Denne guiden ble sist oppdatert mai 2017.
Har du en hage, har du høyst sannsynlig også en gressplen. Og har du en plen, så ønsker du sannsynligvis å holde den noenlunde i sjakk. Det betyr at du trenger en gressklipper.
Det å velge en gressklipper er imidlertid ikke så enkelt. Det finnes nemlig et enormt utvalg av maskiner ment for å klippe gress, og gressklipper-markedet er uoversiktlig og komplisert. Derfor kan det være greit å starte med å forstå hvilke kjennetegn som er felles for alle gressklippere, eller plenklippere, som de også kalles.
Les også: Gressklippere: Hvilke merker er best?
To hovedkomponenter
Den viktigste komponenten i en gressklipper er selvsagt knivene som klipper gresset – også kalt klippeaggregatet. De aller fleste gressklippere har også en motor som driver klippeaggregatet. Resten av gressklipperen består rett og slett av komponenter som skal gi deg mulighet til å styre og kontrollere klippeaggregatet og motoren.
Det finnes i utgangspunktet åtte hovedtyper av gressklippere:
- 1. Sylinderklippere
- 2. Ledningklippere
- 3. Batteriklippere
- 4. Sveveklippere
- 5. Bensinklippere
- 6. Robotklippere
- 7. Plentraktorer
- 8. Frontridere
Lenger ned finner du underartikler som går dypere inn i fordeler, ulemper og valgmuligheter ved de ulike typene.
Hvis du ønsker å lære mest mulig om gressklippere, bør du imidlertid først lese ferdig denne hovedartikkelen. Her skal vi nemlig ta for oss de fem hovedaspektene som skiller de ulike gressklipper-typene fra hverandre.
1. Klippeaggregatet: Teknologi
Hvordan klippes egentlig gresset?
Sylinderklippere: Som navnet tilsier, har en sylinderklipper et klippeaggregat utformet som en sylinder. Sylinderen består av et sett med horisontalt monterte kniver, normalt 5 til 7 stykker. I tillegg har sylinderklipperen en fast montert kniv, også kalt klinge. Når sylinderen roterer, klippes gresset mellom sylinderknivene og den fastmonterte klingen.
Rotorklippere: Rotorklipperen har i stedet en eller flere sentralt opplagrede kniver som snurrer rundt i høy hastighet på samme måte som en helikopterrotor. I motsetning til sylinderklipperen, som faktisk klipper gresstråene mellom to kniver, vil rotorklipperen egentlig kutte eller kappe gresset. Dermed ville det faktisk egentlig vært mer korrekt å kalle dem gresskuttere.
I kapittelet om sylinderklippere kan du lese mer om fordelene og ulempene ved de to teknologiene.
2. Klippeaggregatet: Drift
Hva sørger for at klippeaggregatet roterer?
Muskelkraft: Kun aktuelt for sylinderklippere. Hjulene er mekanisk forbundet med klippeaggregatet. Når du skyver klipperen fremover, får du hjulene til å trille, noe som i neste omgang får sylinderen til å rotere.
Elmotor med strøm via ledning: Det finnes i dag et stort utvalg av rotorklippere der rotoren drives av strøm via ledning. Disse kan deles inn i to grupper; ledningklippere – som har hjul – og sveveklippere – som i stedet for hjul bruker luftpute.
(Ledning-baserte sylinderklippere finnes, men er svært sjeldne og vil derfor ikke omtales i denne guiden.)
Elmotor med strøm via batteri: Grunnet den raske utviklingen innenfor batteriteknologi, har batteridrevne rotorklippere blitt stadig vanligere de siste årene. Vi har valgt å kalle disse batteriklippere.
(Batteridrevne sylinderklippere og frontridere eksisterer, men er sjeldne og vil derfor ikke omtales i denne guiden.)
Bensinmotor: Den vanligste energiformen for drift av klippeaggregater. Det finnes i hovedsak tre typer bensin-baserte rotorklippere: Bensinklippere, plentraktorer og frontridere.
(Bensindrevne sylinderklippere finnes, men er sjeldne og vil derfor ikke omtales i denne guiden.)
I tabellen finner du fordeler og ulemper ved de ulike driftsformene.
3. Bakkekontakt
Hva sørger for at klipperen holder en viss avstand til plenen og dermed kan klippe gresset i ønsket høyde?
To hjul: Utelukkende brukt på sylinderklippere.
Tre hjul: Utelukkende brukt på robotklippere.
Fire hjul: Vanligste alternativ. Brukes både på ledningklippere, batteriklippere, bensinklippere, robotklippere, plentraktorer og frontridere.
Luftpute: Utelukkende brukt på sveveklippere. Eneste teknologi som tillater fri bevegelse i alle retninger.
4. Fremdrift
Hva sørger for at gressklipperen beveger seg fremover?
Skyve: Du bruker din egen kropp og skyver klipperen bortover plenen. Så godt som alle ledningklippere, batteriklippere og sveveklippere er muskelbasert. Det samme gjelder det store flertallet av sylinderklippere og mange bensinklippere.
Følge etter: Med en selvgående klipper, trenger du ikke å skyve klipperen bortover plenen. I stedet slipper du unna med å gå bak og styre. Dette fordi klippeaggregat-motoren også er koblet til drivhjul, som sørger for fremdriften. Mange bensinklippere er selvdrevne.
Sitte på: Med en sitteklipper slipper du ikke bare å skyve, du slipper også å gå. I stedet sitter du på gressklipperen. To hovedgrupper eksisterer: Plentraktorer og frontridere.
Se på: Med en robotklipper, slipper du unna hele klippejobben, i stedet kan du sitte på terrassen og se på at plenen klippes.
I tabellen finner du fordeler og ulemper ved de ulike driftsformene.
5. Gressbehandling
Hvordan behandler gressklipperen det klippede gresset?
Bakutkast: Den minst avanserte metoden. Det klippede gresset kastes rett ned eller bakover og blir liggende på bakken. En av to metoder brukt av sylinderklippere. En av tre metoder brukt av ledningklippere, batteriklippere og frontridere. En av fire metoder brukt av bensinklippere og plentraktorer. Ikke brukt av robotklippere.
Sideutkast: Det klippede gresset kastes ut til siden, vanligvis til høyre side. En av tre metoder brukt av frontridere. En av fire metoder brukt av bensinklippere og plentraktorer. Ikke brukt av sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere, sveveklippere eller robotklippere.
Oppsamling: Det klippede gresset samles opp og kastes inn i en beholder som kan tømmes. En av to metoder brukt av sylinderklippere. En av tre metoder brukt av batteriklippere og ledningklippere. En av fire metoder brukt av bensinklippere og plentraktorer. Ikke brukt av robotklippere. Ikke brukt av sveveklippere i det norske markedet. Frontridere kan samle opp gresset, men dette forutsetter en egen oppsamlingstilhenger.
Bioklipp: Også kalt mulching og multiclip. Det klippede gresset blir liggende igjen på plenen. Skiller seg fra bakutkast og sideutkast ved at gress-strående ved hjelp av spesielle kniver kuttes opp i svært små biter, slik at de raskere brytes ned til gjødsel. Noen bioklippere blåser i tillegg gressbitene ned i plenen. Eneste metode brukt av robotklippere. En av tre metoder brukt av ledningklippere (ofte ekstrautstyr), batteriklippere (ofte ekstrautstyr) og frontridere. En av fire metoder brukt av bensinklippere og plentraktorer. Ikke brukt av sylinderklippere eller sveveklippere.
8 hovedtyper
Med 2 klippeteknologier, 4 alternativer for å drive klippeaggregatet, 4 bakkekontakt-alternativer, 3 fremdriftalternativer og 4 gressbehandlingsmetoder, skulle vi i teorien sitter med 384 ulike gressklippertyper. Heldigvis slipper du i praksis å velge blant så mange. Selv om det finnes svært mange ulike typer og spesielle varianter, er det mulig å grov-inndele gressklipper-verdenen i de åtte hovedtypene vi nevnte innledningsvis.
I det siste har enkelte produsenter kommet med løsninger der en trådbasert kantklipper – også kalt strimmer – kan plasseres i et klippeskjold og dermed brukes som gressklipper. Denne typen er så ny og sjelden at vi har valgt å utelate den fra vår guide.
Ved å klikke på kapitlene under, får du en mer utførlig gjennomgang av de ulike typene.
1. Sylinderklippere
De fleste sylinderklippere er rene skyvemodeller. Det finnes også modeller med bensinmotorisert klippeaggregat og fremdrift. Bensinmotoriserte modeller er imidlertid hovedsakelig rettet mot proffmarkedet. Det finnes også modeller med ledningdrevet- og batteridrevet klippeaggregat.
I denne guiden – inklusive tabellen – tar vi imidlertid utgangspunkt i den vanligste typen, den manuelle skyve-sylinderklipperen.
Startpris ca. 500 kr, koster ofte rundt 1.000 kr.
Fordeler
Pris: Den rimeligste gressklipper-typen på markedet.
Driftskostnader: Bruker verken bensin eller strøm, kun gratis muskelkraft. Har derfor de laveste driftskostnadene av alle gressklippertyper. Du slipper i tillegg å skifte olje, tennplugger og luftfiltre.
Støy: Støyer lite sammenlignet med de fleste andre gressklipper-typer, ikke minst bensinklippere. Bra for både deg og naboene.
Luftforurensing: Produserer ikke avgasser. Bra for både deg og naboene.
Plenkvalitet: Sylinderklipperen er den eneste gressklipper-typen som faktisk klipper gresset mellom to kniver. Dermed er den mer skånsom mot gresstråene enn rotorklippere. Mange pleneksperter sverger derfor til sylinderklippere. Sylinderklippere testet av Råd & Rön oppnådde imidlertid dårlige resultater for klippeevne.
Aksjonsradius: Gir – grunnet fravær av ledning – større bevegelsesfrihet og aksjonsradius enn de nest rimeligste alternativene, ledningklippere og sveveklippere.
Plassbehov: Kan lagres og oppbevares vertikalt og tar dermed liten plass på gulvet.
Vekt: Veier som regel under 10 kg og er dermed den letteste gressklipper-typen. Den lave vekten gjør den enkel å forflytte.
Rengjøring: Svært enkel å rengjøre for gressrester sammenlignet med alle former for rotorklippere.
Vedlikehold: Krever lite vedlikehold. Du slipper å skifte olje, tennplugger og luftfiltre og slipper å kjøpe inn bensin. I tillegg finnes modeller med selvslipende kniver, slik at du i tillegg slipper unna knivsliping, se Valgmuligheter.
Driftssikkerhet: Ukomplisert teknologi og design – samt fravær av motor – sørger for høy driftssikkerhet.
Sikkerhet: Du slipper å oppbevare bensin hjemme.
Trim: Fordi kroppen din sørger for både fremdrift og drift av klippeaggregatet, vil gressklippingen gi deg trim.
Ulemper
Klippehyppighet: Har store problemer med å håndtere høyt gress. Det betyr at du må klippe ofte.
Klippebredde og tidsbruk: Med en sylinderklipper vil du grunnet manglende motorisering allerede i utgangspunktet bruke lengre tid per kvadratmeter enn med en rotorklipper, som alltid har motorisert klippeaggregat. I tillegg har sylinderklipperen som regel mindre klippebredde (oftest mellom 30 og 40 cm) enn de fleste bensinklippere (ofte omkring 50 cm). Sylinderklipperen tilbyr heller ikke bioklipping (selv om bioklipping kan simuleres ved å klippe plenen ekstremt ofte). Det betyr at du – hvis du er opptatt av å oppnå en perfekt plen – må samle opp gresset med en oppsamler eller en rive. Tømming av oppsamleren tar tid. Raking tar enda lengre tid.
Fysiske utfordringer: Ja, den gir deg trim. Men hvis du har en stor hage og/eller høyt/tett/vått gress, kan plenklipping med sylinderklipper bli slitsomt.
Kompostbehov: Hvis du ikke ønsker gressrester på plenen, må du samle det med oppsamler eller rive. For å bli kvitt gresset, trenger du tilgang til en komposthaug, kompostbinge eller lignende.
Gressrester: Hvis du ikke tar deg tid til å samle opp gresset, vil du få gressrester på plenen. Dette gir en risiko for at aktive brukere av plenen drar med gressrester inn på terrasse, inn i huset osv.
