Den store barneseteguiden

Babykrybben Britax Baby Safe Sleep

1. Babykrybber

Babykrybber er den enkleste produktgruppen å forstå. Babykrybber er nemlig kun ment for vektgruppe 0 (0–10 kg), de monteres alltid sideveis, og de monteres med bilens egne belter eller på en isofix-base.

Retning: Alltid sideveis

Stolen festes med: Bilbelter eller på isofix-base

Barnet festes med: Babykrybbens belter (3-punkt)

Barnets vekt: 0–ca. 3 kg

Barnets alder: Prematurfødt til alder for oppnådd normal fødselsvekt

Barnets lengde: 0–ca. 50 cm

Regelverk: ECE R44, vektgruppe 0 (0–10 kg) eller UN R129 (i-Size)

Vi understreker at Forbrukerrådet, i likhet med Trygg Trafikk, i utgangspunktet anbefaler babystoler fremfor babykrybber. Babykrybber kan imidlertid fungere som en nødløsning for premature barn som av medisinske årsaker ikke kan sitte i en ordinær babystol.

Forbrukerrådet har publisert resultater for fem babykrybber, hvorav fire oppnådde mer enn 70 poeng. Disse er:

• Maxi-Cosi Jade med isofix-base (3wayFix), 81 poeng, testet i 2019
• Britax Baby Safe Sleeper, 75 poeng, testet i 2008
• Bébé Confort Windoo Plus, 74 poeng, testet i 2011
• Jané Transporter, 71 poeng, testet i 2011

Les om babystoler her.

2. Babystoler

Babystol-klassen er ganske komplisert. For det første finnes det to ulike regelverk for babystoler; ECE R44 og UN R129 (i-Size). For det andre finnes det to ulike typer av babystoler; frittstående stoler og basestoler. For det tredje finnes det to ulike festemetoder; bilens belter og isofix.

Cybex Aton Q, uten base

Retning: Alltid bakovervendt

Stolen festes med:

• Frittstående/stoler uten base: Bilbelter
• Stoler med beltebase: Bilbelter (og støtteben)
• Stoler med isofixbase: Isofix (og støtteben)

Barnet festes med: Babystolens belter (3-punkt eller 5-punkt)

Barnets vekt:

• ECE R44-stoler: 0 – maksimalt 13 kg.
• UN R129/i-Size-stoler: Maksimalt 13 kg.

13 kg tilsier om lag 2 års alder, men ingen babystoler er store nok til å romme så store barn.

Barnets høyde:

• ECE R44-stoler: Sier ikke noe om høyde, kun vekt: 0–13 kg. 13 kg tilsier om lag 90 centimeter/2 år, men ingen babystoler er store nok til å romme så høye barn.
• UN R129/i-Size-stoler: Varierer fra stol til stol. De fleste i-Size-babystoler kan brukes fra barnet er 40 eller 45 centimeter (nyfødt) til barnet er 75 centimeter (snaut 1 år gammelt og ca. 10 kg). Noen kan brukes til barnet er 85 centimeter langt (ca. 1 år og 9 mnd gammelt og ca. 12 kg).

Recaro Privia med isofixbase

Barnets alder:

• ECE R44-stoler: Nyfødt – så lenge som mulig (stolen skal minimum kunne romme et 9 måneder gammelt barn)
• UN R129/i-Size-stoler: Nyfødt – så lenge som mulig (stolen skal minimum kunne romme et 15 måneder gammelt barn)

Forbrukerrådet anbefaler å bruke babystolen til barnet har vokst ut av stolen uansett hvilket regelverk stolen er laget i henhold til.

Regelverk: ECE R44 (vektgruppe 0+) eller UN R129/i-Size. Det nye i-Size-regelverket er strengere enn det eldre ECE R44-regelverket. Mens ECE R44-regelverket tar utgangspunkt i vektklasser, tar i-Size-regelverket utgangspunkt i barnets lengde. Les mer om i-Size her.

Bruk rendyrket babystol

Det finnes bakovervendte småbarnstoler (neste kapittel) som lovlig kan brukes helt fra barnet er nyfødt og helt opp til 18 kg/ca 4 års alder. Forbrukerrådet anbefaler imidlertid å bruke en dedikert babystol for de aller minste. For det første viser testresultatene at rendyrkede babystoler gir babyer best beskyttelse. For det andre er babystoler spesialdesignet for babyer og vil vanligvis kunne tilby en bedre sitte-/liggeposisjon for babyen enn en småbarnstol. I tillegg vil en base-basert babystol normalt være mer praktisk, fordi den er mindre og lettere enn en småbarnstol og lett kan løsnes fra basen. Dermed kan eksempelvis sovende babyer enkelt fraktes til og fra bilen sittende i stolen. Det finnes en rekke gode babystoler på markedet.

Husk at babystoler aldri må monteres foran en aktiv kollisjonspute (airbag)!

Les mer om isofix og baser.

Les om småbarnstoler her.

3. Småbarnstoler

Småbarnstol-klassen er komplisert. For det første finnes det to ulike regelverk for småbarnstoler; ECE R44 og UN R129 (i-Size). For det andre finnes tre ulike typer av småbarnstoler; bakovervendte, fremovervendte og kombistoler. For det tredje finnes to ulike festemetoder; bilens belter og isofix.

Kombi-småbarnstolen Cybex Sirona med isofixfester og støtteben

Retning: Bakovervendt (anbefales), fremovervendt (anbefales ikke), kombi (både bakovervendt og fremovervendt, anbefales kun brukt bakovervendt)

Stolen festes med:

• Beltefestede stoler: Bilbelter, underforankringsbelter og støtteben
• Isofixstoler: Isofix og støtteben. Enkelte fremovervendte og kombi-modeller bruker toppanker (Top Tether) i stedet for støtteben

Barnet festes med: Småbarnstolens belter (3-punkt eller 5-punkt) (enkelte fremovervendte modeller bruker spesialpute i stedet for belter)

Barnets vekt:

• ECE R44-stoler: 9-18 kg (gruppe I) eller 9-25 kg (gruppe I og II)
• UN R129/i-Size-stoler: Maksimal vekt varierer fra stol til stol. Normalt er maksimal vekt 18 kg, i noen tilfeller opp i mot 23 kg.

18 kg tilsvarer omlag 4 års alder. 23 kg tilsvarer mellom 6 og 7 års alder. 25 kg tilsvarer omlag 7 års alder. Vær oppmerksom på at oppgitt maksimalvekt ikke er noen garanti for at stolen i praksis vil romme barn som har nådd denne vekten/alderen. Dette fordi mange barn som nærmer seg denne vekten har blitt for høye for barnesetets stolrygg (øyehøyde har passert øvre del av stolens hodestøtte). Derfor har Forbrukerrådet innhentet høyde-informasjon fra produsentene. Du finner «Lovet høyde» i tabellen.

Barnets høyde:

• ECE R44-stoler: Sier ikke noe om høyde, kun vekt (maksimalt 18 eller 25 kg). Derfor har Forbrukerrådet innhentet høyde-informasjon fra produsentene. Du finner «Lovet høyde» i tabellen.
• UN R129/i-Size-stoler: Varierer fra stol til stol. De fleste i-Size-babystoler er oppgitt å kunne brukes fra barnet er rundt 60 cm (rundt 3 måneder) til 105 cm (rundt 4 år). Selv om det er mulig å bruke mange småbarnstoler til babyer, anbefaler Forbrukerrådet i stedet at du bruker en dedikert babystol så lenge som mulig.

