Den store terrassevarmerguiden

For terrassen bør du velge en mellombølge- eller kortbølgevarmer. Langbølgevarmeren egner seg ikke utendørs.

Bildet viser ulike kortbølge-, mellombølge- og langbølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Det som først og fremst bestemmer hvilken type infrarød stråling en IR-varmer produserer, er selve varmeelementets arbeidstemperatur. Jo høyere temperatur, jo kortere bølgelengde. Jo lavere temperatur, jo lengre bølgelengde (se kapittel 13 og 14).

Varmeelementet i en langbølgevarmer har vanligvis en arbeidstemperatur på bare noen få hundre grader, mens elementet i mellombølgevarmerne har arbeidstemperaturer i spennet mellom 800 og 1.600 grader. Kortbølgevarmerne arbeider vanligvis helt oppe ved 2.000-2.700 grader.

Langbølge egner seg best innendørs

I mange land brukes IR-varmere til oppvarming av boliger. I vår kjøpeguide konsentrerer vi oss imidlertid om terrassevarmere, altså IR-varmere ment for bruk utendørs – på terrasser, verandaer og balkonger.

Og med dette som utgangspunkt, er alle våre kilder enige om at langbølgevarmere er det dårligste valget. Langbølgevarmere kan åpenbart – som mellombølgevarmere – være et svært godt valg innendørs, men utendørs vil langbølgevarmeren i altfor stor grad påvirkes av luftbevegelser, med andre ord vind.

Det betyr at du bør velge en kortbølgevarmer eller en mellombølgevarmer. Men hvilken av disse bør du satse på? Vel, det avhenger av hvilke egenskaper du er mest opptatt av. La oss se nærmere på de to teknologiene.

Kortbølgevarmere

En kortbølgevarmer består i hovedsak av et varmeelement, en reflektor, et gitter og en innkassing. Den viktigste komponenten i varmeelementet er en wolfram-tråd som normalt har spiralform. Wolfram-spiralen er omsluttet av et lukket kvartsrør. Hos seriøse produsenter fylles kvartsrøret med halogengass. I praksis er en slik varmer – som ofte kalles «halogenvarmer» – en halogenpære optimalisert for varmestråling.

Mellombølgevarmere

En mellombølgevarmer har samme oppbygging som en kortbølgevarmer: Varmeelement, reflektor, gitter og innkassing. Det finnes i hovedsak to typer av varmeelementer: Den ene typen er basert på en metallegering – og den andre basert på karbon (også kalt kullfiber). Uansett om strømmen føres gjennom en metalltråd eller en karbontråd, er tråden normalt spiralformet og omsluttet av et kvartsrør (Se kapittel 13 for dypere informasjon).

Men hva betyr disse forskjellen i praksis? Les om lysstyrke og lysfarge i neste kapittel.

Kortbølgevarmere arbeider altså ved betydelig høyere temperatur enn mellombølgevarmere. Økt temperatur gir kortere bølgelengder. 

Bildet viser to kortbølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Og jo kortere bølgelengder vi snakker om i denne sammenheng, jo nærmere kommer vi synlig lys (se kapittel 14).

Mens en mellombølgevarmer gløder svakt og produserer et behagelig, oransje lys, vil derfor en kortbølgevarmer produsere kraftig, rødt lys. Enkelte modeller produserer så kraftig lys at det kan oppleves som ubehagelig å se på dem.

Ikke alle like håpløse

Det skal her understrekes at det kan være store forskjeller fra modell til modell. For eksempel finnes det kortbølgevarmere med varmeelementer dekket av ulike typer belegg, noe som kraftig begrenser både lysstyrken og rødfargen.

Generelt kan vi likevel si at kortbølgevarmere produserer betydelig mer og betydelig rødere lys enn mellombølgevarmere.

Hvilken teknologi varer lengst? Les om levetid i neste kapittel.

Vi har altså lært at økt temperatur på varmeelementet gir økt lysstyrke. I tillegg vil økt temperatur gi redusert levetid.