Klippehøyde: Mens de fleste andre gressklippertyper åpner muligheten for en plen med klippehøyde mellom 7 og 9 cm, vil de fleste sylinderklippere ikke gi muligheten for klippehøyde over 4 cm. Lav klippehøyde kan være vakkert, men de fleste eksperter anbefaler at ordinære hageplener ikke klippes lavere enn 4 cm. Mange eksperter anbefaler klippehøyde mellom 5 og 7 cm.
Gressbehandling
Sylinderklippere har i utgangspunktet bakutkast. Det finnes imidlertid oppsamlere til mange modeller. Oppsamlere er ofte – men ikke alltid – ekstrautstyr.
Bakutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gressrester ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende.
Oppsamling: Klippet gress løftes opp i beholder. Gir en meget ryddig plen uten gressrester. Tar tid å tømme beholder. Forutsetter tilgang på kompostbinge eller lignende. Fordi oppsamling fjerner biomasse fra plenen, må du belage deg på å gjødsle mer.
Valgmuligheter og dilemmaer
Klippehøyde: De fleste eksperter anbefaler som nevnt at plenen ikke klippes lavere enn 4 cm og mange anbefaler klippehøyde mellom 5 og 7 cm. Finn en modell som minimum tilbyr den klippehøyden du planlegger å legge deg på.
Klippehøydejustering: Undersøk om klippehøydejusteringen er brukervennlig og hvor mange trinn du har å velge mellom.
Klippebredde: Som nevnt har sylinderklippere vanligvis moderat klippebredde. Det finnes imidlertid ulike klippebredder å velge mellom. Jo større klippebredde, jo raskere blir du ferdig. Vær imidlertid klar over at økt klippebredde normalt vil kreve økt muskelbruk av den som skyver klipperen, ikke minst i høyt og tett gress.
Klipping inntil kanter: Avstanden mellom hjulenes ytterkanter og klippesylinderens ytterkanter vil bestemme hvor godt den klipper inntil kanter.
Selvsliping: Velger du en modell med selvslipende kniver, slipper du unna jobben med å slipe selv. Ulempen er at selvslipende modeller vanligvis er tyngre å skyve, og at de som regel støyer mer enn modeller uten selvsliping.
Skyvehåndtak: Noen modeller har håndtak som kan justeres i høyde, noe som kan gi bedre ergonomi. Noen har også polstrede håndtak eller andre teknologier med formål å begrense vibrasjoner. Noen modeller har sammenleggbare håndtak, noe som gir redusert plassbehov ved oppbevaring, vinterlagring og transport.
Hjulstørrelse: Sylinderklippere kommer med ulike hjulstørrelser. Jo større hjulene er, jo lettere vil de trille og jo bedre vil de takle ujevnheter.
Oppsamler: Flere sylinderklippere kan leveres med oppsamler, som ofte er ekstrautstyr. Oppsamlere finnes i mange ulike utforminger og størrelser. Jo større oppsamleren er, jo sjeldnere trenger du å tømme den. Uansett størrelse, bør du undersøke om den er grei å løsne, tømme og feste. Noen oppsamlere er sammenleggbare, slik at de beslaglegger mindre plass ved oppbevaring.
2. Ledningklippere
Ledningklipperne har svært mange av de samme egenskapene som batteriklipperne, hovedforskjellen er energikilden. Har alltid motorisert klippeaggregat. Har ikke motorisert fremdrift. Har nesten alltid bakutkast og oppsamling. Noen har i tillegg bioklipp, som ofte er ekstrautstyr.
Vi har kommet over én ren bio-ledningklipper. I denne guiden – inklusive tabellen – tar vi imidlertid utgangspunkt i standard-ledningklippere, som alltid har oppsamler.
Startpris ca. 1.000 kr, koster ofte rundt 2.000 kr.
Fordeler
Pris: Sammen med sveveklipperne den nest rimeligste gressklippertypen. Kun skyve-sylinderklipperne er rimeligere.
Driftskostnader: Går på strøm, noe som gir lavere driftskostnader enn bensin. Du slipper å skifte olje, tennplugger og luftfiltre. Velger du en ledningklipper fremfor en batteriklipper, slipper du i tillegg risikoen for at batteriet mister kapasitet og må skiftes ut.
Støy: Støyer mindre enn bensinklippere. Bra for både deg og naboene.
Luftforurensing: Produserer ikke avgasser. Bra for både deg og naboene.
Klippehyppighet: Fordi den alltid har oppsamler, er du ikke avhengig av å klippe like ofte som med sveveklippere og rene bioklippere (og enkelte bensinklippere).
Igangsetting: Har umiddelbar, elektrisk oppstart, du slipper dermed unna startsnor. Dermed uproblematisk å starte/stoppe klippeaggregatet mange ganger i løpet av plenklippingen, eksempelvis når du må rydde vekk hindringer.
Vekt: Veier betydelig mindre enn bensinklippere og er dermed lette å løfte og forflytte.
Rengjøring: Fordi de veier lite – og fordi du slipper risikoen for bensinlekkasje – er de lettere å rengjøre enn bensinklippere.
Vedlikehold: Krever lite vedlikehold. Du slipper å skifte olje, tennplugger og luftfiltre og slipper å kjøpe inn bensin. Vedlikeholdet begrenser seg stort sett til sliping av kniver.
Driftssikkerhet: Elmotorer er generelt mer driftssikre enn bensinmotorer. Fordi motoren ikke brukes til fremdrift, er det færre ting som kan gå i stykker. Fordi klippeskjoldet normalt er laget i plast, slipper du rustproblematikken knyttet til mange bensinklippere utrustet med klippeskjold i stål.
Sikkerhet: Du slipper å oppbevare bensin, men risikerer å klippe over skjøteledningen, se Ulemper.
Klippehøyde: Tilbyr normalt større klippehøyde enn sylinderklippere og sveveklippere. De fleste eksperter anbefaler at ordinære hageeiere benytter stor klippehøyde.
Trim: Fordi kroppen din sørger for fremdriften, vil gressklippingen gi deg trim.
Ulemper
Aksjonsradius : Du er nødt til å drasse med deg skjøteledninger, noe som begrenser din bevegelsesfrihet og aksjonsradius.
Klippebredde og tidsbruk: I likhet med sylinderklippere, batteriklippere og sveveklippere har de fleste ledningklippere begrenset klippebredde, vanligvis mellom 32 og 46 cm. Har du stor hage, kan det derfor lønne seg å vurdere en bensinklipper, som er tilgjengelig med klippebredde opp mot og over 50 cm.
Fysiske krav: Hvis du har en kupért plen med bakker som skal klippes, kan det hende at du bør vurdere en selvdreven bensinklipper. Selvdrevne ledning- og batteriklippere er ikke tilgjengelige i det norske markedet.
Plassbehov: Ledningklippere vil normalt beslaglegge større gulvareal enn sylinderklippere og sveveklippere. På den annen side vil de normalt ta mindre plass enn bensinklippere.
Sikkerhet: Du risikerer å klippe over skjøteledningen.
Gressbehandling
De aller fleste ledningklippere har to gressbehandlingsmetoder: Bakutkast og oppsamling. Enkelte produsenter leverer også ledningklippere med bioklipp eller tilbyr ekstrautstyr som muliggjør bioklipp. Ledningklippere har aldri sideutkast.
Bakutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gressrester ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende.
Oppsamling: Klippet gress løftes automatisk opp i beholder. Gir en meget ryddig plen uten gressrester. Tar tid å tømme beholder. Forutsetter tilgang på kompostbinge eller lignende. Fordi oppsamling fjerner biomasse fra plenen, må du belage deg på å gjødsle mer.
Bioklipp: Gresset blir kuttet opp i svært små biter og vil av enkelte modeller blåses ned i plenen. Bra for plenen, som både får gjødsel og større motstandsdyktighet mot uttørking. Ulempen er at plenen må klippes ofte for at bioteknikken skal fungere. Gir enda større risiko enn bakutkast for at gressrester vil ende opp i resten av hagen og i huset.
Valgmuligheter og dilemmaer
Klippehøyde: De fleste eksperter anbefaler at ordinære hageplener ikke klippes lavere enn 4 cm. Mange anbefaler klippehøyde mellom 5 og 7 cm. Finn en modell som minimum tilbyr den klippehøyden du planlegger å legge deg på.
Klippehøydejustering: Noen modeller har sentral klippehøydejustering, noe som betyr at justering av klippehøyde kan gjøres med ett grep. Noen modeller med sentral klippehøydejustering har fjærsystemer som skal gjøre det enda enklere å justere klippehøyden. Andre modeller har klippehøydejustering på hver aksling, slik at du må justere to steder. Den mest tungvinne løsningen innebærer klippehøydejustering ved hvert enkelt hjul. Vær også oppmerksom på hvor mange klippehøyder du har å velge mellom. Noen modeller tilbyr kun tre trinn, mens andre er oppe i både åtte og ni.
Motorkraft: Elmotorene i ledningklippere trekker vanligvis mellom 1.000 og 2.000 watt (1-2 kW). Jo lengre, tettere og våtere gresset er, jo mer kreves av klipperens motor, spesielt ved bioklipp. Jo høyere wattstyrke motoren trekker, jo bedre vil den normalt takle slike utfordringer.
Klippebredde: Ledningklippere finnes med ulike klippebredder, vanligvis i spennet mellom 32 og 46 centimeter. Jo større klippebredde, jo raskere blir du ferdig. Vær imidlertid klar over at økt klippebredde gir en økt motstand for knivene som skal kutte gresset. Fordi knivene drives av motoren, vil stor klippebredde øke behovet for motorkraft, spesielt ved bioklipp og ved høyt, tett og vått gress.
Klipping inntil kanter: Noen ledningklippere er bedre til å klippe inntil kanter enn andre. Blant teknologiene som benyttes for å oppnå mer effektiv kantklipping, er hjulplassering innenfor klippeskjoldets ytre begrensning, asymmetrisk utformede klippeskjold og spesielle gresskammer som har som oppgave å trekke gress-stråene inn under klippeskjoldet. Generelt er det ønskelig med så liten avstand som mulig mellom knivens ytterkant og klippeskjoldets ytre begrensning.
Støy: Ledningklippere støyer generelt lite. Likevel vil ulike modeller produsere ulik støy. Hvis du eller naboen er støysensitive, bør du undersøke støy før du velger modell.
Hjulstørrelse: Ledningklippere kommer med ulike hjulstørrelser. Jo større hjulene er, jo lettere vil de trille og jo bedre vil de takle ujevnheter. Store bakhjul vil dessuten kreve en kortere nedoverrettet bevegelse med skyvehåndtaket når du ønsker å løfte forhjulene. Løfting av forhjul er aktuelt i en rekke ulike situasjoner, deriblant ved svinging og ved trilling over markerte høydeforskjeller.
Skyvehåndtak: Noen modeller har håndtak som kan justeres i høyde, noe som kan gi bedre ergonomi. Flere har også polstrede håndtak eller andre teknologier med formål å begrense vibrasjoner. Noen modeller har doble sett med dødmannsknapper og startknapper, noe som gir flere valgmuligheter for brukeren, og som kan oppleves som en fordel for venstrehendte. Mange modeller har sammenleggbare håndtak, noe som gir redusert plassbehov ved oppbevaring, vinterlagring og transport.
Bærehåndtak: Jo flere bærehåndtak klipperen er utstyrt med, jo enklere vil den være å løfte og transportere. Bærehåndtak helt i front av klipperen er praktisk.
Oppsamler: Oppsamlere finnes i mange ulike utforminger og størrelser, og ledningklippernes oppsamlere rommer vanligvis mellom 30 og 65 liter. Jo større oppsamleren er, og jo høyere opp på oppsamleren gresspåfyllingen skjer, jo sjeldnere trenger du å tømme den. Uansett størrelse, bør du undersøke om den er grei å løsne, tømme og feste. Noen oppsamlere har nivåindikatorer, som forteller deg når de må tømmes. Dermed slipper du å løsne oppsamleren for å sjekke om den er full. Noen oppsamlere er sammenleggbare, slik at de beslaglegger mindre plass ved oppbevaring.
Klippeskjoldet: Klippeskjold lages både i plast, stål og aluminium. De fleste ledningklippere har klippeskjold i plast, noe som eliminerer rustproblematikk. Jo færre deler klippeskjoldet består av og jo færre krinkler og kroker det har, jo lettere vil det være å rengjøre. Også materialfinishen vil påvirke tiden du bruker på rengjøring – jo glattere overflaten er, jo enklere å rengjøre.
Svanemerking: Enkelte ledningklippere er svanemerket, noe som betyr at de tilfredsstiller gitte krav til produksjon, eksosutslipp, støy og vibrasjoner. For tiden tilbys svanemerkede gressklippere fra Husqvarna, Klippo, Stiga og Viking.