Barnets alder: ECE R44-regelverket fokuserer på vekt mens UN R129-regelverket fokuserer på høyde. I småbarnstol-klassen sier ingen av regelverkene noe om alder. Forbrukerrådet anbefaler imidlertid å bruke bakovervendte småbarnstoler så lenge som mulig.

Regelverk: ECE R44 (vektgruppe 0+) eller UN R129/i-Size. Det nye i-Size-regelverket er strengere enn det eldre ECE R44-regelverket. Mens ECE R44-regelverket tar utgangspunkt i vektklasser, tar i-Size-regelverket utgangspunkt i barnets lengde. Les mer om i-Size her.

1. Bruk bakovervendt

Småbarnstolen BeSafe iZi Plus festet med bilens belter, underforankringsbelter og støtteben.

I likhet med Trygg Trafikk og en rekke andre tunge aktører, anbefaler Forbrukerrådet å bruke bakovervendt småbarnstol – og å bruke den så lenge som mulig.

Småbarnstoler i ECE R44 vektgruppe I kan kun brukes til 18 kg (ca 4 år). På samme måte kan de fleste R129/i-Size-småbarnstoler kun brukes til 105 cm (ca 4 år).

Hvis barnet skal sitte bakovervendt så lenge som mulig, må du derfor kjøpe en ECE R44-stol i vektgruppe II. En gruppe II-stol kan lovlig brukes helt til barnet veier 25 kg (ca 7 år). Vær imidlertid klar over at de fleste gruppe II-stoler ikke er store nok til at de kan brukes like lenge som vektgrensen (25 kg) tilsier.

Vær også klar over at det ikke finnes gruppe II-stoler med isofix-fester. Det betyr at du må feste stolen med bilens egne belter samt såkalte underforankringsbelter, noe som stiller store krav til grundighet ved montering.

Med tanke på at isofix-stoler er mer brukervennlige enn beltefestede stoler, er det selvsagt mulig å bruke en bakovervendt isofix-stol i gruppe I/i-Size til barnet vokser ut av denne (18 kg eller 105 cm) og deretter kjøpe en beltefestet småbarnstol som dekker gruppe II (til 25 kg).

2. Bruk babystol først

Mange bakovervendte småbarnstoler kan lovlig brukes helt fra barnet er nyfødt. Forbrukerrådet anbefaler å bruke en dedikert babystol for de aller minste. For det første viser testresultatene at rendyrkede babystoler gir babyer best beskyttelse. For det andre er babystoler spesialdesignet for babyer og vil vanligvis kunne tilby en bedre sitte-/liggeposisjon for babyen enn en småbarnstol. I tillegg vil en base-basert babystol normalt være mer praktisk, fordi den er mindre og lettere enn en småbarnstol og lett kan løsnes fra basen. Dermed kan eksempelvis sovende babyer enkelt fraktes til og fra bilen sittende i stolen. Det finnes en rekke gode babystoler på markedet.

Husk at bakovervendte småbarnstoler aldri må monteres foran en aktiv kollisjonspute (airbag)!

Les mer om isofix under.

Les om beltestoler her.

4. Beltestoler

Fordi de alle er fremovervendt, er beltestolene en mindre komplisert produktgruppe enn småbarnstolene. Likevel er det elementer du som forelder bør være oppmerksom på.

Cybex Solution X2-fix

Retning: Alltid fremovervendt

Stolen festes med: Stolen festes enten utelukkende med bilens belter (via barnet), eller både ved hjelp av bilens belter og isofix. I beltestol-sammenheng kalles isofix egentlig isofit.

Barnet festes med: Bilbelter

Barnets vekt: Minimum 15 kg til 36 kg (ca. 10 år)

Barnets alder: Fra barnet har vokst ut av den bakovervendte småbarnstolen til barnet vokser ut av beltestolen (maksimalt 36 kg).

Barnets høyde: Fra barnet har vokst ut av den bakovervendte småbarnstolen til barnet vokser ut av beltestolen. Gjennomsnittsbarnet er drøyt 140 cm høyt når det passerer 36 kg.

Regelverk: ECE R44 vektgruppe II/III (15–36 kg) og i-Size (100-150 cm).

1. Ikke bruk dem for tidlig

Det finnes beltestoler som i tillegg til vektgruppe II/III (15-36 kg) også er ment å dekke vektgruppe I (9–18 kg). Det betyr at de også er ment brukt som fremovervendt småbarnstol. I disse modellene festes barn i vektgruppe I med separate, integrerte belter eller med en spesialpute. De integrerte beltene/spesialputen fjernes når barnet vokser ut av vektgruppe I.

Forbrukerrådet anbefaler å bruke bakovervendte barneseter så lenge som mulig. Det betyr at vi ikke anbefaler å bruke beltestoler før barnet har vokst ut av sin bakovervendte småbarnstol. Først da er det på tide for barnet å flytte over i beltestolen, selv om denne i henhold til produsenten også dekker vektgruppe I.

2. Ikke fjern ryggen

Vær obs på at gode beltestoler gir god beskyttelse ved sidekollisjon. Denne beskyttelsen forsvinner om du fjerner beltestolens seterygg. Det betyr at vi på det sterkeste fraråder deg å fjerne seteryggen, selv om dette skulle være mulig. Det betyr selvsagt også at vi fraråder bruk av rene belteputer.

3. Fest beltet godt

Kiddy Smartfix

Det er svært viktig at hoftebeltet festes slik produsenten angir. Det samme gjelder skulderbeltet, som vanligvis har en egen festeanordning. For beltestoler er det ekstra viktig at beltet strammes skikkelig, både fordi barnet sitter fremovervendt, og fordi stolen festes indirekte via barnet. Dette i motsetning til bakovervendte baby- og småbarnstoler der stolen er festet uavhengig av om barnet sitter i stolen eller ikke. Kraftig stramming vil også avdekke om beltespennen ikke har gått skikkelig i lås. Det er derfor risikabelt å overlate til barnet å feste seg selv.

4. Isofix-beltestoler kan anbefales

Fordi en beltestol festes indirekte via barnet, vil beltestolen i utgangspunktet ikke være festet før barnet festes i stolen. En løs beltestol kan utgjøre en risiko for andre passasjerer og bør derfor festes med bilbelter også når den ikke rommer barn. Dette slipper du hvis du kjøper en isofix-beltestol, fordi denne alltid vil være festet i isofix-festene uavhengig av om barnet bruker stolen eller ikke. Les mer om isofix/isofit under.

Les om alle de ulike typene barneseter her.

5. Oversikt over alle de ulike barnesete-typene

Kjært barn har mange navn, så også barneseter. Her forteller vi deg hvilke betegnelser Forbrukerrådet har valgt å bruke.