Bildet viser to mellombølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Veldig forenklet kan vi derfor si at en mellombølgevarmer vil ha lengre levetid enn en kortbølgevarmer. Mens en kortbølgevarmer basert på halogen-teknologi vanligvis vil ha en oppgitt levetid på rundt 5.000 timer (drøyt 200 døgn), oppgir flere produsenter av mellombølgevarmere en levetid på mellom 6.000 og 12.000 timer.

Kvalitet

Når det er sagt, må vi understreke to viktige poenger. For det første er det erfaringsmessig svært store kvalitetsforskjeller i terrassevarmer-markedet. Kvaliteten på varmeelementet vil ha minst like stor betydning for levetiden som hvilken teknologi du velger.

Halogengass

For det andre må det understrekes at halogengassen er helt avgjørende for en kortbølgevarmers levetid. Uten halogengass vil levetiden reduseres kraftig. Det samme vil effektiviteten. Dette fordi en wolfram-tråd som ikke er omsluttet av halogengass raskt vil disintegrere, noe som vil sote ned innsiden av kvartsglasset. Du bør derfor holde deg langt unna kortbølgevarmere uten halogengass.

Vibrasjoner ikke bra

Vær også klar over at terrassevarmere ikke er glade i brå bevegelser eller vibrasjoner. Ulike typer rystelser vil kunne forkorte varmeelementets levetid i betydelig grad.

Utskifting av varmeelement?

Fra et miljøståsted er det selvsagt håpløst om en terrassevarmer må kasseres bare fordi varmeelementet er gått. Varmeelementet er tross alt en svært liten del av produktet. Derfor burde det være opplagt at varmeelementene kan skiftes, på samme måte som vi skifter lyspærer.

Dessverre tilsier våre undersøkelser at det er langt mellom terrassevarmere som gir forbruker mulighet til å skifte varmeelement på egen hånd. Det betyr at du må bruke fagmann, noe som raskt blir dyrt. I tillegg vil det i praksis være vanskelig i det hele tatt å få tak i nye varmeelementer til mange modeller. Og skulle du være så heldig å få tak i et nytt element, vil disse ofte koste nesten like mye som varmeren.

Hvis du er opptatt av levetid og miljø, bør du derfor nøye undersøke tilgang på nye varmeelementer samt mulighet for selv å skifte element, før du velger modell.

Materialer som tåler vann

Levetiden vil selvsagt også påvirkes av andre bestandeler enn selve varmeelementet. En varmer som står utendørs vil få hard medfart av både vann, sol og vind. Det er derfor viktig at både reflektor og innkassing er i aluminium, rustfritt stål eller andre materialer med høy vann- og UV-bestandighet. Se også kapittel 9 om vanntetthet.

Hvilken teknologi er raskest? Les om responstid og start-problemer i neste kapittel.

Hvor lang tid bruker de ulike varmerne på å komme i gang?

Bildet viser to langbølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Kortbølgevarmerne er uvilsomt raskest. Disse har en nærmest umiddelbar respons og vil i løpet av et par sekunder produsere full varme. Mellombølge-varmere vil normalt være tregere i avtrekket. Disse vil ofte bruke mellom 30 og 60 sekunder før de produserer skikkelig varme.

Oppstart-problemer

Når vi er inne på responstid, er det på sin plass å nevne at kortbølgevarmere har en lei tendens til å sluke en masse strøm før wolfram-tråden blir varm. Wolfram-tråden blir riktignok varm i løpet av en brøkdel av et sekund. Resultatet kan likevel bli at sikringen går, til tross for at strømkursen er dimensjonert for langt høyere belastning enn varmerens nominelle effekt (oppgitt watt-forbruk).

Problemet kan løses ved å ved å installere såkalte trege sikringer, som tillater korte perioder med høy belastning. Se også kapittel 9 om strøm.

 Men hvilken teknologi leverer mest varme? Les om opplevd varme i neste kapittel.

Så har vi omsider kommet frem til det du kanskje er mest opptatt av: Hvilken av teknologiene produserer mest opplevd varme?

Bildet viser to kortbølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Årsaken til at vi har ventet så lenge med dette viktige spørsmålet, er at det er svært, svært vanskelig å gi noe fasitsvar.

