Satsningsområder

I 2022 har prisstigningen vært høyere enn inflasjonen i flere sentrale forbrukermarkeder som mat og strøm. Samtidig har rentenivået økt. Dette har ført til at mange forbrukere sliter med å betale for nødvendigheter som mat og strøm. Vi forventer at pris- og renteøkningen leder til flere inkassosaker for forbrukere som allerede har betalingsutfordringer. På toppen av prisstigningen vil sårbare forbrukere bli tynget av høye inkassogebyrer. I Norge må forbrukere betale opptil 50 ganger mer i gebyr enn i Sverige for krav som er like store. Vi mener de norske inkassogebyrene er for høye, og jobber for å redusere nivået på gebyrene. Vi har pekt på at det er behov for å få plass et inkassoregister, og vi har drevet aktiv veiledning av forbrukere med betalingsvansker.

1. januar 2023 trådte den nye finansavtaleloven i kraft. Dette er en lov som er viktig for forbrukerne fordi den vil gi et sterkt vern mot svindel og kortmisbruk. Den nye loven gir bankene større ansvar for lån de tilbyr forbrukere som ikke er i stand til å betjene det. Vi har vært aktive i politiske prosesser knyttet til gjeldsopptak, gjeldsinformasjon og offentlig gjeldsordning. Vi har bidratt til at økonomisk sårbarhet er på den politiske dagsordenen, ved at vi har arrangert konferanser og deltatt i høringer, både nasjonalt og internasjonalt. I november la vi frem en rapport som viser behovet for å videreføre utlånsforskriften for å forebygge gjeldsutfordringer hos forbrukerne. Utlånsforskriften setter krav til bankenes utlånspraksis, som å vurdere kundens samlede gjeld og lånets størrelse sammenlignet med boligens verdi.

De høye strømprisene har ført til større grad av forbrukersårbarhet i strømmarkedet. Vi har gjennom året jobbet med å bedre strømsalgsselskapenes praksis og sikre bedre informasjon til forbrukerne. Det har lenge vært for vanskelig å sammenligne strømavtaler og vite hva som er en kortvarig pris på avtalen, og hva som er en varig pris.

1. november ble prisopplysningsforskriften og avregningsforskriften endret med blant annet strengere regler for markedsføring av strømavtaler og informasjon til forbrukere. Det skal nå opplyses om pris, varighet og avtaletype. Endringene vil gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i strømmarkedet. For oss var dette en viktig seier og noe vi har jobbet for i lengre tid.

I en ny rapport dokumenterer vi hvordan forbrukerne betaler skyhøye fakturagebyrer i primærhelsetjenesten. Innføringen av betalingsapper og ny teknologi kan gjøre hverdagen enklere for forbrukerne. Men for mange er dette barrierer for å gjøre opp for seg. Det er ikke rimelig at forbrukerne skal betale opp mot 100 kroner i fakturagebyr. Derfor mener vi at fakturabransjen bør reguleres og at det bør innføres maksgrenser for hvor høyt et fakturagebyr kan være. På bakgrunn av rapporten har Helse- og omsorgsdepartementet bedt om at det settes i gang et arbeid på tvers av departementer med å utrede behovet for lovendringer eller andre tiltak som beskytter forbrukere bedre mot høye gebyrer.

Vi har i lang tid arbeidet for at regjeringen setter ned et lovutvalg for å gjøre husleieloven til en forbrukerlov. Forbrukere som leier bolig, mangler stabilitet, frihet, privatliv og retten til å skape et eget hjem, ifølge rapporten vår om leiemarkedet fra 2021.

I budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV i høst ble det klart at «Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietakernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet».