Barnestol, bilstol, bilbarnestol, barnesete, bilsete, bilbarnesete, babystol, babysete, beltestol – i likhet med de fleste andre, har også Forbrukerrådet brukt diverse betegnelser på de ulike typene av barneseter. Heretter har vi bestemt oss for å bruke følgende benevnelser:

Barneseter: Samlebetegnelse for alle vektgrupper og typer

Babykrybbe: Krybbe ment brukt for premature barn i gruppe 0, festes sideveis

Babystol: Bakovervendt stol ment å dekke gruppe 0+ (0–13 kg), alternativt i-Size 40-85 cm

Småbarnstol: Stol ment å dekke gruppe I (9–18 kg) eller gruppe I og gruppe II (15–25 kg), alternativt i-Size 40-105 cm

Beltestol: Fremovervendt stol ment å dekke gruppe II og III (15–36 kg).

Basestol: Babystol eller småbarnstol som klikkes fast oppå en base. Selve basen festes i bilen.

Kombistol: Småbarnstol som kan brukes både fremovervendt og bakovervendt.

2 vektgrupper

Mange barneseter er ment å dekke to vektgrupper.

Babystol/småbarnstol: Stol som er ment å dekke både vektgruppe 0+ og I (totalt 0–18 kg), alternativt i-Size 40-105 cm

Småbarnstol til 25 kg: Stol som er ment å dekke både vektgruppe I og II (totalt 9–25 kg)

3 vektgrupper

I tillegg har vi barneseter som er ment å dekke hele tre vektgrupper.

Babystol/småbarnstol til 25 kg: Stol som er ment å dekke både vektgruppe 0+, I og II (totalt 0–25 kg).

Småbarnstol og beltestol: Stol som er ment å dekke både vektgruppe I, II og II (totalt 9–36 kg). Disse er ment for fremovervendt montering og anbefales ikke.

Voldsomt mange varianter

I tillegg til de ulike vektgruppe-konfigurasjonene, finnes det både bakovervendte og fremovervendte barneseter. Det finnes også barneseter som kan monteres både bakover- og fremovervendt. Vi har valgt å benevne sistnevnte som kombistoler.

Til sammen har vi registrert at hele 17 ulike barnesete-konfigurasjoner finnes på markedet i dag. Og da har vi ikke en gang tatt hensyn til de ulike festemetodene (isofix vs belte, base vs ikke base).

Gruppe 0: Babykrybbe

Montert sideveis. Anbefales, men kun for prematurfødte barn.

Gruppe 0: Babystol

Montert bakovervendt. Anbefales ikke.

Gruppe 0+: Babystol. Alternativt i-Size 40-75, 45-75 eller 40-80 cm

Montert bakovervendt. ANBEFALT

Gruppe 0 og I: Baby- og småbarnstol

Montert bakovervendt i gruppe 0 og fremovervendt i gruppe I (kombi). Anbefales ikke.

Gruppe 0+ og I: Baby- og småbarnstol, alternativt i-Size 40-105 cm

1) Montert bakovervendt i både gruppe 0+ og I, alternativt til 105 cm (i-Size). Kan brukes, men helst i gruppe I og kun bakovervendt. Vi anbefaler en engen babystol (0+ eller i-Size) barnets første leveår.

2) Montert bakovervendt i gruppe 0+ og fremover- eller bakovervendt i gruppe I (kombi). Kan brukes, men helst i gruppe I og kun bakovervendt. Vi anbefaler en engen babystol (0+ eller i-Size) barnets første leveår.

3) Montert bakovervendt i gruppe 0+ og fremovervendt i gruppe I (kombi). Anbefales ikke.

Gruppe 0+, I og II: Baby- og småbarnstol til 25 kg

1) Montert bakovervendt i gruppe 0+, I og II. Kan brukes, men helst i gruppe I og II. Vi anbefaler en engen babystol (0+ eller i-Size) barnets første leveår.

2) Montert bakovervendt i gruppe 0+ og I og fremover- eller bakovervendt i gruppe II (kombi). Kan brukes, men helst i gruppe I og II og kun bakovervendt. Vi anbefaler en engen babystol (0+ eller i-Size) barnets første leveår.

3) Montert bakovervendt i gruppe 0+ og I og fremovervendt i gruppe II (kombi). Kan brukes, men helst kun i gruppe I og ikke i gruppe II. Vi anbefaler en engen babystol (0+ eller i-Size) barnets første leveår og bakovervendt stol i gruppe II.

Gruppe I: Småbarnstol (til 18 kg) eller i-Size til 105 cm

1) Montert bakovervendt. ANBEFALT, selv om det er enda bedre å kjøpe en bakovervendt småbarnstol til 25 kg (gruppe I og II).

2) Montert fremovervendt. Anbefales ikke.
 

Gruppe I og II: Småbarnstol til 25 kg

1) Montert bakovervendt i begge grupper. ANBEFALT

2) Montert bakovervendt i gruppe I og fremovervendt eller bakovervendt i gruppe II (kombi). Kan brukes, men kun bakovervendt.

3) Montert fremover- eller bakovervendt i begge grupper (kombi). Kan brukes, men kun bakovervendt.

4) Montert fremovervendt i begge grupper. Anbefales ikke.

Gruppe I, II og III: Småbarnstol til 25 kg og beltestol

Montert fremovervendt i alle grupper (noen har integrerte belter for gruppe I, mens andre bruker en spesialpute). Anbefales ikke.

Gruppe II og III: Beltestol

Montert fremovervendt for begge grupper. ANBEFALT når barnet har vokst ut av bakovervendt småbarnstol.

Les om isofix her.

6. Hva er isofix?

Tradisjonelt har barneseter blitt festet med ordinære bilbelter. På slutten av 90-tallet dukket imidlertid isofix-begrepet opp.

Foto: Volkswagen

Isofix er et internasjonalt, standardisert forankringssystem for barneseter. Retningslinjene for standarden er fastsatt av International Organisation for Standardisation og heter egentlig ISO 13216.

For at isofix skal være et alternativ, må både bil og barnesete være utrustet med isofix-fester (også kalt ankre).

I løpet av 2000-tallet har isofix-fester blitt stadig vanligere i biler, og så godt som alle personbiler som har vært solgt i Norge de femten siste årene, har isofix-fester på ytterplassene i baksetene. Enkelte bilmodeller har også isofix-fester i midtsetet og i fremre passasjersete.

I samme periode har stadig flere isofix-baserte barneseter blitt introdusert i markedet. I dag finnes isofix-løsninger for babystoler, småbarnstoler i gruppe I og beltestoler – men ikke for bakovervendte småbarnstoler i gruppe II (se neste avsnitt).

Brukes aldri alene

Når isofix-baserte babystoler (gruppe 0+, 0–13 kg) og småbarnstoler (gruppe I, 9–18 kg) skal festes, brukes isofix-ankrene alltid i kombinasjon med støtteben eller toppankre (Top Tether). Støtteben – som er vanligst – plasseres i bilens fotbrønn, mens toppankre festes i egne anordninger bakpå bilens bakseterygg (langt fra alle biler som selges i Norge er utrustet med fester for toppankre).

Dessverre finnes altså ikke isofix-baserte, bakovervendte småbarnstoler i gruppe II (15–25 kg). Dette har sammenheng med at isofix-systemet dessverre kun ble utviklet for å takle 33 kilo. Når barnet veier 25 kilo, blir det bare 8 kg igjen til selve stolen. Fordi isofix-systemet i seg selv er relativt tungt, har ingen produsenter foreløpig klart å utvikle en isofix-modell som veier under 8 kg i denne klassen. I gruppe I, som er beregnet for barn som veier maksimalt 18 kg, kan selve stolen veie inntil 15 kg, noe som har vist seg å være uproblematisk. 

