Symptomet ACTA

Publisert 9. juli, 2012
Tidligere i år har Stavanger Aftenblad hatt en artikkelserie hvor avisen tok for seg en forretningspraksis i Acta, som har påført forbrukere store økonomiske tap

Det etterlatte bildet er salg av uegnede produkter og pakker, anbefalinger gitt utelukkende for å skaffe selgerne inntekter, likegyldighet til kundens interesser og sviktende etiske vurderinger.

Her finnes ingrediensene til råsalg. Og resultatet er tapt tillit til en hel bransje og forbrukere med dårligere økonomi. Vi må beskytte samfunnet mot slikt. Første trinn er å slukke troen på at finansbransjen skal kunne disiplinere seg selv.

Forestillingen om at finansaktører vil opptre forbrukervennlig i frykt for å miste kundegrunnlaget, forutsetter at kundene forstår hva som skjer. Men med stadig mer komplekse produkter og produktpakker blir det hele lite gjennomsiktig.

Bransjens manglende evne til å disiplinere seg selv har presset frem et globalt krav om sterkere regulering av finansaktørene. Norge kan ikke henge etter, for i vår tids grenseløse finansverden ville det gjøre oss til en dumpingplass for selskap som ikke lengre kan operere i sitt opprinnelige marked.

Den sentrale brikken i håndhevelse av finansregler er Finanstilsynet. En tilføyelse i Finanstilsynsloven som pålegger tilsynet å ivareta forbrukerinteressene, er nå til vurdering. En slik regel vil bare understreke det som allerede finnes i instruksjonen tilsynet får fra Finansdepartementet.

For det å utøve råsalg må svi. Finanstilsynets skarpeste sanksjon er å inndra konsesjonen fra et selskap. Dette skjer nå i ett av selskapene i Acta-konsernet. Men som virkemiddel svir ikke dette nødvendigvis særlig mye. Et miljø som har mistet konsesjonen kan regruppere seg – eller etablere et nytt selskap. Også dette skjer nå innenfor Acta-konsernet.

Finanstilsynet disponerer i det hele tatt få kraftfulle sanksjonsmuligheter. Det burde hatt mulighet og vilje til å ilegge bøter. Vi burde videre hatt et finanstilsyn som utelukkende har til hensikt å beskytte forbrukerinteressene. Dagens Finanstilsyn skal sikre finansinstitusjonenes soliditet, samtidig som de skal beskytte forbrukere. I dette ligger det en interessekonflikt – og en konflikt knyttet til prioriteringer.

Et rent forbrukerbeskyttende finanstilsyn, slik det finnes i mange andre land, bør derfor etableres. Et slikt tilsyn bør ha som ansvar å sikre at både selskapenes markedsatferd og utbudet av produkter er slik at de hele tiden ivaretar kundenes interesser.

Selv om Forbrukerrådet støtter en gjennomgang av lovverket, som stortingsrepresentant Hans Olav Syversen etterlyser i Aftenbladet, er en styrking av Finanstilsynet det viktigste tiltaket for å beskytte samfunnet mot finansielt råsalg. Det er derfor tilfredsstillende at finansminister Sigbjørn Johnsen gjentatte ganger den siste tiden har uttrykt vilje for å tenke nytt om organiseringen av Finanstilsynet.

At vi trenger et handlekraftig og disiplinerende tilsyn med et klart fokus på forbrukernes interesser, er Actas adferd i markedet det beste eksempelet på.