OPPDATERT 15.03.16: Direktøren i den finske dekkprodusenten Nokian har innrømmet at Nokian tidligere har manipulert testprodukter som er sendt til ulike dekktester. NAF, som er kilden for testresultatene i vår vinterdekkguide, opplyser at Nokian-jukset ikke har påvirket deres testresultater.
Hver høst publiserer Norges Automobil-Forbund (NAF) sin store test av nordiske vinterdekk. NAFs grundige vinterdekk-test gjennomføres i Finland og omfatter både piggdekk og piggfrie modeller. Forbrukerrådet har fått tillatelse til å bruke NAFs testresultater, og vi har valgt å ta utgangspunkt i de siste fem års resultater (2010-2014).
Og Forbrukerrådets analyse viser at én produsent står i en klasse for seg: Nokian. Gang på gang oppnår den finske dekkprodusenten supre resultater, uavhengig av om det er merkets piggdekk eller piggfrie vinterdekk som testes. Nokian havner rett og slett på topp i alle rangeringer Forbrukerrådet har laget.
Men NAFs vinterdekk-tester viser også at tyske Continental, amerikanske Goodyear, italienske Pirelli og franske Michelin produserer vinterdekk det står respekt av.
De fem beste piggdekk-merkene
1. Nokian: 8,54 poeng
2. Continental: 8,46 poeng
3. Pirelli: 8,28 poeng
4. Goodyear: 8,08 poeng
5. Gislaved: 8,00 poeng
De fem beste piggfri-merkene
1. Nokian: 7,60 poeng
2. Goodyear: 7,58 poeng
3. Michelin: 7,46 poeng
4. Continental: 7,34 poeng
5. Pirelli: 7,08 poeng
De fem beste merkene sammenlagt (pigg & piggfri)
1. Nokian: 8,07 poeng
2. Continental: 7,90 poeng
3. Goodyear: 7,86 poeng
4. Pirelli: 7,74 poeng
5. Michelin: 7,69 poeng
I den andre enden av skalaen finner vi blant andre merkene Cordiant og Sunny. Begge disse merkene er testet to ganger og oppnår i snitt kun 5,90 poeng, noe som betyr at du gjør best i å holde deg unna.
Blant merkene som er testet tre ganger eller mer – er det Yokohama (6,75), Dunlop (7,24) og Vredestein (7,28) som kommer dårligst ut.
I tillegg er det en rekke merker NAF kun har testet én gang som ender opp med elendige resultater.
Stor europeisk vinterdekktest
Testresultatene i Forbrukerrådets store sommerdekkguide er hentet fra den enestående sommerdekk-testen som årlig gjennomføres av den tyske bilistorganisasjonen ADAC i samarbeid med den internasjonale testorganisasjonen ICRT. ADAC og ICRT publiserer årlig også vinterdekk-tester, som i likhet med sommerdekk-testene holder svært høy kvalitet. Hvorfor tar ikke Forbrukerrådet utgangspunkt i disse?
Kontinentale versus nordiske vinterdekk
Jo, fordi ADAC og ICRT tester såkalte kontinentale vinterdekk. Kontinentale vinterdekk har gode egenskaper på tørr og våt asfalt, gode vannplaningsegenskaper, brukbare egenskaper på snø og er i tillegg laget for å takle høye hastigheter, noe som er viktig for mange europeiske bilister.
Her i landet derimot, hvor vinteren preges av is og snø, taper kontinentale vinterdekk i konkurransen mot de nordiske vinterdekkene. Nordiske vinterdekk har blant annet en mykere gummiblanding og skarpere «skuldre» enn kontinentale vinterdekk, noe som sørger for at de gir et bedre grep på snø og et betydelig bedre grep på is.
NAF-testen mest relevant
Og det er nettopp nordiske vinterdekk – både med og uten pigger – NAF og deres samarbeidspartnere har konsentrert seg om. Derfor er NAF-testen den mest relevante vinterdekk-testen sett fra et norsk perspektiv.
Hvorfor merke-statistikk?
Men hvorfor bruke tid på historiske resultater på merkenivå? Hvorfor ikke bare gå rett til den ferskeste NAF-testen og velge blant årets testvinnere?
Jo, det kan godt hende at du er blant dem som bør gjøre nettopp det. I hvert fall hvis du har en bil med den relativt vanlige dekkdimensjon 205/55-16. Dette er nemlig dekkdimensjonen som er utgangspunktet for NAFs vinterdekk-test.
Endret fotavtrykk
Hvis du har en bil med dekkdimensjon som tydelig avviker fra 205/55-16, er saken imidlertid litt mer komplisert. Det er nemlig slik at en dekkmodells «fotavtrykk» varierer med bredde, profil og diameter. Og når fotavtrykket endres, endres også dekkets egenskaper. Dette innebærer at du ikke nødvendigvis kan være sikker på at et dekk som har oppnådd gode testresultater i én dimensjon, vil gjøre det like godt i avvikende dimensjoner, spesielt hvis avviket er stort.
Økt sannsynlighet
Fordi NAF hvert år tester dimensjonen 205/55-16, kan vi strengt tatt ikke vite hvor gode de testede dekkmodellene er i andre dimensjoner – eksempelvis 175/70-14 eller 225/65-17.
Det vi imidlertid kan anta, er at en dekkprodusent som gjentatte ganger har bevist at de lager svært gode vinterdekk i dimensjon 205/55-16, med stor sannsynlighet også lager gode vinterdekk i andre dimensjoner.
På samme måte kan vi anta at en dekkprodusent som gjentatte ganger har vist at de lager relativt dårlige vinterdekk i dimensjon 205/55-16, med liten sannsynlighet lager gode vinterdekk i andre dimensjoner.
To spørsmål du bør stille deg
For deg som har en bil med dekk i dimensjon som tydelig avviker fra 205/55-16, vil Forbrukerrådets merkestatistikk kunne gi deg et bedre grunnlag for å gjøre ditt valg.
1. Har dekkmodellen gjort det godt i årets NAF-test?
2. Har merket i tillegg gjort det godt historisk?
Hvis du kan svare ja på begge disse spørsmålene, er det større sannsynlighet for at dekkmodellen er god også i din dekkdimensjon enn hvis ett av svarene er nei.
106 modeller, 29 merker
Dette er altså bakgrunnen for at Forbrukerrådet har analysert de siste fem vinterdekk-testene fra NAF. I denne perioden har NAF testet hele 106 dekkmodeller fra 29 merker, fordelt på 60 piggdekk og 46 piggfrie vinterdekk. Forbrukerrådet har valgt å ta utgangspunkt i de 16 merkene som er testet to eller flere ganger. Det betyr at vi har endt opp med 13 piggdekk-merker og 10 piggfri-merker.