Det som imidlertid er sikkert, er at det er mange faktorer som avgjør hvilken teknologi som produserer mest opplevd varme, blant annet virkningsgraden og hvilket materiale som skal varmes opp.

Virkningsgrad

Virkningsgraden sier noe om hvor stor del av den tilførte energien (strøm) som faktisk konverteres til infrarød strålevarme – versus hvor stor del av energien som ender opp som synlig lys, konveksjonsvarme (oppvarming av luften mellom varmeren og objektet) og konduksjonsvarme (oppvarming av selve varmeren) (se faktaramme i hovedartikkelen).

Lys vs konveksjonsvarme

Som nevnt er det hevet over tvil at kortbølgevarmere produserer mer synlig lys enn mellombølgevarmere. Dette argumentet brukes av mellombølgevarmer-produsenter til å hevde at deres teknologi har høyest virkningsgrad.

På den annen side hevder motparten at kortbølgevarmerne produserer en høyere andel strålevarme og en lavere andel konveksjonsvarme enn mellombølgevarmerne. I henhold til denne påstanden vil du oppleve mest varme fra kortbølgevarmere.

Ulike materialer reagerer ulikt

Svaret på hvilken av teknologiene som produserer mest opplevd varme, vil imidlertid avhenge av hva vi faktisk mener med «opplevd varme». Er vi kun opptatt av om vi opplever varme på bar hud? Eller er vi opptatt av om vi opplever varme på hele kroppen, inklusive de delene av kroppen som er dekket av klær – og de delene av kroppen som er i kontakt med potensielt kalde møbler?

Det er nemlig slik at ulike materialer reagerer ulikt på ulike typer infrarød varme (se kapittel 15).

Vann og hud

Noen produsenter av mellombølgevarmere hevder at menneskehud i større grad absorberer mellombølget enn kortbølget varmestråling. Dette fordi kroppen for en stor del består av vann og fordi vann absorberer mellombølget stråling best.

Klær og møbler

Men selv om det skulle være rett, vil situasjonen sjelden være at du sitter naken foran terrassevarmeren – du vil vanligvis ha på deg klær. Og ulike typer tekstiler vil reagere ulikt på ulike typer stråling. Det samme vil gjelde møblene du sitter på. Både klærne og møblenes evne til å absorbere ulike typer strålevarme, vil altså avhenge av hvilket materiale de er laget av.

Flere faktorer med betydning

Når det gjelder opplevd varme, finnes det også flere faktorer som i praksis har minst like stor betydning som hvilken teknologi du velger:

Effekt: Jo flere watt varmeren trekker, jo mer strålevarme vil produseres

Varmeelement: Jo bedre kvalitet på varmeelementet, jo mer strålevarme vil produseres

Reflektor: Jo bedre reflektor, jo mer strålevarme vil nå deg

Avstand: Jo kortere avstand mellom deg og varmeren, jo mer strålevarme vil nå deg 

Opplevd varme: Konklusjon

Når alt dette er sagt, velger vi likevel å konkludere med at kortbølgevarmere generelt vil gi mest opplevd varme per watt, spesielt når det er bevegelse i luften. Kortbølgevarmeren oppleves rett og slett som mer intens og effektiv enn mellombølgevarmeren. Når det er sagt, er vi tilbøyelige til å være enige i at mellombølget varme oppleves som mykere og mer behagelig enn kortbølget varme.

Er kortbølge eller mellombølge det beste for deg? I neste kapittel finner du vår oppsummering.

Langbølge egner seg ikke utendørs. Om du bør velge mellombølge eller kortbølge avhenger av dine behov. Her oppsummerer vi det viktigste fra de foregående kapitlene.

Bildet viser to mellombølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Lys: Mellombølge produserer svakt oransje lys, kortbølge produserer sterkere, rødt lys

Levetid: Mellombølge har lengst levetid

Responstid: Kortbølge har raskest responstid

Oppstartproblemer: Enkelte kortbølgevarmere krever trege sikringer

Opplevd varme: En rekke faktorer vil påvirke din opplevelse og det er derfor svært vanskelig å gi et godt svar. Generelt kan vi imidlertid si at kortbølge vil gi mest opplevd varme, spesielt ved bevegelser i luften (vind).

