maten vi spiser og befolkningens helse er vel dokumentert. Mange av de store utfordringene innen folkehelse er knyttet til kosthold. Det er eksempelvis grundig dokumentert at høyt saltinntak gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette understreker viktigheten av god merking av næringsmidler som sikrer forbrukerne viktige opplysninger om mat- og drikkevarers sammensetning, og som skal hjelpe forbrukerne til å treffe informerte valg.
Bøker har en viktig kulturpolitisk oppgave i vårt samfunn, som det er viktig å stimulere og ivareta. Ved å sikre forbrukere tilgang til bredde, mangfold og kvalitet, stimuleres interessen for litteratur generelt og norsk litteratur spesielt. Samtidig er det viktig å se at bokbransjen også er en kommersiell bransje med kommersielle interesser. I dette ligger interesse for profittmaksimering ved salg av bøker. Forbrukerrådet mener at det må skilles mellom næringspolitikk, distriktspolitikk og språk- og litteraturpolitikk. Bokloven skal opplagt regulere det siste.
Forbrukerrådet mener at dagens erstatningsregler i for liten grad gir mulighet til å kreve økonomisk kompensasjon for helseskader som oppstår etter bruk av forbruksprodukter eller ved inntak av mat.
Forbrukerrådet har merket seg at på viktige områder vil den nye forskriften gi bedre informasjon til forbruker. Forordningen har imidlertid etter vårt syn noen åpenbare mangler og Forbrukerrådet vil i denne høringsuttalelsen påpeke tre områder der vi ser det som viktig at norske myndigheter på lengre sikt arbeider for endringer og forbedringer.
Forbrukerrådet imøteser den nye kosmetikkforordningen, til tross for at forordningen etter vårt syn har en rekke svakheter. Kravene til forbedret dokumentasjon og sikkerhetsvurderinger, økt rapportering og tydeligere ansvarsfordeling er positive.
Forbrukerrådet er svært opptatt av problemstillinger knyttet til skadelige kjemikalier i forbrukerprodukter, både med tanke på mulig helseskade som forbrukerne kan utsettes for, og på de miljømessige belastningene kjemikaliene utgjør. Det er viktig for oss at forbrukerne gis mulighet til å ta opplyste valg, slik at de som ønsker det kan vektlegge føre var-prinsippet når de gjør sine innkjøp.
Svanemerket fyller en særdeles viktig funksjon ved å gjøre det lettere for forbrukerne å ta opplyste valg. Forbrukerrådet ønsker en langt strengere regulering av skadelige kjemikalier i forbrukerprodukter og bedre forbrukerinformasjon, slik at forbrukerne faktisk gis mulighet til å velge bort produkter som inneholder ulike «verstingstoffer».
Forbrukerrådet er enig i at det er viktig å opprettholde og videreutvikle en kulturell bredde som vi har blant bokutgivelser i dag, men mener at det ikke bør være forbrukere som skal subsidiere dette. Forbrukerrådet er enig med Konkurransetilsynet i at en fastprisordning prinsipielt bør avvikles da den er til skade for forbruker.
Både Virke, Distansehandel Norge og Forbrukerrådet er positive til tiltak som kan styrke det indre marked og forenkle handel over landegrensene for både forbrukere og næringsdrivende. Vi vil imidlertid understreke at forslaget etter vårt syn, ikke vil gi økte incentiver til å handle over landegrensene, og vil gagne verken forbrukere eller næringsliv.
Forbrukerrådet har i lang tid uttrykt bekymring over dagligvaremarkedet og forbrukerens marginaliserte stilling, og støtter fullt opp under virkelighetsbeskrivelsen og tiltakene som matkjedeutvalget legger frem i sin grundige rapport.
