Forside > Tester, guider og undersøkelser > Den store gressklipperguiden

GUIDE

Den store gressklipperguiden

5. juli, 2014
Ledningklipper, batteriklipper, robotklipper, sveveklipper, bensinklipper, frontrider? Du som er på jakt etter gressklipper har et forvirrende stort utvalg å velge blant. Forbrukerrådet loser deg frem til en gressklipper som passer dine behov.

Denne guiden ble sist oppdatert mai 2017.

Har du en hage, har du høyst sannsynlig også en gressplen. Og har du en plen, så ønsker du sannsynligvis å holde den noenlunde i sjakk. Det betyr at du trenger en gressklipper.

Det å velge en gressklipper er imidlertid ikke så enkelt. Det finnes nemlig et enormt utvalg av maskiner ment for å klippe gress, og gressklipper-markedet er uoversiktlig og komplisert. Derfor kan det være greit å starte med å forstå hvilke kjennetegn som er felles for alle gressklippere, eller plenklippere, som de også kalles.

Les også: Gressklippere: Hvilke merker er best?

To hovedkomponenter

Den viktigste komponenten i en gressklipper er selvsagt knivene som klipper gresset – også kalt klippeaggregatet. De aller fleste gressklippere har også en motor som driver klippeaggregatet. Resten av gressklipperen består rett og slett av komponenter som skal gi deg mulighet til å styre og kontrollere klippeaggregatet og motoren.

Det finnes i utgangspunktet åtte hovedtyper av gressklippere:

Her finner du fordeler og ulemper ved de ulike typene

 

Lenger ned finner du underartikler som går dypere inn i fordeler, ulemper og valgmuligheter ved de ulike typene.

Hvis du ønsker å lære mest mulig om gressklippere, bør du imidlertid først lese ferdig denne hovedartikkelen. Her skal vi nemlig ta for oss de fem hovedaspektene som skiller de ulike gressklipper-typene fra hverandre.

1. Klippeaggregatet: Teknologi

Hvordan klippes egentlig gresset?

Sylinderklippere: Som navnet tilsier, har en sylinderklipper et klippeaggregat utformet som en sylinder. Sylinderen består av et sett med horisontalt monterte kniver, normalt 5 til 7 stykker. I tillegg har sylinderklipperen en fast montert kniv, også kalt klinge. Når sylinderen roterer, klippes gresset mellom sylinderknivene og den fastmonterte klingen.

Rotorklippere: Rotorklipperen har i stedet en eller flere sentralt opplagrede kniver som snurrer rundt i høy hastighet på samme måte som en helikopterrotor. I motsetning til sylinderklipperen, som faktisk klipper gresstråene mellom to kniver, vil rotorklipperen egentlig kutte eller kappe gresset. Dermed ville det faktisk egentlig vært mer korrekt å kalle dem gresskuttere.

I kapittelet om sylinderklippere kan du lese mer om fordelene og ulempene ved de to teknologiene.

2. Klippeaggregatet: Drift

Hva sørger for at klippeaggregatet roterer?

Muskelkraft: Kun aktuelt for sylinderklippere. Hjulene er mekanisk forbundet med klippeaggregatet. Når du skyver klipperen fremover, får du hjulene til å trille, noe som i neste omgang får sylinderen til å rotere.

Elmotor med strøm via ledning: Det finnes i dag et stort utvalg av rotorklippere der rotoren drives av strøm via ledning. Disse kan deles inn i to grupper; ledningklippere – som har hjul – og sveveklippere – som i stedet for hjul bruker luftpute.

(Ledning-baserte sylinderklippere finnes, men er svært sjeldne og vil derfor ikke omtales i denne guiden.)

Elmotor med strøm via batteri: Grunnet den raske utviklingen innenfor batteriteknologi, har batteridrevne rotorklippere blitt stadig vanligere de siste årene. Vi har valgt å kalle disse batteriklippere.

(Batteridrevne sylinderklippere og frontridere eksisterer, men er sjeldne og vil derfor ikke omtales i denne guiden.)

Bensinmotor: Den vanligste energiformen for drift av klippeaggregater. Det finnes i hovedsak tre typer bensin-baserte rotorklippere: Bensinklippere, plentraktorer og frontridere.

(Bensindrevne sylinderklippere finnes, men er sjeldne og vil derfor ikke omtales i denne guiden.)

I tabellen finner du fordeler og ulemper ved de ulike driftsformene.