Uavhengig av om du velger mellombølge eller kortbølge, finnes det flere ulike varianter å velge mellom. Les om frittstående og fastmonterte terrassevarmere i neste kapittel.

Uavhengig av hvilken teknologi du velger, finnes det flere varianter terrassevarmere å velge blant.

Bildet viser en frittstående mellombølgevarmer (t.v) og en frittstående kortbølgevarme med bordplate. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

I hovedsak finnes det to typer terrassevarmere: Frittstående modeller og fastmonterte modeller.

Frittstående modeller

Denne gruppen inkluderer både bordmodeller og modeller ment for plassering på bakkenivå. Sistnevnte har tradisjonelt vært veggmodeller tilpasset montering på stativ, men i løpet av de siste årene er en rekke nye varianter introdusert, deriblant lave modeller formet som sylindre og pyramider. Noen av disse har også et glassbord plassert på toppen.

Velterisiko

Fordelen med de frittstående modellene, er selvsagt at de kan flyttes rundt etter behov. Vær imidlertid oppmerksom på at terrassevarmere kan bli veldig varme og at det alltid vil være en velterisiko knyttet til frittstående modeller.

Kjøp aldri en frittstående terrassevarmer uten en innretning som kutter strømmen om varmeren skulle velte.

Et velt vil også kunne føre til at varmeelementet ryker. Frittstående modeller risikerer også i større grad enn fastmonterte varianter å utsettes for vibrasjoner. Og vibrasjoner vil, som nevnt i kapittel 3, kunne forkorte varmeelementets levetid.

Barn og dyr

Vær også oppmerksom på at lavt plasserte modeller – i kraft av sin varmeutvikling – kan være farlige for barn og dyr også uten at de velter.

Fastmonterte modeller

Også når det gjelder vegg- og takmonterte modeller må du være oppmerksom på varmeutviklingen. Det betyr at varmeren må monteres i god avstand fra brennbare materialer. Seriøse produsenter vil alltid angi minimumsavstander til vegger og tak, samt minimum monteringshøyde.

Horisontal montering

Vær også klar over at mange terrassevarmere – både av sikkerhets- og levetidsårsaker – må monteres horisontalt. Seriøse produsenter vil merke slike modeller tydelig med at horisontal montering er avgjørende.

Bør du satse på en eller flere terrassevarmere? Og hvor bør du plassere dem? Les mer i neste kapittel.

Varme isser og kalde føtter er en typisk problemstilling knyttet til terrassevarmere. Det er imidlertid mulig å omgå disse utfordringene.

Bildet viser to kortbølgevarmere i lyskaster-utførelse. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Hele poenget med infrarød strålevarme, versus de fleste andre varmekilder, er altså at strålevarmen varmer objektet de treffer, men i svært liten grad varmer opp luften (konveksjonsvarme). Fordelen ved denne oppvarmingsmetoden er at du ikke kaster bort energi på å produsere varmluft som forsvinner så snart det oppstår litt trekk i luften.

Problematiske effekter

Ulempen er selvsagt at IR-varmere ikke varmer objekter strålene ikke treffer. Hvis du og familien eksempelvis sitter med bena under et bord, vil dere derfor kunne oppleve deilig varme i ansiktet og på overkroppen, samtidig som ben og føtter blir stadig kaldere.

Hvis varmeren står bak deg og du sitter i en høyrygget stol, risikerer du at du ikke treffes av varmen i det hele tatt. Og hvis varmeren står rett over deg og peker ned, risikerer du at det blir ubehagelig varmt i issen.

Flere er bedre

Når du velger terrassevarmer bør du derfor tenke nøye gjennom hvordan den – eller de – skal plasseres. Som en grunnregel kan det sies at du sannsynligvis vil bli mer fornøyd med to relativt svake varmere, enn med én kraftig. Flere varmere vil nemlig åpne muligheten for å få strålevarmen inn fra ulike vinkler.

Egen varmer mot bena

For eksempel kan to varmere med moderat effekt plasseres på hver sin side av et bord. Eller en veggmontert varmer kan kombineres med en lav, frittstående modell som retter varmestrålene mot bena dine.