3. Batteriklippere
Batteriklippere har svært mange av de samme egenskapene som ledningklippere, hovedforskjellen er energikilden. Har alltid motorisert klippeaggregat. Har ikke motorisert fremdrift. Har alltid bakutkast og oppsamling. Noen har i tillegg bioklipp, som ofte er ekstrautstyr. Har aldri sideutkast.
Startpris ca. 2.000 kr, koster ofte rundt 3.500 kr.
Fordeler
Aksjonsradius: Hovedfordelen med batteriklipperen, sammenlignet med ledningklipperen, er at du slipper å drasse rundt med lange skjøteledninger og dermed får stor bevegelsesfrihet og aksjonsradius.
Driftskostnader: Går på strøm, noe som gir lavere driftskostnader enn bensin. Du slipper å skifte olje, tennplugger og luftfiltre. Men batterier har begrenset levetid og er dyre, se Ulemper.
Støy: Støyer mindre enn bensinklippere. Bra for både deg og naboene.
Luftforurensing: Produserer ikke avgasser. Bra for både deg og naboene.
Klippehyppighet: Fordi batteriklippere alltid har oppsamler, er du ikke avhengig av å klippe like ofte som med sveveklippere og rene bioklippere (enkelte bensinklippere).
Igangsetting: Har umiddelbar, elektrisk oppstart, du slipper dermed unna startsnor. Dermed uproblematisk å starte/stoppe klipperen mange ganger i løpet av plenklippingen, eksempelvis når du må rydde vekk hindringer.
Vekt: Veier betydelig mindre enn bensinklippere og er dermed lette å løfte og forflytte.
Rengjøring: Fordi de veier lite – og fordi du slipper risikoen for bensinlekkasje – er de lettere å rengjøre enn bensinklippere.
Vedlikehold: Krever lite vedlikehold. Du slipper å skifte olje, tennplugger og luftfiltre og slipper å kjøpe inn bensin. Vedlikeholdet begrenser seg stort sett til sliping av kniver.
Driftssikkerhet: Elmotorer er generelt mer driftssikre enn bensinmotorer. Fordi motoren ikke brukes til fremdrift, er det få ting som kan gå i stykker. Fordi klippeskjoldet normalt er laget i plast, slipper du rustproblematikken knyttet til mange bensinklippere utrustet med klippeskjold i stål.
Sikkerhet: Du slipper å oppbevare bensin. Du slipper også risikoen for å klippe over skjøteledninger forbundet med ledningklippere og sveveklippere.
Klippehøyde: Batteriklippere tilbyr normalt større klippehøyde enn sylinderklippere og sveveklippere. De fleste eksperter anbefaler at ordinære hageeiere benytter stor klippehøyde.
Trim: Fordi kroppen din sørger for fremdriften, vil gressklippingen gi deg trim.
Ulemper
Kapasitet: Mens ledningklippere baserer seg på energikilde som i praksis er utømmelig, vil batteriklipperen gi seg når batteriet er tomt. Flere batterier og/eller rask ladetid forbedrer situasjonen, men det er viktig å være klar over at batteriklipperen alltid vil ha begrenset kapasitet. Kapasiteten reduseres ytterligere ved høyt og tett gress, samt bioklipp. Se Valgmuligheter.
Pris: Batteriklipperne er til dels betydelig dyrere enn ledningklippere. Også betydelig dyrere enn sylinder- og sveveklippere.
Driftskostnader: Batterier er dyre. Velger du batteriklipper fremfor ledningklipper, oppstår risiko for at batteriet mister kapasitet og må skiftes ut.
Klippebredde og tidsbruk: I likhet med sylinderklippere, sveveklippere og ledningklippere, har de fleste batteriklippere begrenset klippebredde, vanligvis mellom 32 og 43 cm. Har du stor hage, kan det derfor lønne seg å vurdere en bensinklipper, som er tilgjengelig med klippebredde opp mot og over 50 cm.
Fysiske utfordringer: Hvis du har en kupért plen med bakker som skal klippes, kan det hende at du bør vurdere en selvdreven bensinklipper. Selvdrevne batteri- og ledningklippere er ikke tilgjengelige i det norske markedet.
Plassbehov: En batteriklipper vil normalt beslaglegge større gulvareal enn sylinderklippere og sveveklippere. På den annen side vil de normalt ta mindre plass enn bensinklippere.
Gressbehandling
De aller fleste batteriklippere har to gressbehandlingsmetoder: Bakutkast og oppsamling. Enkelte produsenter leverer også batteriklippere med bioklipp eller tilbyr ekstrautstyr som muliggjør bioklipp. Batteriklippere har aldri sideutkast.
Bakutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gressrester ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende.
Oppsamling: Klippet gress løftes opp i beholder. Gir en meget ryddig plen uten gressrester. Tar tid å tømme beholder. Forutsetter tilgang på kompostbinge eller lignende. Fordi oppsamling fjerner biomasse fra plenen, må du belage deg på å gjødsle mer.
Bioklipp: Gresset blir kuttet opp i svært små biter og vil av enkelte modeller blåses ned i plenen. Bra for plenen, som både får gjødsel og større motstandsdyktighet mot uttørking. Ulempen er at plenen må klippes ofte for at bioteknikken skal fungere. Gir enda større risiko enn bakutkast for at gressrester vil ende opp i resten av hagen og i huset.
Valgmuligheter og dilemmaer
Batterikapasitet og ladetid: Jo større batterikapasitet (målt i amperetimer, forkortet Ah), jo større areal kan du klippe mellom hver lading. Batterikapasiteten ligger ofte mellom 2,6 og 4,4 Ah. Jo kortere ladetid, jo mindre avgjørende blir batterikapasiteten. Ladetiden kan variere fra 30 minutter til mange timer. Undersøk både batterikapasitet og ladetid før du velger klipper. Hvis du planlegger å kjøpe ett eller flere ekstra batterier, bør du undersøke prisen på disse før du velger modell. Ekstra batterier kan være meget dyre.
Motorkraft: Jo større klippebredde – og jo lengre, tettere og våtere gresset er, jo mer kreves av klipperens motor, spesielt ved bioklipp. Fordi motoren henter sin kraft fra batteriet, vil batteriets voltstyrke normalt være avgjørende for hvor godt klipperen takler utfordringer. De fleste produsenter opererer med 36 V-batterier.
Klippehøyde: De fleste eksperter anbefaler at ordinære hageplener ikke klippes lavere enn 4 cm. Mange anbefaler klippehøyde mellom 5 og 7 cm. Finn en modell som minimum tilbyr den klippehøyden du planlegger å legge deg på.
Klippehøydejustering: Noen modeller har sentral klippehøydejustering, noe som betyr at justering av klippehøyde kan gjøres med ett grep. Noen modeller med sentral klippehøydejustering har fjærsystemer som skal gjøre det enda enklere å justere klippehøyden. Andre modeller har klippehøydejustering på hver aksling, slik at du må justere to steder. Den mest tungvinne løsningen innebærer klippehøydejustering ved hvert enkelt hjul. Vær også oppmerksom på hvor mange klippehøyder du har å velge mellom. Noen modeller tilbyr kun tre trinn, mens andre er oppe i både åtte og ni.
Klippebredde: Batteriklippere finnes med ulike klippebredder, vanligvis i spennet mellom 32 og 43 centimeter. Jo større klippebredde, jo raskere blir du ferdig. Vær imidlertid klar over at økt klippebredde gir en økt motstand for knivene som skal kutte gresset. Fordi knivene drives av motoren, vil stor klippebredde øke behovet for motorkraft, spesielt ved bioklipp og ved høyt, tett og vått gress.
Klipping inntil kanter: Noen batteriklippere er bedre til å klippe inntil kanter enn andre. Blant teknologiene som benyttes for å oppnå mer effektiv kantklipping er hjulplassering innenfor klippeskjoldets ytre begrensning, asymmetrisk utformede klippeskjold og spesielle gresskammer som har som oppgave å trekke gress-stråene inn under klippeskjoldet. Generelt er det ønskelig med så liten avstand som mulig mellom knivens ytterkant og klippeskjoldets ytre begrensning.
Støy: Batteriklippere støyer generelt lite. Likevel vil ulike modeller produsere ulik støy. Hvis du eller naboen er støysensitive, bør du undersøke støy før du velger modell.
Hjulstørrelse: Batteriklippere kommer med ulike hjulstørrelser. Jo større hjulene er, jo lettere vil de trille og jo bedre vil de takle ujevnheter. Store bakhjul vil dessuten kreve en kortere nedoverrettet bevegelse med skyvehåndtaket når du ønsker å løfte forhjulene. Løfting av forhjul er aktuelt i en rekke ulike situasjoner, deriblant ved svinging og ved trilling over markerte høydeforskjeller.
Skyvehåndtak: Mange modeller har skyvehåndtak som kan justeres i høyde, noe som kan gi bedre ergonomi. Flere modeller har også polstrede håndtak eller andre teknologier med formål å begrense vibrasjoner. Noen modeller har doble sett med dødmannsknapper og startknapper, noe som gir flere valgmuligheter for brukeren og som kan oppleves som en fordel for venstrehendte. Mange modeller har sammenleggbare håndtak, noe som gir redusert plassbehov ved oppbevaring, vinterlagring og transport.
Bærehåndtak: Jo flere bærehåndtak klipperen er utstyrt med, jo lettere vil den være å løfte og transportere. Bærehåndtak helt i front av klipperen er praktisk.
Oppsamler: Oppsamlere finnes i mange ulike utforminger og størrelser og batteriklippernes oppsamlere rommer vanligvis mellom 30 og 50 liter. Jo større oppsamleren er, jo sjeldnere trenger du å tømme den. Jo høyere opp på oppsamleren gresspåfyllingen skjer, jo sjeldnere trenger du å tømme den. Uansett størrelse, bør du undersøke om den er ukomplisert å løsne, tømme og feste. Noen oppsamlere har nivåindikatorer, som forteller deg når de må tømmes. Dermed slipper du å løsne oppsamleren for å sjekke om den er full. Noen oppsamlere er sammenleggbare, slik at de beslaglegger mindre plass ved oppbevaring.
Klippeskjoldet: Klippeskjold lages både i plast, stål og aluminium. De fleste batteriklippere har klippeskjold i plast, noe som eliminerer rustproblematikk. Jo færre deler klippeskjoldet består av og jo færre krinkler og kroker det har, jo lettere vil det være å rengjøre. Også materialfinishen vil påvirke tiden du bruker på rengjøring – jo glattere overflaten er, jo enklere å rengjøre.
4. Sveveklippere
Sveveklipperne er den eneste gressklippertypen uten hjul. I stedet svever de på en luftpute. Har alltid motorisert klippeaggregat. Har aldri motorisert fremdrift. Har utkast under klipperen. Dette minner om bioklipp, men fordi sveveklipperen ikke kutter gresset opp i like små biter som en bioklipper, har vi klassifisert gressbehandlingen som bakutkast.
Det finnes sveveklippere med bensinmotor, men de fleste sveveklippere ment for det norske forbrukermarkedet har elektromotor. Det betyr at de har mange av de samme egenskapene som ledningklippere. I denne guiden – inklusive tabellen – konsentrerer vi oss utelukkende om sveveklippere med elmotor.
Det finnes også sveveklippere med oppsamling, men vi har ikke klart å finne slike i det norske markedet. I denne guiden – inklusive tabellen – konsentrerer vi oss utelukkende om sveveklippere med bakutkast.
Startpris ca. 1.000 kr, koster ofte rundt 1.500 kr.
Fordeler
Bevegelsesfrihet: Det unike med sveveklipperen er at den mangler hjul, og at den i stedet svever på luft. Dette åpner for at du kan klippe fritt i alle retninger. I tillegg sørger et lavt klippeskjold for at sveveklipperen kommer godt til under busker og lignende.
Pris: Sammen med ledningklipperne den nest rimeligste gressklippertypen, etter skyve-sylinderklipperne.
Driftskostnader: Går på strøm, noe som gir lavere driftskostnader enn bensin. Du slipper å skifte olje, tennplugger og luftfiltre. Velger du en sveveklipper fremfor en batteriklipper, slipper du i tillegg risikoen for at batteriet mister kapasitet og må skiftes ut.
Luftforurensning: Produserer ikke avgasser. Bra for både deg og naboene.
Igangsetting: Har umiddelbar, elektrisk oppstart, du slipper dermed unna startsnor. Dermed er det uproblematisk å starte/stoppe klipperen mange ganger i løpet av plenklippingen, eksempelvis når du må rydde vekk hindringer.