3. Bakkekontakt

Hva sørger for at klipperen holder en viss avstand til plenen og dermed kan klippe gresset i ønsket høyde?

To hjul: Utelukkende brukt på sylinderklippere.

Tre hjul: Utelukkende brukt på robotklippere.

Fire hjul: Vanligste alternativ. Brukes både på ledningklippere, batteriklippere, bensinklippere, robotklippere, plentraktorer og frontridere.

Luftpute: Utelukkende brukt på sveveklippere. Eneste teknologi som tillater fri bevegelse i alle retninger.

4. Fremdrift

Hva sørger for at gressklipperen beveger seg fremover?

Skyve: Du bruker din egen kropp og skyver klipperen bortover plenen. Så godt som alle ledningklippere, batteriklippere og sveveklippere er muskelbasert. Det samme gjelder det store flertallet av sylinderklippere og mange bensinklippere.

Følge etter: Med en selvgående klipper, trenger du ikke å skyve klipperen bortover plenen. I stedet slipper du unna med å gå bak og styre. Dette fordi klippeaggregat-motoren også er koblet til drivhjul, som sørger for fremdriften. Mange bensinklippere er selvdrevne.

Sitte på: Med en sitteklipper slipper du ikke bare å skyve, du slipper også å gå. I stedet sitter du på gressklipperen. To hovedgrupper eksisterer: Plentraktorer og frontridere.

Se på: Med en robotklipper, slipper du unna hele klippejobben, i stedet kan du sitte på terrassen og se på at plenen klippes.

I tabellen finner du fordeler og ulemper ved de ulike driftsformene.

Her finner du fordeler og ulemper ved de ulike driftsformene

5. Gressbehandling

Hvordan behandler gressklipperen det klippede gresset?

Bakutkast: Den minst avanserte metoden. Det klippede gresset kastes rett ned eller bakover og blir liggende på bakken. En av to metoder brukt av sylinderklippere. En av tre metoder brukt av ledningklippere, batteriklippere og frontridere. En av fire metoder brukt av bensinklippere og plentraktorer. Ikke brukt av robotklippere.

Sideutkast: Det klippede gresset kastes ut til siden, vanligvis til høyre side. En av tre metoder brukt av frontridere. En av fire metoder brukt av bensinklippere og plentraktorer. Ikke brukt av sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere, sveveklippere eller robotklippere.

Oppsamling: Det klippede gresset samles opp og kastes inn i en beholder som kan tømmes. En av to metoder brukt av sylinderklippere. En av tre metoder brukt av batteriklippere og ledningklippere. En av fire metoder brukt av bensinklippere og plentraktorer. Ikke brukt av robotklippere. Ikke brukt av sveveklippere i det norske markedet. Frontridere kan samle opp gresset, men dette forutsetter en egen oppsamlingstilhenger.

Bioklipp: Også kalt mulching og multiclip. Det klippede gresset blir liggende igjen på plenen. Skiller seg fra bakutkast og sideutkast ved at gress-strående ved hjelp av spesielle kniver kuttes opp i svært små biter, slik at de raskere brytes ned til gjødsel. Noen bioklippere blåser i tillegg gressbitene ned i plenen. Eneste metode brukt av robotklippere. En av tre metoder brukt av ledningklippere (ofte ekstrautstyr), batteriklippere (ofte ekstrautstyr) og frontridere. En av fire metoder brukt av bensinklippere og plentraktorer. Ikke brukt av sylinderklippere eller sveveklippere.

8 hovedtyper

Med 2 klippeteknologier, 4 alternativer for å drive klippeaggregatet, 4 bakkekontakt-alternativer, 3 fremdriftalternativer og 4 gressbehandlingsmetoder, skulle vi i teorien sitter med 384 ulike gressklippertyper. Heldigvis slipper du i praksis å velge blant så mange. Selv om det finnes svært mange ulike typer og spesielle varianter, er det mulig å grov-inndele gressklipper-verdenen i de åtte hovedtypene vi nevnte innledningsvis.

I det siste har enkelte produsenter kommet med løsninger der en trådbasert kantklipper – også kalt strimmer – kan plasseres i et klippeskjold og dermed brukes som gressklipper. Denne typen er så ny og sjelden at vi har valgt å utelate den fra vår guide.

Gressklipperguide med kjøpetips i tabell

 

Ved å klikke på kapitlene under, får du en mer utførlig gjennomgang av de ulike typene.