Når du tenker plassering, bør utgangspunktet i hvert fall være at en størst mulig del av kroppen eksponeres for varmestråler.

Nå har du muligens bestemt deg for både teknologi og antall. Men det er enda mer du bør være klar over før du kjøper terrassevarmer. Les om strøm, vanntetthet og nyttige funksjoner i neste kapittel.

Ikke kjøp en kraftigere terrassevarmer enn strømkursen takler. Hvis varmeren vil være utsatt for regn og snø, er det viktig at den faktisk tåler det. Både av/på-bryter og valgbar effekt er kjekt å ha.

Strømforsyning

Bildet viser to frittstående mellombølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Selv om du har bestemt deg for hvilken teknologi og variant du skal satse på, så er det fortsatt litt mer du bør vite før du kjøper terrassevarmer. Noe av det viktigste du må finne ut, er hvilken strømkurs den skal kobles til. En kurs på 16 ampere (A) kan maksimalt belastes med 3.680 watt, mens en kurs på 10 ampere maksimalt kan belastes med 2.300 watt.

Tenk gjennom hvilke eventuelle andre strømforbrukere som er koblet til samme kurs og ta hensyn til dette når du velger styrke på terrassevarmeren. Dermed slipper du problemer med sikringer som går. Se også kapittel 4 om oppstartproblemer knyttet til kortbølgevarmere og kapittel 11, som blant annet tar for seg vanlige ytelser for de ulike teknologiene.

Vanntetthet

Hvis varmeren står under tak, er du vanligvis ikke avhengig av så høy kapslingsgrad (vann- og støvtetthet). Men hvis varmeren vil være utsatt for regn, blåst og kanskje også snø, er en høy kapslingsgrad nødvendig. Kapslingsgrad skal oppgis i henhold til det såkalte IP-systemet, der det første tallet angir beskyttelse mot inntrenging av partikler/støv, mens det andre sifferet angir beskyttelse mot skadelig inntrenging av vann. Jo høyere tall, jo høyere beskyttelse. I terrassevarmer-sammenheng er det vann som er viktigst, altså det andre tallet. Her bør du minimum gå for 4, noe som betyr at produktet tåler sprut fra alle kanter. Hvis produktet har IP-grad 5 eller høyere, er det flott. Les mer om kapslingsgrad i kapittel 16.

Unngå beskyttelsesglass

Selv om det er ønskelig at varmeren er godt beskyttet mot vann, bør du holde deg unna varmere med glassplate i front. Ifølge våre kilder vil en glassplate både begrense varmerens effekt og i tillegg gi svært høy temperatur inne i lampen, noe som i betydelig grad vil kunne forkorte varmeelementets levetid.

Støpsel og kabellengde

Vær klar over at ikke alle varmere leveres med støpsel, og at kabellengde kan variere mellom 1 og 5 meter.

Knapper og regulering

Vær også klar over at enkelte modeller leveres uten strømbryter, noe som betyr at du må koble varmeren til og fra med strømkabelen hver gang den brukes. Dette er både tungvint og potensielt uheldig for både stikkontakt og støpsel.

Mange modeller leveres også uten noen form for effektregulering, noe som betyr at de alltid opererer med full styrke. Med tanke på at utetemperaturen varierer, vil det selvsagt være en fordel å kunne regulere varmerens effekt. Muligheten for å justere ned strømstyrken når full effekt ikke er nødvendig, vil også være gunstig fra et økonomisk og miljømessig perspektiv.

Heldigvis finnes det avanserte modeller som er utrustet med både strømbryter og reguleringsmuligheter. Den enkleste løsningen er termostatbasert og fungerer slik at varmeren skrur seg av og på i henhold til en på forhånd valgt temperatur. Mer eksklusive løsninger inkluderer mulighet for valg mellom to, tre eller enda flere effektnivåer.

Det finnes også varmere som kan styres via fjernkontroll.

Aktiv varmefordeling

En del frittstående modeller har såkalt oscillerende effekt. Det betyr at varmekilden eller reflektoren roterer, slik at varmen over tid fordeles i flere retninger.