Plassbehov: Kan normalt lagres og oppbevares vertikalt og beslaglegger dermed begrenset gulvareal.
Vekt: Veier betydelig mindre enn bensinklippere og er dermed lette å løfte og forflytte.
Rengjøring: Fordi de veier lite – og fordi du slipper risikoen for bensinlekkasje – er de lettere å rengjøre enn bensinklippere.
Vedlikehold: Krever lite vedlikehold. Du slipper å skifte olje, tennplugger og luftfiltre og slipper å kjøpe inn bensin. Vedlikeholdet begrenser seg stort sett til sliping av kniver.
Driftssikkerhet: Elmotorer er generelt mer driftssikre enn bensinmotorer. Fordi klippeskjoldet normalt er laget i plast, slipper du rustproblematikken knyttet til mange bensinklippere utrustet med klippeskjold i stål.
Sikkerhet: Du slipper å oppbevare bensin, men risikerer å klippe over skjøteledningen, se Ulemper.
Trim: Fordi kroppen din sørger for fremdriften, vil gressklippingen gi deg trim.
Ulemper
Klippehøyde: Mens de fleste andre gressklippertyper åpner muligheten for en plen med klippehøyde mellom 7 og 9 cm, vil de fleste sveveklippere ikke gi muligheten for mer enn 3-4 cm. Lav klippehøyde kan være vakkert, men de fleste eksperter anbefaler at ordinære hageplener ikke klippes lavere enn 4 cm. Mange eksperter anbefaler klippehøyde mellom 5 og 7 cm.
Klippehyppighet: Sveveklippere har store problemer med å håndtere høyt gress. Det betyr at du må klippe ofte.
Aksjonsradius: Du er nødt til å drasse med deg skjøteledninger, noe som begrenser din bevegelsesfrihet og aksjonsradius.
Støy: Fordi motoren i tillegg til å drive klippeaggregatet også driver vifter som skaper oppdrift, vil de fleste sveveklippere produsere mer støy enn batteriklippere og ledningklippere.
Klippebredde og tidsbruk: I likhet med sylinderklippere, batteriklippere og ledningklippere, har sveveklippere begrenset klippebredde, vanligvis mellom 28 og 40 cm. Har du stor hage, kan det derfor lønne seg å vurdere en bensinklipper, som er tilgjengelig med klippebredde opp mot og over 50 cm. Sveveklippere tilbyr heller ikke bioklipping (selv om bioklipping i teorien kan simuleres ved å klippe plenen ekstremt ofte). Det betyr at du – hvis du er opptatt av å oppnå en perfekt plen – må samle opp gresset med en oppsamler eller en rive. Raking tar tid.
Kompostbehov: Hvis du ikke ønsker gressrester på plenen, må du altså samle det med rive. For å bli kvitt gresset, trenger du plass til en komposthaug, kompostbinge eller lignende.
Gressrester: Hvis du ikke tar deg tid til å samle opp gresset, vil du få gressrester på plenen. Dette gir en risiko for at aktive brukere av plenen drar med gressrester inn på terrasse osv.
Fysiske utfordringer: Hvis du har en kupért plen med bakker som skal klippes, kan det hende at du bør vurdere en selvdreven bensinklipper. Selvdrevne sveve-, batteri- og ledningklippere er ikke tilgjengelige i det norske markedet.
Sikkerhet: Du risikerer å klippe over skjøteledningen.
Gressbehandling
Sveveklipperne er sjeldne i det norske markedet og er den eneste gressklippertypen som kun kan leveres med én type gressbehandling; bakutkast. Verken tilgjengelig med oppsamling, bioklipp eller sideutkast (men som nevnt tilgjengelig med oppsamling i andre markeder).
Bakutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gressrester ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende.
Valgmuligheter og dilemmaer
Klippehøyde: De fleste eksperter anbefaler at plenen ikke klippes lavere enn 4 cm, mange mener til og med at den bør få lov til å være 5-6 cm høy. Finn en modell som minimum tilbyr den klippehøyden du planlegger å legge deg på.
Klippehøydejustering: Undersøk om klippehøydejustering er mulig og hvor mange trinn du har å velge mellom.
Motorkraft: Elmotorene i sveveklippere trekker vanligvis mellom 1.000 og 1.800 watt (1-1,8 kW). Jo lengre, tettere og våtere gresset er, jo mer kreves av klipperens motor. Jo høyere wattstyrke motoren trekker, jo bedre vil klipperen normalt takle utfordringer.
Klippebredde: Sveveklippere finnes med ulike klippebredder, vanligvis i spennet mellom 28 og 35 centimeter, men enkelte modeller tilbyr inntil 40 cm. Jo større klippebredde, jo raskere blir du ferdig. Vær imidlertid klar over at økt klippebredde gir en økt motstand for knivene som skal kutte gresset. Fordi knivene drives av motoren, vil stor klippebredde øke behovet for motorkraft, spesielt ved bioklipp og ved høyt, tett og vått gress.
Klipping inntil kanter: Avstanden mellom knivens ytterkant og klippeskjoldets ytre begrensning vil avgjøre hvor god sveveklipperen er til å klippe inntil kanter.
Støy: Sveveklippere støyer en del. Hvis du eller naboen er støysensitive, bør du derfor undersøke støy før du velger modell.
Skyvehåndtak: Noen modeller har skyvehåndtak som kan justeres i høyde, noe som kan gi bedre ergonomi. Noen modeller har også polstrede håndtak eller andre teknologier med formål å begrense vibrasjoner. Noen modeller har doble sett med dødmannsknapper og startknapper, noe som gir flere valgmuligheter for brukeren og som kan oppleves som en fordel for venstrehendte. Noen modeller har sammenleggbare håndtak, noe som gir redusert plassbehov ved oppbevaring, vinterlagring og transport.
Klippeskjoldet: Klippeskjold lages både i plast, stål og aluminium. De fleste sveveklippere har klippeskjold i plast, noe som eliminerer rustproblematikk. Jo færre deler klippeskjoldet består av og jo færre krinkler og kroker det har, jo lettere vil det være å rengjøre. Også materialfinishen vil påvirke tiden du bruker på rengjøring – jo glattere overflaten er, jo enklere å rengjøre.
5. Bensinklippere
Bensinklippere har alltid motorisert klippeaggregat. Finnes både med og uten motorisert fremdrift og med og uten elektrisk start. Finnes både med bakutkast, sideutkast, oppsamling og bioklipp. Mange har to, tre eller til og med fire gressbehandlingsmetoder, såkalt 2in1, 3in1 og 4in1. Den største gruppen med flest alternativer og valgmuligheter.
Startpris ca. 2.000 kr, koster ofte rundt 4.000 kr.
Fordeler
Aksjonsradius: Hovedfordelen med bensinklipperen, sammenlignet med ledningklipperen og sveveklipperen, er at du slipper å drasse rundt med lange skjøteledninger.
Klippehyppighet: En kraftig bensinklipper vil takle både høyt og tett gress. Hvis klipperen har oppsamler eller bakutkastslipper du unna med lav klippehyppighet. Har den sideutkast kan du klippe enda sjeldnere. Rene bio-bensinklippere forutsetter imidlertid som alle andre bioklippere, at du klipper ofte.
Klippebredde og tidsbruk: Mens sylinder-, batteri-, ledning- og sveveklippere har begrenset klippebredde, finnes det en rekke bensinklippere med klippebredde helt opp mot og godt over 50 cm. Det betyr at du klipper plenen raskere. I tillegg finnes den en rekke bio-bensinklippere som sørger for at du slipper å samle opp det klippede gresset og dermed sparer mye tid. Bioklipp forutsetter imidlertid at du klipper relativt ofte og resulterer i gressrester på plenen, se Ulemper.
Klippehøyde: De fleste bensinklippere tilbyr en klippehøyde mellom 7 og 10 cm. Dette i motsetning til sylinder- og sveveklippere som ofte er belemret med maksimal klippehøyde helt ned mot og under 4 cm. De fleste eksperter anbefaler at ordinære hageplener ikke klippes lavere enn 4 cm. Mange anbefaler klippehøyde mellom 5 og 7 cm.
Fysiske utfordringer: Fordi de som regel veier mellom 30 og 40 kilo, vil bensinklippere alltid være tunge å bakse med. Men hvis du har en kupért plen med bakker som skal klippes, vil en bensinklipper med motorisert fremdrift være et godt valg, se Valgmuligheter. Verken batteri-, ledning- eller sveveklippere er tilgjengelig med motorisert fremdrift. En bensinklipper uten motorisert fremdrift vil imidlertid i slike situasjoner stille store, fysiske krav til brukeren, se Ulemper.
Trim: Modeller uten motorisert fremdrift, vil gi deg trim. Fordi bensinklippere generelt er tunge å bakse med (se Ulemper), vil de gi større kaloriforbrenning enn batteri-, ledning- og sveveklippere.
Ulemper
Pris: Bensinklippere er generelt dyrere enn både sylinder-, sveve og ledningklippere.
Driftskostnader: Bensinmotor gir høye klippekostnader sammenlignet med strøm (og muskelkraft). Du må også belage deg på utgifter til utskifting av olje, tennplugger og luftfiltre.
Driftssikkerhet: Bensinmotorer har generelt lavere driftssikkerhet enn elmotorer. Fordi motoren i mange tilfeller også tar seg av fremdrift, er det mange ting som kan gå i stykker. Fordi klippeskjoldet normalt er laget i stål, oppstår rustrisiko ved utendørs oppbevaring.
Vedlikehold: Krever mer vedlikehold enn sylinder-, batteri-, ledning- og sveveklippere. Du bør jevnlig skifte olje, tennplugger og luftfiltre, samt kjøpe inn bensin.
Støy: Støyer betydelig mer enn sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere og robotklippere. Dumt for både deg og naboene.
Luftforurensning: Produserer eksos som inneholder mange usunne stoffer. Dumt for både deg og naboene. Luftforurensningen kan reduseres ved å bruke miljøbensin.
Plassbehov: En bensinklipper vil beslaglegge betydelig større gulvareal enn sylinderklippere og sveveklippere. Bensinklippere er normalt også større enn ledning- og batteriklippere.
Vekt: Veier som regel mellom 30 og 40 kilo og er dermed betydelig tyngre enn sylinder-, ledning-, batteri-, sveve- og robotklippere. Derfor tunge å løfte og forflytte.
Igangsetting: De fleste modeller har snorstart, noe som er tungvint sammenlignet med å trykke på en knapp (ledning-, batteri- og sveveklippere). Velger du elektrisk start, noe som er tilgjengelig i dyrere modeller, slipper du unna snorstart. Men fordi elektrisk start av bensinmotorer trekker strøm fra startbatteriet, har du ikke friheten til å starte og stoppe motoren like ofte som med en batteri-, ledning- eller sveveklipper.
Fysiske utfordringer: Fordi de som regel veier mellom 30 og 40 kilo, vil bensinklippere uten motorisert fremdrift stille store, fysiske krav til deg hvis du har en kupért plen med bakker som skal klippes. Tyngden betyr også at de generelt er mer slitsomme å håndtere enn batteri-, ledning- og sveveklippere. Se Fysiske krav under Fordeler for modeller med motorisert fremdrift.
Rengjøring: Fordi de er tunge – og fordi det er en risiko for bensinlekkasje når de vippes opp på siden – er bensinklippere mer tungvinne å rengjøre enn sylinder-, ledning-, batteri-, sveve- og robotklippere.
Sikkerhet: Du må oppbevare bensin hjemme. Sideutkast-modeller med dårlig sikkerhet kan kaste stein og andre gjenstander med stor kraft. Selvgående modeller kan, som alle andre maskiner med egen fremdrift, skape farlige situasjoner. Men du slipper risiko for å klippe over skjøteledninger.
Gressbehandling
Bensinklippere er tilgjengelig med alle de fire gressbehandlingsmetodene, mange modeller tilbyr to eller tre metoder (2in1, 3in1), mens noen tilbyr alle fire (4in1)
Bakutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gressrester ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende.
Sideutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gress ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende. Fordelen med sideutkast er at denne gressbehandlings-metoden er den som aller best takler høyt, tett og vått gress.
Oppsamling: Klippet gress løftes opp i beholder. Gir en meget ryddig plen uten gressrester. Tar tid å tømme beholder. Forutsetter tilgang på kompostbinge eller lignende. Fordi oppsamling fjerner biomasse fra plenen, må du belage deg på å gjødsle mer.
