Den store terrassevarmerguiden

Markedet for terrassevarmere er blant de mest kompliserte og uoversiktlige du kan bevege deg inn i. Forbrukerrådet viser deg vei i den infrarøde jungelen.

Terrassevarmer i oktober? Ja, hvis du har en koselig uteplass hjemme eller på hytta, kan en god terrassevarmer gi deg, din familie og dine gjester mulighet for mange koselige utendørsstunder langt utover høsten. Og har du tak over uteplassen din, kan en effektiv terrassevarmer åpne for utendørs kaffestunder året rundt.

Det finnes et enormt og variert utvalg av elektriske terrassevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Bruk av varme klær og tepper vil selvsagt være et mer miljøvennlig alternativ. Men for mange av oss vil nettopp en terrassevarmer kunne være avgjørende for at uteplassen tas i bruk også etter at sommeren er over. Og hvis du først har vurdert å gå til anskaffelse av en terrassevarmer, er nettopp oktober et godt tidspunkt. I disse dager kan du nemlig oppnå svært gode priser på terrassevarmere.

Gass og strøm

Det finnes i utgangspunktet to hovedkategorier i denne produktgruppen – gassvarmere og strømbaserte varmere. Fordelen med gassvarmeren er at den kan plasseres på uteområder uten tilgang til strøm. I tillegg kan enkelte modeller levere svært høy varmeeffekt.

Den store ulempen med gassvarmeren er nettopp at den bruker gass. Det betyr at den blir stor og tung, at gassflasker går tomme og må fylles og – ikke minst – at den er svært dyr i drift. Vi kommer derfor i denne guiden til å konsentrere oss om elektriske terrassevarmere.

Forvirrende

Strålevarmer, infravarmer, halogenvarmer, reflektorvarmer, IR-varmer, kvartsvarmer, halogeninfra, kvartsinfra…

Det første du vil merke når du begynner å lete etter elektriske terrassevarmere på nettet, er at de selges under forvirrende mange betegnelser. Vi kommer i denne guiden stort sett til å holde oss til betegnelsen «terrassevarmer».

Det neste du vil legge merke til, er påstander fra produsenter, importører og forhandlere om at deres teknologi er bedre enn konkurrerende teknologier.

For å ha noen som helst mulighet til å trenge gjennom denne forvirrende informasjonsjungelen, må vi først forstå hva infrarød varme er.

Infrarød varmestråling

Fellesnevneren for elektriske terrassevarmere er nettopp at de produserer infrarød strålevarme, ofte forkortet IR. Strålevarme skiller seg fra såkalt konveksjonsvarme og konduksjonsvarme (se faktaboks til høyre) ved at den ikke er avhengig av noe medium (gass eller væske) for å overføre varme fra et objekt til et annet.

Det betyr at infrarød varme – i likhet med lys – kan bevege seg gjennom lufttomt rom, slik den gjør hver dag på sin ferd fra solen til oss på Jorden. I teorien skal altså en terrassevarmer ikke varme opp luften på terrassen din, men kun objekter den treffer – for eksempel deg.

Tre hovedtyper

Det som imidlertid kompliserer det hele, er at det finnes mange ulike typer infrarød varmestråling. For å skape en viss oversikt er det derfor vanlig å dele IR inn i tre grupper: Kortbølge, mellombølge og langbølge (les mer i neste artikkel). Alle terrassevarmere produserer i praksis både kortbølget, mellombølget og langbølget strålevarme. Men ved å bruke ulike teknologier, kan produsentene vektlegge en av de tre formene. Det betyr at vi kan velge blant kortbølgevarmere, mellombølgevarmere og langbølgevarmere.

Dette bør du vite før du handler

I vår guide vil vi ta for oss en rekke aspekter du bør ha i mente før du kjøper terrassevarmer. Lenger ned finner du de 14 kapitlene i denne guiden.

Ikke tid til å lese alt? Da kan du fokusere på følgende temaer:

Teknologi: Passer kortbølge, mellombølge eller langbølge best for deg? Dette spørsmålet er det viktigste og mest kompliserte å besvare. Vi bruker de seks første kapitlene på dette temaet. Oppsummeringen finner du i kapittel 6.

Type: Passer veggmontert, takmontert eller frittstående best for deg? I kapittel 7 finner du de ulike alternativene.

Strøm og sikringer: Unngå at sikringene ryker. Kjøp en modell tilpasset din strømforsyning. Mer informasjon i kapittel 9.

Vanntetthet: Vil terrassevarmeren være utsatt for vær og vind? Da må den tåle vann. Mer informasjon i kapittel 9.

