Den store sommerdekkguiden

Ingen av de andre merkene kan måle seg med Continental. Men Pirelli, Bridgestone, Dunlop, Michelin, Nokian og Uniroyal oppnår alle mer enn 60 poeng og har dermed grunn til å være stolte av sine resultater.

Gull: Continental – 65,6 poeng

Den tyske produsenten Continental har i gjennomsnitt de siste ti årene oppnådd hele 65,6 poeng, noe som betyr at merket overkjører sine konkurrenter. Continental oppnår faktisk 2,4 prosentpoeng mer enn nestemann på listen (Pirelli), noe som i denne sammenheng er oppsiktsvekkende mye.

Continental har i perioden deltatt med 18 dekkmodeller og har havnet på pallen med hele 14 av dem (78%). Syv av disse (39%) er i tillegg kronet som testvinnere, deriblant alle de fire modellene som ble testet i 2012 og 2013, samt en av modellene som ble testet i år (175/65-14). I tillegg har 17 av 18 testede modeller (97%) endt opp blant de fem beste i sin klasse. Continental er for øvrig ett av kun fire merker som kan skilte med en dekkmodell som har oppnådd 70 poeng eller mer og alene om å ha oppnådd dette hele tre ganger.

Inntil i fjor hadde Continental aldri oppnådd noen lavere poengsum enn 61 poeng, noe som var en overlegen rekord. I år endte imidlertid den ene av de to testede Continental-modellene opp med bare 50 poeng, noe som resulterte i en delt 12.-plass. Dermed fikk den fantastiske Continental-statistikken et skudd for baugen. Uniroyal og Yokohama, som begge kan skilte med 54 poeng som laveste poengsum, har nå gått forbi Continental i denne disiplinen.

Til tross for dette ene, svake resultatet, er det lite å utsette på Continentals formkurve.De siste tre årene har Continental blitt belønnet med 66,5 poeng i snitt, et resultat som kun overgås av Dunlop (67,0).

Vi kan derfor trygt slå fast at det er svært liten risiko for å ende opp med dårlige og trafikkfarlige dekk om du velger Continental.

Sølv: Pirelli – 63,2 poeng

Vår sølvmedalje går til den store, italienske dekkprodusenten Pirelli, som i snitt oppnår 63,2 poeng. Merket er testet 17 ganger og har vunnet seks av dem. Det betyr at Pirelli stiller i en egen klasse sammen med Continental, som kan skilte med 7 seire. Ingen andre merker kan skilte med mer enn 3 gullmedaljer.

Pirelli kan i tillegg skilte med én sølv- og én bronsemedalje, noe som betyr at merket har havnet på pallen 8 av 17 ganger (47%). Pirelli har for øvrig aldri endt opp med noen svakere poengsum enn 52 poeng, noe som er meget solid. Kun Uniroyal og Yokohama kan skilte med høyere minstesummer (54 poeng). Pirelli er for øvrig ett av kun fire merker som har oppnådd 70 poeng eller mer, noe merket har oppnådd to ganger.

På toppen av det hele kan Pirelli skilte med en positiv formkurve. I løpet av de tre siste årene har merket hentet 64,2 poeng i snitt – noe som er 0,9 poeng bedre enn resultatet for hele tiårsperioden. 

Bronse: Bridgestone – 62,7 poeng

Vår bronsemedalje går til japanske Bridgestone, som i snitt oppnår 62,7 poeng. Merket er testet 16 ganger og har vunnet tre av dem. Bridgestone kan i tillegg skilte med én sølvmedalje og to bronsemedaljer, noe som betyr at merket til sammen har havnet på pallen 6 av 16 ganger (38%).

Det er imidlertid verdt å merke seg at Bridgestone har en markant negativ formkurve. Merket er de tre siste årene testet fem ganger og har to av gangene måttet ta til takke med 11.- og 12.-plasser. I snitt har merket derfor måttet nøye seg med moderate 60,2 poeng. Det er 2,5 poeng mindre enn merket har oppnådd i hele tiårsperioden. I en rangering basert på de tre siste årenes testresultater ville Bridgestone ha dumpet ned til en niendeplass. Kun Uniroyal (ned 5,3) og Firestone (ned 4,4) har mer negative formkurver enn Bridgestone.

Når det er sagt, må det understrekes at ingen av Bridgestones 14 testede dekkmodeller har oppnådd mindre enn 50 poeng, noe som er solid.