Gjennomsnitt versus dårligste poengsum
Først og fremst har vi regnet ut merkenes gjennomsnittlige oppnådde poengsum de siste fem årene. Dette snittet ligger til grunn for vår hovedrangering. I tillegg har vi sett nærmere på flere andre parametere – deriblant de ulike merkenes dårligste resultater. Hvorfor?
Jo, fordi den dårligste poengsummen i denne sammenheng er svært interessant. For eksempel er det slik at britiske Dunlops testede piggdekk i snitt oppnår 7,83 poeng, noe som kvalifiserer til en åttendeplass på piggdekk-listen. Nederlandske Vredesteins piggdekk ender i snitt opp med 7,63 poeng og må derfor nøye seg med niendeplassen.
Det er imidlertid verdt å merke seg at Vredestein – til tross for det dårligere snittet – aldri er tildelt noen lavere poengsum enn 7,5. Dunlop – som altså slår Vredestein i gjennomsnitt – har vært nede i 7,3 poeng. Det betyr at det dårligste testede Dunlop-dekket er dårligere enn det dårligste testede Vredestein-dekket.
Beste versus dårligste poengsum – spenn 1
Tilsvarende informasjon kan også leses ut av våre tabeller via en annen parameter – spennet. Sørkoreanske Hankook oppnådde sitt beste testresultat i år, da merkets testede piggdekk oppnådde 8,1 poeng. Samtidig har merket vært helt nede i 7,0 poeng. Det innebærer et spenn på 1,1 poeng mellom beste og dårligste modell.
Vredestein har aldri oppnådd noe bedre resultat enn 7,7 poeng. På den annen side har merket som nevnt i forrige avsnitt, aldri scoret dårligere enn 7,5. Det betyr at vi snakker om et spenn på kun 0,2 poeng, noe som er oppsiktsvekkende lite, og som indikerer svært jevn kvalitet.
Gjennomsnittlig poengsum versus gjennomsnittlig listeplassering
Vi har også sett nærmere på merkenes gjennomsnittlige plassering på NAFs resultatlister. Denne parameteren er interessant fordi den kan tydeliggjøre forskjeller.
Eksempelvis erobres sølvmedaljen på piggdekklisten av Continental med 8,46 poeng i snitt, etterfulgt av Pirelli med 8,28 poeng. Hvis vi utelukkende forholder oss til forskjellen i gjennomsnittlig oppnådd poengsum, fremstår altså forskjellen som moderat.
Hvis vi ser på gjennomsnittlig listeplassering derimot, viser det seg at Continental i snitt har havnet på «1,8-plass», mens Pirelli i snitt har havnet helt nede på en «3,6-plass». Sagt på en annen måte: Continental har en «dobbelt så god» plassering som Pirelli.
Beste versus dårligste listeplassering – spenn 2
Vi har også sett nærmere på spennet mellom beste og dårligste listeplassering. Dette fordi dette spennet tydeliggjør forskjellene vi viste i forrige avsnitt. Årsaken til at Continental i snitt henter en «1,8-plass» er at merkets piggdekk alltid har hentet førsteplasser, andreplasser og tredjeplasser, noe som gir et spenn på kun to plasseringer. Pirellis piggdekk har hentet to andreplasser, men har samtidig endt opp helt nede på en sjuendeplass, noe som gir et spenn på hele fem plasseringer.
Før du ser på tabellene som viser de beste og dårligste vinterdekkene, bør du imidlertid bestemme deg for om du skal satse på piggdekk eller piggfrie vinterdekk. Vi forsøker å gi deg svaret i den første underartikkelen.
Kilde: Norges Automobil-Forbund (NAF)
Her finner du NAFs vinterdekktester
NAFs vinterdekktest 2014
NAFs vinterdekktest 2013
NAFs vinterdekktest 2012
NAFs vinterdekktest 2011
NAFs vinterdekktest 2010
1: Bør du velge pigg eller piggfritt?
NAFs testresultater er entydige – piggdekk er best. Det finnes imidlertid argumenter for å velge piggfritt.
Med utgangspunkt i NAFs vinterdekk-test er det ingen tvil: Ønsker du mest mulig sikkerhet på vinterføre, så velger du piggdekk.
De 60 testede piggdekkene oppnår i snitt 7,74 poeng, mot 7,10 poeng for de 46 testede piggfrie vinterdekkene (differanse 0,64 poeng).
Beste piggdekk-merke (Nokian) oppnår hele 8,54 poeng i snitt, mot 7,60 poeng for beste piggfrie merke (også Nokian) (differanse 0,94 poeng).
Beste piggdekk (Nokian) oppnår hele 8,8 poeng, mot 8,2 poeng for beste piggfrie vinterdekk (også Nokian) (differanse 0,6 poeng).
Is: Pigg overlegent
Det er først og fremst egenskapene på is som sørger for at piggdekkene i snitt oppnår langt bedre resultater enn de piggfrie. NAF gjennomfører en rekke tester på dette farlige underlaget og resultatene er entydige i favør av piggdekkene (les hvordan NAF-testen gjennomføres her).
Snø: Pigg best
Når det gjelder egenskapene på snø, er ikke forskjellene like entydige, selv om piggdekkene også her gjør det best. Men på dette underlaget vil de beste piggfrie vinterdekkene kunne hamle opp med mange piggdekk.
Bremsing på asfalt: Pigg best
Det som kanskje vil overraske mange, er imidlertid at piggdekkene er entydig bedre enn de piggfrie dekkene ved bremsing på både våt og tørr asfalt.
STRO: Pigg best
NAFs testresultater bekreftes av The Scandinavian Tire & Rim Organization (STRO), som hevder at piggdekk er best både på is, våt asfalt og tørr asfalt. STRO hevder også at piggdekk er best på hardpakket snø, men mener at de piggfrie i snitt er best i løs snø (NAF tester ikke på løs snø).
Trafikverket: Pigg best
Også det svenske Trafikverket mener at piggdekk er det sikreste alternativet. I en rapport publisert i 2010 konkluderer Trafikverket med at piggdekk reduserer risikoen for en ulykke med dødelig utfall med hele 42 prosent. Trafikverket anbefaler derfor bileiere med biler uten antiskrens (ESP) å velge piggdekk.
Støy og klima: Piggfritt best
Finnes det da ingen argumenter for piggfrie vinterdekk? Jo, NAFs vinterdekktester bekrefter blant annet at de piggfrie vinterdekkene støyer langt mindre enn piggdekk, og at de piggfrie generelt gir mindre rullemotstand – noe som i neste omgang reduserer drivstoff-forbruk og CO2-utslipp.