Ønsker du å få med deg alt? Da klikker du deg gjennom kapitlene under.

Kilder: Heraeus Noblelight, Nordic Season, Norveco, Frico, Blue Sky, Statens strålevern, Store norske leksikon, Wikipedia

For terrassen bør du velge en mellombølge- eller kortbølgevarmer. Langbølgevarmeren egner seg ikke utendørs.

Bildet viser ulike kortbølge-, mellombølge- og langbølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Det som først og fremst bestemmer hvilken type infrarød stråling en IR-varmer produserer, er selve varmeelementets arbeidstemperatur. Jo høyere temperatur, jo kortere bølgelengde. Jo lavere temperatur, jo lengre bølgelengde (se kapittel 13 og 14).

Varmeelementet i en langbølgevarmer har vanligvis en arbeidstemperatur på bare noen få hundre grader, mens elementet i mellombølgevarmerne har arbeidstemperaturer i spennet mellom 800 og 1.600 grader. Kortbølgevarmerne arbeider vanligvis helt oppe ved 2.000-2.700 grader.

Langbølge egner seg best innendørs

I mange land brukes IR-varmere til oppvarming av boliger. I vår kjøpeguide konsentrerer vi oss imidlertid om terrassevarmere, altså IR-varmere ment for bruk utendørs – på terrasser, verandaer og balkonger.

Og med dette som utgangspunkt, er alle våre kilder enige om at langbølgevarmere er det dårligste valget. Langbølgevarmere kan åpenbart – som mellombølgevarmere – være et svært godt valg innendørs, men utendørs vil langbølgevarmeren i altfor stor grad påvirkes av luftbevegelser, med andre ord vind.

Det betyr at du bør velge en kortbølgevarmer eller en mellombølgevarmer. Men hvilken av disse bør du satse på? Vel, det avhenger av hvilke egenskaper du er mest opptatt av. La oss se nærmere på de to teknologiene.

Kortbølgevarmere

En kortbølgevarmer består i hovedsak av et varmeelement, en reflektor, et gitter og en innkassing. Den viktigste komponenten i varmeelementet er en wolfram-tråd som normalt har spiralform. Wolfram-spiralen er omsluttet av et lukket kvartsrør. Hos seriøse produsenter fylles kvartsrøret med halogengass. I praksis er en slik varmer – som ofte kalles «halogenvarmer» – en halogenpære optimalisert for varmestråling.

Mellombølgevarmere

En mellombølgevarmer har samme oppbygging som en kortbølgevarmer: Varmeelement, reflektor, gitter og innkassing. Det finnes i hovedsak to typer av varmeelementer: Den ene typen er basert på en metallegering – og den andre basert på karbon (også kalt kullfiber). Uansett om strømmen føres gjennom en metalltråd eller en karbontråd, er tråden normalt spiralformet og omsluttet av et kvartsrør (Se kapittel 13 for dypere informasjon).

Men hva betyr disse forskjellen i praksis? Les om lysstyrke og lysfarge i neste kapittel.

Vi har altså lært at økt temperatur på varmeelementet gir økt lysstyrke. I tillegg vil økt temperatur gi redusert levetid.

Bildet viser to mellombølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Veldig forenklet kan vi derfor si at en mellombølgevarmer vil ha lengre levetid enn en kortbølgevarmer. Mens en kortbølgevarmer basert på halogen-teknologi vanligvis vil ha en oppgitt levetid på rundt 5.000 timer (drøyt 200 døgn), oppgir flere produsenter av mellombølgevarmere en levetid på mellom 6.000 og 12.000 timer.

Kvalitet

Når det er sagt, må vi understreke to viktige poenger. For det første er det erfaringsmessig svært store kvalitetsforskjeller i terrassevarmer-markedet. Kvaliteten på varmeelementet vil ha minst like stor betydning for levetiden som hvilken teknologi du velger.

Halogengass

For det andre må det understrekes at halogengassen er helt avgjørende for en kortbølgevarmers levetid. Uten halogengass vil levetiden reduseres kraftig. Det samme vil effektiviteten. Dette fordi en wolfram-tråd som ikke er omsluttet av halogengass raskt vil disintegrere, noe som vil sote ned innsiden av kvartsglasset. Du bør derfor holde deg langt unna kortbølgevarmere uten halogengass.

Vibrasjoner ikke bra

Vær også klar over at terrassevarmere ikke er glade i brå bevegelser eller vibrasjoner. Ulike typer rystelser vil kunne forkorte varmeelementets levetid i betydelig grad.