4. Dunlop – 62,3 poeng

Fjerdeplassen går til britiske Dunlop, som eies av amerikanske Goodyear. Dunlop er i likhet med Continental og Goodyear testet hele 18 ganger. Merket har aldri oppnådd noen testvinner, men har til gjengjeld erobret tre sølvmedaljer og tre bronsemedaljer og kan dermed skilte med seks pallplasseringer (33%). Dunlops dekkmodeller har aldri blitt tildelt mindre enn 50 poeng. Sistnevnte er en viktig bidragsyter til det gode snittet; 62,3 poeng. 

Det er også verdt å merke seg at Dunlop har meget positiv formkurve. De tre siste årene er merket testet fem ganger og de testede modellene har innkassert intet mindre enn én sølvmedalje, tre bronsemedaljer og en femteplass. I snitt har de testede modellene oppnådd hele 67,0 poeng, noe som er rekord. Det betyr at Dunlop til og med slår Continental (66,5 poeng) og at Dunlop oppnår 4,7 poeng mer. Kun Goodyear (opp 4,8) kan skilte med en enda mer positiv formkurve enn Dunlop (opp 4,7).

5. Michelin – 62,1 poeng

Like bak Dunlop, med 62,1 poeng, finner vi den franske stoltheten Michelin. Med sine 16 testede modeller er Michelin blant de hyppigst testede merkene. Michelin har gått av med seieren tre ganger og har i tillegg tre sølvmedaljer og to bronsemedaljer å skryte av. Det betyr at merket har oppnådd pallplassering med halvparten av sine testede modeller. Michelin har aldri oppnådd mindre enn 49 poeng. I tillegg er Michelin ett av kun fire merker som kan skilte med dekkmodeller som har oppnådd 70 poeng eller mer, noe Michelin har klart to ganger.

Hvordan har det seg da at Michelin oppnår et lavere snitt enn Bridgestone? Jo, fordi det er et noe større spenn mellom Michelins beste og dårligste resultater. Mens Bridgestone aldri har oppnådd mindre enn 56 poeng, har Michelin vært nede i 49 poeng.

Michelin er forøvrig inne i en positiv formkurve. I løpet av de tre siste årene er merket testet fem ganger og tre av modellene har innkassert henholdsvis gull-, sølv- og bronsemedaljer. I snitt har merket oppnådd 63,4 poeng i denne perioden (opp 1,3 poeng).

6. Nokian: 61,5 poeng

Finlands store dekkstolthet, Nokian, erobrer sjetteplassen med 61,5 poeng i snitt. Merket er testet tolv ganger, men er aldri kronet med noen testvinner. Til gjengjeld har merket innkassert to sølvmedaljer og én bronsemedalje, noe som innebærer tre pallplasseringer (25%). De testede Nokian-modellene har aldri oppnådd mindre enn 48 poeng, noe som betyr at ingen av dekkene har gjort det direkte dårlig. Beste oppnådde poengsum er 67 poeng.

Merkets formkurve er usedvanlig stabil. De fire dekkmodellene som er testet siden 2012 har i snitt oppnådd 61,5 poeng, nøyaktig det samme som merket har oppnådd gjennom hele perioden.

7. Uniroyal – 60,8 poeng

Uniroyal er et litt forvirrende merke, fordi det faktisk finnes to produsenter som benytter dette merkenavnet – amerikanske Uniroyal Inc. (eid av Michelin) og belgiske Uniroyal (eid av Continental). Dekkene som er testet av ADAC og ICRT, kommer fra belgiske Uniroyal.

Uniroyal er testet 12 ganger og oppnår i snitt 60,8 poeng, kun 0,3 poeng mindre enn Nokian. Det gode resultatet kommer til tross for bare to pallplasseringer (8%) i form av én sølv- og én bronsemedalje. Når merket likevel oppnår et såpass godt snitt, skyldes dette at merkets modeller aldri har oppnådd noen lavere poengsum enn 54 poeng. Kun Yokohama kan skilte med et like godt minste-resultat.

Uniroyals formkurve er imidlertid den mest negative av samtlige. Riktignok er merket kun testet to ganger de tre siste årene. Men de to testede dekkmodellene endte opp med henholdsvis 57 og 54 poeng og måtte dermed nøye seg med 11.- og 13.-plass. Det innebærer et snitt på kun 55,5 poeng, noe som er hele 5,3 poeng svakere enn snittet for de ti siste årene.