Bioklipp: Gresset blir kuttet opp i svært små biter og vil av enkelte modeller blåses ned i plenen. Bra for plenen, som både får gjødsel og større motstandsdyktighet mot uttørking. Ulempen er at plenen må klippes ofte for at bioteknikken skal fungere. Gir enda større risiko enn bakutkast for at gressrester vil ende opp i resten av hagen og i huset.
Valgmuligheter og dilemmaer
Klippehøyde: De fleste eksperter anbefaler at plenen ikke klippes lavere enn 4 cm, mange mener til og med at den bør få lov til å være 5-6 cm høy. Finn en modell som minimum tilbyr den klippehøyden du planlegger å legge deg på.
Klippehøydejustering: Noen modeller har sentral klippehøydejustering, noe som betyr at justering av klippehøyde kan gjøres med ett grep. Noen modeller med sentral klippehøydejustering har fjærsystemer som skal gjøre det enda enklere å justere klippehøyden. Andre modeller har klippehøydejustering på hver aksling, slik at du må justere to steder. Den mest tungvinne løsningen innebærer klippehøydejustering ved hvert enkelt hjul. Vær også oppmerksom på hvor mange klippehøyder du har å velge mellom. Noen modeller tilbyr kun tre trinn, mens andre er oppe i både åtte og ni.
Klippebredde: Bensinklippere finnes med ulike klippebredder, vanligvis i spennet mellom 42 og 56 centimeter. Jo større klippebredde, jo raskere blir du ferdig. Vær imidlertid klar over at økt klippebredde gir en økt motstand for knivene som skal kutte gresset. Fordi knivene drives av motoren, vil stor klippebredde øke behovet for motorkraft, spesielt ved bioklipp og høyt, tett og vått gress.
Klipping inntil kanter: Noen bensinklippere er bedre til å klippe inntil kanter enn andre. Blant teknologiene som benyttes for å oppnå mer effektiv kantklipping, er hjulplassering innenfor klippeskjoldets ytre begrensning, asymmetrisk utformede klippeskjold og spesielle gresskammer som har som oppgave å trekke gresstråene inn under klippeskjoldet. Generelt er det ønskelig med så liten avstand som mulig mellom knivens ytterkant og klippeskjoldets ytre begrensning.
Fremdrift: Bensinklippere finnes både med og uten motorisert fremdrift. Har du en liten og plan hage kan du trygt velge en skyvemodell, som vanligvis er betydelig rimeligere enn modeller med motorisert fremdrift. Har du en større hage og/eller gressbakker, bør du velge en selvgående modell. Velger du en selvgående modell, bør du undersøke om aktivering- og deaktivering av fremdrift er brukervennlig.
Fremkommelighet: Hvis du velger en selvgående bensinklipper, blir du nødt til å velge mellom forhjulsdrift, bakhjulsdrift og firehjulsdrift. Bensinklippere ment for forbrukermarkedet har normalt ikke differensial, noe som resulterer i at hjulene roterer med identisk hastighet. Hovedfordelen med forhjulsdrift, som er vanligst, er at du lett kan løfte drivhjulene når du ønsker å skifte retning. Dermed slipper du at et det indre drivhjulet spinner seg ned i plenen ved retningsendring, slik du risikerer med bakhjulsdrift. Hovedfordelen med bakhjulsdrift er at den gir bedre traksjon (trekkraft) i oppoverbakker, spesielt ved bruk av oppsamler. Dette fordi oppsamleren raskt blir tung når den fylles med gress og dermed forskyver klipperens vektfordeling bakover. Når vektfordelingen forskyves bakover, vil forhjulene få dårligere traksjon, mens bakhjulene vil få bedre traksjon. Bakhjulsdrift vil derfor redusere risikoen for at hjulene spinner løs og ødelegger plenen.Firehjulsdrift – som er sjeldent og dyrt – gir selvsagt aller best grep. Også mønsteret i drivhjulene vil kunne ha stor betydning for fremkommeligheten.
Kjørehastighet: Hvis du velger en bensinklipper med motorisert fremdrift, har du valget mellom fast kjørehastighet – som er vanligst og rimeligst –, flere faste hastigheter (gir) samt variabel hastighet («automat»). Velger du en klipper med fast hastighet, bør du finne ut hvor rask den er, og om denne hastigheten passer deg. Hastigheten vil normalt være satt mellom 3,5 og 5,0 km/t. Velger du en klipper med flere faste eller variabel hastighet, er det lurt å sjekke om både minimumshastigheten, maksimumshastigheten og hastighetsreguleringen tilfredsstiller dine behov og ønsker.
Motorstart: Bensinklippere finnes som nevnt både med snorstart og elektrisk start. Snorstart er vanligst, elektrisk start er dyrest. Elektrisk start er mer komfortabelt, men øker gressklipperens vekt og kompleksitet, noe som kan gå på bekostning av håndterbarhet og driftssikkerhet. Noen motorer må pumpes før oppstart og enkelte modeller har i tillegg choke. Hos en del modeller er disse funksjonene automatisert. Noen motorer er konstruert for å starte på første snortrekk, andre er konstruert for å starte på andre trekk.
Motorkraft: Motorene i bensinklippere har som regel et slagvolum mellom 120 og 190 kubikk-centimeter (ccm) og produserer vanligvis mellom 2.000 og 3.000 watt (2-3 kilowatt, forkortet kW) (ca. 2.7-4,1 hestekrefter). En kraftig motor vil normalt takle stor klippebredde – samt høyt, tett og vått gress – bedre enn en svakere motor.
Støy: Motorene i bensinklippere ment for forbrukermarkedet arbeider normalt ved et fast turtall, som regel omkring 2.800 eller 2.900 omdreininger per minutt (o/min). Generelt kan vi si at støyen øker med økende turtall. Samtidig er det en rekke andre faktorer som påvirker støybildet, deriblant eksosanlegg og motorkonstruksjon (ventiler, kamaksler osv). Det er ikke nødvendigvis slik at en stor og kraftig motor bråker mer enn en mindre motor. Det tryggeste er å undersøke om du (og naboene) kan leve med støyen før du velger modell.
Motorprodusent: Flere gressklipperprodusenter, deriblant Al-Ko og Stiga, lager egne gressklippermotorer. Det er imidlertid to motorprodusenter som dominerer bensinklipper-verdenen: amerikanske Briggs & Stratton og japanske Honda. Gressklippere med Honda-motorer er som regel dyrere enn tilsvarende klippere med B&S-motor.
Tankkapasitet: Jo større tankkapasitet (og jo lavere forbruk), jo sjeldnere må du stanse klippingen for å etterfylle bensin. De fleste bensinklippere har tankkapasitet mellom 0,8 og 1,5 liter. Sjekk tankkapasitet før du velger modell.
Hjulstørrelse: Bensinklippere kommer med en rekke ulike hjulstørrelser. Jo større hjulene er, jo lettere vil de trille og jo bedre vil de takle ujevnheter. Store bakhjul vil dessuten kreve en kortere nedoverrettet bevegelse med skyvehåndtaket når du ønsker å løfte forhjulene. Løfting av forhjul er aktuelt i en rekke ulike situasjoner, deriblant ved svinging, ved trilling over markerte høydeforskjeller og når du midlertidig ønsker å stanse fremdriften til forhjulsdrevne modeller.
Kulelagre: Noen modeller har hjul som er opplagret i skikkelige kulelagre, mens enkelte modeller til og med har doble kulelagre. Jo tyngre klipperen er, jo viktigere er det med gode kulelagre. Uten kulelagre – eller med dårlige kulelagre – vil klipperens trillemotstand etter hvert øke.
Skyvehåndtak: Mange modeller har skyvehåndtak som kan justeres i høyde, noe som kan gi bedre ergonomi. Flere modeller har også polstrede håndtak eller andre teknologier med formål å begrense slitsomme vibrasjoner. Noen modeller har doble sett med dødmannsknapper og gasshåndtak, noe som gir flere valgmuligheter for brukeren og som kan oppleves som en fordel for venstrehendte. Mange modeller har sammenleggbare håndtak, noe som gir redusert plassbehov ved oppbevaring, vinterlagring og transport.
Bærehåndtak: Jo flere bærehåndtak klipperen er utstyrt med, jo lettere vil den være å løfte og transportere. Bærehåndtak helt i front av klipperen er praktisk.
Oppsamler: Oppsamlere finnes i mange ulike utforminger og størrelser, og bensinklipper-oppsamlere rommer vanligvis mellom 50 og 75 liter. Jo større oppsamleren er, og jo høyere opp på oppsamleren gresspåfyllingen skjer, jo sjeldnere trenger du å tømme den. Uansett størrelse, bør du undersøke om den er grei å løsne, tømme og feste. Noen oppsamlere har nivåindikatorer, som forteller deg når de må tømmes. Dermed slipper du å løsne oppsamleren for å sjekke om den er full. Noen oppsamlere er sammenleggbare, slik at de beslaglegger mindre plass ved oppbevaring.
Klippeskjoldet: Klippeskjold lages både i plast, stål og aluminium. Aluminium, som i likhet med plast ikke ruster, er som regel kun å finne på dyre modeller. Klippeskjold i stål kan rustbehandles på ulike måter og visse forsinkingsmetoder kan gi relativt høy rustbeskyttelse. Før eller siden vil imidlertid et klippeskjold i stål angripes av rust. Jo færre deler klippeskjoldet består av og jo færre krinkler og kroker det har, jo lettere vil det være å rengjøre. Også materialfinishen vil påvirke tiden du bruker på rengjøring – jo glattere overflaten er, jo enklere å rengjøre.
Vannslangetilkobling: Noen modeller har tilkoblingsmulighet for vannslange, noe som påstås å gi forenklet rengjøring under klippeskjoldet.
Svanemerking: Enkelte gressklippere er svanemerket, noe som betyr at de tilfredsstiller gitte krav til produksjon, eksosutslipp, støy og vibrasjoner. For tiden tilbys svanemerkede gressklippere fra Husqvarna, Klippo, Stiga og Viking.
6. Robotklippere
Har alltid batteribasert klippeaggregat og fremdrift. Har alltid utelukkende bioklipp. Fordi robotklippere åpner for svært hyppig klipping, vil denne teknologien gi potensial for å oppnå en meget pen plen.
Startpris ca. 6.000 kr, koster ofte rundt 12.000 kr.
OBS: Vær klar over at robotgressklippere kan utgjøre en spesielt stor fare for pinnsvin. De kan også være til fare for barn og kjæledyr. Kjøp derfor aldri en robotgressklipper uten en god påkjøringssensor og løftesensor. Les mer under «Valgmuligheter og dilemmaer».
Fordeler
Fysiske utfordringer: Robotklipping er den eneste teknologien som sørger for at du slipper å klippe selv og kan derfor spare deg for mange timer arbeid og mye svette.
Klippebredde og tidsbruk: Fordi den klipper selv, slipper du å bruke din fritid på gressklipping. Men en robotklipper bruker lang tid på hver klipp, spesielt hvis den har smal klippebredde. Se Klippebredde under Valgmuligheter ogStøy under Ulemper . Du risikerer også å bruke mye tid på forberedelser, se Ulemper.
Klippehøyde: De fleste robotklippere tilbyr inntil 6 cm klippehøyde, noe som er tilstrekkelig for de fleste. Det finnes imidlertid modeller som ikke tilbyr mer enn 4 cm klippehøyde. De fleste eksperter anbefaler at ordinære hageeiere velger større klippehøyde enn dette.
Luftforurensning: Produserer ikke avgasser. Bra for både deg og naboene.
Støy: Støyer svært lite sammenlignet med de fleste andre gressklippertyper, ikke minst bensinklippere. Dette er i utgangspunktet bra for både deg og naboene. En robotklipper bruker imidlertid lang tid på klippejobben. Og fordi den er en bioklipper, må den klippe hyppig. Det betyr både hyppigere og mer langvarig støyproduksjon enn fra andre gressklippertyper, se Støy under Ulemper.
Driftskostnader: Går på strøm, noe som gir lavere driftskostnader enn bensin. Du slipper å skifte olje, tennplugger og luftfiltre. Men batterier har begrenset levetid og er dyre, se Driftskostnader under Ulemper.
Rengjøring: Fordi de ikke er spesielt tunge – og fordi du slipper risikoen for bensinlekkasje – er de lettere å rengjøre enn bensinklippere.
Vedlikehold: Krever lite vedlikehold. Du slipper å skifte olje, tennplugger og luftfiltre og slipper å kjøpe inn bensin. Du risikerer imidlertid å bruke tid på vedlikehold av det elektroniske gjerdet som veileder klipperen.