Utskifting av varmeelement?

Fra et miljøståsted er det selvsagt håpløst om en terrassevarmer må kasseres bare fordi varmeelementet er gått. Varmeelementet er tross alt en svært liten del av produktet. Derfor burde det være opplagt at varmeelementene kan skiftes, på samme måte som vi skifter lyspærer.

Dessverre tilsier våre undersøkelser at det er langt mellom terrassevarmere som gir forbruker mulighet til å skifte varmeelement på egen hånd. Det betyr at du må bruke fagmann, noe som raskt blir dyrt. I tillegg vil det i praksis være vanskelig i det hele tatt å få tak i nye varmeelementer til mange modeller. Og skulle du være så heldig å få tak i et nytt element, vil disse ofte koste nesten like mye som varmeren.

Hvis du er opptatt av levetid og miljø, bør du derfor nøye undersøke tilgang på nye varmeelementer samt mulighet for selv å skifte element, før du velger modell.

Materialer som tåler vann

Levetiden vil selvsagt også påvirkes av andre bestandeler enn selve varmeelementet. En varmer som står utendørs vil få hard medfart av både vann, sol og vind. Det er derfor viktig at både reflektor og innkassing er i aluminium, rustfritt stål eller andre materialer med høy vann- og UV-bestandighet. Se også kapittel 9 om vanntetthet.

Hvilken teknologi er raskest? Les om responstid og start-problemer i neste kapittel.

Så har vi omsider kommet frem til det du kanskje er mest opptatt av: Hvilken av teknologiene produserer mest opplevd varme?

Bildet viser to kortbølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Årsaken til at vi har ventet så lenge med dette viktige spørsmålet, er at det er svært, svært vanskelig å gi noe fasitsvar.

Det som imidlertid er sikkert, er at det er mange faktorer som avgjør hvilken teknologi som produserer mest opplevd varme, blant annet virkningsgraden og hvilket materiale som skal varmes opp.

Virkningsgrad

Virkningsgraden sier noe om hvor stor del av den tilførte energien (strøm) som faktisk konverteres til infrarød strålevarme – versus hvor stor del av energien som ender opp som synlig lys, konveksjonsvarme (oppvarming av luften mellom varmeren og objektet) og konduksjonsvarme (oppvarming av selve varmeren) (se faktaramme i hovedartikkelen).

Lys vs konveksjonsvarme

Som nevnt er det hevet over tvil at kortbølgevarmere produserer mer synlig lys enn mellombølgevarmere. Dette argumentet brukes av mellombølgevarmer-produsenter til å hevde at deres teknologi har høyest virkningsgrad.

På den annen side hevder motparten at kortbølgevarmerne produserer en høyere andel strålevarme og en lavere andel konveksjonsvarme enn mellombølgevarmerne. I henhold til denne påstanden vil du oppleve mest varme fra kortbølgevarmere.

Ulike materialer reagerer ulikt

Svaret på hvilken av teknologiene som produserer mest opplevd varme, vil imidlertid avhenge av hva vi faktisk mener med «opplevd varme». Er vi kun opptatt av om vi opplever varme på bar hud? Eller er vi opptatt av om vi opplever varme på hele kroppen, inklusive de delene av kroppen som er dekket av klær – og de delene av kroppen som er i kontakt med potensielt kalde møbler?

Det er nemlig slik at ulike materialer reagerer ulikt på ulike typer infrarød varme (se kapittel 15).

Vann og hud

Noen produsenter av mellombølgevarmere hevder at menneskehud i større grad absorberer mellombølget enn kortbølget varmestråling. Dette fordi kroppen for en stor del består av vann og fordi vann absorberer mellombølget stråling best.

Klær og møbler

Men selv om det skulle være rett, vil situasjonen sjelden være at du sitter naken foran terrassevarmeren – du vil vanligvis ha på deg klær. Og ulike typer tekstiler vil reagere ulikt på ulike typer stråling. Det samme vil gjelde møblene du sitter på. Både klærne og møblenes evne til å absorbere ulike typer strålevarme, vil altså avhenge av hvilket materiale de er laget av.