8. Goodyear – 59,9 poeng

På åttendeplass finner vi den amerikanske giganten Goodyear, som i likhet med Continental og Dunlop er testet hele 18 ganger. Goodyear kan skilte med tre testvinnere, to sølvmedaljer og to bronsemedaljer, noe som gir syv pallplasseringer (39%). I tillegg kan Goodyear skryte av å inneha den historiske rekorden 73 poeng, en poengsum merket oppnådde i 2009. Kun tre andre merker har oppnådd 70 poeng eller mer.

Likevel, til tross for denne merittlisten må Goodyear nøye seg med et 59,9 poeng i snitt og ender dermed med åttendeplass. Hvorfor? Jo, forklaringen er selvsagt at merket ved et par anledninger har oppnådd relativt svake resultater. Aller dårligst gikk det i 2008, da merket måtte nøye seg med 45 poeng.

Goodyear kan imidlertid skilte med den mest positive formkurven av samtlige merker i vår oversikt. I år stakk Goodyear av med gullmedaljen i 195/65-15-klassen. I 2013 ble det både sølv- og bronsemedalje. Og i 2012 ble det bronsemedalje og fjerdeplass. Det eneste som ødelegger en ellers fantastisk god statistikk, er at merket endte opp med moderate 50 poeng og ellevteplass i årets 175-65-14-klasse. Til tross for sistnevnte har merket i perioden 2012-2014 hentet 64,7 poeng i snitt, et resultat som kun overgås av Dunlop (67,0) og Continental (66,5). 

Men hva med Vredestein, Semperit, Firestone, Hankook og Yokohama? Jo, felles for disse merkene er at de ender opp midt på treet. Les mer om merkene som ender opp mellom 50 og 60 poeng her.

Kilder: Forbrukerrådets tidligere publiserte sommerdekktester, Råd&Rön/ICRT, ADAC

I denne artikkelen gir vi deg en gjennomgang av merkene som ender opp med mellom 50 og 60 poeng i snitt.

9. Vredestein: 59,3 poeng

På niendeplass, med 59,3 poeng i snitt, finner vi nederlandske Vredestein, som eies av indiske Apollo. Merket er testet 13 ganger og kjennetegnes ved et stort sprik mellom sine beste og dårligste resultater. Vredestein har kapret én gull-, én sølv- og to bronsemedaljer og har dermed havnet på pallen fire ganger (31%). Samtidig har merket vært helt nede på en 15.-plass med bare 38 poeng.

Vredesteins formkurve er imidlertid meget positiv. I fjor kapret begge Vredesteins testede modeller bronsemedaljer og i år ble det henholdsvis 7.- og 10.-plass. De tre siste årene har de fire testede modellene i snitt oppnådd hele 63,0 poeng (opp 3,7). Det betyr at kun fem merker har oppnådd bedre resultater enn Vredestein de tre siste årene.

10. Semperit: 58,9 poeng

Østerrikske Semperit, som eies av tyske Continental, er testet 15 ganger – men har aldri havnet på pallen. Merkets beste plassering er en fjerdeplass fra 2007. Likevel oppnår merket 58,9 poeng i snitt. Dette har sammenheng med at merket aldri har oppnådd mindre enn 47 poeng.

Merkets formkurve er svakt negativ. Merket er testet seks ganger siden 2012 og fire av modellene har oppnådd 60 poeng eller mer. Semperits problem er at de to siste modellene oppnådde henholdsvis 50 og 47 poeng. Dermed blir det samlede snittet de tre siste årene 58,2 poeng (ned 0,7).

11. Firestone: 58,7 poeng

Amerikanske Firestone, som eies av japanske Bridgestone, er testet 15 ganger og oppnår i snitt 58,7 poeng. Merket har aldri vært på pallen. Til gjengjeld hadde merket inntil i 2013 aldri oppnådd en lavere poengsum enn 55 poeng, noe som er meget sterkt. I fjor måtte imidlertid Firestone nøye seg med 44 poeng. 

Dette svake resultatet er årsaken til at de tre Firestone-modellene som er testet de tre siste årene i snitt har endt opp med 54,3 poeng (ned 4,9). Dette betyr at Firestone ender opp med en svært negativ formkurve – kun Uniroyal har hatt en mer negativ utvikling de tre siste årene.