Luftkvalitet og veislitasje: Piggfritt best
I tillegg er det hevet over enhver tvil at piggfrie vinterdekk sliter langt mindre på asfalten enn piggdekk. Redusert veislitasje gir mindre svevestøv, noe som er positivt for alle, men spesielt positivt for astmatikere og mennesker med andre luftveislidelser. Redusert veislitasje er selvsagt også positivt for veikvaliteten generelt, men spesielt fordi redusert slitasje bidrar til at hjulsporene ikke blir like dype. Dype hjulspor øker blant annet risikoen for vannplaning. Redusert slitasje er selvsagt også positivt sett fra et samfunnsøkonomisk synspunkt.
Konklusjon
Piggfrie vinterdekk vil altså gi deg høyere komfort, lengre rekkevidde og lavere drivstoffutgifter. I tillegg kan du glede deg over at piggfritt gir mindre negativ klimaeffekt, mindre svevestøv og mindre veislitasje.
Piggdekkene kan imidlertid skilte med den beste sikkerheten, spesielt på is, men også på hardpakket snø, våt asfalt og tørr asfalt.
Hvis du er en uerfaren bilfører og bilen din i tillegg mangler antiskrens (ofte kalt ESP), bør du velge piggdekk.
Er du en erfaren bilfører og bilen din i tillegg er utrustet med antiskrens, kan piggfrie dekk være det beste valget for deg.
Beste modell
Det som imidlertid er enda viktigere enn om du velger pigg eller piggfritt, er at du velger et godt dekk. NAFs vinterdekk-tester viser nemlig at de aller beste piggfrie dekkene slår dårlige piggdekk på de fleste områder, inkludert bremsing på is.
Artikkelen er oppdatert med påfølgende avsnitt:
PIGGDEKK: VÆR EKSTRA OBS PÅ SLITASJE
I februar 2015 publiserte NAF en svært interessant test med fokus på bremseegenskaper på is og snø. Testens formål var å sammenligne de beste pigg- og piggfrie dekkene på markedet med brukte utgaver. De brukte dekkene var utsatt for reell slitasje og elde og var slitt ned til henholdsvis 6 og 3 mm mønsterdybde.
Nye dekk på is: Pigg overlegent
Testene av bremselengde på is viser – ikke overraskende – at det nye piggdekket knuser det nye piggfrie dekket. Piggdekket har hele 26% kortere bremselengde enn det piggfrie dekket (se NAFs tabell for bremselengde i meter)
6 mm: Piggfritt best
Når begge dekktyper er slitt ned til 6 mm mønsterdybde, dukker det imidlertid opp resultater som nok vil overraske mange. Med 6 mm mønsterdybde viser det seg nemlig at det piggfrie dekket oppnår den korteste bremselengden. Forskjellen i bremselengde er riktignok moderat, kun 4%, men faktum er altså at det piggfrie dekket plutselig er best.
3 mm: Piggfritt best
Samme fenomen forsterkes når begge dekktyper er slitt helt ned til 3 mm mønsterdybde. Med så slitte dekk viser testen at det piggfrie dekkets bremselengde er 7% kortere enn piggdekkets.
Snø: Marginale forskjeller
Samme fenomen oppstår på snø: Det nye piggdekket er best, men når mønsterdybden er nede i henholdsvis 6 mm og 3 mm, oppnår de piggfrie dekkene kortest bremselengde. På snø er imidlertid forskjellene mellom de to teknologiene så små at de i praksis er neglisjerbare (mellom 0,5 og 2,4%).
Piggdekk på is: Kraftig svekkede egenskaper
Det er altså bremseegenskapene på is som er mest interessante. Som nytt er piggdekket overlegent, men etter hvert som det slites, svekkes bremseegenskapene kraftig. Ved 6 mm er bremselengden 37% lengre enn når dekket er nytt. Ved 3 mm bremselengden er bremselengden økt med hele 93%. Det betyr at bremselengden nærmest er fordoblet.
Piggfrie dekk på is: Svekkes, men langt mindre
Også det piggfrie dekkets bremseegenskaper svekkes med slitasje; sammenlignet med et nytt dekk øker bremselengden med henholdsvis 14% ved 6mm og 33% ved 3 mm. Men fordi det piggfrie dekkets egenskaper svekkes langt mindre enn piggdekkets, ender altså det piggfrie dekket opp med å slå piggdekket.
Hvorfor forringes piggdekket raskere enn det piggfrie dekket?
Motstandsdyktighet mot slitasje
Jo, i henhold til NAF og andre dekkeksperter, er det først og fremst piggene som sørger for at piggdekket har overlegen bremseeffekt på is. Det piggfrie dekkets bremseeffekt ligger først og fremst i den myke gummiblandingen. Det NAFs test viser, er rett og slett at den myke gummiblandingen er mer motstandsdyktig mot slitasje enn pigger.
Kombinasjon ikke mulig
Men hvorfor henter ikke dekkprodusentene de beste fra begge verdener? Hvorfor lager de ikke et piggdekk med like myk gummiblanding som et piggfritt dekk? Jo, i henhold til dekkekspertene er den myke gummiblandingen som benyttes i de beste piggfrie dekkene dessverre for myk til å gi skikkelig feste for pigger.
Konklusjon
Motors test viser at når det kommer til bremseegenskaper på is, så er piggdekk mer følsomme for slitasje enn piggfrie dekk.
Men det som er like viktig, er at Motors test bidrar til å dokumentere et svært viktig faktum: I dekkenes verden fører slitasje alltid til dårligere egenskaper – uavhengig av om vi snakker om piggdekk, piggfrie dekk eller sommerdekk.
Forbrukerrådets anbefaling
Dette faktum er bakgrunnen for at Forbrukerrådet har anbefalt norske forbrukere å skifte ut vinterdekkene senest når mønsterdybden er nede i 4 mm. På grunnlag av Motors nye test har vi valgt å gå enda lengre og anbefaler nå at du skifter ut vinterdekkene senest når mønsterdybden er nede i 5 mm – uavhengig av om du har valgt pigg- eller piggfrie dekk.
Kilder: Norges Automobil-Forbund (NAF), dinside.no, stronordic.com, trafikverket.se
2. Piggdekk – De beste og dårligste merkene
Ingen av de 12 andre merkene kan måle seg med Nokian. Men også Continental, Pirelli og Goodyear oppnår meget solide resultater for sine testede piggdekk.