Flere faktorer med betydning

Når det gjelder opplevd varme, finnes det også flere faktorer som i praksis har minst like stor betydning som hvilken teknologi du velger:

Effekt: Jo flere watt varmeren trekker, jo mer strålevarme vil produseres

Varmeelement: Jo bedre kvalitet på varmeelementet, jo mer strålevarme vil produseres

Reflektor: Jo bedre reflektor, jo mer strålevarme vil nå deg

Avstand: Jo kortere avstand mellom deg og varmeren, jo mer strålevarme vil nå deg

Opplevd varme: Konklusjon

Når alt dette er sagt, velger vi likevel å konkludere med at kortbølgevarmere generelt vil gi mest opplevd varme per watt, spesielt når det er bevegelse i luften. Kortbølgevarmeren oppleves rett og slett som mer intens og effektiv enn mellombølgevarmeren. Når det er sagt, er vi tilbøyelige til å være enige i at mellombølget varme oppleves som mykere og mer behagelig enn kortbølget varme.

Er kortbølge eller mellombølge det beste for deg? I neste kapittel finner du vår oppsummering.

Ikke kjøp en kraftigere terrassevarmer enn strømkursen takler. Hvis varmeren vil være utsatt for regn og snø, er det viktig at den faktisk tåler det. Både av/på-bryter og valgbar effekt er kjekt å ha.

Strømforsyning

Bildet viser to frittstående mellombølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Selv om du har bestemt deg for hvilken teknologi og variant du skal satse på, så er det fortsatt litt mer du bør vite før du kjøper terrassevarmer. Noe av det viktigste du må finne ut, er hvilken strømkurs den skal kobles til. En kurs på 16 ampere (A) kan maksimalt belastes med 3.680 watt, mens en kurs på 10 ampere maksimalt kan belastes med 2.300 watt.

Tenk gjennom hvilke eventuelle andre strømforbrukere som er koblet til samme kurs og ta hensyn til dette når du velger styrke på terrassevarmeren. Dermed slipper du problemer med sikringer som går. Se også kapittel 4 om oppstartproblemer knyttet til kortbølgevarmere og kapittel 11, som blant annet tar for seg vanlige ytelser for de ulike teknologiene.

Vanntetthet

Hvis varmeren står under tak, er du vanligvis ikke avhengig av så høy kapslingsgrad (vann- og støvtetthet). Men hvis varmeren vil være utsatt for regn, blåst og kanskje også snø, er en høy kapslingsgrad nødvendig. Kapslingsgrad skal oppgis i henhold til det såkalte IP-systemet, der det første tallet angir beskyttelse mot inntrenging av partikler/støv, mens det andre sifferet angir beskyttelse mot skadelig inntrenging av vann. Jo høyere tall, jo høyere beskyttelse. I terrassevarmer-sammenheng er det vann som er viktigst, altså det andre tallet. Her bør du minimum gå for 4, noe som betyr at produktet tåler sprut fra alle kanter. Hvis produktet har IP-grad 5 eller høyere, er det flott. Les mer om kapslingsgrad i kapittel 16.

Unngå beskyttelsesglass

Selv om det er ønskelig at varmeren er godt beskyttet mot vann, bør du holde deg unna varmere med glassplate i front. Ifølge våre kilder vil en glassplate både begrense varmerens effekt og i tillegg gi svært høy temperatur inne i lampen, noe som i betydelig grad vil kunne forkorte varmeelementets levetid.

Støpsel og kabellengde

Vær klar over at ikke alle varmere leveres med støpsel, og at kabellengde kan variere mellom 1 og 5 meter.

Knapper og regulering

Vær også klar over at enkelte modeller leveres uten strømbryter, noe som betyr at du må koble varmeren til og fra med strømkabelen hver gang den brukes. Dette er både tungvint og potensielt uheldig for både stikkontakt og støpsel.

Mange modeller leveres også uten noen form for effektregulering, noe som betyr at de alltid opererer med full styrke. Med tanke på at utetemperaturen varierer, vil det selvsagt være en fordel å kunne regulere varmerens effekt. Muligheten for å justere ned strømstyrken når full effekt ikke er nødvendig, vil også være gunstig fra et økonomisk og miljømessig perspektiv.

Heldigvis finnes det avanserte modeller som er utrustet med både strømbryter og reguleringsmuligheter. Den enkleste løsningen er termostatbasert og fungerer slik at varmeren skrur seg av og på i henhold til en på forhånd valgt temperatur. Mer eksklusive løsninger inkluderer mulighet for valg mellom to, tre eller enda flere effektnivåer.

Det finnes også varmere som kan styres via fjernkontroll.

Aktiv varmefordeling

En del frittstående modeller har såkalt oscillerende effekt. Det betyr at varmekilden eller reflektoren roterer, slik at varmen over tid fordeles i flere retninger.