Mulighet for reflektor-rengjøring

En elektrisk terrassevarmer er nesten vedlikeholdsfri. Men det er viktig å holde reflektoren ren. Er denne møkkete, vil reflektoren ikke klare å reflektere varmestrålingen like godt, noe som betyr at mindre varme sendes til deg, og at mer varme absorberes av reflektoren. Ingen av delene er ønskelig. Det lønner seg derfor å undersøke om varmeren er laget slik at det faktisk er mulig å holde reflektoren ren.

Ulfrafiolett stråling (UV) kan være farlig både for øyne og hud. Er infrarød stråling (IR) farlig? Les svaret i neste kapittel.

Nei, i henhold til Statens strålevern, er infrarød stråling ikke farlig.

Bildet viser to frittstående mellombølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

På sine nettsider skriver Statens strålevern blant annet følgende:

«IR-bestråling fører til oppvarming av kroppens overflate, men forårsaker ikke kjemiske forandringer, skade på DNA og kreftrisiko, slik som UV-stråling gjør.»

Du kan lese mer om hva Statens strålevern skriver her.

Har du bestemt deg for å kjøpe en eller flere terrassevarmere? Da er du sikkert nysgjerrig på hva de koster. Les mer om priser i neste kapittel.

Terrassevarmere rettet mot forbrukermarkedet koster mellom 200 og 3.000 kroner. Jo kortere bølger, jo høyere pris.

Bildet viser to langbølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Terrassevarmere selges i mange ulike butikker, deriblant i de store elektronikk-kjedene, hos de svenske billigkjedene, hos byggevarekjedene og i en rekke nettbutikker.

Langbølge: 200-300 kr

De rimeligste typene er langbølgevarmerne beregnet for montering i tak eller på vegg. Disse yter vanligvis 1.000 watt og starter på snaue 200 kroner. Denne typen varmere koster sjeldent mer enn 300 kroner.

Mellombølge: 200-1.000 kr

Mellombølgevarmerne finnes i et utall varianter, deriblant mange beregnet for montering på vegg. Mange av de samme varmerne er også tilgjengelige i frittstående utgaver, da montert på stativ. I tillegg kommer en rekke andre frittstående varianter, deriblant ulike typer tårn og sylindre, noen med bordplate på toppen. I tillegg kommer bordmodeller.

Mellombølgevarmerne yter vanligvis mellom 700 og 1.800 watt og koster normalt mellom 200 og 1.000 kroner. Det finnes imidlertid også kraftigere mellombølgevarmere som yter opp mot 2.300 watt og som koster over 2.000 kroner.

Generelt kan vi si at prisen stiger med kapslingsgrad (IP-grad), ytelse (watt-styrke), reguleringsmuligheter (flere effektvalg) og tilbehør som oscillasjon (automatisk rotasjon) og fjernkontroll.

Kortbølge: 400-2.000 kr

Utvalget av kortbølgevarmere er noe mer begrenset enn for mellombølgevarmernes vedkommende. De fleste modellene er beregnet for montering på vegg, selv om det også finnes frittstående varianter.

Typiske kortbølgevarmere – ofte kalt halogenvarmere – yter vanligvis rundt 2.000 watt og koster som regel mellom 1.000 og 2.000 kroner. Modeller med gullbelagt varmeelement (for å dempe lysstyrke og rødfarge) er som regel dyrest. Mulighet for flere effektvalg og fjernkontroll trekker prisen opp.

Det finnes riktignok også langt rimeligere kortbølgevarmere. Disse ser ut som vanlige halogenlyskastere og skiller seg først og fremst fra sistnevnte ved at halogenpæren er optimalisert for produksjon av varme. Disse yter vanligvis rundt 1.000 watt og koster ofte mellom 400 og 600 kroner. Det finnes også enda svakere «lyskaster-modeller». Disse selges blant annet i trepakninger beregnet for montering under parasoll. Disse yter som regel bare noen få hundre watt per lampe og koster rundt 400 kroner for et sett. Fordelen med denne gruppen av kortbølgevarmere, er at reservepærer ofte er relativt lett tilgjengelige og mulige å skifte selv.