Plass: Robotklippere varierer i størrelse, men mange er relativt små. De har heller ikke skyvehåndtak og vil derfor legge beslag på mindre plass enn de fleste andre klippertyper. I sommerhalvåret vil de dessuten normalt ikke legge beslag på gulvplass, da de fleste ladestasjoner er beregnet på utendørs plassering.
Vekt: Veier typisk mellom 8 og 20 kilo. De tyngste utgavene veier derfor mer enn de fleste sylinder-, sveve-, ledning og batteriklippere. Veier imidlertid betydelig mindre enn bensinklippere og er dermed relativt greie å løfte og forflytte.
Kompostbehov: Fordi alle robotklippere bruker bioklippmetoden, slipper du å samle opp gresset. Du slipper derfor også å sette av plass til kompostbinge eller lignende. Men du får gressrester i plenen, se Ulemper.
Sikkerhet: Du slipper å oppbevare bensin. Modeller fra seriøse produsenter har sensorer som skal sørge for at klipperne ikke er farlige for barn og kjæledyr. Alle selvgående maskiner innebærer imidlertid en risiko for uhell.
Ulemper
Støy: Som nevnt støyer robotklippere generelt mindre enn andre gressklippertyper. Men fordi de klipper hyppig og sakte, produserer de oftere og mer langvarig støy enn andre gressklippertyper.
Pris: Med unntak av plentraktorer og frontridere, er batteriklippere foreløpig den dyreste gressklippertypen. Det betyr at robotklipperne er betydelig dyrere enn sylinder-, ledning-, sveve- og batteriklippere, og dyrere enn de aller fleste bensinklippere. Det er imidlertid svært sannsynlig at robotgressklippere raskt vil bli rimeligere.
Driftskostnader: Alle robotklippere er batteridrevne. Alle batterier vil sakte, men sikkert miste kapasitet og vil før eller siden måtte skiftes ut. Nye batterier kan være dyre.
Driftssikkerhet: Elmotorer er generelt mer driftssikre enn bensinmotorer. Fordi klippeskjoldet normalt er laget i plast, slipper du risikoen for rusting som er forbundet med mange bensinklippere. Men fordi motoren både driver klippeaggregatet og hjulene, blir det mange bevegelige deler. Robotklipperne har også mange sensorer og annen elektronikk som gir økt risiko for feil.
Klippebredde og tidsbruk: Andre gressklipper-typer kan ta fatt på jobben så snart du har montert dem sammen. En robotklipper forutsetter at du gjør en jobb med å markere grenser. Arbeidet med å sette opp avgrensningskabler kan være komplisert og tidkrevende, ikke minst hvis du har en komplisert hage. Det er også en risiko for at du blir nødt til å gjøre mange justeringer i grenseoppsettet de første ukene.
Klippehyppighet: Fordi alle robotklippere er bioklippere, forutsettes hyppig klipping. Siden roboten gjør jobben selv, er imidlertid dette ikke et stort problem, forutsatt at du ved programmering eller hjelp fra naboer sørger for at den klipper også når du er på ferie.
Gressrester: Bioklipp-metoden er i utgangspunktet meget bra for plenen, fordi gresset som er klippet tilbakeføres til plenen og blir gjødsel. Ulempen er at plenen til enhver tid vil ha gressrester i seg. Dette gir en risiko for at aktive brukere av plenen drar med gressrester inn på terrassen og inn i huset.
Trim: Fordi du slipper å klippe selv, får du heller ikke trim.
Gressbehandling
Robotklippere bruker utelukkende én gressbehandlingsmetode; bioklipp.
Bioklipp: Gresset blir kuttet opp i svært små biter og vil av enkelte modeller blåses ned i plenen. Bra for plenen, som både får gjødsel og større motstandsdyktighet mot uttørking. Ulempen er at plenen må klippes ofte for at bioteknikken skal fungere. Gir enda større risiko enn bakutkast for at gressrester vil ende opp i resten av hagen og i huset.
Valgmuligheter og dilemmaer
Klippehøyde: De fleste eksperter anbefaler at plenen ikke klippes lavere enn 4 cm og mange anbefaler klippehøyde mellom 5 og 7 cm. Finn en modell som minimum tilbyr den klippehøyden du planlegger å legge deg på.
Klippehøydejustering: Undersøk om klippehøydejusteringen er brukervennlig og hvor mange trinn du har å velge mellom.
Klippebredde: Robotklippere finnes med ulike klippebredder (og ulikt antall kniver), vanligvis i spennet mellom 20 og 30 cm. Men det finnes modeller som tilbyr klippebredde helt opp mot og over 50 cm. Jo større klippebredde (og jo raskere den beveger seg), jo raskere vil roboten gjøre jobben ferdig, jamfør Støy. Det er store forskjeller på hvor raskt robotklippere arbeider.
Klipping inntil kanter: Noen robotklippere er bedre til å klippe inntil kanter enn andre. Blant teknologiene som benyttes for å oppnå mer effektiv kantklipping er hjulplassering innenfor klippeskjoldets ytre begrensning, asymmetrisk utformede klippeskjold og spesielle gresskammer som har som oppgave å trekke gress-stråene inn under klippeskjoldet. Generelt er det ønskelig med så liten avstand som mulig mellom knivens ytterkant og klippeskjoldets ytre begrensning.
Batterikapasitet og ladetid: Jo større batterikapasitet (målt i amperetimer, forkortet Ah), jo større areal kan roboten klippe mellom hver lading. Jo kortere ladetid, jo mindre er du avhengig av batterikapasitet. Ladetiden kan variere fra under én time til mange timer. Har du en mellomstor eller stor hage, bør du undersøke både batterikapasitet og ladetid før du velger klipper.
Automatisk lading: Mange robotklippere returnerer selv til ladestasjonen når batteriet er i ferd med å gå tomt. Tenk deg godt om før du velger en modell som ikke returnerer til ladestasjonen på egen hånd.
Motorkraft: Jo større klippebredde – og jo lengre, tettere og våtere gresset er, jo mer kreves av klipperens motor. Fordi motoren henter sin kraft fra batteriet, vil batteriets voltstyrke vanligvis være avgjørende for hvor godt klipperen takler tøffe utfordringer.
Støy: Robotklippere støyer generelt lite. Men fordi de bruker lang tid og klipper hyppig, kan støy likevel bli et tema for deg og naboene. Derfor kan det være lurt å velge en kraftig og rask modell med stor klippebredde.
Fremkommelighet: Robotklippere har tre eller fire hjul. De fleste modeller har kun drift på to av dem, men det finnes modeller med firehjulsdrift. Hvis din hage har bratte bakker, bør du vurdere firehjulsdrift. Utformingen av hjulene vil også ha stor betydning for fremkommeligheten. Noen hjul har kraftige spor, mens andre til og med har pigger for å sikre god traksjon (trekkraft). Har du gressbakker, bør du uansett undersøke hvor stor helning klipperen takler før du velger modell. De fleste modeller oppgis å takle rundt 15 grader, mens enkelte modeller oppgis å klare hele 45 grader.
Hjulstørrelse: Robotklippere kommer med ulike hjulstørrelser. Jo større hjulene er, jo lettere vil de trille og jo bedre vil de takle ujevnheter.
Bærehåndtak: Jo flere bærehåndtak klipperen er utstyrt med, jo lettere vil den være å løfte og transportere.
Klippeskjoldet: Klippeskjold lages både i plast, stål og aluminium. De fleste robotklippere har klippeskjold i plast, noe som eliminerer rustproblematikk. Jo færre deler klippeskjoldet består av og jo færre krinkler og kroker det har, jo lettere vil det være å rengjøre. Også materialfinishen vil påvirke tiden du bruker på rengjøring – jo glattere overflaten er, jo enklere å rengjøre.
Brukergrensesnitt: Mange robotklippere åpner for avansert programmering av blant annet klippemetodikk og tidspunkter for klipping. Undersøk om grensesnittet er brukervennlig før du velger modell. Vær også klar over at enkelte modeller tilbyr styring via mobiltelefonen, utstyr andre modeller mangler.
Regnsensor: De fleste robotklippere har sensorer som oppfatter regn. Fordi det er dumt å klippe plenen når det regner, bør du ikke kjøpe en modell uten regnsensor.
Påkjøringssensor: De fleste robotklippere har sensorer som oppfatter hindringer og kjører i en annen retning når de oppdages. Ikke kjøp en robotklipper uten påkjøringssensor.
Helningssensor: De fleste robotklippere har sensorer som oppfatter helning, og som skal forhindre at klipperen sklir, blir sittende fast eller velter. Hvis din plen har bakker, bør du velge en modell med en helningssensor.
Løftesensor: De fleste robotklippere har sensorer som oppfatter at klipperen løftes fra bakken og automatisk stopper knivrotasjonen når dette skjer. Ikke kjøp en modell uten slik løftesensor.
Tyverialarm: Fordi de foreløpig er dyre, vil robotklippere kunne være mer tyveriutsatt enn andre typer gressklippere. Derfor bør du vurdere om du skal velge en modell med tyverialarm.
7. Plentraktorer
Plentraktoren kalles også hagetraktor eller bare traktor. Har klippeaggregatet mellom for- og bakhjulene, i motsetning til frontrideren, som har klippeaggregatet foran forhjulene.
Finnes med oppsamling, i motsetning til frontrideren som i utgangspunktet mangler denne gressbehandlingsmetoden. Plentraktorer finnes også med bakutkast, sideutkast og bioklipp. Mange modeller har to, tre eller til og med fire gressbehandlingsmetoder, såkalt 2in1, 3in1 og 4in1. Plentraktoren finnes både med front- og hekkmotorer og har normalt bakhjulsdrift. Enkelte modeller leveres med firehjulsdrift.
Se også Valgmuligheter for hjelp til å velge mellom frontrider og plentraktor.
Startpris ca. 10.000 kr, koster ofte rundt 20.000 kr og oppover.
Fordeler
Stor kapasitet: Sammen med frontrideren det beste valget for virkelig store hager.
Klippehyppighet: Kraftige traktorer med bakutkast og/eller sideutkast har ingen problemer med å takle høyt, tett og vått gress. Det betyr at du slipper unna med å klippe relativt sjeldent.
Klippebredde og tidsbruk: Traktorer er sammen med frontridere tilgjengelige med langt større klippebredder enn andre klippertyper. Dermed vil klippingen også gå betydelig raskere i store hager.
Klippehøyde: Traktorer tilbyr stor klippehøyde, noe som er bra for plenen.
Fysiske krav: Fordi du slipper å gå, stiller den begrensede fysiske krav til sin eier. Fordi den er et selvgående kjøretøy, stiller den imidlertid krav til kjøreferdigheter.
Andre bruksområder: Plentraktorer har også potensielt andre bruksområder enn gressklipping, deriblant snømåking, snøfresing, tilhengertrekking og transport av tunge gjenstander.
Ulemper
Pris: Den nest dyreste gressklippertypen etter frontridere. Startprisene ligger betydelig høyere enn for robotklipperne og langt over sylinder-, ledning-, batteri-, sveve- og bensinklippere.
Driftskostnader: Går på bensin som gir høye klippekostnader sammenlignet med muskelkraft og strøm. Fordi motoren skal drive en tung maskin med et menneske oppå, er bensinforbruket langt høyere enn for en bensinklipper.Du må også belage deg på utgifter til utskifting av olje, tennplugger, luftfiltre, dekk med mer, kanskje også service på verksted.
Luftforurensning: Produserer eksos som inneholder mange usunne stoffer. Dumt for både deg og naboene. Luftforurensningen kan reduseres ved å bruke miljøbensin.
Støy: Støyer betydelig mer enn sylinder-, ledning-, batteri- og robotklippere. Dumt for både deg og naboene. Støyer imidlertid ikke nødvendigvis like mye som alle bensinklippere.
Driftssikkerhet: Bensinmotorer har generelt lavere driftssikkerhet enn elmotorer. Fordi motoren også tar seg av fremdrift – og fordi fremdrifts-systemet er langt mer komplisert enn for andre klippere, er det også flere ting som kan gå i stykker. Fordi traktorer har luftfylte hjul, oppstår risikoen for punktering. Fordi klippeskjoldet normalt er laget i stål, oppstår risiko for rustangrep.
Rengjøring: Sammen med frontrideren langt mer komplisert og tidkrevende å rengjøre enn andre typer klippere.
Vedlikehold: Krever sammen med frontrideren, langt mer vedlikehold enn andre typer klippere.