Delt 12. Hankook: 57,9 poeng

På delt tolvteplass finner vi sørkoreanske Hankook, som er testet 16 ganger og tradisjonelt har oppnådd relativt svake resultater. I 2005 endte for eksempel Hankook opp med bare 36 poeng og jumboplass. De siste årene har imidlertid resultatene blitt stadig bedre, noe som sørger for at merket i snitt oppnår 57,9 poeng og en delt tolvteplass. 

Inntil i år hadde Hankook aldri havnet på pallen. Men dette skulle endre seg i oppsiktsvekkende grad med årets test. I år henter nemlig Hankook gull i 195/65-15-klassen og sølv i 175/65-14-klassen. Disse toppresultatene er sterkt medvirkende til at merket oppnår et snitt på hele 62,3 poeng de tre siste årene (opp 4,4). Kun Goodyear (opp 4,8) og Dunlop (opp 4,7) kan skilte med mer positive formkurver enn Hankook.

Delt 12. Yokohama: 57,9 poeng

Japanske Yokohama, som er testet 9 ganger, kan skilte med 57,9 poeng i snitt og deler dermed tolvteplassen med Hankook. Yokohama har aldri vært på pallen, men kjennetegnes i stedet ved uvanlig jevne resultater. Samtidig som merket aldri har oppnådd mer enn 61 poeng, har merket aldri havnet under 54 poeng. Det betyr at vi snakker om et spenn på kun sju poeng mellom beste og dårligste resultat, noe som er oppsiktsvekkende lite. For øvrig er det kun ett annet merke – Uniroyal – som aldri har endt opp med mindre enn 54 poeng. 

Yokohamas formkurve er så godt som nøytral. De tre siste årene har merkets fire testede dekkmodeller i snitt oppnådd 58,0 poeng (opp 0,1).

14. Barum: 57,0 poeng

På 14.-plass finner vi tsjekkiske Barum, som eies av tyske Continental. Barum er testet ti ganger og i snitt oppnår 57,0 poeng. Merket har aldri vært på pallen, har aldri oppnådd mer enn 63 poeng og aldri mindre enn 48 poeng.

Barum har en positiv formkurve og de tre testede dekkmodellene har de tre siste årene oppnådd 57,7 poeng i snitt (opp 0,7).

15. Ceat: 56,8 poeng

Indiske Ceat ender på 15.-plass med 56,8 poeng. Merket er kun testet fire ganger og har oppnådd mellom 65 og 49 poeng. Ceat er kun testet én gang de tre siste årene – i 2012. Merket oppnådde da sitt beste resultat (65 poeng), noe som kvalifiserte til en sjetteplass.

16. Fulda: 56,3 poeng

Tyske Fulda, som eies av amerikanske Goodyear, er testet 13 ganger og ender på 16.-plass med 56,3 poeng i snitt. Fulda kan skilte med en bronsemedalje fra 2008 og oppnådde 65 poeng og en sterk femteplass i 2005. Merket har heller aldri endt opp med mindre enn 46 poeng. Men merket har to ganger endt opp med 47 poeng, noe som bidrar til det relativt svake snittet.

Fulda kan skilte med en svært positiv formkurve. De tre siste årene har merkets fire testede dekkmodeller i snitt oppnådd 59,8 poeng (opp 3,5). Og i år tok merket femteplassen i 195/65-15-klassen.

17. Kumho: 55,4 poeng

På syttendeplass finner vi nok en sørkoreansk aktør; Kumho. Kumho er testet 12 ganger og oppnår 55,4 poeng i snitt. Beste resultat er 64 poeng, mens svakeste sum er 44. Merket har aldri havnet på pallen og har i tillegg en svakt negativ formkurve. I år erobret merket riktignok en femteplass, men i 2012 måtte merket nøye seg med en 13.-plass.

De tre siste årene har merkets fire testede modeller i snitt endt opp med 55,3 poeng (ned 0,1).

18. Maloya: 55,1 poeng

Sveitsiske Maloya, som i likhet med nederlandske Vredestein eies av indiske Apollo, er kun testet sju ganger. De sju testresultatene gir et snitt på 55,1 poeng og 18.-plass. Merket kan skilte med en bronseplassering fra 2011, men endte opp med katastrofale 20 poeng i 2009.

Maloya har en positiv formkurve i den forstand at merket oppnådde 62 poeng i 2012. Men da merket kun er testet én gang de tre siste årene, velger vi ikke å legge altfor stor vekt på at snittet har forbedret seg kraftig sammenlignet med gjennomsnittet for de ti siste årene.