Fortsatt nysgjerrig? I de neste kapittel har vi samlet en rekke betegnelser som kan være til nytte når du skal google.

Når du skal søke etter terrassevarmere på nettet, er det greit å være klar over at en rekke ulike betegnelser er i bruk:

Bildet viser to mellombølgevarmere, den ene (t.v) med effektregulering og fjernkontroll. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

• Strålevarmer
• Infravarmer
• Halogenvarmer
• Reflektorvarmer
• IR-varmer
• Kvartsvarmer
• Quartsvarmer
• Stråleovn
• Halogeninfra
• Kvartsinfra
• Varmelampe
• Kortbølgevarmer
• Mellombølgevarmer
• Langbølgevarmer

De neste kapitlene er beregnet for deg som er spesielt nysgjerrig og ønsker å lære mest mulig om terrassevarmere og teknologien bak dem.

Terrassevarmere kan deles inn i tre hovedgrupper i henhold til hvilken bølgelengde de primært produserer:

Bildet viser en mellombølget bordmodell og en kortbølget tårnmodell. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Kortbølgevarmere

Strømmen ledes gjennom en spiralformet wolframtråd. Tråden ligger vanligvis innkapslet i et lukket kvartsrør. I de fleste moderne kortbølgevarmere er røret fylt med halogengass, noe som kraftig forlenger wolframtrådens levetid. Wolframtrådens arbeidstemperatur ligger vanligvis mellom 2.000 og 2.700 grader. Responstiden er svært kort, vanligvis bare sekunder. Levetid er svært avhengig av kvaliteten på varmeelementet og vibrasjoner/rystelser, men en god kortbølgevarmer med halogengass vil kunne ha levetid på 5.000 timer (drøye 200 døgn).

Mellombølgevarmere

I hovedsak benyttes to ulike teknologier: Metalltråd og karbontråd (også kalt kullfiber).

Metalltrådene består vanligvis av en jern-, krom- og aluminium-legering (ofte Kanthal). Tråden ligger vanligvis i et kvartsrør med åpne ender.

Karbon-trådene (tidvis staver) ligger vanligvis i et lukket kvartsrør. Arbeidstemperatur varierer kraftig avhengig av hvilken bølgelengde som ønskes oppnådd, men ligger vanligvis mellom 800 og 1.600 grader. Responstid vanligvis mellom 30 sekunder og 1 minutt. Levetid er svært avhengig av kvaliteten på varmeelementet og vibrasjoner/rystelser, men en god mellombølgevarmer vil kunne ha en levetid på mellom 6.000 og 12.000 timer (250-500 døgn).

Langbølgevarmere

Mange ulike teknologier benyttes, men i forbrukermarkedet finner vi vanligvis den som minner om tradisjonelle strålevarmere brukt på baderom. Strømmen ledes normalt gjennom en metalltråd. Denne består ofte av en nikkel- og kromlegering (ofte Chromel). Tråden er vanligvis omsluttet av et rør i samme materiale. Mellom lederen og røret finner vi normalt magnesiumoksid.

Arbeidstemperaturen er forholdsvis lav, i området 300-700 grader. Responstiden er relativt treg og det kan ta flere minutter før merkbar strålevarme avgis. Levetiden er potensielt svært lang og betydelig lengre enn for kort- og mellombølgevarmere.

Les mer om fordeler og ulemper ved de tre teknologiene i kapittel 6.

Elektromagnetisk stråling er energi som overføres i form av elektromekaniske bølger. Det elektromagnetiske spekteret strekker seg helt fra ekstremt kortbølget og energirik gammastråling til svært langbølgede radiobølger.

I «midten» av det elektromagnetiske spekteret finner vi synlig lys, som har bølgelengder mellom 400 og 780 nanometer. På «den ene siden» av lyset finner vi den mer kortbølgede ultrafiolette strålingen (UV). På «den andre siden» finner vi den mer langbølgede infrarøde strålingen (IR).