Plassbehov: Traktorer legger beslag på stor plass og bør som andre gressklippere av hensyn til vedlikehold og levetid, helst stå under tak.
Vekt: Veier langt mer enn andre typer klippere og er dermed tunge å håndtere.
Trim: Fordi du slipper å gå, får du heller ikke trim.
Sikkerhet: Fordi en traktor i praksis er et kjøretøy, risikerer du å kollidere, velte og kjøre på og over mennesker, dyr og gjenstander. Du må også oppbevare bensin.
Gressbehandling
Plentraktorer er tilgjengelig med alle de fire gressbehandlingsmetodene, mange modeller tilbyr to eller tre metoder, mens noen tilbyr alle fire.
Bakutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gressrester ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende.
Sideutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gress ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende. Fordelen med sideutkast er at denne gressbehandlingsmetoden er den som aller best takler høyt, tett og vått gress.
Oppsamling: Klippet gress løftes opp i beholder. Gir en meget ryddig plen uten gressrester. Tar tid å tømme beholder. Forutsetter tilgang på kompostbinge eller lignende. Fordi oppsamling fjerner biomasse fra plenen, må du belage deg på å gjødsle mer.
Bioklipp: Gresset blir kuttet opp i svært små biter og vil av enkelte modeller blåses ned i plenen. Bra for plenen, som både får gjødsel og større motstandsdyktighet mot uttørking. Ulempen er at plenen må klippes ofte for at bioteknikken skal fungere. Gir enda større risiko enn bakutkast for at gressrester vil ende opp i resten av hagen og i huset.
Valgmuligheter og dilemmaer
Utvalget er stort og valgmulighetene tallrike. Vi vil derfor i denne artikkelen kun gå gjennom de viktigste valgmulighetene.
Frontrider vs plentraktor: Hvilken teknologi passer deg best? Hvis du planlegger å satse på oppsamling, er plentraktoren det beste alternativet. Frontridere er avhengig av en egen oppsamlingstilhenger for å kunne tilby denne gressbehandlingsmetoden. Fordelen med frontrideren er at denne har klippeaggregatet montert foran forhjulene, noe som blant annet gir svært god oversikt over arbeidsområdet. Denne konstruksjonen innebærer også at klippeaggregatet treffer gresset før hjulene, slik at gresset ikke legger seg før det skal klippes. Frontmontert klippeaggregat gir også bedre tilgang til vanskelige steder, eksempelvis under møbler, busker og lignende. Plentraktoren har derimot klippeaggregatet montert mellom for- og bakhjul. Andre forskjeller mellom de to typene er at frontrideren har motoren montert bak og forhjulsdrift, mens plentraktoren har motoren montert foran eller bak og bakhjulsdrift. Begge typer finnes imidlertid med firehjulsdrift. Plentraktoren svinger med forhjulene, mens frontrideren har bakhjulsving eller leddstyring. Sistnevnte gir ekstrem svingradius og fleksibilitet. På noen frontridere kan klippeaggregatet vippes opp i serviceposisjon, noe som kraftig forenkler renhold og vedlikehold.
Motorplassering: Plentraktorene som ser mest ut som en traktor, har motoren plassert foran. Det finnes imidlertid modeller med motoren plassert bak. Ulempen med hekkmotorisering er dårlig vektfordeling, fordi både motorens og førerens vekt havner bak forakselen. Dette kan resultere i dårlig styrbarhet med full oppsamler, spesielt i oppoverbakker.
Støy: Ulike modeller produserer ulik støy. Det tryggeste er å undersøke om du (og naboene) kan leve med støyen før du velger modell.
Klippehøyde: De fleste eksperter anbefaler at plenen ikke klippes lavere enn 4 cm og mange anbefaler klippehøyde mellom 5 og 7 cm. De fleste plentraktorer tilbyr stor klippehøyde. For sikkerhets skyld bør du likevel sjekke om modellen tilbyr klippehøyden du planlegger å legge deg på.
Klippehøydejustering: Undersøk om klippehøydejusteringen er brukervennlig, eventuelt elektrisk, og hvor mange trinn du har å velge mellom.
Klippebredde: Traktorer har i utgangspunktet større klippebredder enn andre typer klippere. Hvis du har en veldig stor hage, kan det imidlertid være lurt å holde seg unna modellene med de minste klippebreddene. Men husk samtidig at stor klippebredde stiller store krav til motoren, ikke minst ved høyt, tett og vått gress. Hvis du har bestemt deg for å satse på bioklipp-metoden, stilles ekstra store krav til motorkraft.
Klipping inntil kanter: Noen traktorer er bedre til å klippe inntil kanter enn andre. Blant teknologiene som benyttes for å oppnå mer effektiv kantklipping er hjulplassering innenfor klippeskjoldets ytre begrensning, asymmetrisk utformede klippeskjold og spesielle gresskammer som har som oppgave å trekke gress-stråene inn under klippeskjoldet. Generelt er det ønskelig med så liten avstand som mulig mellom knivenes ytterkant og klippeskjoldets ytre begrensning.
Svingradius: Maksimal forhjulsvinkel vil variere fra modell til modell. Økt forhjulsvinkel gir mindre svingradius, noe som i neste omgang gir økt fleksibilitet.
Motorkraft: Jo større klippebredde, jo lengre, tettere og våtere gresset er og jo brattere det er, jo mer kreves av traktorens motor, spesielt ved bioklipp. Hold deg derfor unna modeller med svak motor.
Giring og kjørehastighet: Traktorer finnes med både mange ulike typer manuell giring og ulike automatgirløsninger. Automatgir er mest brukervennlig, men normalt også dyrest. Undersøk om girkassen passer deg før du velger modell. Undersøk også om både laveste og høyeste hastighet tilfredsstiller dine preferanser.
Fremkommelighet: De fleste traktorer har bakhjulsdrift, men det finnes modeller med drift på fire hjul. Hvis din hage har bratte bakker, bør du vurdere firehjulsdrift. Dekkbredden – samt dekkmønsteret – vil også kunne ha stor betydning for fremkommeligheten. Undersøk også hvor stor vertikal og sideveis helning traktoren takler før du velger modell.
Hjulstørrelse: Traktorer kommer med ulike hjulstørrelser. Jo større hjulene er, jo lettere vil de trille, og jo bedre vil de takle ujevnheter og jo mer komfortabelt vil du sitte.
Tankkapasitet: Jo større tankkapasitet (og jo lavere forbruk), jo sjeldnere må du stanse klippingen for å etterfylle bensin. Sjekk tankkapasitet før du velger modell.
Plass: Hvor stor traktor har du plass til å oppbevare? Med tanke på levetid, bør den helst oppbevares under tak – og helst innenfor vegger i vinterhalvåret.
Klippeskjoldet: Klippeskjold lages både i plast, stål og aluminium. Aluminium og plast har den fordelen at de ikke ruster. Klippeskjold i stål kan rustbehandles på ulike måter og visse forsinkingsmetoder kan gi relativt høy rustbeskyttelse. Før eller siden vil imidlertid et klippeskjold i stål angripes av rust. Jo færre deler klippeskjoldet består av og jo færre krinkler og kroker det har, jo lettere vil det være å rengjøre. Også materialfinishen vil påvirke tiden du bruker på rengjøring – jo glattere overflaten er, jo lettere å rengjøre.
Oppsamler: Oppsamlere finnes i mange ulike utforminger og størrelser. Jo større oppsamleren er, jo sjeldnere trenger du å tømme den. Uansett størrelse, bør du undersøke at den er ukomplisert å løsne/vippe opp, tømme og feste/vippe ned. Noen oppsamlere er sammenleggbare, slik at de beslaglegger mindre plass ved oppbevaring.
Komfort: Når du skal velge plentraktor, finnes den en rekke variabler på komfortsiden som kan ha betydning for deg. Hvor godt polstret er setet, og har det ryggstøtte? Har det mange justeringsmuligheter? Hvordan er pedalene plassert, er de presise, og er de tunge å betjene? Er rattet polstret, og har det styrekule? Har traktoren frontlykter, slik at du kan arbeide om kvelden? Er den utrustet med kopp- og/eller flaskeholder?
Andre valg: Har plentraktoren håndbrekk? Timeteller? Hengerfeste? Støtfangere? Har motoren en eller to sylindre? Hvilket smøresystem er brukt? Kan den leveres med plenlufter, gårdsplassbørster, gjødselvogn eller plenrulle? Og mye mer.
8. Frontridere
Frontrideren kalles også sitteklipper eller bare rider. Har klippeaggregatet foran forhjulene. Dette i motsetning til plentraktoren, som har klippeaggregatet mellom for- og bakhjulene.
En av fordelene med frontmontert klippeaggregat, er at klippeaggregatet treffer gresset før hjulene, slik at ikke hjulene legger gresset flatt før det skal klippes. En annen fordel er at du kommer lettere til under møbler, busker og lignende. I tillegg gir frontmontert klippeaggregat svært god oversikt over arbeidsområdet.
Frontridere har motoren montert bak og har normalt forhjulsdrift. Noen modeller har firehjulsdrift. Finnes med bioklipp, bakutkast og sideutkast og kombinasjoner av disse tre metodene. Ulempen med frontrideren, er at den i motsetning til plentraktoren i utgangpsunktet ikke leveres med oppsamling. Hvis du ønsker oppsamling, må du eventuelt kjøpe en egen oppsamlingstilhenger. Enkelte modeller kan også brukes til snømåking, snøfresing og andre oppgaver.
Se også Valgmuligheter for hjelp til å velge mellom frontrider og plentraktor.
Startpris ca. 15.000 kr, koster ofte rundt 25.000 kr.
Fordeler
Stor kapasitet: Sammen med plentraktoren det beste valget for virkelig store hager.
Klippehyppighet: Kraftige ridere med bakutkast og/eller sideutkast har ingen problemer med å takle høyt, tett og vått gress. Det betyr at du slipper unna med å klippe relativt sjeldent.
Klippebredde og tidsbruk: Ridere er sammen med plentraktorer tilgjengelige med langt større klippebredder enn andre klippertyper. Dermed vil klippingen også gå betydelig raskere i store hager.
Klippehøyde: Ridere tilbyr stor klippehøyde, noe som er bra for plenen.
Fysiske krav: Fordi du slipper å gå, stiller den begrensede fysiske krav til sin eier. Fordi den er et selvgående kjøretøy, stiller den imidlertid krav til kjøreferdigheter.
Andre bruksområder: Ridere har også potensielt andre bruksområder enn gressklipping, deriblant snømåking, snøfresing, tilhengertrekking og transport av tunge gjenstander.
Ulemper
Pris: Den dyreste gressklippertypen. Startprisene ligger høyere enn for plentraktorer og betydelig høyere enn for robotklipperne. Langt dyrere enn sylinder-, ledning-, batteri-, sveve og bensinklippere.
Driftskostnader: Går på bensin som gir høye klippekostnader sammenlignet med muskelkraft og strøm. Fordi motoren skal drive en tung maskin med et menneske oppå, er bensinforbruket langt høyere enn for en bensinklipper. Du må også belage deg på utgifter til utskifting av olje, tennplugger, luftfiltre, dekk med mer, kanskje også service på verksted.
Støy: Støyer betydelig mer enn sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere og robotklippere. Dumt for både deg og naboene. Støyer imidlertid ikke nødvendigvis like mye som alle bensinklippere.
Luftforurensning: Produserer eksos som inneholder mange usunne stoffer. Dumt for både deg og naboene. Luftforurensningen kan reduseres ved å bruke miljøbensin.
Driftssikkerhet: Bensinmotorer har generelt lavere driftssikkerhet enn elmotorer. Fordi motoren også tar seg av fremdrift – og fordi fremdriftssystemet er langt mer komplisert enn for andre klippere – er det også flere ting som kan gå i stykker. Fordi ridere har luftfylte hjul, oppstår risikoen for punktering. Fordi klippeskjoldet normalt er laget i stål, oppstår risiko for rustangrep.
Gressrester : Har i utgangspunktet ikke oppsamling, noe som betyr at klippet gress blir liggende på plenen. Dette gir risiko for at gress ender opp på terrasser og inni huset. Oppsamlingstilhengere finnes imidlertid som ekstrautstyr.
Rengjøring: Langt mer kompliserte og tidkrevende å holde rene enn andre typer klippere.
Vedlikehold: Krever langt mer vedlikehold enn andre typer klippere.
Plassbehov: Ridere legger beslag på stor plass og bør som andre gressklippere av hensyn til vedlikehold og levetid, helst stå under tak.
Vekt: Veier langt mer enn andre typer klippere og er dermed tunge å håndtere.