Nysgjerrig på hvilke merker du bør holde deg unna? Les mer om Falken, Nexen, Avon, Kleber, Sava og BFGoodrich her.

Kilder: Forbrukerrådets tidligere publiserte sommerdekktester, Råd&Rön/ICRT, ADAC

Blant merkene som er testet tre eller flere ganger, havner følgende seks nederst på vår rangering:

19. Falken: 45,3 poeng

Falken høres nesten ut som en norsk produsent, men dekkmerket kommer fra Japan. Merket er kun testet fire ganger og ender opp med bare 45,3 poeng. Selv om Falken foreløpig ikke fremstår som noe dekkmerke du bør satse på, skal det til merkets forsvar tas med at utviklingen har vært positiv; 15 poeng i 2007, 46 poeng i 2011, 55 poeng i 2013 og 65 poeng i år. Utviklingen går altså i tydelig positiv retning.

20. Nexen: 43,0 poeng

Sørkoreanske Nexen ble første gang testet i 2012 og endte da opp med 44,0 poeng og sisteplass. I 2013 deltok merket i to klasser og endte opp med henholdsvis 34 og 44 poeng. I år oppnådde Nexen 50 poeng. Snittet ender likevel på bedrøvelige 43 poeng.

21. Avon: 40,2 poeng

Britiske Avon, som eies av amerikanske Cooper, ble testet fire ganger i perioden 2005 til 2009 og endte da opp med 42,3 poeng i snitt. I år måtte merket i ilden for femte gang og endte denne gangen opp med kun 32 poeng. Det betyr at snittet falt ytterligere, til 40,2 poeng.

22. Kleber: 37,7 poeng

Franske Kleber, som eies av landsmannen Michelin, oppnådde 68 poeng og sølvmedalje i 2005. Siden den gang har det gått utforbakke med Kleber, som dermed har gått motsatt vei av Falken. I 2006 oppnådde Kleber 50 poeng, i 2011 endte det med 33 poeng og i 2013 falt merket ytterligere til skandaløse 13 poeng. I år ble resultatet faktisk enda dårligere: 6 – seks – poeng. Snitt for seks testede modeller: 37,7 poeng. 

23. Sava: 37,5 poeng

Slovenske Sava, som eies av amerikanske Goodyear, ender opp med bare 37,5 poeng i snitt. Sava er testet seks ganger og har 51 poeng som beste resultat. I 2010 endte merket opp med bare 20 poeng. Sist gang merket ble testet var i 2011, da merket som vanlig endte opp langt nede på resultatlistene med henholdsvis 35 og 39 poeng.

24. BFGoodrich: 37,0 poeng

Amerikanske BFGoodrich, som eies av franske Michelin, ender på den lite ærerike sisteplassen på vår liste. BFGoodrich har faktisk endt opp på jumboplass alle de tre gangene merket er testet (2006, 2007, 2008). Beste poengsum er 48 poeng, dårligste poengsum er 20. I snitt oppnår BFGoodrich 37,0 poeng.

Mange andre merker

I tillegg til de 24 merkene som er testet tre eller flere ganger, har ADAC og ICRT testet ytterligere 29 merker, hvorav mange kinesiske.

Mange av disse har endt opp med skandaløse resultater, deriblant Chengsan og Dayton (begge 0 poeng!) samt Federal, Marangoni, Rotalla og Sailun (alle 1 poeng!).

Flere har også endt med resultater i spennet mellom 10 og 20 poeng: Wanli (10 og 10), Kormoran (10), Goodride (som ikke må forveksles med Goodyear, 10 og 15), Debica (11 og 32), Interstate (13), Sunny (13) og Infinity (15).

I spennet 20 til 30 poeng finner vi merkene Kenda (20), Trayal (20), Tigar (25) og Point S (30).

I spennet 30 til 50 poeng finner vi merkene High Performer (34 og 46), GT Radial (34 og 51), Nankang (44 og 48), Matador (45), Syron (46) og Mabor (47).

Over 50 poeng

Kun seks av de 29 merkene som kun er testet én eller to ganger, har oppnådd mer enn 50 poeng. Disse er Pneumant (55,0), Apollo (54), Apollo (54,0), Maxxis (52,0), Tecar (51 og 59), Lassa (51,0) og Toyo (51).