Derfor kan det høres rart ut at det finnes isofix-baserte beltestoler (gruppe II og III, 15–25 og 18–36 kg). Forklaringen er imidlertid at alle typer beltestoler – også isofix-beltestoler – festes med bilens egne belter. Bilens egne belter er selvsagt beregnet for å tåle vekten av en voksen person. Dermed blir isofix i praksis bare en tilleggssikkerhet. Fordelene – utover tilleggssikkerheten – er blant annet at en isofix-beltestol er festet i bilen også når den er tom. I tillegg vil isofix-innfestingen blant annet kunne gi bedre stabilitet ved sidekollisjon.

Når isofix brukes i beltestoler, kalles systemet egentlig isofit.

Mange fordeler

Den kanskje største fordelen med isofix, er at du slipper å bruke bilens belter når du skal feste babystoler og småbarnstoler. I tillegg slipper du unna såkalte underforankringsbelter, noe bakovervendte, beltefestede småbarnstoler er belemret med. Montering av isofix-stoler er dermed som regel svært mye raskere og enklere enn montering av beltefestede stoler. Dermed reduseres også risikoen for feilmontering.

Minst like viktig er det at Forbrukerrådets testresultat-analyser helt entydig viser at isofix-baserte modeller i snitt oppnår høyere poengsummer enn belte-baserte modeller.

En fordel med isofix-baserte beltestoler (isofit), er at de er festet til bilen også ved kjøring uten barn i stolen. Det innebærer redusert risiko for distraksjon av føreren, samt redusert risiko for at den tomme stolen kan utgjøre fare for passasjerene ved en ulykke.

Ulike typer

Vær imidlertid oppmerksom på at ikke alle isofix-barneseter kan brukes i alle isofix-biler. Det finnes tre grupper av isofix-barneseter: Universelle, semi-universelle og kjøretøy-spesifikke.

Universelle isofix-modeller festes med isofix-fester og toppanker (Top Tether). Disse kan festes i alle biler med isofix-ankre og feste for toppanker.

Semi-universelle isofix-modeller festes med isofix-fester og støtteben. Disse modellene kan bare brukes i biler som har et gulv som tåler belastningen fra støttebenet.

Kjøretøy-spesifikke isofix-modeller er utviklet for bruk i bestemte bilmodeller.

Sjekk alltid om din bilmodell er godkjent for bruk av det aktuelle barnesetet før du kjøper det.

Les om basestoler her.

7. Hva er basestoler?

En base er i barnesete-sammenheng en egen innretning som festes i bilen, og som barnesetet deretter enkelt klikkes fast til og løsnes fra.

Foto: Maxi-Cosi

Mange babystoler og enkelte småbarnstoler er basestoler. Det finnes både baser som festes med bilens egne belter (beltebase), og baser som forankres med isofix-fester (isofixbase).

Både beltebaser og isofixbaser er vanligvis utrustet med et støtteben som plasseres i bilens fotbrønn.

Praktisk

Babyer sovner ofte når de er ute på kjøretur. I slike situasjoner er det ikke alltid like fristende å ta babyen ut av babystolen, fordi dette ofte vil føre til at babyen våkner. I slike tilfeller kan det være praktisk å la barnet sove i stolen og bære selve stolen inn i huset og til barnets soverom. Når det er kaldt og surt ute, vil det ofte også være en fordel å feste babyen i stolen inne i varmen, legge over et teppe og så bære barn og stol i ut i bilen.

Med en ordinær beltefestet babystol, vil du måtte løsgjøre stolen hver gang du ønsker å ta den med – og feste den hver gang du setter den inn i bilen igjen. Dette kan være komplisert og tidkrevende og gir risiko for at stolen feilmonteres.

Med en basestol slipper du dette problemet. Her monteres basen i bilen en gang for alle (med bilens egne belter eller isofix), mens selve babystolen raskt klikkes på og av basen.

Les om i-Size her.

8. Hva er i-Size?

i-Size er en ny, europeisk barnesete-standard som på sikt vil omfatte alle barneseter som selges i Europa. Foreløpig er i-Size-standarden frivillig og omfatter bare noen av alle de ulike barnesete-typene.

• 

  i-Size-logoen

  I 1981 innførte Europa barnesetestandarden ECE R44. R44 er revidert flere ganger og dagens revisjon kalles ECE R44.04.

• i-Size er populærbetegnelsen for en ny, europeisk barnesete-standard som formelt heter UNECE R129. R129 ble så smått introdusert i 2013 og vil på sikt omfatte alle barneseter som selges i Europa.

• i-Size-standarden er foreløpig ikke obligatorisk og R129 vil derfor inntil videre eksistere parallelt med R44. Det innebærer at produsentene kan velge om de ønsker å forholde seg til i-Size eller om de vil fortsette å utvikle stoler i henhold til det gamle R44-regelverket.

• Foreløpig omfatter i-Size-regelverket kun barneseter som er i berøring med barn under 15 måneder. Samtidig innebærer i-Size-regelverket at i-Size-stoler skal brukes bakovervendt minimum til barnet er 15 måneder gammelt (i motsetning til R44, som kun krever bakovervendt montering til 9 måneder). Disse to forutsetningene innebærer at produsentene foreløpig kun kan lage i-Size-utgaver av babystoler, bakovervendte småbarnstoler og kombi-småbarnstoler. Når det gjelder småbarnstoler forutsetter i-Size-regelverket også isofix-montering. Det betyr at beltefestede småbarnstoler foreløpig vil være underlagt R44-regelverket og ikke kan bli i-Size-stoler. Fremovervendte småbarnstoler og beltestoler kan foreløpig heller ikke bli i-Size-stoler.

• i-Size-stoler testes for frontkollisjon, påkjøring bakfra og sidekollisjon. R44-stoler gjennomfører ikke sidekollisjonstesten. i-Size-regelverket inneholder også bestemmelser som skal redusere risikoen for at foreldre feilmonterer stolen.

• i-Size-stoler skal merkes med høydespenn og maksimalvekt. Produsenten velger selv hvilket høydespenn stolen skal dekke. Dette i motsetning til R44-stoler som klassifiseres etter forhåndsdefinerte vektgrupper (0-13 kg, 9-18 kg, 15-25 kg, 18-36 kg).

• i-Size-regelverket vil også ha betydning for bilprodusentene. Disse har nå muligheten til å i-Size-sertifisere sine modeller. Hvis en bilmodell er i-Size-merket, skal alle i-Size-stoler kunne brukes i bilen.

• Flere i-Size-stoler har allerede gjort det godt i ADAC/ICRT-testen og i Plus Testen. Det betyr ikke nødvendigvis at en i-Size-stol alltid er sikrere enn en R44-stol. Kun uavhengige tester kan avsløre hvor sikkert et barnesete er. Vi anbefaler deg derfor alltid å sjekke de uavhengige testresultatene vi videreformidler i denne guiden før du bestemmer deg for hvilket barnesete du skal velge.

Les om hvorfor mange bakovervendte stoler får dårlige testresultater her.