Mulighet for reflektor-rengjøring

En elektrisk terrassevarmer er nesten vedlikeholdsfri. Men det er viktig å holde reflektoren ren. Er denne møkkete, vil reflektoren ikke klare å reflektere varmestrålingen like godt, noe som betyr at mindre varme sendes til deg, og at mer varme absorberes av reflektoren. Ingen av delene er ønskelig. Det lønner seg derfor å undersøke om varmeren er laget slik at det faktisk er mulig å holde reflektoren ren.

Ulfrafiolett stråling (UV) kan være farlig både for øyne og hud. Er infrarød stråling (IR) farlig? Les svaret i neste kapittel.

Terrassevarmere rettet mot forbrukermarkedet koster mellom 200 og 3.000 kroner. Jo kortere bølger, jo høyere pris.

Bildet viser to langbølgevarmere. Foto: Forbrukerrådet/produsenter

Terrassevarmere selges i mange ulike butikker, deriblant i de store elektronikk-kjedene, hos de svenske billigkjedene, hos byggevarekjedene og i en rekke nettbutikker.

Langbølge: 200-300 kr

De rimeligste typene er langbølgevarmerne beregnet for montering i tak eller på vegg. Disse yter vanligvis 1.000 watt og starter på snaue 200 kroner. Denne typen varmere koster sjeldent mer enn 300 kroner.

Mellombølge: 200-1.000 kr

Mellombølgevarmerne finnes i et utall varianter, deriblant mange beregnet for montering på vegg. Mange av de samme varmerne er også tilgjengelige i frittstående utgaver, da montert på stativ. I tillegg kommer en rekke andre frittstående varianter, deriblant ulike typer tårn og sylindre, noen med bordplate på toppen. I tillegg kommer bordmodeller.

Mellombølgevarmerne yter vanligvis mellom 700 og 1.800 watt og koster normalt mellom 200 og 1.000 kroner. Det finnes imidlertid også kraftigere mellombølgevarmere som yter opp mot 2.300 watt og som koster over 2.000 kroner.

Generelt kan vi si at prisen stiger med kapslingsgrad (IP-grad), ytelse (watt-styrke), reguleringsmuligheter (flere effektvalg) og tilbehør som oscillasjon (automatisk rotasjon) og fjernkontroll.

Kortbølge: 400-2.000 kr

Utvalget av kortbølgevarmere er noe mer begrenset enn for mellombølgevarmernes vedkommende. De fleste modellene er beregnet for montering på vegg, selv om det også finnes frittstående varianter.

Typiske kortbølgevarmere – ofte kalt halogenvarmere – yter vanligvis rundt 2.000 watt og koster som regel mellom 1.000 og 2.000 kroner. Modeller med gullbelagt varmeelement (for å dempe lysstyrke og rødfarge) er som regel dyrest. Mulighet for flere effektvalg og fjernkontroll trekker prisen opp.

Det finnes riktignok også langt rimeligere kortbølgevarmere. Disse ser ut som vanlige halogenlyskastere og skiller seg først og fremst fra sistnevnte ved at halogenpæren er optimalisert for produksjon av varme. Disse yter vanligvis rundt 1.000 watt og koster ofte mellom 400 og 600 kroner. Det finnes også enda svakere «lyskaster-modeller». Disse selges blant annet i trepakninger beregnet for montering under parasoll. Disse yter som regel bare noen få hundre watt per lampe og koster rundt 400 kroner for et sett. Fordelen med denne gruppen av kortbølgevarmere, er at reservepærer ofte er relativt lett tilgjengelige og mulige å skifte selv.

Fortsatt nysgjerrig? I de neste kapittel har vi samlet en rekke betegnelser som kan være til nytte når du skal google.

GUIDE

Gass og strøm

Forvirrende

Infrarød varmestråling

Tre hovedtyper

Dette bør du vite før du handler

1. Kort-, mellom- eller langbølge?

2. Lysstyrke og lysfarge

3. Levetid

4. Responstid og start-problemer

5. Opplevd varme

6. Oppsummering: Kort-, mellom- eller langbølge?

7. Frittstående eller fastmontert?

8. Hvor bør de plasseres?

9. Strøm, vanntetthet, utstyr og annet du bør vite

10. Er infrarød stråling farlig?

11. Hva koster de?

12. Greit å vite når du skal google

13. Fakta: Kortbølge, mellombølge og langbølge

14. Fakta: Elektromagnetisk stråling

15. Fakta: Absorpsjon, refleksjon og transmisjon

16. Fakta: IP-klassene

Relaterte saker

Den store gressklipperguiden

Den store barneseteguiden

Den store varmepumpeguiden