Kilder: Forbrukerrådets tidligere publiserte sommerdekktester, Råd&Rön/ICRT, ADAC

Lufttrykk, mønsterdybde, oppbevaring, innkjøring og rulleretning. Det er greit å vite litt om produktene som holder bilen din på veien.

Lufttrykk

For lavt lufttrykk kan gi svekkede kjøre- og bremseegenskaper, ujevn dekkslitasje og økt forbruk. Økt forbruk betyr i neste omgang økte drivstoffutgifter, økte utslipp av skadelige avgasser lokalt (blant annet karbonmonoksid, hydrokarboner, nitrogenoksider og partikler), samt økte utslipp av klimagassen CO2 (karbondioksid). Du bør derfor sjekke lufttrykket så ofte som mulig. Når du sjekker lufttrykket, bør dekket være så «kaldt» som mulig. Med det menes at dekket ikke bør være kjørt mer enn noen hundre meter før trykket kontrolleres. Dette fordi luft utvider seg med temperatur, noe som betyr at måling av et varmt dekk vil vise for høyt lufttrykk.

Når er de for gamle?

Det er vanskelig å gi noe fasitsvar på når dekk bør kasseres. Et dekks levetid avhenger av svært mange faktorer, deriblant gummiblanding, produksjonsdato, oppbevaring, belastning, hastighet, vedlikehold i form av rengjøring og etterfylling av luft, og så videre. Mange eksperter mener at gummikvaliteten i et bildekk har blitt såpass svekket etter fem til seks sesonger at det bør byttes. De aller fleste eksperter er enige om at et dekk i hvert fall aldri bør brukes mer enn 10 år.

Mønsterdybde

Det er forbudt å kjøre med dekk som har mindre enn 1,6 millimeter mønsterdybde i sommerhalvåret. Dybden måles på dekkets mest slitte sted. I vinterhalvåret er minimumsdybden 3 millimeter. Fordi et dekks egenskaper svekkes kraftig med minkende mønsterdybde, spesielt på vått føre (vannplaning) og vinterføre, anbefaler vi å skifte dekk 1 millimeter før du når de lovpålagte grensene.

Hvordan bør de oppbevares?

For å forsinke foreldelsesprosessen så mye som mulig, bør dekkene oppbevares mørkt og kaldt. De fleste eksperter anbefaler også at dekk på felg oppbevares liggende eller hengende – ikke stående. Dette for å unngå at dekket deformeres.

Før du setter dekkene bort for sommeren – eller vinteren – bør dekkene rengjøres. Også dette for å forsinke foreldelsesprosessen.

Bør de kjøres inn?

Mange kilder anbefaler at alle typer nye dekk, både sommerdekk, piggfrie vinterdekk og piggdekk «kjøres inn». Med det menes at man kjører pent og blant annet unngår kraftig akselerasjon, bremsing og svingkjøring de første 10 til 50 milene. Innkjøringen vil blant annet gi dekkoljen som er brukt mellom dekk og felg, tid til å tørke, noe som sørger for at dekket sitter bedre på felgen. For piggdekk spesifikt, vil innkjøring bidra til at piggene fester seg bedre i dekkene, og at utstikket blir jevnt.

Vinterdekk om sommeren

Det er forbudt å bruke piggdekk i sommerhalvåret. Men det er faktisk ikke forbudt å bruke piggfrie vinterdekk. Vi fraråder imidlertid dette på det sterkeste. Piggfrie vinterdekk har langt dårligere egenskaper enn sommerdekk på sommerføre, ikke minst når det kommer til vannplaningsegenskaper.

Piggdekk-reglene

Piggdekkene må tas av innen første mandag etter 2. påskedag, som i 2014 faller på den 28. april, noe som er nokså sent. I de tre nordligste fylkene må piggdekkene av innen 1. mai.

Piggdekkene kan settes på igjen den 1. november. I de tre nordligste fylkene er datoen 16. oktober.

Ruller dekkene dine feil vei?

Er dekkene dine såkalt retningsbestemte? Da er det viktig at de monteres på riktig side av bilen. Retningsbestemte dekk har nemlig en slitebane som er utformet slik at den kun drenerer vann riktig når de ruller den veien de er designet for å rulle. Retningsbestemte dekk er ofte merket med en eller flere piler som markerer korrekt rulleretning. De kan også være merket med «Left» eller «Right» for å markere hvilken side av bilen de skal stå på.

Bør de beste dekkene stå foran eller bak?