9. Hvorfor får mange bakovervendte stoler så dårlige resultater?

Dessverre viser vår oversikt at ingen bakovervendte småbarnstoler i gruppe II (til 25 kg) har oppnådd gode resultater hos ADAC/ICRT. Her forklarer vi hvorfor.

For en del år siden hadde Forbrukerrådet store utfordringer med å finne bakovervendte småbarnstoler som kunne anbefales til norske småbarnsforeldre. Så godt som alle de bakovervendte småbarnstolene som ble testet, endte nemlig opp med dårlige resultater.

Situasjonen endret seg heldigvis i 2011. Da oppnådde den rene bakovervendte BeSafe-modellen Kid X3 Isofix respektable 70 poeng. To år etter, i 2013, hentet kombimodellene Takata Midi og Cybex Sirona henholdsvis 75 og 72 poeng. I 2014 oppnådde Britax Max-Fix II 73 poeng og høsten 2015 satt Concord Reverso ny rekord, med hele 76 poeng. I 2016 ble denne rekorden tangert av BeSafe iZi Kid X2. Og i 2018 satt Britax Swingfix ny rekord med 77 poeng.

Isofix

Fellesnevneren for disse stolene, er imidlertid at de alle er isofix-modeller. Det betyr at de kun kan brukes i biler med isofix-ankre. Det betyr også at de kun kan brukes til barnet veier 18 kilo (gruppe I) eller 23 kg (enkelte i-Size-modeller), noe som har sammenheng med tekniske begrensninger knyttet til isofix-teknologien.

Den som ikke har isofix-ankre i bilen – eller som ønsker en småbarnstol som kan brukes bakovervendt til barnet veier 25 kilo (gruppe II), må altså velge en modell som festes med bilens egne belter. Problemet er at ingen beltefestede stoler har oppnådd gode karakterer i ADAC/ICRT-testene. Hvorfor?

Risiko for feilbruk

Bakgrunnen for at de bakovervendte, beltefestede stolene har gjort det dårlig i ADAC/ICRT-testene, er først og fremst at testene har avslørt relativt stor risiko for feilbruk. Med det menes at det er stor risiko for at foreldrene monterer stolen galt, noe som kan få fatale følger ved kollisjon. Mens en isofix-stol enkelt kan klikkes på plass og støttebenet felles ned, må beltefestede stoler – som navnet tilsier – festes med bilens egne belter, noe som ofte kan være komplisert i seg selv. Beltefestede stoler må også, i tillegg til støttebenet, festes med såkalte underforankringsbelter, noe som kan være både tidkrevende og komplisert.

I tillegg har en av de testede modellene fått ødelagt karakteren grunnet funn av uønskede kjemikalier, noe vi skal komme tilbake til.

Plus Test og AMS

Resultatet ble at Forbrukerrådet ikke hadde gode modeller å anbefale for foreldre uten isofix-ankre i bilen. Vi hadde heller ikke gode modeller å anbefale for dem som ønsket å følge vår oppfordring om å bruke bakovervendte gruppe II-stoler (til 25 kg).

Dette er bakgrunnen for at Forbrukerrådet i mai 2014 besluttet å publisere de svenske Plus Test-resultatene og ta disse med i vår tabell. I august 2014 besluttet vi også å integrere testresultater fra det tyske bilmagasinet AMS.

Hvordan skal du forholde deg?

Vår tabell viser at Plus Test og AMS har testet elleve modeller som ikke er testet av ADAC/ICRT. Blant disse er to bakovervendte, beltefestede gruppe II-stoler: Axkid Minikid, Axkid Rekid og BeSafe iZi Plus. Sistnevnte – iZi Plus – er både sertifisert av Plus Test og anbefalt av AMS. Det betyr at det er svært sikkert i frontkollisjon. Dessverre tester verken Plus Test eller AMS sidekollisjon. For å vite noe om hvor godt stolen beskytter i sidekollisjon, må vi derfor vente til stolen er testet av ADAC/ICRT.

Vår tabell viser også at flere Plus Test-sertifiserte modeller har gjort det svakt hos ADAC/ICRT. Hvordan skal du forholde deg til slike modeller?

Vel, hvis en modell har gjort det dårlig i sidekollisjonstesten til ADAC/ICRT, så er svaret enkelt: Hold deg unna. Dette fordi du som forelder ikke kan gjøre noe for å forbedre dette resultatet.

Hvis bakgrunnen for det dårlige resultatet er en dårlig score i testdisiplinen «risiko for feilbruk», stiller saken seg imidlertid annerledes. Hvis du klarer å montere setet korrekt, annulleres nemlig denne karakterens betydning.

Mulig å montere korrekt

Det er selvsagt etter Forbrukerrådets syn nødvendig å advare mot barneseter som gir en stor risiko for feilbruk. Samtidig er det synd om barneseter som gir svært god beskyttelse mot front- og sidekollisjon, skal velges bort utelukkende grunnet en svakhet det er mulig å eliminere. Spesielt når situasjonen er slik at det per dags dato ikke finnes noen bakovervendte, beltefestede småbarnstoler som har oppnådd skikkelig gode resultater hos ADAC/ICRT.

Derfor, hvis du investerer tid og krefter i å sikre at stolen er montert korrekt, kan det forsvares å overse en dårlig karakter i disiplinen «risiko for feilbruk». Til gjengjeld bør oppfylle følgende – relativt strenge – forutsetninger:

1. Stolen monteres en gang for alle, du mister altså friheten til å montere stolen inn og ut av bilen.

2. Du – og gjerne også din partner – leser bruksanvisningen grundig og leser til du (dere) forstår alle anvisninger. Ring eventuelt forhandler/importør/produsent for å avklare uklarheter.

3. Du ringer på forhånd for å «bestille time» og reiser så til en seriøs forhandler av barneseter for å få hjelp til å montere setet. Dere monterer setet sammen, og både du og forhandlerens representant må bli helt enige om at stolen er korrekt montert.

4. Deretter «bestiller du time» hos en annen seriøs forhandler og ber om at den best kvalifiserte ansatte dobbeltsjekker at du har montert stolen korrekt. Hvis også denne forhandlerens representant går god for korrekt montering, må vi kunne anta at du er i mål.

Uønskede kjemikalier 

Hovedårsaken til at det går galt for mange bakovervendte småbarnstoler er altså risiko for feilbruk. Vi nevnte imidlertid at også funn av uønskede stoffer – som har vært testet siden 2011 – har ødelagt for bakovervendte modeller.

Det tristeste eksempelet så langt gjelder Akta Graco BeLogic, som ble testet i 2012. BeLogic fremstår i utgangspunktet som en perfekt stol for norske foreldre. Den kan brukes helt til barnet veier 25 kilo (dekker både gruppe I og II), den kan brukes av alle (ikke isofix) og den kommer fra en produsent som historisk har oppnådd svært gode testresultater.

Og innledningsvis levde BeLogic også opp til forventningene, med full score – 5 av 5 oppnåelige poeng i frontkollisjonstesten og 4 poeng i sidekollisjonstesten. Likevel endte den opp med katastrofale 20 av 100 oppnåelige poeng i totalkarakter.

Bakgrunnen for den elendige poengsummen var for det første at Belogic ble tildelt en svak karakter i disiplinen Montering av stolen (1,5 poeng). Dette problemet kan imidlertid løses på samme måte som man eliminerer Risiko for feilbruk.