Gull: Nokian – 8,54 poeng – 4 gullmedaljer
På piggdekk-fronten går gullmedaljen til den finske stoltheten Nokian, som er testet fem ganger og oppnår overlegne testresultater. Ikke bare oppnår Nokian det høyeste snittet, i tillegg vant merket gullmedaljer både i 2010, 2012, 2013 og 2014. Dårligste resultat kom altså i 2011, da Nokian ble slått av Continental og derfor «måtte nøye seg med» sølvmedalje. Nokian kan også skilte med høyeste oppnådde poengsum (8,8 poeng i år) og har aldri blitt tildelt noen lavere poengsum enn 8,4. Det betyr at merkets dårligste poengsum er bedre enn den beste poengsummen til de fleste konkurrentene. Kun tre konkurrenter – Continental, Pirelli og Goodyear – har oppnådd mer enn 8,4 poeng. Også den gjennomsnittlige listeplasseringen – 1,2 – er overlegen.
Piggfrie vinterdekk: Gull (10 merker)
Sommerdekk: 6.-plass (24 merker)
Sølv: Continental – 8,46 poeng – 2 gullmedaljer
Vår sølvmedalje går til den tyske dekkgiganten Continental, som er testet fem ganger og med sine 8,46 poeng ligger solide 0,18 poeng foran nestemann. Continental har innkassert to gullmedaljer (seier i 2011, delt seier i 2012), to sølvmedaljer og én bronsemedalje, noe som betyr at Continental i likhet med Nokian har vært på pallen hvert eneste år. Continental kan også skilte med nest høyeste oppnådde poengsum (8,7 poeng i 2011) og har aldri blitt tildelt noen lavere poengsum enn 8,2. I snitt har merket endt på «1,8-plass», noe som gir et solid forsprang til nestemann på listen (Pirelli med «3,6-plass»).
Legg merke til at Continental lager de beste sommerdekkene.
Piggfrie vinterdekk: 4.-plass (10 merker)
Sommerdekk: Gull (24 merker)
Bronse: Pirelli – 8,28 poeng
Bronsemedaljen går til italienske Pirelli, som er testet fem ganger og med sine 8,28 poeng ligger solide 0,2 poeng foran nestemann (Goodyear). Pirelli har aldri vunnet Motors piggdekk-test, men har innkassert to sølvmedaljer og én bronsemedalje. Pirellis beste testede piggdekk ble belønnet med 8,6 poeng (i år), noe som er tredje beste oppnådde poengsum. Merket har aldri blitt tildelt noen lavere poengsum enn 8,0 poeng, noe som ga en sjuendeplass i 2012. I snitt har merket havnet på «3,6-plass».
Legg merke til at Pirelli også lager meget gode sommerdekk.
Piggfrie vinterdekk: 5.-plass (10 merker)
Sommerdekk: Sølv (24 merker)
4. Goodyear: 8,08 poeng – 1 gullmedalje
Amerikanske Goodyear er testet fem ganger og snapper fjerdeplassen foran Gislaved. Goodyear gjorde det aller best i 2012, da merket oppnådde 8,5 poeng og delte gullmedaljen med Nokian og Continental. Men dette er den eneste gangen merket har havnet på pallen. Dårligste oppnådde poengsum er 7,8 poeng, noe merket ble tildelt både i fjor og i 2011, og som henholdsvis resulterte i en delt femteplass og sjetteplass. Det betyr at Goodyear aldri har havnet på en lavere plassering enn sjetteplass, mens bronsevinner Pirelli altså har vært nede på en sjuendeplass. I snitt havner Goodyear på en «4,4-plass».
Piggfrie vinterdekk: 5.-plass (10 merker)
Sommerdekk: 8.-plass (24 merker)
5. Gislaved: 8,00 poeng
Svenske Gislaved, som eies av tyske Continental, er testet fire ganger og henter femteplassen like foran Bridgestone. Gislaved kan vise til en bronsemedalje fra 2013, men havnet helt nede på en åttendeplass i 2012. Beste oppnådde poengsum er 8,3 og dårligste er 7,7 – nøyaktig det samme som for Bridgestone. I snitt havner Gislaved på en «5,8-plass», noe som faktisk er litt dårligere enn nestemann på listen.
Piggfrie vinterdekk: Ikke testet
Sommerdekk: Ikke testet
6. Bridgestone – 7,98 poeng
Japanske Bridgestone havner rett bak Gislaved. Forskjellen i oppnådde snittpoeng er svært beskjeden, og hvis vi i stedet tar utgangspunkt i hvilke plasseringer merket har oppnådd, så henter Bridgestone femteplassen foran Gislaved («5,6-plass» versus «5,8-plass».) Beste og dårligste poengsum er henholdsvis 8,3 og 7,7, det samme som Gislaved. Bridgestone hentet bronsemedaljer i 2011 og 2010.
Legg merke til at Bridgestones sommerdekk oppnår svært gode resultater.
Piggfrie vinterdekk: 6.-plass (10 merker)
Sommerdekk: Bronse (24 merker)
7: Michelin – 7,92 poeng
Franske Michelin er det første merket som ikke kan vise til noen pallplasseringer. Beste plassering er en fjerdeplass, men samtidig har Michelin heller aldri havnet lavere enn en åttendeplass. Michelin er testet 5 ganger og har i likhet med Gislaved i snitt endt på «5,8»-plass. Beste oppnådde poengsum er 8,2, dårligste resultat er 7,4 poeng.
Legg merke til at Michelins sommerdekk og piggfrie vinterdekk oppnår betydelig bedre resultater enn piggdekkene.
Piggfrie vinterdekk: Bronse (10 merker)
Sommerdekk: 5.-plass (24 merker)
8: Dunlop – 7,83 poeng
Åttendeplassen går til britiske Dunlop, som eies av amerikanske Goodyear, og som er testet tre ganger. Beste plassering er en fjerdeplass og dårligste plassering en niendeplass, noe som i snitt gir en «6,7-plass». Beste poengsum er 8,2 og dårligste 7,3, noe som gir et relativt stort spenn (1,1).
Legg merke til at Dunlop produserer meget gode sommerdekk.
Piggfrie vinterdekk: 8.plass (10 merker)
Sommerdekk: 4.-plass (24 merker)
9. Vredestein – 7,63 poeng
Nederlandske Vredestein, som eies av indiske Apollo, og som er testet tre ganger, er det første merket som ender med en gjennomsnittlig poengsum som er lavere enn gjennomsnittet for alle de 60 testede piggdekkene (7,74). Vredestein havner hele 0,20 poeng bak Dunlop og har aldri oppnådd et bedre resultat enn en sjuendeplass, noe som er svakt. Merket har aldri oppnådd mer enn 7,7 poeng, noe som også er svakt. Det som sørger for at Vredestein tross alt tar niendeplassen, er at merket aldri har blitt tildelt mindre enn 7,5 poeng, noe som er relativt sterkt.