Fordi infrarød stråling strekker seg helt fra helt fra 780 nm til 1 mm, er det vanlig å dele infrarød stråling inn i tre grupper:

A) Kortbølget infrarød stråling, også kalt «nær infrarødt» og «IR-A»: Bølgelengde 780-1400 nm

B) Mellombølget infrarød stråling, også kalt «midlere infrarødt» og «IR-B»: Bølgelengde 1400-3000 nm

C) Langbølget infrarød stråling, også kalt «fjernt infrarødt» og «IR-C»: Bølgelengde 3000 nm til 1.000.000 nm (1 mm)

Nano- og mikrometer

nm er en forkortelse for nanometer. 1000 nm er lik 1 mikrometer, forkortet µm (mikrometer ble tidligere kalt både my og mikron). 1000 µm er lik 1 millimeter (mm). Det betyr at det går 1.000.000 nanometer på en millimeter!

Gammastråling: <0,01 nm

Røntgenstråling: 0,01 nm-10 nm

Ultrafiolett stråling (UV): 10-400 nm

Synlig lys: 400-780 nm

Infrarød stråling (IR): 780 nm-1 mm

Mikrobølger: 1 mm-1 m

Radiobølger: >1 m

Objekter som treffes av elektromagnetisk stråling, deriblant varmestråling, kan skjematisk reagere på tre måter: Objektet kan slippe strålingen gjennom (transmisjon), det kan sende strålingen tilbake (refleksjon) og det kan ta strålingen opp i seg (absorpsjon).

Ulike materialer har ulike egenskaper, for eksempel vil en aluminiumsplate reflektere det meste av strålingen, mens mørk asfalt tvert i mot vil absorbere brorparten.

Det som kompliserer det hele, er at ett og samme materiale kan reagere ulikt på ulike typer varmestråling.

Eksempelvis vil ett hvitt papirark reflektere en stor andel av den kortbølgede strålingen det utsettes for. En relativt stor andel vil også slippe gjennom arket. Det betyr at en svært liten andel av den kortbølgende strålingen absorberes av arket.

For mellombølget stråling er imidlertid situasjonen motsatt – en svært liten andel reflekteres av eller passerer gjennom arket, i stedet absorberes mesteparten av den mellombølgede strålingen.

Når vi går over i langbølget stråling, endres situasjonen på ny. Da øker refleksjon og transmisjon på bekostning av absorpsjon.

Ulike materialer reagerer altså ulikt på infrarød varmestråling. I tillegg reagerer materialer ulikt på ulike typer infrarød stråling.

IP står for International Protection og IP-klassene betegner kapslingsgrad/tetthetsgrad for elektrisk utstyr. IP-klassen – eksempelvis IP44 – angir hvor godt utstyret er beskyttet mot inntrengning av henholdsvis gjenstander/partikler (første tall) og vann (andre tall).

Beskyttelsen mot gjenstander/partikler går fra 0 (ubeskyttet) til 6 (støvtett).

Beskyttelsen mot inntrengning av vann går fra 0 (ubeskyttet) til 8 (varig neddykking i vann).

Den beste oppnåelige IP-graden er dermed IP68.

Enkelte ganger er første eller andre tall erstattet av en X, ekempelvis IPX4 eller IP4X. Dette betyr vanligvis at det for det aktuelle produktets vedkommende ikke finnes krav til kapslingsgrad på det området som er beskrevet med X.

Første siffer – gjenstander/partikler

0 – Ubeskyttet

1- Beskyttet mot diameter inntil 50 mm

2- Beskyttet mot diameter inntil 12,5 mm

3- Beskyttet mot diameter inntil 2,5 mm

4- Beskyttet mot diameter inntil 1 mm

5- Støvbeskyttet

6- Støvtett

Andre siffer – vann

0 – Ubeskyttet

1 – Beskyttet mot vertikale drypp

2 – Beskyttet mot vertikale drypp når utstyret har inntil 15 grader helningsvinkel

3 – Beskyttet mot drypp som faller med en vinkel opp til 60 grader

4 – Beskyttet mot sprut fra alle kanter

5 – Beskyttet mot spyling fra alle kanter

6 – Beskyttet mot kraftig spyling fra alle kanter

7 – Beskyttet for å tåle kortvarig neddykking i vann

8 – Beskyttet for å tåle varig neddykking i vann