Dessverre fant imidlertid laboratoriet i tillegg uønsket høye nivåer av både ftalater og flammehemmere i setetrekket, noe som bidro sterkt til den håpløse totalkarakteren.

Hvordan skal du forholde deg til uønskede kjemikalier? Les mer i neste kapittel.

10. Uønskede kjemikalier – hvordan skal du forholde deg?

Du må selv bestemme hvordan du forholder deg til uønskede kjemikalier. Men her gir vi deg et grunnlag å ta din beslutning på.

ADAC/ICRT-barnesetetesten har alltid vært svært grundig. I 2011 ble den enda mer omfattende. Fra og med 2011 har ADAC/ICRT i tillegg undersøkt barnesetene for flere titalls uønskede stoffer. Dessverre har testerne lyktes i å finne blant annet ftalater og flammehemmere i flere modeller, blant annet i bakovervendte småbarnstoler.

Kjemitestene er kompliserte å forholde seg til. Bruk av ftalater og flammehemmere i barneseter er nemlig ikke forbudt, verken i Norge eller EU. Dette faktum kan tolkes som at de aktuelle fagmyndighetene ikke mener at skaderisikoen er særlig stor.

Føre var 

Årsaken til at ADAC/ICRT likevel har bestemt seg for å straffe modeller som inneholder slike stoffer over visse nivåer, er blant annet føre var-prinsippet. Og det faktum at de aller fleste modellene ikke inneholder disse stoffene, må kunne anses som et tydelig bevis for at stoffene ikke er nødvendige. 

Komplisert utfordring

I utgangspunktet burde det ha vært lett for Forbrukerrådet å fraråde norske forbrukere å kjøpe modeller som har vist seg å inneholde uønskede kjemikalier, med den begrunnelse at det finnes mange gode alternativer. Utfordringen er at det ikke finnes mange gode alternativer for alle typer barneseter.

Riktignok finnes det en rekke «kjemifrie» babystoler og beltestoler som har oppnådd svært gode resultater. Det finnes også flere bakovervendte småbarnstoler som har gjort det bra. Fellesnevneren for sistnevnte er imidlertid at disse festes med isofix og dermed kun kan brukes til barnet veier 18 kg. Utfordringen er de bakovervendte småbarnstolene som festes med bilens egne belter. I denne gruppen finnes det i skrivende stund ikke en eneste stol som har oppnådd gode testresultater hos ADAC/ICRT. En av årsakene bak de dårlige testresultatene, er nettopp funn av uønskede kjemikalier.

Den som ønsker en stol som kan festes med bilens egne belter, og/eller en stol som kan brukes til barnet veier 25 kg, blir derfor nødt til å vurdere:

a) Stoler som er Plus Test-sertifisert og/eller AMS-anbefalt, men som ikke er testet av ADAC/ICRT, og/eller

b) Stoler som er testet av ADAC/ICRT, og som har vist seg å inneholde uønskede kjemikalier. 

1. Bør du kjøpe? 
Det er funnet uønskede kjemikalier i tre bakovervendte småbarnstoler som festes med bilens egne belter, og som kan brukes helt til barnet veier 25 kg: Britax Hi-Way II, Britax Max-Way og Akta Graco BeLogic. I de to førstnevnte ble det kun funnet moderate mengder flammehemmere, mens det i BeLogic ble funnet større mengder flammehemmere og ftalater.

Samtidig oppnår alle de tre modellene gode kollisjonstestresultater hos ADAC/ICRT og de kan også skilte med Plus Test-sertifisering.

I tillegg til de problematiske kjemikaliene, avdekket ADAC/ICRT også at stolene er vanskelig å montere. Men som vi skriver i kapittel 9, finnes det metoder for å sikre at man monterer disse stolene korrekt.

Dermed står vi igjen med kjemikaliene. Forbrukerrådet kan ikke anbefale de nevnte stolene. Men på bakgrunn av overnevnte, ønsker vi heller ikke å fraråde disse modellene.

Hvis du – til tross for monterings- og kjemi-problematikken – velger å satse på Belogic, anbefaler vi deg å følge tipsene i neste avsnitt. 

2. Eier du allerede? 
Eier du allerede en modell som har vist seg å inneholde uønskede kjemikalier?

Du må selv bestemme om du skal kassere stolen og kjøpe en ny, eller om du skal beholde den. Hvis du velger å beholde stolen, råder vi deg til å følge disse tipsene: 

• Vask trekket på så høy temperatur som mulig
• Forsøk å lære barnet at det ikke bør slikke/spise på stolen
• Forsøk å unngå at barnet har hudkontakt med stolen, blant annet ved å bruke lange ermer, lange bukser og sokker
• Vær ekstra bevisst på å lufte ut i bilen før kjøring, og bruk kupéviften aktivt under kjøring

Les om hvorfor du bør tenke deg om to ganger før du kjøper brukt barnesete her.

11. Bør du kjøpe et brukt barnesete?

Av privatøkonomiske og miljømessige årsaker er det selvsagt positivt med gjenbruk, også av barnseter. Men…

Så lenge et barnesete er helt i orden, er det selvsagt ikke noe problem at det er brukt. Utfordringen ligger i å få bekreftet at barnesetet faktisk er helt i orden.

Skader og materialtretthet

Det er nemlig knyttet visse utfordringer til å kjøpe et brukt barnesete av mennesker du ikke kjenner. Blant annet risikerer du at stolen har vært i kollisjon. Stoler som har vært i kollisjon, skal kasseres. Du risikerer også at stolen har vært hardt brukt, røft behandlet og mistet i bakken, noe som kan ha skapt strukturelle skader i konstruksjonen. Vær også klar over at elde i seg selv kan gi materialtretthet.

Sjekkliste

Hvis du vurderer å kjøpe et brukt barnesete, bør du derfor kunne hake av følgende punkter:

• Modellen har gjort det godt i Forbrukerrådets store barneseteguide
• Stolen er ikke veldig gammel.
• Stolen, inklusive sømmer, belter og låser ser pen og hel ut.
• Ingen deler eller komponenter mangler.
• Stolen kjøpes av en person du kjenner eller har god grunn til å stole på. Dette for å sikre deg mot at stolen har vært i kollisjon eller har vært røft behandlet.
• Du får med monteringsanvisningen eller sjekker opp at det er mulig å laste ned en slik fra importør eller produsent.

Les også: Tenk deg om før du kjøper brukt barnesete

Les om hvorfor ikke alle barneseter på markedet er testet.

12. Hvorfor er ikke alle barneseter på markedet testet?

Barnesetetesting er svært kostbart. Og kontinentale europeere er ikke like opptatt av bakovervendte småbarnstoler som oss.

ICRT/ADAC

Siden 2003 har ADAC/ICRT testet flere hundre barneseter. Likevel finnes det dessverre barneseter som ikke er testet, deriblant bakovervendte modeller.

Hovedårsaken til at ADAC/ICRT ikke har testet alle modeller på markedet, er at barnesete-testing er ekstremt ressurskrevende, ikke minst når testen består av så mange test-kriterier som denne. Det betyr at barnesetetestene har kostet flere titalls millioner kroner. De høye utgiftene innebærer at de europeiske forbrukerorganisasjonene er nødt til å dele testkostnadene. 