Piggfrie vinterdekk: 7.plass (10 merker)
Sommerdekk: 9.-plass (24 merker)
10. Hankook – 7,55 poeng
I år oppnådde Hankooks piggdekk 8,1 poeng, noe som kvalifiserte til en sjetteplass. Og i fjor hentet det sørkoreanske merket 7,8 poeng, noe som kvalifiserte til en femteplass. Årsaken til at Hankook likevel gjør det så dårlig, er at merket ble tildelt elendige resultater de to andre årene merkets piggdekk ble testet (2011 og 2010). Da endte Hankook opp med henholdsvis 7,3 og 7,0 poeng. Det betyr at Hankook har det største spennet mellom beste og dårligste poengsum av samtlige merker (1,1). Merkets piggdekk ser imidlertid ut til å ha en svært positiv formkurve, akkurat som merketssommerdekk.
Piggfrie vinterdekk: Ikke testet
Sommerdekk: Delt 12.-plass (24 merker)
11. Sava – 7,35 poeng
Slovenske Sava, som eies av amerikanske Goodyear, er kun testet to ganger; i 2012 og 2010. Begge ganger gikk det dårlig, med henholdsvis 7,7 poeng (delt niendeplass) og 7,0 poeng (delt tiendeplass).
Piggfrie vinterdekk: Ikke testet
Sommerdekk: 23.-plass (24 merker)
12. Yokohama – 7,20 poeng
Japanske Yokohama er testet to ganger, noe som ikke gikk spesielt bra. I 2010 ble det 7,0 poeng og delt tiendeplass og i 2011 delte Yokohamas piggdekk sisteplassen med Agi.
Legg merke til at Yokohamas piggfrie vinterdekk også gjør det svært dårlig. Dette i motsetning til sommerdekkene, som gjør det langt bedre.
Piggfrie vinterdekk: Sisteplass (10 merker)
Sommerdekk: Delt 12.-plass (24 merker)
13. Agi – 7,00 poeng
Jumboplassen går til svenske Agi som kun er testet to ganger – i 2012 og 2011. Agi endte begge ganger opp med 7,0 poeng, noe som ga nest siste plass i 2012 og delt sisteplass i 2011.
Piggfrie vinterdekk: Ikke testet
Sommerdekk: Ikke testet
Ovenstående rangering er basert på dekkmerker som er testet to ganger eller mer. NAF har imidlertid testet ytterligere åtte piggdekk-merker som kjennetegnes ved at de kun er testet én gang. Samtlige av disse kjennetegnes ved dårlige resultater, men de tre nederste er spesielt dårlige. De åtte merkene er:
- BF Goodrich – 7,3 poeng (2013)
- Jinyu – 7,1 poeng (2014)
- Nordman – 7,1 poeng (2014)
- Nankang – 6,9 poeng (2012)
- Toyo – 6,9 poeng (2013)
- Aurora – 6,6 poeng (2013)
- GT Champiro – 6,3 poeng (2013)
- Insa – 6,3 poeng (2010)
Kilde: Norges Automobil-Forbund (NAF)
3. Piggfrie vinterdekk – De beste og dårligste merkene
Også på piggfri-fronten går Nokian av med seieren. Men denne seieren er ikke like overlegen som for piggdekkenes vedkommende. Goodyears piggdekk oppnår nemlig også svært gode resultater. Continental må nøye seg med fjerdeplassen, bak Michelin.
Gull: Nokian – 7,60 poeng – 2 gullmedaljer
Også denne gangen går gullmedaljen til den finske stoltheten Nokian. Nokian er testet fem ganger og imponerer ved å hente hjem to gullmedaljer og tre sølvmedaljer. Det betyr at Nokians piggfrie vinterdekk aldri har endt opp med noe dårligere enn en andreplass. Høyeste oppnådde poengsum er 8,2, noe som er rekord for de piggfrie vinterdekkene. Laveste poengsum er 7,3, noe som er særdeles sterkt, og som er bedre enn Pirellis (femteplass) høyeste poengsum. Både høyeste og laveste poengsum er for øvrig identisk med Goodyears. I snitt havner Nokian på «1,6-plass».
Piggdekk: Gull (13 merker)
Sommerdekk: 6.-plass (24 merker)
Sølv: Goodyear – 7,58 poeng – 2 gullmedaljer
Amerikanske Goodyear, som er testet fire ganger, oppnår hele 7,58 poeng i snitt og tar dermed en sterk andreplass like bak Nokian. I likhet med Nokian kan Goodyear skilte med to gullmedaljer. Goodyear kan riktignok ikke vise til noen sølvmedaljer, men har til gjengjeld hentet hjem to bronsjemedaljer, noe som betyr at merket har havnet på pallen hver gang merkets piggfrie vinterdekk er testet. Goodyears beste resultat er 8,2 poeng – en rekord merket deler med Nokian. Også dårligste karakter – 7,3 poeng – er en rekord Goodyear deler med Nokian. I snitt havner Goodyear på andreplass.
Piggdekk: 4.-plass (13 merker)
Sommerdekk: 8.-plass (24 merker)
Bronse: Michelin – 7,46 poeng – 2 gullmedaljer
Franske Michelin, som er testet fem ganger, kan i likhet med de to foregående merkene skilte med to gullmedaljer. I tillegg har Michelin hentet en bronsemedalje. Dårligste plassering er en femteplass. Michelins beste oppnådde poengsum er 7,8 poeng, svakeste resultat er 7,0 poeng. Både høyeste og laveste poengsum er for øvrig identisk med Continentals. I snitt havner Michelin på «2,8-plass».
Piggdekk: 7.-plass (13 merker)
Sommerdekk: 5.-plass (24 merker)
4. Continental – 7,34 poeng
Den tyske dekkgiganten Continental – som kan skilte med meget gode piggdekk og særdeles gode sommerdekk, må nøye seg med fjerdeplassen når det kommer vil piggfrie vinterdekk. I motsetning til de tre merkene som kommer aller best ut, kan ikke Continental vise til noen gullmedaljer. Til gjengjeld har Continental – som er testet fem ganger – vise til to sølvmedaljer og en bronse. Dårligste plassering er en femteplass. Som for Michelin er Continentals beste og dårligste resultater henholdsvis 7,8 poeng og 7,0 poeng. I snitt havner Continental på «3,2-plass».
Piggdekk: 2.-plass (13 merker)
Sommerdekk: Gull
5. Pirelli – 7,08 poeng
Italienske Pirelli, som er testet fire ganger, oppnår i likhet med Continental bedre resultater for sine piggdekk ogsommerdekk. Men på piggfri-fronten ligger Pirelli relativt langt bak Continental og Pirelli er med sine 7,08 poeng i snitt det første merket som oppnår et dårligere snitt enn alle de 46 piggfrie vinterdekkene som er testet i femårsperioden. Pirellis beste oppnådde poengsum er svake 7,2 poeng, noe som resulterte i merkets eneste medalje – bronse – i 2013. Dårligste poengsum er 6,8 poeng. I snitt ender Pirelli på en «5,8-plass».