Dette temaet er voldsomt omdiskutert. Argumentene for å plassere de beste dekkene foran er mange. Blant annet er det forhjulene som tar størsteparten av jobben ved nødbremsing, og hele jobben ved retningsendring. En bil med de beste dekkene foran vil derfor ha kortere bremsestrekninger og bedre grep i sving. I tillegg vil et slikt valg gi bedre vannplaningsegenskaper, samt bedre fremkommelighet og mer effektiv akselerasjon for forhjulsdrevne biler.

Likevel mener mange eksperter at de beste dekkene bør plasseres bak. Årsaken er at dette reduserer risikoen for bakhjulsskrens, uansett om bilen har forhjuls-, bakhjuls- eller firehjulsdrift. Bakhjulsskrens har potensial for å skape svært farlige situasjoner. Ved å plassere de beste hjulene foran, risikerer føreren å bli lurt av forhjulenes relativt gode egenskaper. Dermed oppstår risikoen for at føreren holder høyere fart enn bakhjulene takler. Ved å plassere de dårligste hjulene foran, vil føreren få bedre tilbakemeldinger om hvilket føre hun eller han faktisk kjører på.

Nordiske versus kontinentale vinterdekk

Det finnes to ulike hovedgrupper av piggfrie vinterdekk: De nordiske og de kontinentale. De nordiske er best på is og snø, mens de kontinentale er best på tørr og våt asfalt, samt i høye hastigheter. De fleste eksperter er enige om at nordiske vinterdekk egner seg best i Norge.

Helårsdekk

Såkalte helårsdekk har dårligere egenskaper enn gode sommerdekk om sommeren, og langt dårligere egenskaper enn gode vinterdekk om vinteren. Vi fraråder derfor bruk av «helårsdekk».

Lavprofildekk

Lavprofildekk kjennetegnes ved at de har et lavt tall etter skråstreken (se Dekkmerkingens hemmeligheter). Det betyr at dekkets høyde er lav i forhold til dekkets bredde. Lavprofildekk som passer en gitt bilmodell, vil vanligvis være bredere enn normalprofil-dekket.

Lavprofildekk kan gi bedre og mer sportslige kjøreegenskaper, blant annet i form av bedre sidegrep. Mange synes også lavprofildekk ser pene og tøffe ut.

Vær imidlertid klar over at lavprofildekk går på bekostning av komfort, i form av at hull og ujevnheter vil kunne merkes bedre. Fordi lavprofildekk vanligvis er bredere enn normalprofildekk, vil de også gi økt dekkstøy. Bredere dekk vil vanligvis også gi økt forbruk. Du risikerer også at bredere dekk blir mer sporete i oppførselen når du kjører på vei med dype hjulspor. Lavprofildekk vil i tillegg kunne medføre økt risiko for å skade felgen på eksempelvis lave fortauskanter. Fordi lavprofildekk er dyrere enn normalprofildekk, vil du også måtte regne med høyere utgifter hvis du skader et lavprofildekk så mye at du må bytte det ut.

Kilder: Forbrukerrådets tidligere publiserte sommerdekktester, Råd&Rön/ICRT, ADAC

De store sommerdekktestene utføres av International Consumer Research & Testing (ICRT) i samarbeid med den tyske bilistorganisasjon ADAC.

ICRT er en paraplyorganisasjon for testvirksomheten til nesten 40 europeiske, asiatiske og amerikanske forbrukerorganisasjoner. Forbrukerrådet var til og med 2011 medlem av ICRT. ADAC er norske NAFs søsterorganisasjon.

Siden 2005 er det testet elleve ulike dimensjoner, inklusive sju ulike bredder, fem ulike profiler, fem ulike felgstørrelser og seks ulike hastighetsmerkinger.

Samtlige dekk ble innkjørt mellom 40 og 50 mil på tørt føre før testene startet.

«Veto-karakterer»

Nesten samtlige av testkriteriene har såkalte begrensende karakterer eller «veto-karakterer». Det betyr at en veldig svak karakter i én øvelse, av sikkerhetsmessige grunner vil forplante seg til karakterene på de høyere nivåene. For eksempel vil en veldig svak karakter på «Vannplaning i sving» forhindre dekket fra å oppnå en god samlekarakter i «Egenskaper på vått føre», selv om dekket skulle gjøre det kjempegodt i alle de andre øvelsene under denne overskriften.