Trim: Fordi du slipper å gå, får du heller ikke trim.
Sikkerhet: Fordi en rider i praksis er et kjøretøy, risikerer du å kollidere, velte og kjøre på og over mennesker, dyr og gjenstander. Du må også oppbevare bensin.
Gressbehandling
Frontridere er i utgangspunktet kun tilgjengelig med tre av de fire gressbehandlingsmetodene. Hvis du ønsker oppsamling, må dette gjøres med en egen oppsamlingstilhenger. Mange ridere tilbyr to gressbehandlingsmetoder, mens noen tilbyr tre.
Bakutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gressrester ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende.
Sideutkast: Klippet gress blir liggende på plenen. Ikke ønskelig for en perfekt plen. Gir også risiko for at gress ender opp på terrasser og inni huset. Kan rakes opp, noe som tar tid og krever tilgang på kompostbinge eller lignende. Fordelen med sideutkast er at denne gressbehandlingsmetoden er den som aller best takler høyt, tett og vått gress.
Bioklipp: Gresset blir kuttet opp i svært små biter og vil av enkelte modeller blåses ned i plenen. Bra for plenen, som både får gjødsel og større motstandsdyktighet mot uttørking. Ulempen er at plenen må klippes ofte for at bioteknikken skal fungere. Gir enda større risiko enn bakutkast for at gressrester vil ende opp i resten av hagen og i huset.
Valgmuligheter og dilemmaer
Utvalget er stort og valgmulighetene tallrike. Vi vil derfor her kun gå gjennom de viktigste valgmulighetene.
Frontrider vs plentraktor: Hvilken teknologi passer deg best? Hvis du planlegger å satse på oppsamling, er plentraktoren det beste alternativet. Frontridere er avhengig av en egen oppsamlingstilhenger for å kunne tilby denne gressbehandlingsmetoden. Fordelen med frontrideren er at denne har klippeaggregatet montert foran forhjulene, noe som blant annet gir svært god oversikt over arbeidsområdet. Denne konstruksjonen innebærer også at klippeaggregatet treffer gresset før hjulene, slik at gresset ikke legger seg før det skal klippes. Frontmontert klippeaggregat gir også bedre tilgang til vanskelige steder, eksempelvis under møbler, busker og lignende. Plentraktoren har derimot klippeaggregatet montert mellom for- og bakhjul. Andre forskjeller mellom de to typene er at frontrideren har motoren montert bak og forhjulsdrift, mens plentraktoren har motoren montert foran eller bak og bakhjulsdrift. Begge typer finnes imidlertid med firehjulsdrift. Plentraktoren svinger med forhjulene, mens frontrideren har bakhjulssving eller leddstyring. Sistnevnte gir ekstrem svingradius og fleksibilitet. På noen frontridere kan klippeaggregatet vippes opp i serviceposisjon, noe som kraftig forenkler renhold og vedlikehold.
Støy: Ulike modeller produserer ulik støy. Det tryggeste er å undersøke om du (og naboene) kan leve med støyen før du velger modell.
Klippehøyde: De fleste eksperter anbefaler at plenen ikke klippes lavere enn 4 cm og mange anbefaler klippehøyde mellom 5 og 7 cm. De fleste ridere tilbyr stor klippehøyde. For sikkerhets skyld bør du likevel sjekke om modellen tilbyr klippehøyden du planlegger å legge deg på.
Klippehøydejustering: Undersøk om klippehøydejusteringen er brukervennlig, eventuelt elektrisk, og hvor mange trinn du har å velge mellom.
Klippebredde: Ridere har i utgangspunktet større klippebredder enn andre typer klippere. Hvis du har en veldig stor hage, kan det imidlertid være lurt å holde seg unna modellene med de minste klippebreddene. Men husk samtidig at stor klippebredde stiller store krav til motoren, ikke minst ved høyt, tett og vått gress. Hvis du har bestemt deg for å satse på bioklipp-metoden, stilles det ekstra store krav til motorkraft.
Klipping inntil kanter: Takket være klippeaggregatets plassering, er mange ridere gode til å klippe inntil kanter. Noen modeller er imidlertid bedre enn andre. Generelt er det ønskelig med så liten avstand som mulig mellom knivenes ytterkant og klippeskjoldets ytre begrensning.
Svingradius: Ridere finnes både med bakhjulssving og leddstyring, sistnevnte også kalt sentralsving og midjesving. Leddstyring gir ekstremt god svingradius. Ved bakhjulssving bør du undersøke maksimal hjulvinkel/svingradius før du velger modell.
Motorkraft: Jo større klippebredde, jo lengre, tettere og våtere gresset er og jo brattere det er, jo mer kreves av riderens motor, spesielt ved bioklipp. Hold deg derfor unna modeller med svak motor.
Giring og kjørehastighet: Ridere finnes med både mange ulike typer manuell giring og ulike automatgirløsninger. Automatgir er mest brukervennlig. Undersøk om girkassen passer deg før du velger modell. Undersøk også om både laveste og høyeste hastighet tilfredsstiller dine preferanser.
Fremkommelighet: De fleste ridere har forhjulsdrift, men det finnes modeller med drift på fire hjul. Hvis din hage har bratte bakker, bør du vurdere firehjulsdrift. Dekkbredden samt dekkmønsteret vil også kunne ha stor betydning for fremkommeligheten. Undersøk også hvor stor vertikal og sideveis helning rideren takler før du velger modell.
Hjulstørrelse: Ridere kommer med ulike hjulstørrelser. Jo større hjulene er, jo lettere vil de trille, jo bedre vil de takle ujevnheter og jo mer komfortabelt vil du sitte.
Tankkapasitet: Jo større tankkapasitet (og jo lavere forbruk), jo sjeldnere må du stanse klippingen for å etterfylle bensin. Sjekk tankkapasitet før du velger modell.
Plass: Hvor stor rider har du plass til å oppbevare? Med tanke på levetid, bør den helst oppbevares under tak – og helst innenfor vegger i vinterhalvåret.
Klippeskjoldet: Klippeskjold lages både i plast, stål og aluminium. Aluminium og plast har den fordelen at de ikke ruster. Klippeskjold i stål kan rustbehandles på ulike måter og visse forsinkingsmetoder kan gi relativt høy rustbeskyttelse. Før eller siden vil imidlertid et klippeskjold i stål angripes av rust. Jo færre deler klippeskjoldet består av og jo færre krinkler og kroker det har, jo lettere vil det være å rengjøre. Også materialfinishen vil påvirke tiden du bruker på rengjøring – jo glattere overflaten er, jo lettere å rengjøre. Enkelte ridere tilbyr muligheten for å vippe klippeaggregatet opp i serviceposisjon, noe som er en stor fordel.
Komfort: Når du skal velge rider, finnes det en rekke variabler på komfortsiden som kan ha betydning for deg. Hvor godt polstret er setet, og har det ryggstøtte? Har det mange justeringsmuligheter? Hvordan er pedalene plassert, er de presise, og er de tunge å betjene? Er rattet polstret, og har det styrekule? Har rideren frontlykter, slik at du kan arbeide om kvelden? Er den utrustet med kopp- og/eller flaskeholder?
Andre valg: Har rideren håndbrekk? Timeteller? Hengerfeste? Støtfangere? Har motoren en eller to sylindre? Hvilket smøresystem er brukt? Kan den leveres med oppsamler, plenlufter, gårdsplassbørster, gjødselvogn eller plenrulle? Og mye mer.
Merkene du kan velge blant
På verdensbasis finnes det hundrevis av gressklipper-produsenter. Her gir vi deg en oversikt over merkene som er representert i det norske markedet.
Gressklippere forhandles både i fysiske butikker og nettbutikker, og flere titalls merker er tilgjengelige. Her gir vi deg en oversikt over merkene som er representert via egen nettside eller via en eller flere forhandlerkjeder i det norske markedet.
Ved å klikke på merkene, kommer du til produsentenes nettsider, der du kan finne informasjon om gressklipperne de tilbyr.
Al-Ko
Sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere, bensinklippere, robotklippere, plentraktorer (6 typer)
Ambrogio
Kun robotklippere
Biltema
Sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere, bensinklippere (4 typer)
Black & Decker
Ledningklippere, batteriklippere (2 typer)
Bosch
Sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere, robotklippere (4 typer)
Castelgarden
Ledningklippere, batteriklippere, bensinklippere, plentraktorer, frontridere (5 typer)
Cotech (Clas Ohlson)
Sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere (3 typer) (Clas Ohlson fører også Worx robotklippere)
Flymo
Ikke offisiell importør i Norge, men enkelte kjedebutikker fører Flymo sveveklippere
Gardena
Sylinderklippere, ledningklippere, robotklippere (3 typer)
Greenworks
Sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere (3 typer)
Honda
Ledningklippere, bensinklippere, robotklippere, plentraktorer (4 typer)
Husqvarna
Sylinderklippere, sveveklippere (bensin), bensinklippere, robotklippere, plentraktorer, frontridere (6 typer)
Jonsered
Sylinderklippere, bensinklippere, plentraktorer, frontridere (4 typer)
Klippo
Sylinderklippere, bensinklippere (2 typer)
McCulloch
Bensinklippere, plentraktorer, frontridere (3 typer)
Meec (Jula)
Sylinderklippere, ledningklippere, bensinklippere, robotklippere (4 typer)
Robomow
Kun robotklippere
Skil
Sylinderklippere, ledningklippere (2 typer)
Stiga
Sylinderklippere, ledningklippere, batteriklippere, bensinklippere, robotklippere, plentraktorer, frontridere (7 typer)
Viking
Ledningklippere, batteriklippere, bensinklippere, robotklippere, plentraktorer (5 typer)
Gressklippere og sikkerhet
Gressklippere er potensielt farlige maskiner. Følger du nedenstående tips, reduserer du risikoen kraftig.
Barn og ungdom:
Ikke la barn bruke gressklippere. Gi ungdom en sikkerhetsgjennomgang før du slipper dem til. Frontridere og plentraktorer krever enda mer modenhet og grundigere opplæring enn andre klippertyper.
Utstyret i orden:
Ikke bruk en gressklipper hvis du er usikker på om alt fungerer som det skal. Det er spesielt viktig at dødmannsknapper/ -bøyler fungerer. Når du har slipt eller skiftet kniver, er det svært viktig at du monterer dem korrekt.
Fotskader:
Bruk skikkelige sko eller støvler, helst vernesko.
Fallskader:
Gressplener kan være svært glatte, spesielt etter regn. Kraftig sålemønster reduserer risikoen for at du sklir og faller. Vær ekstra forsiktig når du klipper i bakker.
Hørselsskader:
Mange gressklippere bråker mye og kan skade hørselen din. Bruk hørselvern – spesielt ved bruk av bensinklippere, frontridere og plentraktorer.
Brannskader:
Vær obs på at bensinklippere, frontridere og plentraktorer kan bli svært varme – ikke minst eksospotten. Det kan ta lang tid før eksospotten kjølner på varme sommerdager. Ha derfor barn og dyr i mente når du bestemmer plassering av klipperen etter bruk.
Overkjøringskader:
Hvis du kjører over stein eller henslengte gjenstander med en gressklipper, risikerer du å ødelegge både gjenstanden, gressklipperen, deg selv og mennesker og dyr i nærheten. Vær edru, uthvilt og oppmerksom når du klipper.
Kuttskader:
Stopp motoren og ta ut/av ledningen/batteriet/ plugghetten før du håndterer gressklipperens kniver.
Utkastskader:
Vær klar over at enkelte modeller med sideutkast kan kaste steiner og andre farlige gjenstander med stor kraft. Vi anbefaler deg å holde deg unna slike modeller.
Øyeskader:
Risikoen for øyeskader er liten, men det er alltid lurt å bruke briller/solbriller/ vernebriller når du betjener maskiner.
Brann- og eksplosjonssskader:
Tenk over hvor du oppbevarer bensin, både med tanke på barn og brannfare. Skru bensinlokket godt fast både på gressklipperen og drivstoffkannen.
Velteskader:
Frontridere og plentraktorer kan velte ved sideveis klipping i bratt terreng. Ikke ta sjanser ved klipping i bakker.
Påkjøringsskader:
Frontridere og plentraktorer er kjøretøy, noe som gir risiko for å kjøre på og over mennesker og dyr. Vær edru, uthvilt og oppmerksom når du kjører dem.
Kollisjonsskader:
Frontridere og plentraktorer er kjøretøy, noe som gir risiko for å kollidere. Vær edru, uthvilt og oppmerksom når du kjører dem