Piggdekk: Bronse (13 merker)
Sommerdekk: Sølv (24 merker)
6. Bridgestone – 7,04 poeng
Rett bak Pirelli finner vi japanske Bridgestone, som er testet fem ganger. Bridgestones beste resultat er en bronsemedalje – dårligste resultat er en åttendeplass. Beste oppnådde poengsum er 7,3 poeng, dårligste er relativt solide 6,9 poeng. I snitt ender Bridgestone på «5,4-plass», noe som er et bedre resultat enn Pirelli (5,8) kan skilte med.
Legg merke til at Bridgestone produserer svært gode sommerdekk.
Piggdekk: 6.-plass (13 merker)
Sommerdekk: Bronse (24 merker)
7. Vredestein – 6,93 poeng
Sjuendeplassen går til nederlandske Vredestein, som er testet tre ganger. Vredestein er det første merket som ikke kan vise til noen medaljer. Beste plassering er en femteplass – dårligste er en tiendeplass fra i år. I likhet med Bridgestone har Vredestein vært oppe i 7,3 poeng, mens dårligste resultat er 6,7 poeng. I snitt har Vredestein endt på sjuendeplass.
Piggdekk: 9.-plass (13 merker)
Sommerdekk: 9.-plass (24 merker)
8. Dunlop – 6,80 poeng
Britiske Dunlop – som er testet fire ganger og som kan skilte med meget gode sommerdekk – må nøye seg med tredjeplass nedenfra. Merket kan skilte med 7,4 poeng og en bronsemedalje, men har på den annen side vært helt nede i 6,3 poeng, noe som ga en sisteplass i 2010. I gjennomsnitt ender Dunlop – som Vredestein – på sjuendeplass.
Piggdekk: 8.-plass (13 merker)
Sommerdekk: 4.-plass (24 merker)
9. Kumho – 6,70 poeng
Sørkoreanske Kumho er kun testet to ganger (2014 og 2011), noe som ikke gikk bra i det hele tatt. Resultatene ble henholdsvis 6,8 og 6,6 poeng, noe som sørger for at merket i snitt endte på «8,5-plass», det dårligste resultatet av samtlige merker som er testet to ganger eller mer.
Piggdekk: Ikke testet
Sommerdekk: 17.-plass (24 merker)
10. Yokohama – 6,30 poeng
Japanske Yokohamas piggdekk er ikke noe å skryte av, og heller ikke merkets piggfrie vinterdekk har gjort suksess i NAFs tester – der merket har deltatt to ganger. 6,7 poeng i 2010 og skandaløse 5,9 poeng i 2011 sørger for at Yokohama ender opp med det usammenlignbart dårligste snittet – 6,30 poeng.
Piggdekk: 12.-plass (13 merker)
Sommerdekk: Delt 12.-plass (24 merker)
Denne rangeringen er basert på dekkmerker som er testet to ganger eller mer. NAF har imidlertid testet ytterligere fem piggfrie vinterdekk-merker som kjennetegnes ved at de kun er testet én gang. Kun ett av disse – Maxxis – oppnår et godt resultat (7,7 poeng i 2014), mens Sailun oppnår et akseptabelt resultat (7,2 poeng i 2014). De tre andre merkene kjennetegnes ved dårlige resultater. Disse er:
- Debica – 6,6 poeng (2013)
- Fulda – 6,5 poeng (2013)
- Kenda – 6,4 poeng (2010)
Kilde: Norges Automobil-Forbund (NAF)
4. Når kan og bør du bruke vinterdekk?
Det er forbudt å kjøre med piggdekk i sommerhalvåret. Du bør ikke kjøre med piggfrie vinterdekk i sommerhalvåret. Du bør bruke vinterdekk i vinterhalvåret.
Det norske regelverket knyttet til vinterdekk er etter manges syn overraskende liberalt. Ja, det er forbudt å bruke piggdekk om sommeren. Men det er faktisk ikke forbudt å bruke piggfrie vinterdekk om sommeren. Det er heller ikke påbudt å bruke vinterdekk om vinteren.
Mønsterdybde
Regelverket (se paragafene under) sier imidlertid at det er forbudt å kjøre med dekk som har mindre enn 1,6 millimeter mønsterdybde i sommerhalvåret. Dybden måles på dekkets mest slitte sted. I vinterhalvåret er minimumsdybden 3 millimeter.
Fordi et dekks egenskaper svekkes kraftig med minkende mønsterdybde, spesielt på vått føre (vannplaning) og vinterføre, anbefaler Forbrukerrådet å skifte dekk minst 1 millimeter før de lovpålagte grensene. OPPDATERT: Forbrukerrådet anbefaler nå å skifte dekk minst 2 millimeter før de lovpålagte grensene.
Sommerdekk om vinteren
Selv om regelverket altså ikke eksplisitt påbyr bruk av vinterdekk om vinteren, må du selvsagt ikke finne på å bruke sommerdekk i vinterhalvåret. Sommerdekk er ubrukelige og dermed også livsfarlige på vinterføre, uansett hvor stor mønsterdybden skulle være. Punktum.
Piggfrie vinterdekk om sommeren
Selv om det ikke er forbudt å bruke piggfrie vinterdekk i sommerhalvåret, fraråder Forbrukerrådet dette på det sterkeste. Piggfrie vinterdekk har langt dårligere egenskaper enn sommerdekk på sommerføre, ikke minst når det kommer til vannplaningsegenskaper.
Piggdekk om sommeren
Piggdekkene må tas av innen første mandag etter 2. påskedag, som i 2015 faller på den 13. april. I de tre nordligste fylkene må piggdekkene av innen 1. mai.
Piggdekkene kan settes på igjen den 1. november. I de tre nordligste fylkene er datoen 16. oktober.
Referanser
Vegtrafikklovens § 3 (Aktsomhetsparagrafen)
Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Forskrift om bruk av kjøretøy (Bruksforskriften)
§ 1-4 nr. 1: Dekk på bil, motorsykkel, traktor, motorredskap, tilhenger eller tilhengerredskap skal ha mønsterdybde på minst 1,6 mm.
Dekk på kjøretøy som nevnt i første ledd skal likevel ha mønsterdybde minst 3 mm i tiden fra og med 1. november til og med mandag etter 2. påskedag. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 16. oktober til og med 30. april.