Norske forbrukere synes det er vanskelig å vite hva som er det mest bærekraftige valget, og mangel på informasjon er en av de viktigste årsakene til at mange ikke velger det mest bærekraftige alternativet. I tillegg markedsføres mange produkter og tjenester som bærekraftige – uten at de nødvendigvis er det. Derfor lanserte vi «Grønnvaskingsprisen». En bredt sammensatt jury vurderte 40 innsendte forslag opp mot kriteriene for prisen. Valget av vinneren falt på klesgiganten Zalando. Juryen begrunner valget blant annet med at nettbutikken bruker et bærekraftfilter som ikke gir et sannferdig bilde av miljøpåvirkningen for et ferdig produkt. Zalando har nå endret dette filteret i nettbutikken sin. Formålet med Grønnvaskingsprisen er å bidra til at kommunikasjon og markedsføring rundt bærekraft og samfunnsansvar blir mer etterrettelig. På den måten skal det bli enklere for forbrukerne å ta gode og bærekraftige valg.

Forbrukerrådets mål er at vi har lover og regler som gjør det enkelt for forbrukerne å ta gode miljøvalg, og at mer miljøvennlige alternativer er tilgjengelige til en konkurransedyktig pris. Av økonomiske årsaker tvinges mange til å kjøpe nytt fremfor å reparere. Vi mener derfor at merverdiavgiften på reparasjoner bør fjernes. Sammen med bransjeorganisasjoner og miljøorganisasjoner har vi tatt dette opp med politiske myndigheter. I mai arrangerte vi et frokostseminar om hva EUs sirkulærøkonomipakke vil bety for forbrukerne. Forslaget om et regelverk for bærekraftige produkter står her sentralt. Hvis det skal bli enklere å ta gode valg som forbruker, må det stilles strengere krav til at produktene er holdbare og kan repareres

I 2022 etablerte vi Kontaktpunkt for forbruker makt i det grønne skiftet. Kontaktpunktet ble lansert som en ny tjeneste til norske forbrukere på Forbrukerkonferansen 28. september. Tjenesten tilbyr produkttester med fokus på bærekraft. Det overordnede målet med tjenesten er at det skal være lett å velge mer bærekraftig, også når du kjøper noe nytt. Testene undersøker ulike bærekraftaspekter ved produktene, for eksempel kvalitet, levetid og holdbarhet, helse- og miljø skadelige kjemikalier, energiforbruk og om produktet kan repareres. Tjenesten forteller hvilke produkter som er lite bærekraftige og lure å styre unna, og hvilke som er gode og mer bærekraftige kjøp. I flere av testene fra 2022 er kjente og dyre merkevarer testtapere, mens de rimeligste alternativene vinner på kvalitet og levetid.

Et grønt skifte må legge til rette for at forbruket endres fra å eie til å leie, låne og lease mer. Vi har kartlagt vilkårene ved leie Foto: Adobe stock i viktige markeder og avdekket at forbrukerne jevnt over har svært dårlige rettigheter sammenlignet med når de kjøper et produkt. En kvalitativ undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet viser at leie ses på som et alternativ til å kjøpe der behovet er kortvarig, men det må være enkelt, trygt og til en riktig pris. Vi jobber derfor for at forbrukerne sikres samme nivå av rettigheter og beskyttelse i et tjenestesamfunn som ved kjøp av varer.

Sammen med Framtiden i våre hender ba vi Samfunnsøkonomisk analyse om å kartlegge omfanget av overproduksjon av klær på det norske markedet. Det førte til rapporten Overskudd av klær fra klesbransjen i Norge. Der kommer det blant annet frem at det årlig produseres minst 825 tonn overskuddsklær som kleskjedene i Norge ikke får solgt gjennom egne kanaler. Kleskjedene About You, Zalando og Hennes & Mauritz nektet å utlevere tallene sine på overproduksjon. Hemmeligholdet gir grunn til å tro at volumet av usolgte klær sannsynligvis er betydelig større enn det vi kan dokumentere. Alle de tre kleskjedene ble klaget inn til Klagenemnda for miljøinformasjon fordi dette er viktig informasjon som kjedene er lovpålagt å utlevere. Nå må alle tre opplyse om hvor mye usolgte og overflødige klær de har fra det norske markedet i årene 2019, 2020 og 2021.