1. Egenskaper på vått føre (40 %)

Kjøre- og kurveegenskaper (30 %): Banekjøring på en 1900 meter lang bane under forhold som simulerer kontinuerlig regnvær. Bilen kjøres helt til grensene for dekkenes veigrep. Karakterene baseres både på rundetider og profesjonelle føreres vurderinger.

Bremseegenskaper (30 %): En lang rekke bremsetester med blokkeringsfrie bremser (ABS) utføres både på asfalt og betong. Hastigheter fra 20 til 80 kilometer i timen.

Vannplaning rett strekning (20 %): Bilen kjøres i høy hastighet inn i 7 millimeter dypt vann med venstre hjulpar. Ved et gitt punkt akselereres det til vannplaning oppstår.

Vannplaning i sving (10 %): Bilen kjøres på en sirkulær bane og passerer en 20 meter lang strekning med 4 millimeter dypt vann. Hastigheten er mellom 70 og 100 kilometer i timen og rattutslaget konstant. Måleinstrumenter registrerer avdrift fra sporet som indikeres med rattet.

Retningsstabilitet (10 %): Bilen kjøres på en sirkulær bane med asfaltbelegg og simulert kontinuerlig regnvær. Jo høyere hastighet føreren klarer å holde uten at bilen understyrer, jo høyere karakter.

2. Egenskaper på tørt føre (20 %)

Kjøre- og kurveegenskaper (35 %): Hard banekjøring der bilen kjøres i den maksimale hastigheten dekkene takler. En rekke egenskaper vurderes, deriblant svingeegenskaper, styrefølelse og presisjon.

Retningsstabilitet (35 %): En lang rekke S-svinger og feltskifter gjennomføres. Hovedvekt legges på vurdering av bakhjulsskrens. Hastighet maksimalt 150 kilometer i timen.

Bremseegenskaper (30 %): En lang rekke bremsetester fra 100 til 0 kilometer i timen utføres på asfalt med blokkeringsfrie bremser (ABS).

3. Slitestyrke (20 %)

Dekket kjøres 5000 kilometer i laboratorium og nøyaktige målinger foretas i forkant og etterkant. I tillegg undersøkes potensielle konstruksjonssvakheter.

4. Rullemotstand/forbruk (10 %)

Forbruket måles i 80, 100 og 130 kilometer i timen på en to kilometer lang bane. Karakteren baseres på et utregnet snittforbruk.

5. Støy (10 %)

Opplevd dekkstøy i kupé (50 %): Bilen triller i hastigheter mellom 30 og 80 kilometer i timen på både asfalt og betong med motor kuttet. Tre eksperter vurderer støynivået subjektivt.

Opplevd dekkstøy omgivelser (50 %): Bilen triller i 80 kilometer i timen med motor kuttet. Støynivået måles i henhold til standarden ISO 362.

6. Høyhastighetstest (0 %):

En hard test som kjøres i laboratorium. Er ikke regnet inn i hovedkarakteren.

7. PAH (polyaromatiske hydrokarboner) (0 %):

Det finnes over 100 ulike PAH-forbindelser og noen av dem kan være kreftfremkallende. Til og med 2011 ble prøver fra dekkene undersøkt i laboratorium. Er ikke regnet inn i hovedkarakteren. PAH er ikke kontrollert etter 2011.

Kilder: Forbrukerrådets tidligere publiserte sommerdekktester, Råd&Rön/ICRT, ADAC

På siden av sommerdekket, vil du finne en rekke tall og bokstaver. Hva betyr de?

La oss se på eksempelet 195/55-15 91 V (3012):

195: Dekkets (anleggsflatens) bredde i millimeter (her 19,5 centimeter)

55: Dekksidens høyde i prosent av bredde (her 55 prosent av 195 millimeter = 107,3 millimeter)

15: Felgens – altså ikke dekkets – diameter i tommer (her 38,1 cm)

91: Belastningskode, også kalt lastindeks: Forteller hvor stor belastning hvert dekk er konstruert for (her 615 kilo)

V: Hastighetskode, også kalt hastighetssymbol. Forteller hvilken makshastighet dekket er konstruert for (her 240 km/t)

På dekksiden vil du også kunne finne mye annen informasjon, blant annet en produksjonskode på fire siffer, eksempelvis 3012. De to første sifrene står for produksjonsuke, de to neste står for årstall. Altså uke 30 i 2012.

Les flere viktige fakta om dekk i underartikkelen «5. Gode tips og råd om dekk«.