§ 1-4 nr. 2: Kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende. Vinterdekk er spesielt merkede dekk, særskilt fremstilt for vinterkjøring og med mønsterdybde minst 3 mm.
Mer om det norske regelverket på området.
5. Gode tips og råd om dekk
Lufttrykk, mønsterdybde, oppbevaring, innkjøring og rulleretning. Det er greit å vite litt om produktene som holder bilen din på veien.
Lufttrykk
For lavt lufttrykk kan gi svekkede kjøre- og bremseegenskaper, ujevn dekkslitasje og økt forbruk. Økt forbruk betyr i neste omgang økte drivstoffutgifter, økte utslipp av skadelige avgasser lokalt (blant annet karbonmonoksid, hydrokarboner, nitrogenoksider og partikler), samt økte utslipp av klimagassen CO2 (karbondioksid). Du bør derfor sjekke lufttrykket så ofte som mulig. Når du sjekker lufttrykket, bør dekket være så «kaldt» som mulig. Med det menes at dekket ikke bør være kjørt mer enn noen hundre meter før trykket kontrolleres. Dette fordi luft utvider seg med temperatur, noe som betyr at måling av et varmt dekk vil vise for høyt lufttrykk.
Når er de for gamle?
Det er vanskelig å gi noe fasitsvar på når dekk bør kasseres. Et dekks levetid avhenger av svært mange faktorer, deriblant gummiblanding, oppbevaring, belastning, hastighet, vedlikehold i form av rengjøring og etterfylling av luft, og så videre. Mange eksperter mener at gummikvaliteten i et bildekk har blitt såpass svekket etter fem til seks sesonger at det bør byttes. De aller fleste eksperter er enige om at et dekk i hvert fall aldri bør brukes mer enn 10 år.
Mønsterdybde
Det er forbudt å kjøre med dekk som har mindre enn 1,6 millimeter mønsterdybde i sommerhalvåret. Dybden måles på dekkets mest slitte sted. I vinterhalvåret er minimumsdybden 3 millimeter. Fordi et dekks egenskaper svekkes kraftig med minkende mønsterdybde, spesielt på vått føre (vannplaning) og vinterføre, anbefaler vi å skifte dekk 2 millimeter før du når de lovpålagte grensene.
Hvordan bør de oppbevares?
For å forsinke foreldelsesprosessen så mye som mulig, bør dekkene oppbevares mørkt og kaldt. De fleste eksperter anbefaler også at dekk på felg oppbevares liggende eller hengende – ikke stående. Dette for å unngå at dekket deformeres.
Før du setter dekkene bort for sommeren – eller vinteren – bør dekkene rengjøres. Også dette for å forsinke foreldelsesprosessen.
Bør de kjøres inn?
Mange kilder anbefaler at alle typer nye dekk, både sommerdekk, piggfrie vinterdekk og piggdekk «kjøres inn». Med det menes at man kjører pent og blant annet unngår kraftig akselerasjon, bremsing og svingkjøring de første 10 til 50 milene. Innkjøringen vil blant annet gi dekkoljen som er brukt mellom dekk og felg, tid til å tørke, noe som sørger for at dekket sitter bedre på felgen. For piggdekk spesifikt, vil innkjøring bidra til at piggene fester seg bedre i dekkene, og at utstikket blir jevnt.
Vinterdekk om sommeren
Det er forbudt å bruke piggdekk i sommerhalvåret. Men det er faktisk ikke forbudt å bruke piggfrie vinterdekk. Vi fraråder imidlertid dette på det sterkeste. Piggfrie vinterdekk har langt dårligere egenskaper enn sommerdekk på sommerføre, ikke minst når det kommer til vannplaningsegenskaper.
Piggdekk-reglene
Piggdekkene må tas av innen første mandag etter 2. påskedag, som i 2014 faller på den 28. april, noe som er nokså sent. I de tre nordligste fylkene må piggdekkene av innen 1. mai.
Piggdekkene kan settes på igjen den 1. november. I de tre nordligste fylkene er datoen 16. oktober.
Ruller dekkene dine feil vei?
Er dekkene dine såkalt retningsbestemte? Da er det viktig at de monteres på riktig side av bilen. Retningsbestemte dekk har nemlig en slitebane som er utformet slik at den kun drenerer vann riktig når de ruller den veien de er designet for å rulle. Retningsbestemte dekk er ofte merket med en eller flere piler som markerer korrekt rulleretning. De kan også være merket med «Left» eller «Right» for å markere hvilken side av bilen de skal stå på.
Bør de beste dekkene stå foran eller bak?
Dette temaet er voldsomt omdiskutert. Argumentene for å plassere de beste dekkene foran er mange. Blant annet er det forhjulene som tar størsteparten av jobben ved nødbremsing, og hele jobben ved retningsendring. En bil med de beste dekkene foran vil derfor ha kortere bremsestrekninger og bedre grep i sving. I tillegg vil et slikt valg gi bedre vannplaningsegenskaper, samt bedre fremkommelighet og mer effektiv akselerasjon for forhjulsdrevne biler.
Likevel mener mange eksperter at de beste dekkene bør plasseres bak. Årsaken er at dette reduserer risikoen for bakhjulsskrens, uansett om bilen har forhjuls-, bakhjuls- eller firehjulsdrift. Bakhjulsskrens har potensial for å skape svært farlige situasjoner. Ved å plassere de beste hjulene foran, risikerer føreren å bli lurt av forhjulenes relativt gode egenskaper. Dermed oppstår risikoen for at føreren holder høyere fart enn bakhjulene takler. Ved å plassere de dårligste hjulene foran, vil føreren få bedre tilbakemeldinger om hvilket føre hun eller han faktisk kjører på.
Nordiske versus kontinentale vinterdekk
Det finnes to ulike hovedgrupper av piggfrie vinterdekk: De nordiske og de kontinentale. De nordiske er best på is og snø, mens de kontinentale er best på tørr og våt asfalt, samt i høye hastigheter. De fleste eksperter er enige om at nordiske vinterdekk egner seg best i Norge.
Helårsdekk
Såkalte helårsdekk har dårligere egenskaper enn gode sommerdekk om sommeren, og langt dårligere egenskaper enn gode vinterdekk om vinteren. Vi fraråder derfor bruk av «helårsdekk».
Lavprofildekk
Lavprofildekk kjennetegnes ved at de har et lavt tall etter skråstreken (se Dekkmerkingens hemmeligheter). Det betyr at dekkets høyde er lav i forhold til dekkets bredde. Lavprofildekk som passer en gitt bilmodell, vil vanligvis være bredere enn normalprofil-dekket.
Lavprofildekk kan gi bedre og mer sportslige kjøreegenskaper, blant annet i form av bedre sidegrep. Mange synes også lavprofildekk ser pene og tøffe ut.