Mens vi her i Skandinavia er veldig opptatt av bakovervendte småbarnstoler, er det på kontinentet langt vanligere å bruke fremovervendte modeller. Fordi de fremovervendte modellene er mest populære, prioriterer de fleste kontinentale forbrukerorganisasjonene å teste disse fremfor bakovervendte modeller.

Plus Test

Svenske Plus Test fokuserer utelukkende på bakovervendte småbarnstoler. Likevel foreligger ikke testresultater for alle bakovervendte småbarnstoler i markedet.

Årsaken er for det første at Plus Test er en frivillig test, som betales av produsentene. For det andre publiseres kun modellene som får Plus Test-sertifisering. Modeller som er testet, men som ikke ble sertifisert, publiseres ikke. Det betyr at vi ikke kan vite om modeller uten Plus Test-sertifisering ikke er testet – eller om de er testet uten å ha bestått kravene.

AMS-testen

Det tyske bilmagasinet AMS har den samme utfordringen som ADAC/ICRT – kostnader. Derfor tester AMS kun et moderat antall modeller.

Les mer om hvordan de tre testene gjennomføres.

13. Slik gjennomføres testene

Forbrukerrådet tar utgangspunkt i tre barnesete-tester; ADAC/ICRT-testen, Plus Test og AMS-testen. Slik gjennomføres de tre testene.

ADAC/ICRT-testen

Den store, europeiske barnesetetesten gjennnomføres av ADAC og ICRT.  ADAC (Allgemeiner Deutscher Auto Club) er en tysk bilistorganisasjon. Søsterorganisasjon av norske NAF (Norges Automobil-Forbund). ICRT  (International Consumer Research & Testing) er en paraplyorganisasjon for testvirksomheten til rundt 40 europeiske, asiatiske og amerikanske forbrukerorganisasjoner. Forbrukerrådet var inntil 2012 medlem av ICRT.  

Forbrukerrådet har gjennom Forbruker-rapporten publisert barnesete-tester helt siden begynnelsen av åttitallet. Siden 2003 har vi publisert ADAC/ICRT-testene på våre nettsider.

• Våren 2007 ble testkriteriene revidert og det nye testregimet ble fulgt til og med våren 2010.

• I 2011 ble imidlertid testkriteriene noe endret. Selve kollisjonstestene forble riktignok uendret. Men fra og med 2011 har det blitt lagt større vekt på komfort for barnet. I den sammenheng er både sittestilling og rommelighet i setet vurdert. I tillegg vurderes det hvor stor plass stolen tar i bilen. Den største nyheten var imidlertid at ADAC/ICRT fra og med 2011 også har testet stolene for skadelige og uønskede stoffer. Du finner mer informasjon om disse testkriteriene lenger ned i denne artikkelen.

• I 2015 ble testkriteriene revidert igjen. Revisjonen har sammenheng med at det europeiske godkjenningsregimet ECE R44.04 delvis er erstattet med UN R129 (i-Size), som blant annet inkluderer sidekollisjonstest. Frontkollisjonen i ADAC/ICRT-testen er noe skjerpet og det er innført en sensor i testdukkenes mageregion. Også sidekollisjonstesten er endret, blant annet for å simulere at bilen er i fart fremover når sidekollisjonen oppstår. Mens testen tidligere var basert på at hele bilkarosseriet beveget seg sidelengs og deretter ble utsatt for en bråstopp (à la frontkollisjonstesten) som simulerte en påkjørsel i 28 km/t, står bilkarosseriet nå stille. Nå presses i stedet bildøren inn i kupeen (simulerer en påkjørsel i 29 km/t). I den gamle testen hadde isofix-stoler en fordel sammenlignet med beltefestede stoler, fordi de stive isofix-festene motvirket sideveis bevegelse når karosseriet bråstoppet. Denne fordelen er nå utlignet. I tillegg vurderes nå ryggvinkelen i babystolene, i den forstand at kriteriene belønner stoler som gir mulighet for at barnet kan gis en liggende posisjon.

Vekting

ICRT-tester kjennetegnes generelt ved at de er svært seriøse og omfattende – den store barnesete-testen er intet unntak. Barnesetene testes i henhold til en lang rekke testkriterier. Det gis karakterer på fire nivåer og karakterene som gis på lavere nivå, går opp i karakterene på nivået over.

For eksempel går testkriteriene Belteføring og Sideveis stabilitet opp i Setets konstruksjon. Som i neste omgang går opp i Sikkerhet. Sikkerhet går så opp i totalkarakteren, som hos Forbrukerrådet oppgis som 0 til 100 poeng. 

De ulike testkriteriene har ulik vekt. For eksempel teller Belteføring 50 prosent av Setets konstruksjon, som teller 20 prosent av Sikkerhet, som teller 50 prosent av totalkarakteren.

Veto-karakterer

For flere av testkriterienes vedkommende, har karakterene en såkalt begrensende effekt. Slike karakterer kan gjerne kalles veto-karakterer, fordi en dårlig veto-karakter forhindrer stolen i å oppnå en god karakter på et høyere nivå.

Det betyr at en veldig svak karakter i én øvelse, vil forplante seg til karakterene på de høyere nivåene. For eksempel vil en veldig svak karakter i sidekollisjonstesten forhindre modellen i å oppnå en god karakter i hovedgrenen Sikkerhet. I neste omgang vil en dårlig karakter i Sikkerhet forhindre stolen fra å oppnå en god totalkarakter. Dette gjelder uansett om stolen skulle ha gjort det kjempegodt i alle de andre testkriteriene. I oversikten under, har vi merket hvilke karakterer som har vetorett. 

1. Sikkerhet (50 %) (Veto)
Frontkollisjon (40 %) (Veto): Frontkollisjonstesten er mye voldsommere enn den frontkollisjonstesten setene må gjennom for å få typegodkjenning i Europa (ECE R44). Testen gjennomføres i en rigg og simulerer en frontkollisjon i 64 km/t. OPPDATERT: Frontkollisjonstesten ble revidert i 2015 i sammenheng med innføringen av godkjenningsregimet UN R129.

For fremovervendte modeller brukes både den største og den minste kollisjonsdukken stolen er godkjent for.

For bakovervendte modeller brukes alltid den største dukken stolen er godkjent for. Hvis modellens seterygg kan justeres til en hvile-/soveposisjon, brukes i tillegg den minste dukken stolen er godkjent for.

Sidekollisjon (40 %) (Veto): Barneseter trenger ikke å gjennomføre sidekollisjonstester for å bli godkjent i Europa. Derfor er sidekollisjonstesten som gjennomføres av ICRT/ADAC, ekstra viktig. Også denne testen foregår i en rigg og simulerer en sidepåkjørsel i 28 km/t. OPPDATERT: Sidekollisjonstesten ble revidert i 2015 i sammenheng med innføringen av godkjenningsregimet UN R129, som også inneholder en sidekollisjonstest (se over). 

Setets konstruksjon (20 %) (Veto): Denne disiplinen består av to elementer; Belteføring (50 %) og Side-stabilitet (50 %). I den første disiplinen gjøres en vurdering av hvor enkelt og greit det går å føre bilbeltet gjennom de ulike hempene og sporene beltet skal gjennom. Deretter gjøres en vurdering av hvor stabilt setet er sideveis når det er korrekt montert. Isofix-modeller vil vanligvis gjøre det bedre enn beltefestede modeller i sistnevnte øvelse. 