Vær imidlertid klar over at lavprofildekk går på bekostning av komfort, i form av at hull og ujevnheter vil kunne merkes bedre. Fordi lavprofildekk vanligvis er bredere enn normalprofildekk, vil de også gi økt dekkstøy. Bredere dekk vil vanligvis også gi økt forbruk. Du risikerer også at bredere dekk blir mer sporete i oppførselen når du kjører på vei med dype hjulspor. Lavprofildekk vil i tillegg kunne medføre økt risiko for å skade felgen på eksempelvis lave fortauskanter. Fordi lavprofildekk er dyrere enn normalprofildekk, vil du også måtte regne med høyere utgifter hvis du skader et lavprofildekk så mye at du må bytte det ut.
Kilder: Forbrukerrådets tidligere publiserte sommerdekktester, Råd&Rön/ICRT, ADAC
6. Slik er dekkene testet
NAFs store vinterdekk-test gjennomføres i Finland i samarbeid med svenske Aftonbladet, svenske Auto Motor & Sport, finske Tekniikan Mailma og russiske Autorevue.
Hele testserien kjøres flere ganger på ulike dager i ulike temperaturer. Med jevne mellomrom kjøres tester med et referansedekk som viser eventuelle avvik i testforholdene. Disse avvikene korrigeres inn i resultatene. Instrumentet som måler bremselengder, akselerasjoner, hastigheter og rundetider er en RaceLogic Vboks III GPS.
Testene der det gis subjektive karakterer, gjennomføres som blindtester med tre sjåfører. Det vil si at sjåførene aldri vet hvilke dekk som sitter på bilen når karakterene gis. Karakterskalaen som brukes, går fra 4 (dårlig) til 10 (meget bra).
Øvelsene kjøres på følgende underlag:
Is (samlet vekting 40 %)
Snø (20 %)
Våt asfalt (15 %)
Tørr asfalt (10 %)
Følgende øvelser gjennomføres:
Bremsing (30 %)
Kjøreegenskaper (20 %)
Kjørefølelse (20 %)
Akselerasjon (15 %)
I tillegg testes retningsstabilitet, støy og rullemotstand (15 %).
Bremsing, meter (30 %)
Glatt is fra 50 km/t (15 %)
Tabellen viser ABS-bremsestrekningen med de forskjellige dekkene fra 50 km/t på glatt is. Dekkene testes i 16–20 bremseprøver og hele testserien gjentas tre ganger på forskjellige dager og i forskjellige temperaturer.
Snø fra 80 km/t (5 %)
Testen kjøres på et underlag av pakket snø. Resultatet er bilens ABS-bremsestrekning fra 80 km/t. Samme testprosedyre som på is, bortsett fra at hele testserien kjøres fire ganger på forskjellige dager og i ulike temperaturer.
Våt asfalt fra 80 km/t (5 %)
Resultatet er et gjennomsnitt av bremselengder fra 80 km/t.
Tørr asfalt fra 100 km/t (5 %)
Resultatet er et gjennomsnitt av bremselengder fra 100 km/t.
Kjøreegenskaper, tid (20 %)
Is (10 %), snø (5 %) og våt asfalt (5 %)
Dekkets samlede egenskaper på is testes på en isbane, snøbane og våt asfaltbane. Både akselerasjon, sidegrep og bremsing testes. Tre førere kjører banen så raskt som mulig. Sluttresultatet er et gjennomsnitt av rundetider. Testen kjøres både med og uten bilens antiskrenssystem.
Kjørefølelse, subjektiv (20 %)
Is (5 %), snø (5 %), våt asfalt (5 %) og tørr asfalt (5 %)
Kjøreegenskapene på is testes ved å kjøre en svingete isbane med maksimal hastighet der både sidegrep, akselerasjon og bremsing testes. Det blir også vurdert hvor brått sladdene oppstår, og hvor enkelt det er å vinne tilbake grepet. Dette er en blindtest der førerne ikke vet hvilke dekk de kjører på. Resultatet er et gjennomsnitt av rundetidene til tre testførere som kjører både med og uten antiskrenssystemet innkoblet.
Akselerasjon, tid (15 %)
Glatt is, fra 5-20 km/t (10 %)
Bilen akselereres så raskt som mulig fra 5 til 20 km/t på glatt is. Bilens antispinnsystem brukes. 16–20 akselerasjoner på tre forskjellige dager og i ulike temperaturer.
Snø, fra 5-35 km/t (5 %)
Bilen akselereres så raskt som mulig fra 5 til 35 km/t på snø. Bilens antispinnsystem brukes. 16–20 akselerasjoner på tre forskjellige dager og i ulike temperaturer.
Retningsstabilitet, subjektiv (5 %)
Stabiliteten er testet ved å kjøre på typiske vinterveier som enten er sporslitt av trafikk eller behandlet med veihøvel. Dekket får karakter etter følelsen inne i bilen og etter hvor store rattkorreksjoner testførerne må gjøre.
Støy, subjektiv (5 %)
Støynivået er bedømt ved å kjøre på forskjellige underlag i forskjellige hastigheter. Testen er en blindtest der sluttkarakteren er et gjennomsnitt av flere føreres subjektive vurdering.
Rullemotstand, utregnet (5 %)
Rullemotstanden måles som en utrullingstest på vei. Testbilen akselereres opp i 80 km/t på en flat strekning. Giret settes i nøytral, og bilen får rulle fritt til 40 km/t. Rullemotstanden presenteres som en matematisk beregning av økningen i bensinforbruket sammenliknet med det beste dekket i testen.
Kilde: Norges Automobil-Forbund (NAF)
Dekkmerkenes hemmligheter
På siden av sommerdekket, vil du finne en rekke tall og bokstaver. Hva betyr de?
La oss se på eksempelet 195/55-15 91 V (3012):
195: Dekkets (anleggsflatens) bredde i millimeter (her 19,5 centimeter)
55: Dekksidens høyde i prosent av bredde (her 55 prosent av 195 millimeter = 107,3 millimeter)
15: Felgens – altså ikke dekkets – diameter i tommer (her 38,1 cm)
91: Belastningskode, også kalt lastindeks: Forteller hvor stor belastning hvert dekk er konstruert for (her 615 kilo)
V: Hastighetskode, også kalt hastighetssymbol. Forteller hvilken makshastighet dekket er konstruert for (her 240 km/t)
På dekksiden vil du også kunne finne mye annen informasjon, blant annet en produksjonskode på fire siffer, eksempelvis 3012. De to første sifrene står for produksjonsuke, de to neste står for årstall. Altså uke 30 i 2012.