2. Brukervennlighet og komfort (50 %) (Veto)
Denne delen av testen inkluderer en rekke elementer, hvorav de fleste vurderes subjektivt. Modellene monteres i flere ulike bilmodeller både på ytterplasser og midtplass. Modellene vurderes både av eksperter og «ekte» foreldre, og det brukes både dukker og levende barn.

• Risiko for feilbruk (Veto): Hvor stor er risikoen for at du a) monterer stolen galt i bilen og b) fester barnet galt i stolen?

• Montering av stolen  (Veto): Hvor vanskelig er det å montere/tilpasse stolen korrekt i bilen?

• Feste og løsne barnet  (Veto): Hvor vanskelig er det å feste barnet korrekt i stolen? Og hvor vanskelig er det å løsne og hente ut barnet etterpå?

• Plass: Hvor god plass har barnet når det er korrekt festet i stolen?

• Utsyn: Hvor god sikt har barnet fra stolen når den er korrekt montert og barnet er korrekt festet?

• Sittestilling: Hvor god og ergonomisk er sittestillingen, eventuelt liggestillingen, når stolen er korrekt montert?

• Komfort: Hvor god lår- og leggstøtte har barnet? Hvor god er stolens polstring?

• Hodestøtte: Hvor god støtte har barnets hode?

• Tilpasning til barnets størrelse: Hvor lett er det å tilpasse stolen når barnet vokser, eventuelt til et annet barn?

• Stolens størrelse: Hvor stor plass tar stolen i bilen når den er korrekt montert?

• Bruksanvisningen: Hvor pedagogisk og lettforståelig er den medfølgende bruksanvisningen?

• Rengjøring og finish: Hvor lett er stolen å rengjøre? Hvor lett er det å montere av og vaske trekket? Hva slags finish har stolen, og hva slags kvalitetsinntrykk etterlates?

3. Uønskede stoffer (0) (Veto)
Denne disiplinen – som har vært med siden 2011 – har i utgangspunktet ingen vekt. Men hvis resultatene er dårlige, vil stolens totalkarakter påvirkes direkte. Alle materialer som er i direkte kontakt med barnet testes – og det letes etter en lang rekke stoffer:

• PAH-forbindelser: Det er søkt etter fem ulike polyaromatiske hydrokarboner.

• Ftalater: Det er søkt etter ftalatene DEHP, DBP, BBP, DINP, DIDP og DNOP.

• Flammehemmere: Det er søkt etter flammehemmerne TCEP, TCPP, TDCPP og TKP.

• Bromerte flammehemmere: Det er søkt etter både DecaBDE og TBBPA.

• Karbolsyre: Det er søkt etter flere ulike karbolsyrer.

• Organotin-forbindelser: Det er søkt etter TBT, TPhT, DBT og DOT.

• Azoforbindelser: Det er søkt etter hele 16 ulike azoforbindelser.

• Tungmetaller: Det er søkt etter både antimon, arsenikk, barium, kadmium, krom, bly, kvikksølv og selen.

• Formaldehyd

Plus Test

Plus Test er en svensk barnesetetest innført i 2009. Testen ble utviklet av den uavhengige forskningsinstitusjonen VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut), trafikksikkerhetsorganisasjon NTF (Nationalföreningen för Trafiksäkerhetens främjande), standardiseringsinstituttet SIS (Swedish Standards Institute), forsikringsselskapet Folksam og bilprodusenten Volvo. Plus Test erstattet det såkalte T-godkännandet, som hadde eksistert siden 1975. Siden starten har Plus Test vært utført av  VTI  og publisert av  NTF .

•  Plus Test måler utelukkende nakkebelastning i frontkollisjon

• Målingen utføres gjennom en dynamisk frontkollisjonstest i 56,5 km/t med kraftig retardasjon

• Plus Test gir ingen graderte resultater eller karakterer, kun sertifisering/ikke sertifisering

•  Sertifisering gir rett til bruk av et Plus Test-symbol

• Det eksisterer kun to typer sertifisering: Til 18 kg (under 1.220 newton (N) nakkebelastning) og til 25 kg (under 1.640 N nakkebelastning)

• Tester kun stoler som dekker vektgruppe I (9-18 kg) eller vektgruppe I og vektgruppe II (15-25 kg)

• I praksis vil kun bakovervendte stoler kunne oppnå sertifisering

• Isofix-stoler kan kun oppnå sertifisering inntil 18 kg.

• Beltefestede stoler kan oppnå sertifisering til 18 kg eller 25 kg.

• Testen er frivillig og finansieres av produsentene

• Kun stoler som sertifiseres publiseres. Stoler som er testet og underkjent, publiseres ikke

• Forbrukerrådet publiserer alle Plus Test-sertifiserte modeller

AMS-testen

• Tysklands ledende bilblad AMS (Auto motor und sport) gjennomfører sine barnesete-tester i samarbeid med  TÜV SÜD (Technischer Überwachungsverein)

• TÜV SÜD er den største av de fem tyske TÜV-grupperingene, som blant annet fokuserer på tekniske standarder, kontroller og tester.

• AMS har testet barneseter siden 1992, men gjennomfører ikke tester årlig. De siste testene ble publisert i 2010, 2011 og 2014.

• AMS tester stoler fra alle vektgrupper.

• Hovedkomponenten i AMS-testen er en frontkollisjon (48 km/t, 31 G). På bakgrunn av denne måles og vurderes risiko for hodeskade (HIC, Head Injury Criterion), hodeakslerasjon, brystakselerasjon og nakkebelastning.

• I tillegg vurderes brukervennlighet, deriblant plass for barnet, plassbehov i bilen, montering i bilen, byggekvalitet og materialkvalitet.

• AMS gir ingen tallkarakterer, i stedet klassifiseres stolene som Anbefalt, Betinget anbefalt og Ikke anbefalt.

• Forbrukerrådet publiserer modellene som har oppnådd Anbefalt, og som samtidig er testet av ICRT/ADAC og/eller er sertifisert av Plus Test.

Les om hva det norske lovverket sier om sikring av barn i bil her.

14. Hva sier lovverket?

Lovverket er ikke spesielt omfattende når det gjelder sikring av barn i bil. Men følgende slås fast i «Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn»:

• Det er påbudt å sikre barn i bil
• Barn under 135 cm (og under 36 kg) skal alltid bruke godkjent barnesikringsutstyr som er riktig i forhold til barnets vekt (og høyde).
• Barn mellom 135 og 150 cm (og under 36 kg) skal alltid bruke godkjent barnesikringsutstyr dersom dette er tilgjengelig i bilen. Hvis ikke skal ordinære bilbelter benyttes.
• Barn over 150 cm (eller over 36 kg) skal i likhet med voksne sikres med ordinære bilbelter
• Det er forbudt å plassere et bakovervendt barnesete foran en aktiv kollisjonspute (airbag)
• Biler uten bilbelter: Ingen barn under 150 cm skal plasseres på første seterad. Kun barn eldre enn 3 år kan transporteres på andre (evt. tredje) seterad.

Kilde: Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn