Den store elsykkelguiden

Rotasjonssensoren passer best for deg som vil ha mest mulig motorbistand, og som ikke ønsker å bli svett. Momentsensoren krever mer av deg, men belønner deg med lengre rekkevidde, en mer autentisk sykkelopplevelse og Supermann-følelse.

I innledningskapittelet fortalte vi at standarden forutsetter at en elsykkel i utgangspunktet ikke leverer motorbistand før du tråkker i gang pedalene. Regelverket sier imidlertid ingenting om hvor hardt eller raskt du trenger å tråkke. Denne åpningen i regelverket har gitt opphav til to konkurrerende teknologier; rotasjonssensoren og momentsensoren.

Motorkraftregulator

Før vi forklarer disse to teknologiene, må vi imidlertid nevne at de aller fleste elsykler er utrustet med en motorkraftregulator. Uavhengig av sensorteknologi, gir motorkraftregulatoren deg mulighet til å velge hvor kraftig assistanse du ønsker fra elmotoren. Ønsker du beskjeden assistanse, velger du laveste trinn, ønsker du mest mulig assistanse velger du høyeste trinn. Som regel vil motorkraftregulatoren ha mellom tre og seks trinn.

A) Rotasjonssensoren

Rotasjonssensoren er den enkleste og rimeligste teknologien. Når du tråkker på pedalene fører dette til at pedalakselen – også kalt kranken – roterer. Når sensoren registrerer at kranken roterer, aktiveres motoren. Som regel vil du oppleve en liten forsinkelse – typisk en halv omdreining på kranken – før motoren aktiveres.

Motoren vil levere lineær kraft og vil kun ta hensyn til hvilken innstilling du har valgt på motorkraftregulatoren. Hvor raskt og hardt du tråkker på pedalene vil med andre ord normalt ikke ha noen betydning. Det betyr at du kan tråkke svært sakte og svært lett og i praksis overlate til motoren å sørge for all fremdrift inntil bakken blir for bratt for motoren.

B) Momentsensoren

Momentsensoren er en mer avansert, og derfor også en dyrere, teknologi. Denne leverer nemlig motorkraft i henhold til hvor stor kraft du legger i tråkket. Momentsensoren belønner altså egeninnsats; jo hardere du tråkker, jo mer kraft leveres. Og dermed inntrer følelsen av å ha lårmuskler i Supermann-klassen.

Momentsensor-sykler i den mer eksklusive enden av prisskalaen er for øvrig ofte utrustet med tilleggs-sensorer for å gi deg en enda mer ultimat sykkelopplevelse. Eksempelvis kan momentsensoren støttes av sensorer som registrerer valgt gir, tråkkehastighet og rullehastighet.

Fordeler og ulemper

Den store fordelen med rotasjonssensoren er altså at den fordrer svært beskjeden egeninnsats; så lenge motoren faktisk klarer å levere fremdrift på egen hånd, så gjør den det. Alt som kreves av deg er å holde pedalene i bevegelse

Dermed øker dine sjanser for at du når frem til valgt destinasjon uten at svetten begynner å piple frem. Hvis du har redusert hjerte- eller lungekapasitet, hemmes av muskel- eller skjelettlidelser eller på andre måte har redusert fysikk, er rotasjonssensoren det opplagte valget for deg. Baksiden av medaljen er at batterirekkevidden selvsagt synker når du overlater mesteparten av jobben til elmotoren.

Momentsensoren gir deg ingenting gratis, noe som gir økt risiko for svette. Fordelen ved egeninnsatsen, er forlenget batterirekkevidde. Mange vil også hevde at den mer autentiske sykkelopplevelsen er et vesentlig argument for momentsensoren.

Valg 1: Rotasjonssensor eller momentsensor?

Valg 2: Hvor mye må pedalene beveges før motoren kobler inn?

En trille- og startassistent kan gi deg en mer sømløs og mindre anstrengende elsykkel-opplevelse. Tenk deg godt om før du kjøper en elsykkel uten.

Som nevnt i innledningsartikkelen, tillater regelverket at du via en bryter, hendel, håndtak eller lignende, aktiverer elmotoren uten å tråkke på pedalene. Forutsetningen er at hastigheten ikke overstiger 6 km/t.

Denne teknologien går under mange navn, som trilleassistent, trillehjelp, igangsettingshjelp, starthjelp, startassistent og turbofunksjon. Forbrukerrådet har valgt å bruke benevnelsen «trille- og startassistent», fordi teknologien ofte utfører minst to ulike oppgaver.

A) Trilleassistent

For det første kan den hjelpe deg til å trille elsykkelen – som vanligvis veier over 20 kg – opp fra kjellergarasjer og opp andre bratte bakker. Den kan også være kjekk å ha når du velger å trille sykkelen fremfor å sitte på den, eksempelvis når du fører en samtale med en gående person.

B) Startassistent

For det andre kan den ofte også brukes ved igangsetting, eksempelvis når du har måttet stoppe for rødt lys. Som nevnt i forrige kapittel, vil elsykler kreve en viss rotasjon på kranken før motoren automatisk kobler inn. Og fordi en elsykkel er betydelig tyngre enn en ordinær tråsykkel, kan igangsetting tidvis bli ganske tungt, eksempelvis i oppoverbakker, ved bruk av sykkelhenger eller når du har glemt å gire ned til riktig gir. I slike situasjoner kan trille- og startassistenten være gull verdt, fordi den i praksis gir deg motorhjelp fra stillestående.

C) Ekstra motorkraft

Enkelte produsenter har i tillegg valgt å legge inn en «turbofunksjon» i trille- og startassistenten. Turbofunksjonen kan brukes i en hvilken som helst hastighet og gir ekstra motorkraft i korte perioder, eksempelvis opp en spesielt bratt kneik. I slike situasjoner kan enkelte elsykkelmotorer levere langt mer enn 250 watt.

Bør brukes med omhu

Vær imidlertid oppmerksom på at bruk av startassist og turbofunksjon er krevende både for batteri og motor. Hyppig bruk av disse funksjonene vil redusere rekkevidden, slite på motoren og gi risiko for varmgang. Start- og turbofunksjonene bør derfor brukes nennsomt.

Nyttig

Til tross for nevnte risiko, vil Forbrukerrådet anbefale deg å tenke deg godt om før du velger en sykkel uten trille- og startassistent. En slik assistent vil i mange situasjoner kunne oppleves som svært nyttig.

Test ut før kjøp

Forbrukerrådet anbefaler også at du tester ut om assistenten tilfredsstiller dine behov og preferanser. Betjenes den via en knapp, hendel, gasshåndtak eller bryter? Må knappen eller bryteren holdes inne? Er den enkel å aktivere og deaktivere? Er det risiko for uønsket innkobling? Kobler den inn motoren mykt og behagelig fra stillestående, eller gjør sykkelen et byks? Er hastigheten regulerbar? Hvis ikke, triller sykkelen i 3, 4, 5 eller 6 km/t? Passer den aktuelle hastigheten med din ønskede ganghastighet?

Valg 3: Skal sykkelen ha trille- og startassistent?

Valg 4: Hvis ja, er assistenten brukervennlig?

Valg 5: Skal assistenten også ha turbofunksjon?

Navmotor eller krankmotor? Foran eller bak? Vi gir deg fordelene og ulempene ved de ulike valgene.

En elsykkels kraftkilde ligger i batteriet. Men batteriet gjør ingen nytte før det kobles til en elektromotor – det er jo denne som i praksis sørger for fremdriften. Også når det kommer til motor, har du en rekke valgmuligheter du blir nødt til å ta stilling til.

La oss først se på motorplassering, hvor du i utgangspunktet kan velge mellom tre alternative plasseringer: forhjulsnavet, bakhjulsnavet eller kranken (akslingen mellom pedalene).

A) Forhjulsmotor – direkte forhjulsdrift

Den rimeligste og på mange måter minst kompliserte løsningen er en navmotor i forhjulet, heretter kalt forhjulsmotor. Denne driver forhjulet direkte og kompliserer dermed ikke sykkelens ordinære drivlinje, som består av krank/pedaler, kraftoverføring (kjede, kardang eller rem), eventuelle gir og bakhjul. Det betyr at avmontering av bakhjulet – for eksempel i sammenheng med punktering – ikke blir mer komplisert enn på en vanlig tråsykkel. På den annen side blir avmontering av forhjulet noe mer komplisert, fordi strømledningen mellom batteriet og motoren må kobles fra før avmontering.

Mulighet for navgir og navbrems

Det faktum at motoren ikke har kontakt med den ordinære drivlinjen, innebærer også full frihet med hensyn til hvordan drivlinjen utformes. For eksempel er det uproblematisk å montere kjedegir både foran og bak. Eller å montere navgir i bakhjulet. Eller å montere pedalbetjent navbrems i bakhjulet.

En forhjulsmotor vil også bidra til bedre vektbalanse.

Forhjulsdrift

Forhjulsmotoren er også den eneste løsningen som gir deg forhjulsdrift. Og med tanke på at dine egne lår leverer kraft til bakhjulet, har du i praksis tohjulsdrift. Tohjulsdrift på en elsykkel kan imidlertid ikke sammenlignes med firehjulsdrift på en bil. Dette fordi de fleste elsykler har en vektfordeling som innebærer at en større del av vekten er plassert på bakhjulet enn på forhjulet. Det betyr at forhjulet har dårligere traksjon (feste, grep) enn bakhjulet, noe som gir risiko for at forhjulet spinner løs på underlag som grus, vått løv, snø og is. Og som mange av oss har erfart, er det skummelt når et sykkelforhjul mister veigrepet.

Tungt forhjul

En annen ulempe med en forhjulsmotor, er at forhjulet blir tyngre. Fordi hjulet aldri er avfjæret (såkalt uavfjæret vekt), vil risikoen for punktering og felgskader øke med hjulets tyngde. I tillegg vil den økte vekten gjøre visse manøvre tyngre, eksempelvis forsering av fortauskanter.

B) Bakhjulsmotor – direkte bakhjulsdrift

Alternativet til å plassere navmotoren i forhjulet, er å plassere den i bakhjulet. Fordelen med en bakhjulsmotor er at kraften leveres til det hjulet som har best traksjon, noe som gir mindre risiko for spinn. En annen fordel er at forhjulet blir like enkelt å avmontere som på en vanlig sykkel. Eventuell motorstøy vil også kunne bli mindre påtrengende når motoren er plassert bak syklisten. Enkelte vil også hevde at en bakhjulsmotor er mindre synlig enn en forhjulsmotor, noe som kan gi redusert tyveririsiko.

Ikke navgir eller navbrems

Som forhjulsmotoren, kan også bakhjulsmotoren kombineres med kjedegir både foran og bak. Men fordi navmotoren «bruker opp» plassen i bakhjulsnavet, er det svært komplisert og kostnadskrevende å kombinere en bakhjulsmotor med navgir. Navgir har mange fordeler, noe vi skal komme tilbake til. En sykkel med bakhjulsmotor vil heller ikke være tilgjengelig med pedalbetjent navbrems i bakhjulet.

En annen ulempe med denne løsningen, er at det kan bli svært komplisert og tidkrevende å avmontere bakhjulet. Og fordi bakhjulet blir tungt, oppstår en viss økt risiko for punktering og felgskader på bakhjulet, som altså ikke er spesielt morsomt å skifte.

En elsykkel med bakhjulsmotor vil også kunne få en dårlig vektbalanse, spesielt om også batteriet er plassert bak.

C) Midtmotor – indirekte bakhjulsdrift

Midtmotoren kalles ofte også krankmotor eller sentermotor. Denne skiller seg fra de to foregående variantene ved at motoren – som kallenavnene tilsier – er plassert midt på sykkelen og er koblet til kranken. Denne løsningen er generelt mer komplisert og avansert og derfor ofte også dyrere enn de to navmotorløsningene.

Utnytter girsystemet

Den store fordelen med midtmotoren, er at den driver bakhjulet via kjedet (alternativt kardang eller tannrem). Dermed vil midtmotoren – i likhet med dine lår – kunne utnytte sykkelens girsystem. Velger du et lett gir, vil det ikke bare blir lettere for deg å tråkke opp de bratteste oppoverbakkene, det samme vil gjelde for midtmotoren, som dermed kan levere mer moment på drivhjulet.

Flere fordeler

En annen stor fordel er at midtmotoren verken kompliserer forhjuls- eller bakhjulsopphenget, noe som sørger for at disse blir relativt enkle å avmontere. Gjennom sin plassering sørger midtmotoren også for et lavt tyngdepunkt og en bedre vektfordeling enn en bakhjulsmotor. Også problemene knyttet til tunge hjul med økt punkterings- og skadefare elimineres om du velger midtmotor.

Mulighet for navgir

I motsetning til elsykler med bakhjulsmotor, åpner midtmotoren også for navgir i bakhjulet. Når det er sagt, skal det nevnes at kombinasjonen midtmotor og navgir i utgangspunktet ikke er ideell. Dette fordi midtmotoren legger kraft rett på kjedet (eller annen kraftoverføring), samtidig som de fleste navgir forutsetter at kraftoverføringen står stille når girskiftet gjennomføres.

Denne utfordringen kan løses ved å stanse tråkkingen en stund før girskiftet gjennomføres, alternativt ved å «kløtsje» med bremsehendelen (hvis sykkelen har bremsesensor). Begge løsninger stiller imidlertid større krav til syklisten enn andre motor- og girkombinasjoner.

For å komplisere det hele, må vi nevne at det finnes navgir-systemer som ikke forutsetter at kraftoverføringen står stille når girskift gjennomføres.

Med midtmotor forsvinner imidlertid muligheten for kjedegir foran, en teknologi som kan kombineres med de to andre variantene. OPPDATERT: Vi har nå blitt informert om at det finnes teknologi som kombinerer midtmotor med kjedegir (to krankhjul).

Ulemper ved midtmotor

Fordi midtmotoren er plassert lavt og mellom hjulene, vil den kunne redusere sykkelens bakkeklaring, også kalt markfrigang. Samtidig befinner motoren seg i en utsatt posisjon og egner seg dermed ikke nødvendigvis for hard offroadkjøring. Fordi den i likhet med deg overfører kraften via kjedet, vil belastningen og slitasjen på både kjede og girsystem bli større enn med navmotor-alternativene.

Som nevnt påvirkes midtmotoren av hvilket gir som er valgt. Hvis sykkelen har kjedegir – noe som forutsetter at du tråkker når du girer – blir det viktig å huske å gire ned før bakkene, og før du skal stoppe, eksempelvis for rødt lys. Hvis ikke blir det tyngre for både deg og motoren å komme i gang igjen.

En annen ulempe er at midtmotor foreløpig ikke kan kombineres med regenerativ lading, noe vi skal komme tilbake til. Fordi elsykler med midtmotor har frihjulsmekanisme i kranken, kan midtmotor heller ikke kombineres med pedalbetjent navbrems i bakhjulet. OPPDATERT: Vi har nå blitt informert om at det finnes teknologi som kombinerer midtmotor og pedalbetjent navbrems i bakhjulet.

Valg 6: Forhjulsnavmotor, bakhjulsnavmotor eller midtmotor?

Uansett om du velger forhjulsmotor, bakhjulsmotor eller midtmotor, vil du bli nødt til å velge om motoren skal ha direktedrift eller være giret.

Navmotorer med direkte drift er enkle og ukompliserte og roterer med samme hastighet som sykkelhjulet de driver. Det betyr at de spinner relativt sakte, noe som er en ulempe for en elmotor. En elmotor er nemlig mest effektiv når den arbeider ved langt høyere turtall enn et sykkelhjul.

Girede navmotorer
Dette er årsaken til at det også finnes girede navmotorer. Disse inneholder planetdrev som tillater elmotoren å spinne mye raskere – vanligvis fem ganger raskere – enn hjulet roterer. Dermed kan motoren operere mer effektivt og levere mer dreiemoment enn en direktedrevet motor. Det betyr i neste omgang at en giret navmotor kan lages mindre enn en direktedrevet motor.

Hvorfor har da ikke alle navmotorer giring? Jo, for det første fordi de er mer kompliserte og dermed relativt dyrere å bygge. For det det andre vil det høye turtallet produsere mer støy. For det tredje vil flere slitedeler gi økt vedlikeholdsbehov og risiko for redusert levetid. For det fjerde vil de ekstra planetdrevene gi lavere effektivitet i kraftoverføringen, og for det femte vil de samme tannhjulene produsere økt rullemotstand ved trilling.

For å slippe unna nettopp den økte rullemotstanden, er de girede navmotorene som regel utrustet med en kløtsj, som sørger for at planetdrevene står stille når motoren er koblet ut og sykkelen triller. Ulempen med kløtsjen er at den ytterligere fordyrer og kompliserer. Dessuten vil kløtsjen effektivt sette en stopper for regenerativ ladeteknologi.

Girede midtmotorer
Også i midtmotor-verdenen finnes det både direktevirkende og girede varianter. Bosch er blant de største produsentene av direktevirkende midtmotorer, mens Panasonic er blant dem som har satset på en giret variant. Panasonic-løsningen innebærer introduksjon av et ekstra tannhjul som kobles inn på sykkelens kjede.

Valg 7: Direkte drift eller giring?

Kjedegir eller navgir? Hvor mange trinn? Eller trinnløst? Vi gir deg fordelene og ulempene ved de ulike valgene.

I sykkelverdenen har vi i hovedsak to alternative girteknologier: Kjedegiret og navgiret.

A) Kjedegir

Kjedegiret, som også kalles utvendig girsystem, åpent girsystem og derailleur-gir, kjennetegnes ved at kjedet flyttes mellom tannhjul av ulik størrelse, noe som endrer utveksling. Tannhjulene kan plasseres både på bakhjulet – der de kalles bakkrans – og på kranken – der de kalles krankhjul.

Bakkransen består som regel av mellom fem og ti tannhjul, noe som gir samme antall gir.

Foran brukes normalt inntil tre krankhjul, noe som sammen med en tigirs bakkrans gir potensial for inntil 30 gir. I praksis vil imidlertid antall gir være lavere, fordi en del av tannhjulkombinasjonene vil produsere like eller nesten like utvekslinger.

For å holde kjedet stramt, er en egen fjærbelastet kjedestrammings-mekanisme montert under bakkransen. Denne består blant annet av en arm med to påmonterte smådrev. Denne mekanismen sørger også for giring, ved at den beveger seg sideveis i henhold til hvilket gir som er valgt.

Som nevnt i kapittel 3, kan sykler med navmotor (forhjuls- eller bakhjulsmotor) utrustes med både bakkrans og tre krankhjul. Sykler med midtmotor utrustes foreløpig svært sjeldent med mer enn ett krankhjul. Det betyr at en midtmotor-sykkel normalt må nøye seg med maksimalt 10 gir om man velger å gå for kjedegir. Det finnes imidlertid et alternativ til kjedegiret:

B) Navgir

Navgiret, som også kalles innvendig girsystem og lukket girsystem, kjennetegnes ved at alle tannhjulene (girene) skjuler seg inne i sykkelens baknav. Det betyr at sykler med navgir vanligvis kun har ett synlig tannhjul på bakhjulet og ett ved kranken, og at overnevnte kjedestrammings-mekanisme glimrer med sitt fravær. I «gamle dager» kunne navgir bare skilte med to eller tre trinn, i dag finnes det svært avanserte navgir. Eksempelvis tilbyr Shimano 11 trinn, mens produsenten Rohloff kan skilte med imponerende 14 gir.

Som vi nevnte i kapittel 3, kan navgir enkelt kombineres med forhjulsmotor. Med visse nevnte forbehold kan navgir også kombineres med midtmotor. Velger du derimot bakhjulsmotor, forsvinner i praksis muligheten for å velge navgir.

Hvilken teknologi bør du velge?

Fordeler ved navgir
Vel, hvis din evne og vilje til sykkelmekking er begrenset, bør du velge navgir, som kan skilte med større driftssikkerhet og mindre vedlikehold enn kjedegiret. Det faktum at de bevegelige delene koser seg i fett eller olje inne i en lukket enhet, betyr at de er beskyttet mot både vann, snø, is, støv, søle, salt og alle de andre stoffene som lager trøbbel for et åpent girsystem.

Mer solid kjede
Fordi kjedet ikke trenger å hoppe fra tannhjul til tannhjul, vil det allerede i utgangspunktet få lengre levetid. Det faktum at kjedet ikke skal bevege seg fra tannhjul til tannhjul, åpner i tillegg for å velge et kraftigere og mer solid kjede, noe som ytterligere kan forlenge levetiden.

Kjedekasse
Det ukompliserte kjedeoppsettet gir også mulighet for å lage en heldekkende kjedekasse, noe som sørger for at du slipper unna møkkete kjedeolje på sokker, bukser, skjørt og kjoler.

Med navgir trenger du ikke å tråkke for å gire – tvert imot skal det gires når kjedet står stille. Det betyr at du ikke trenger å stresse med å gire ned før lyskrysset – i stedet kan du velge riktig gir mens du står og venter.

Sekvensiell giring
Fordi navgir i bakhjulet svært sjeldent kombineres med flere krankhjul, vil et navgir gi deg ukomplisert, sekvensiell giring, uten de forvirrende og overlappende utvekslingene som kjennetegner kjedegir-sykler med giring både foran og bak.

Trinnløst gir, elektronisk girskift og automatgir
I det siste har det til og med dukket opp flere leverandører av trinnløse navgirsystemer. Disse kjennetegnes blant annet ved at de fungerer utmerket i kombinasjon med midtmotor. Det finnes også navgirsystemer med elektronisk girskift som er spesialtilpasset midtmotorer. Og hvis du virkelig er villig til å legge penger i potten, kan du faktisk bli eier av en elsykkel med automatgir.

Navgiret dyrest i innkjøp
Med alle disse fordelene spør du deg kanskje hvorfor ikke alle sykler har navgir? Årsaken er først og fremst en høy innkjøpspris, i hvert fall hvis du ønsker mange gir og et stort spenn mellom høyeste og laveste trinn. Og hvis du lar det gå for lang tid mellom hver gang navgiret vedlikeholdes, kan det selvsagt gå i stykker. Det å reparere et ødelagt navgir på egen hånd er ikke så lett, noe som betyr at du kan bli nødt til å bruke mye penger på fagkyndig hjelp.

Kjedegir billigst, men …
Kjedegiret derimot, er en billig vei til potensielle 30 gir med stort spenn mellom høyeste og laveste trinn. Hvis du er nevenyttig, kan du justere, smøre og reparere på egen hånd. I tillegg er reservedeler relativt rimelig.

Når det er sagt, er det ikke sikkert at kjedegiret blir det rimeligste alternativet over tid, spesielt hvis du bruker sykkelen i vinterhalvåret – og i enda større grad hvis du sykler langs saltede veier. Stadig eksponering for fukt og salt kan gå svært hardt ut over kjedegir-komponentene, noe som fort kan gi behov for årlig utskifting av komponenter. Ved et slikt bruksmønster kan selv et relativt dyrt navgir bli en lønnsom investering.

Uansett om du velger kjedegir eller navgir, bør du sjekke om girsystemet har lav nok og høy nok utveksling til å tilfredsstille dine behov.

Se også kapittel 19, der du vil finne en tabell over fordeler og ulemper ved de to girteknologiene.

Valg 8: Kjedegir eller navgir?

Valg 9: Hvis kjedegir – hvor mange trinn og hvor stort spenn i utveksling?

Valg 10: Hvis navgir – hvor mange trinn og hvor stort spenn i utveksling? Elektronisk girskift? Eller trinnløst? Eller automat?

24, 36 eller 48 volt? Hvor mange amperetimer? Hvor mange watt-timer? Og hvor lang rekkevidde får du egentlig?

Batteriet er elsykkelens kraftkilde. Batteriet avgjør ikke bare hvor lang rekkevidde du får, men også hvor mye kraft motoren klarer å produsere. Batteriet er derfor en svært viktig faktor når du velger elsykkel.

Så godt som alle elsykkelbatterier er i dag basert på en eller annen form for litium-ion-teknologi. Ikke velg et batteri basert på andre og eldre teknologier.

Volt

En av de to viktigste parametrene er batteriets spenning, som oppgis i volt (V). Et elsykkel-batteri kan lovlig yte inntil 48 volt, men de fleste produsenter har av kostnadshensyn valgt å legge seg på 24 eller 36 volt. Som en grunnregel kan vi si at økt spenning betyr potensial for økt kraft på sykkelhjulet.

Vær imidlertid klar over at elsykkel-batterier har en elektronikkdel, ofte kalt kontroller. Det er kontrolleren som i praksis styrer effektuttaket fra batteriet og derfor hvilken kraft du i ulike situasjoner får på drivhjulet.

Amperetimer

Den andre, avgjørende parameteren er batteriets kapasitet, som oppgis i amperetimer (Ah). I dagens marked leveres de fleste elsykkel-batterier med pluss-minus 10 Ah, men vi har registrert batterier helt ned mot 7 og helt opp mot 17 Ah. Som en grunnregel kan vi si at økt antall amperetimer gir økt rekkevidde.

Watt-timer

Hvis vi multipliserer volt med amperetimer, får vi watt-timer (Wh). Antall watt-timer forteller oss hvor mye energi batteriet kan levere over et gitt tidsrom. La oss eksempelvis si at vi har et batteri med 36 volt spenning og en kapasitet på 10 amperetimer. Et slikt batteri gir oss 360 watt-timer. Et batteri som yter 360 Wh kan i teorien produsere 360 watt en hel time – alternativt 1 watt i 360 timer – og alle kombinasjoner imellom. Uansett – det er antall watt-timer som forteller oss hvor lang rekkevidde et elsykkelbatteri gir oss.

Altså: Jo flere volt og jo flere Ah, jo flere Wh. Og jo flere Wh, jo lengre rekkevidde.

De fleste elsykkelbatterier kan skilte med mellom 240 og 360 Wh, men vi har registrert batterier helt nede i 170 og helt oppe i over 600 Wh.

Rekkevidde

Det er selvsagt slik at et batteri på 360 Wh gir deg en lengre rekkevidde enn et på 240 Wh. Men hvor lang rekkevidde får du egentlig målt i kilometer? Vel, det avhenger av en lang rekke faktorer, se kapittelet «16. Fakta: Dette påvirker rekkevidden«. Som en grunnregel kan vi imidlertid si at svært mange elsykler vil gi deg en rekkevidde på pluss-minus 50 kilometer. Når det er sagt, må det understrekes at det finnes mange elsykler som leverer kortere og betydelige lengre rekkevidde enn dette.

Kjøp overdimensjonert batteri

Dessuten vil vi av flere årsaker anbefale deg å velge et batteri som har betydelig større kapasitet enn ditt grunnleggende behov skulle tilsi.

For det første vil batteriets kapasitet reduseres med synkende utetemperatur, noe som er et viktig poeng om du planlegger å sykle i vinterhalvåret. For det andre vil spenningen synke jo mer batterikapasitet du bruker opp, noe som i neste omgang betyr at motorens evne til å hjelpe deg vil avta med turens lengde. Og for det tredje vil batterikapasiteten reduseres med antall ladesykluser og alder.

Ergo: Jo større batterikapasitet du tar deg råd til, jo mindre vil risikoen være for at kulde, lav kapasitet og høy alder svekker din elsykkel-glede.

Valg 11: Hvor kraftig batteri skal du ta deg råd til (volt)?

Valg 12: Hvor stor kapasitet skal du ta deg råd til (watt-timer)?

Hvor lang tid tar det å lade batteriet? Hvor lett er det å lade? Hvor mange ladesykluser tåler det? Hvor avansert er batteristyringen? Og hva koster det å kjøpe et nytt?

Som nevnt i forrige kapittel, er batteriet en av de viktigste komponentene i en elsykkel. Det er derfor viktig at du behandler det pent. Men uansett hvor pent du behandler batteriet, vil det etter et visst antall ladesykluser være utslitt.

Ladesykluser
Levetiden bestemmes nemlig i hovedsak av hvor mange ladesykluser batteriet er laget for å tåle. Én ladesyklus er definert som en full opplading av et helt tomt batteri. To fulle oppladinger av et halvtomt batteri utgjør dermed én ladesyklus. På samme måte som tre fulle oppladinger av et batteri som er 2/3 oppladet utgjør én ladesyklus.

Vi har kommet over batterier som lover alt fra bare 300 til over 1000 ladesykluser og anbefaler deg å satse på et batteri som lover minimum 500 sykluser.

Ladetid
I elsykkelhverdagen er det imidlertid ikke bare kapasitet  og levetid som har betydning. Også ladetiden kan for mange være en viktig faktor. Ladetiden vil i hovedsak avhenge av to faktorer: batteriets kapasitet i watt-timer og laderens evne til å fôre batteriet med «ferske» watt-timer. Med andre ord vil laderen bruke lengre tid jo større kapasitet batteriet har.

Denne utfordringen kan selvsagt kompenseres ved å ta i bruk en kraftigere lader. I elbilverdenen snakkes det for eksempel ofte om hurtigladere, som har langt høyere kapasitet enn normale ladere. Hurtiglading er imidlertid ikke nødvendigvis spesielt bra for batteriets levetid.

Noen produsenter lover at en full ladesyklus skal være unnagjort på bare 2 timer, mens andre batterier har en ladetid på hele åtte timer. I snitt oppgis ladetiden til 3-4 timer.

Ukomplisert avmontering
Fordi litium-ion-batterier ikke skal lades i kulde, bør lading foregå innendørs i vinterhalvåret. Det er derfor viktig at det er relativt ukomplisert å montere batteriet av og på sykkelen. Ukomplisert avmontering vil for øvrig også være en fordel om du er nødt til å parkere sykkelen i et tyveriutsatt område.

Fordi et elsykkelbatteri som regel veier mellom 2 og 4 kilo, vil det også være en fordel om det er utrustet med et bærehåndtak.

Lading uten avmontering
Hvis du er så heldig å disponere en trygg oppstillingsplass, vil det imidlertid i sommerhalvåret være praktisk å kunne lade batteriet mens det er montert på sykkelen. Ikke alle elsykler har denne muligheten.

Vedlikeholdslading
Hvis elsykkelen i lengre perioder ikke er i bruk – eksempelvis i vinterhalvåret – bør du gjennomføre såkalt vedlikeholdslading. Dette for å forhindre at batteriets selvutlading fører til fullstendig tømming, noe som er skadelig for batteriet. Samtidig er det ikke ønskelig at batteriet er 100 prosent oppladet. Enkelte ladere har derfor en egen knapp for vedlikeholdslading, som stanser oppladingen ved rundt 70 prosent.

Hvis laderen mangler denne funksjonen, er ett av alternativene å lade batteriet helt opp før vinterlagring og deretter lade batteriet om lag én time per måned. Fordi slike prosedyrer er vanskelig å huske, kan det lønne seg å koble laderen til et programmerbart tidsur.

Batteristyring
De aller fleste elsykkelbatterier er utrustet med et såkalt batteristyringssystem (Battery Management System, BMS). Dette sørger blant annet for at batteriet slutter å levere strøm til motoren før det er helt tomt. Fordelen med dette er at batteriets levetid forlenges. Batteristyringen kan også sørge for å stanse ladingen så snart batteriet har oppnådd full kapasitet, noe som kan forlenge levetiden til både batteriet og laderen. Hvis batteristyringen mangler sistnevnte funksjonalitet, bør du være bevisst på å avslutte ladingen så snart batteriet er fulladet.

Kapasitetsindikatorer
De fleste elsykler har et betjeningspanel/kjørecomputer som informerer om gjenværende batterikapasitet. Med tanke på at du sannsynligvis ofte vil ta med deg batteriet inn, vil det være en fordel om også selve batteriet har en kapasitetsindikator.

Pris for nytt eller ekstra batteri
Som vi allerede har skrevet, vil batteriet før eller siden være utslitt, noe som betyr at du blir nødt til å kjøpe et nytt batteri. Et nytt elsykkel-batteri kan i verste fall koste mange tusen kroner. Derfor er det interessant å undersøke hva et nytt batteri koster før du velger elsykkel. Batterikostnaden vil ikke bare ha betydning den dagen batteriet er utslitt, men vil også være interessant hvis batteriet skulle skades eller bli stjålet. Velger du en sykkel med et rimelig batteri, vil du også slippe billigere unna den dagen du eventuelt finner ut at ditt bruksmønster gjør det nødvendig å kjøpe et ekstrabatteri.

Valg 13: Hvor mange ladesykluser tåler batteriet?

Valg 14: Hvor lang tid tar det å lade?

Valg 15: Hvor lett er det å avmontere?

Valg 16: Kan det lades på sykkelen?

Valg 17: Hva koster et nytt batteri?

Hvor er batteriet montert? Og hvor god er tyverisikringen?

Noen elsykler har batteriet under bagasjebrettet, andre har batteriet montert på rammens seterør eller skrårør, mens noen har lekre løsninger der batteriet er integrert i rammen eller gjemt bak kjedekassen.

For mange av oss vil ikke batteriplasseringen ha så stor betydning. Men for deg som er opptatt av detaljer, er det greit å være klar over at batteriplasseringen kan ha betydning for både vektfordeling (foran/bak) og tyngdepunkt (høyt/lavt). Plasseringen kan også ha betydning for brukervennlighet og bagasjeplass. Og vil åpenbart ha betydning for hvor enkelt det er å montere batteriet av og på sykkelen, som vi var inne på i forrige kapittel.

Synlighet

Fordi elsykler er dyre, er det dessverre naturlig å anta at du som elsyklist vil måtte leve med tyveririsiko. En sykkel med et integrert og lite synlig batteri vil i beste fall være mindre utsatt for kriminelle, rett og slett fordi disse ikke så lett ser at elsykkelen din faktisk er en elsykkel.

Tyverisikring av batteriet

Men uansett hvor godt skjult batteriet er, er det selvsagt viktig at batteriet har tyverisikring i form av en lås som låser batteriet fast til sykkelen. Jo kraftigere låsemekanisme, jo bedre.

Vær for øvrig klar over at noen produsenter har valgt å lage løsninger som innebærer at nøkkelen må stå i låsen for at batteriet skal kunne levere strøm. Denne løsningen sørger for at du ikke glemmer nøkkelen hjemme, men gir risiko for at du glemmer nøkkelen i batteriet når du forlater sykkelen.

Valg 18: Har batteriet en plassering som passer deg?

Valg 19: Hvor god er tyverisikringen?

Navbremser, felgbremser eller skivebremser? Hva med regenerering av bremseenergi? Og bør du velge kjede, kardang eller tannrem? 

Bremser er den viktigste sikkerhetskomponenten i ethvert kjøretøy og elsykkelen er selvsagt intet unntak. Fordi elsykkelen er tyngre enn ordinære tråsykler, fordi du ofte vil være i stand til å holde en høyere hastighet og fordi du generelt vil bremse oftere, stiller elsykkelen spesielt høye krav til bremsene.

I både tråsykkel- og elsykkelverdenen er det i hovedsak tre bremsetyper som benyttes: navbremser, felgbremser og skivebremser.

A) Navbremser

Termen navbrems er en fellesbetegnelse for bremser som er plassert i hjulets senter – enten inne i selve navet eller i en trommel festet til navet.

Fordelen ved denne bremseteknologien er at komponentene er plassert inne i en lukket enhet, og at de derfor er beskyttet for vann, snø, is, støv, søle, salt og andre uønskede stoffer som kan forårsake svekket bremseeffekt og rust. Derfor fungerer de fleste navbremser like godt i regnvær som på solskinnsdager. Navbremser vil heller ikke påvirkes negativt av eventuelle skjeve felger.

Pedal eller hendler

Vi kan dele navbremsene inn i to hovedkategorier – pedalbetjente og håndbetjente.

De pedalbetjente – som nødvendigvis sitter i bakhjulet, er plassert inne i selve navet og kalles ofte pedalbrems eller fotbrems.

De håndbetjente – som er festet til navet og kan monteres på både forhjul og bakhjul – kalles ofte trommelbremser. Kraftoverføringen til en trommelbrems foregår normalt via en vaier.

Trommelbremsene kan ytterligere deles inn i to teknologier: Den klassiske trommelbremsen produserer bremsekraft ved hjelp av bremsesko som presser bremsebelegg mot trommelveggen, mens den mer moderne rullebremsen i stedet bruker metallsylindre for å skape friksjon.

Dårlig utnytting av vektstangprinsippet

En av ulempene ved navbremsen er at den grunnet sin plassering i svært liten grad utnytter vektstangprinsippet og dermed i teorien produserer dårlig bremsekraft. Denne ulempen er imidlertid forsøkt kompensert med ulike teknologier. For eksempel vil trommelbremser med bremsesko kunne lages på en måte som gir relativt større kontaktflate enn andre typer bremser.

Det er likevel greit å være klar over at en del trommelbremser krever at syklisten tar i skikkelig med fingrene når kraftig bremseeffekt skal oppnås.

Dette problemet slipper du unna ved pedalbetjente navbremser fordi de betjenes av lårene dine. Da lårene dine er voldsomt mye sterkere enn fingrene dine, oppnås potensial for svært stor bremsekraft.

Ulemper ved navbremser

En potensiell ulempe med navbremsen – som er innelukket – er at den kan få problemer med å bli kvitt overskuddsvarme. Dette kan i neste omgang gi redusert bremseeffekt ved lange og harde oppbremsinger. Denne utfordringen kan imidlertid løses ved å bruke varmebestandige materialer, varmebestandig fett og kjøleribber. Navbremser av høy kvalitet vil derfor under normale omstendigheter ikke få problemer med overoppheting, spesielt ikke i vårt klima.

Vi nevner også at navbremser gjør det noe mer komplisert å avmontere hjulet, og at utskifting av komponenter kan bli både dyrt og komplisert. Denne ulempen oppveies imidlertid ved at navbremser sammenlignet med de to andre bremseteknologiene i utgangspunktet har lange vedlikeholdsintervaller og svært lang levetid.

Spesielt for pedalbremser

Det er viktig å være klar over at pedalbremser forutsetter at pedalene står i korrekt posisjon for at syklisten skal klare å legge skikkelig med kraft på bremsen. Dette kan gi behov for å tråkke fremover før man får bremset. Dette fenomenet innebærer at pedalbremser gir dårligere bremseberedskap enn håndbetjente bremser.

I tillegg er det selvsagt ulogisk å tråkke fremover når du egentlig ønsker å stoppe så raskt som mulig. Derfor kan det ta tid for barn å venne seg til pedalbremser, og foreldre bør derfor øve med barn helt til man er sikker på at barnet praktiserer korrekt bremseteknikk.

På den annen side har pedalbremsen en stor fordel ved at den betjenes av lårene dine, spesielt ved langvarig nedbremsing i lange bakker. Dette fordi fingrene dine slipper å klemme hardt på en bremsehendel i lange perioder.

B) Felgbremser

Felgbremser fungerer ved at brukeren klemmer inn en bremsehendel, noe som i neste omgang presser bremseklosser mot sykkelens felger. Kraftoverføringen skjer som regel via en vaier. Det finnes en rekke ulike felgbrems-teknologier, men den vanligste er i dag såkalte direktevirkende cantileverbremser, vanligvis omtalt som V-bremser (Shimano-varemerke).

Den store fordelen ved felgbremsen er at den utnytter vektstangprinsippet best av alle typer sykkelbremser. I tillegg er systemet rimelig og bremseklossene relativt enkle å skifte og justere.

Ulemper ved felgbremser

En viktig ulempe er at felgbremsene virker dårligere når felgen blir våt, noe den vil bli i regnvær og ved kjøring gjennom vanndammer og gjørme. Felgbremser vil også slite på felgen, noe som er spesielt negativt i elsykkel-sammenheng, da du høyst sannsynlig vil bremse både oftere og hardere enn med din ordinære tråsykkel. Felgbremser krever også mer vedlikehold enn de andre bremsetypene. Og hvis felgen kjøres skjev, vil en felgbrems levere ujevn bremsekraft.

C) Skivebremser

Skivebremsen er hentet fra biler og motorsykler og har blitt stadig vanligere de siste årene. Skivebremsen fungerer ved at brukeren klemmer inn en bremsehendel, noe som i neste omgang presser bremseklosser mot en bremseskive, som er festet til og dermed roterer sammen med hjulet.

Kraften overføres via en vaier eller via hydraulikk. Sistnevnte har potensial for bedre kraftoverføring og trenger sjeldnere justering.

Skivebremsen utnytter vektstangprinsippet bedre enn navbremsen, men dårligere enn felgbremsen.

En av fordelene er at bremseskiven i mindre grad enn felgen er utsatt for vann- og søleproblematikk, samt at skiven har mindre risiko for skjevgang enn en felg.

Ulemper ved skivebremser

En av ulempene ved skivebremsen er at systemet er dyrere enn felgbremser, og at systemet ikke er like godt beskyttet mot vann som trommelbremsen. Dermed oppstår rustrisiko. Skivebremseklosser er som regel dyrere enn felgbremseklosser. Skivebremseklosser kan heller ikke i samme grad som felgbremseklosser brukes om hverandre og kan derfor være vanskeligere tilgjengelige.

Og hvis det oppstår lekkasje i hydraulikk-aktiverte skivebremser, kan dette bli dyrt å reparere, fordi de fleste av oss vil trenge hjelp fra fagfolk.

«Tre bremser»

En elsykkel skal selvsagt ha både forbrems og bakbrems. Enkelte elsykler selges med tre bremsesystemer, i den forstand at bakhjulet er utrustet med både pedalbetjent navbrems og hendelbetjent felgbrems.

Kraft og dosering viktigst

Det som er enda viktigere enn hvilken teknologi du går for, er imidlertid at bremsene er kraftige nok til å gi deg en kort bremselengde, samt at det er enkelt å dosere bremsekraften. Sistnevnte er spesielt viktig under vanskelige forhold, eksempelvis på is.

Regenerativ lading

Et av de store poengene med hybridbiler, er evnen til regenerering av bremseenergi. I stedet for å kaste bort all den potensielle energien som oppstår ved motorbremsing i nedoverbakker og ved generell nedbremsing, sørger elmotoren for å sende mye av denne energien tilbake til hybridbilens batteri. Ikke nok med det, regenerering sparer i tillegg hybridbilens bremser for slitasje.

Dessverre er regenerering foreløpig et sjeldent fenomen i elsykkelverdenen. Riktignok finnes det produsenter som tilbyr denne teknologien, og som hevder at rekkevidden øker med mellom 10 og 20 prosent. Men de aller fleste elsykler mangler denne miljøvennlige teknologien, som sannsynligvis foreløpig er for dyr sammenlignet med prisen for å øke batterikapasiteten tilsvarende.

Kraftoverføring

Akkurat som ordinære tråsykler, har de fleste elsykler et sykkelkjede. Hvis elsykkelen har et rustfritt kjede, er dette et pluss. Det finnes imidlertid elsykler der kjedet er erstattet av andre typer kraftoverføringer, typisk en kardang eller en tannrem. Disse løsningene er dyrere enn det klassiske kjedet – fordelen er at de er mindre avhengige av jevnlig smøring.

Valg 20: Nav-, felg- eller skivebremser?

Valg 21: Regenerering av bremseenergi eller ikke?

Valg 22: Kjede, kardang- eller remdrift?

Navdynamo, lykter, reflekser, vannbeskyttelse, komfort, praktiske løsninger, hjulstørrelse, dekktype, betjeningspanel og forhandler. Det er litt av hvert du bør tenke på før du velger elsykkel-modell.

Vi har allerede nevnt en rekke momenter det er viktig at du forholder deg til før du velger elsykkel. Men vi er ikke helt ferdige ennå. For å være mest mulig sikker på at du blir fornøyd med din nye elsykkel, bør du også være bevisst på følgende momenter:

Navdynamo

En del elsykler er utrustet med navdynamo i forhjulet. Navdynamoen leverer normalt 6 volt spenning og 2,4 eller 3,0 watt, avhengig av om den utelukkende skal levere strøm til en forlykt eller om den også skal betjene en baklykt. 3 watt kan høres lite ut, men er nok til effektive diode-lykter (ofte kalt LED-lykter, av Light Emitting Diode). Med en navdynamo har du strøm til lys, selv om du skulle ha tømt elsykkel-batteriet. En navdynamo gir i teorien økt rullemotstand, men denne vil i de fleste tilfeller være neglisjerbar.

Klassiske tønnedynamoer som drives av dekksiden, har blitt en sjeldenhet både i elsykkel- og tråsykkel-verdenen.

Lykter, reflekser og ringeklokke

Regelverket for ordinære tråsykler, som også gjelder for elsykler, sier at en sykkel minimum skal ha rød refleks bak, gul eller hvit refleks på begge sidene av pedalene eller pedalarmene og ringeklokke. Hvis sykkelen brukes i mørke, skal den også være utrustet med lykter foran og bak.

Som elsyklist bør du imidlertid anse dette som minimumskrav. En elsykkel har stort fartspotensial og bør ha kraftige lykter både foran og bak. Lyktene bør være basert på diode-teknologi og bør hente strøm fra batteriet (hvis sykkelen ikke har egen navdynamo). Automatisk kjørelys er ikke dumt. Flere elsykler leveres med integrerte lykter, noe som kan være elegant, og som forhåpentligvis gir stor driftssikkerhet.

I tillegg til de påbudte pedalrefleksene og refleksen bak, bør en elsykkel ha rikelig med store reflekser i hjuleikene.

Og grunnet den potensielt høye hastigheten, bør elsykkelen være utrustet med en godt hørbar ringeklokke med god rekkevidde.

Sidespeil kan også være en meget god investering, ikke minst hvis du tidvis sykler i biltrafikk.

Tyverisikring

Vi har allerede nevnt at batteriet bør kunne låses fast til sykkelen med en solid låsemekanisme. Fordi en kostbar elsykkel er et potensielt ettertraktet objekt å stjele, bør den sikres med en kraftig lås, og gjerne flere.

Vannbeskyttelse

Elektronikk er ikke glad i fuktighet. Spør selger om batteri, motor og ledningsnett er utviklet for å tåle skikkelig regnvær. Spør gjerne om beskyttelsesgrad i henhold til den internasjonale IP-skalaen – se kapittelet «Fakta: IP-klassene«.

Egenvekt og rammestivhet

Jo lettere sykkelen er, jo mer lettsyklet vil den normalt være og jo lengre rekkevidde vil du få. Elsykler veier som regel mellom 20 og 27 kilo. Vekt er imidlertid ikke like viktig når du kjøper elsykkel som når du kjøper tråsykkel. Lav vekt bør uansett ikke gå på bekostning av generell soliditet og rammestivhet, spesielt hvis du er en aktiv syklist som planlegger å bruke elsykkelen hardt.

Komfort

Setets utforming og polstring har stor betydning for opplevd komfort. Sjekk også setets justeringsmuligheter. Er setepinnen festet med hurtigkobling, slik at det er raskt gjort å justere setet opp og ned? (NB: Hurtigkoblinger gir dessverre økt tyveririsiko). Hvor gode justeringsmuligheter er det for sitteputevinkel og seteplassering i lengderetningen?

En setepinnedemper vil kunne øke sittekomforten. Det samme vil en dempegaffel. Også store dekk med stort luftvolum vil gi potensial for å øke komforten betydelig.

Enkelte styrer kan justeres i høyde og vinkel, noe som gir langt større mulighet for å finne en perfekt sittestilling. Hvis styret ikke kan justeres i vinkel, er det svært viktig å undersøke om avstanden mellom sete og styre passer deg. Hvis styrets høyde ikke kan justeres, er det viktig at høyden du må ta til takke med, resulterer i en ryggvinkel du opplever som komfortabel over tid.

Hjulstørrelse og dekktype

Jo større hjul, jo lettere vil sykkelen takle hull og ujevnheter i underlaget og jo mer lettrillet vil den oppleves. Jo bredere dekket er og jo grovere knaster det er utrustet med, jo større rullemotstand vil det gi. Riktignok vil grove dekk gi bedre feste på løse underlag som snø, gress, grus og gjørme, men på asfalt vil du få bedre grep jo mindre mønster dekket har. I den sammenheng kan det være greit å vite at drenerende egenskaper er uinteressant, da vannplaning ikke er noen problemstilling for verken trå- eller elsykkel.

Fordi elsykler generelt er tyngre enn tråsykler, bør du undersøke om sykkelen er utrustet med dekk med ekstra god punkteringsbeskyttelse.

Praktiske løsninger

Siden en elsykkel hjelper deg med fremdriften, trenger du som nevnt ikke å være like opptatt av vekt som du kanskje er når det gjelder tråsykkelen din. Hvis du planlegger å bruke sykkelen til nyttetransport, bør du montere skikkelige skjermer både foran og bak. Jo større del av hjulene som omsluttes av skjermen, jo mindre sprut vil nå deg.

Hvis du velger en modell med navgir, har du også muligheten for å kjøpe en skikkelig kjedekasse, som sørger for at kjedet ikke kommer i kontakt med klærne dine.

Enkelte elsykler leveres med midtstøtte, noe som gir en mer stabil parkering. Uansett om sykkelen har midtstøtte eller sidestøtte, bør du sjekke om løsningen er brukervennlig og stabil.

Last og bagasje

Hvis du planlegger å bruke sykkelen aktivt og til mange formål, kan det være luft å sjekke hvilken tillatt totalvekt produsenten oppgir. Ved å trekke sykkelens egenvekt og din egen kroppsvekt fra den tillatte totalvekten, vil du finne ut hvor mange kilo bagasje sykkelen er laget for å håndtere.

En stor og stabil frontmontert sykkelkurv kan være kjekt å ha, men være klar over at lavere plasserte sykkelvesker gir bedre stabilitet. Derfor er det lurt å velge en sykkel som har et solid og skikkelig bagasjebrett, gjerne med integrerte og smarte festeanordninger.

Hvis du har planer om å bruke sykkelvogn, må du undersøke om elsykkelen er forberedt for innfesting av slike. Vær i denne sammenheng obs på sykler med bakhjulsmotor. Hvis motorkabelen fra batteriet kommer inn på venstre side, er det viktig at denne har en hurtigkobling. Uten hurtigkobling kan det bli problematisk å feste og løsne en tilhenger.

Betjeningspanel/kjørecomputer

Så godt som alle elsykler har et betjeningspanel. Panelet omfatter som regel en av/på-bryter og en motorkraftregulator, gjerne også en knapp for trille- og startassistenten. Sjekk om knappene er greie å betjene, også med hansker.

De fleste betjeningspaneler viser batteristatus – jo mer detaljert denne informasjonen er, jo bedre. Noen betjeningspaneler har også kjørecomputer-funksjoner som gjenværende rekkevidde, løpende hastighet, snitthastighet, tripteller, kilometerteller, tidtaker, klokke og/eller dato.

Med tanke på tyveri og vær, er det en fordel om betjeningspanelet er enkelt avtagbart, slik at du kan ta det med deg.

Sammenleggbar

Hvis du er avhengig av å få med deg elsykkelen rundt omkring uten å sykle på den, kan det være greit å være klar over at det finnes sammenleggbare elsykler.

Forhandleren

En elsykkel vil som regel være en relativt stor investering som du vil være interessert i å ta vare på i mange år. Derfor er det lurt å satse på en forhandler som fremstår som seriøs, og som har tilgang på reservedeler, deriblant ekstra batterier. Forhandleren bør også ha kompetanse til å utføre service og reparasjoner, ikke minst på det elektriske anlegget.

Valg 23: Navdynamo eller ikke?

Valg 24: Hvor gode lykter og refleksutstyr?

Valg 25: Hvor god tyverisikring?

Valg 26: Hvor god vannbeskyttelse/IP-klasse?

Valg 27: Hvor god informasjon på betjeningspanel?

Valg 28: Sete, styre, hjul, komfort og praktiske løsninger

Valg 29: Virker forhandleren seriøs? Hva med reservedeler, service og reparasjon?

Ikke la barn bruke elsykler, og bruk hjelm.

Som vi nevnte i innledningsartikkelen, behandles elsykler juridisk på samme måte som tråsykler. Det betyr at det ikke eksisterer noen aldersgrense eller førerkortkrav. Forbrukerrådet anbefaler imidlertid foreldre minimum å praktisere 14-årsgrense.

Selv om det heller ikke eksisterer noe hjelmpåbud, bør du med tanke på egen sikkerhet bruke hjelm både på tråsykkel og elsykkel.

Med en elsykkel kan du altså kjøre de samme stedene som med tråsykkel, blant annet i sykkelfeltet. Vær imidlertid oppmerksom på at verken fotgjengere, syklister eller bilister foreløpig er vant til elsyklister. Det betyr at det oppstår risiko for at andre trafikanter feilbedømmer din fart, og at de tror at du er flere sekunder unna enn du faktisk er. Derfor bør du av hensyn til både egen og andres sikkerhet være ekstra oppmerksom og ta ekstra hensyn når du ferdes på elsykkel.

Du er ikke pålagt å tegne en egen elsykkelforsikring. Men du bør undersøke hvor stor dekning du har i innboforsikringen din.

Fordi elsykkelen altså juridisk behandles på samme måte som en tråsykkel, er du ikke pålagt å tegne en særskilt ansvarsforsikring. I tillegg vil forsikringsselskapet ditt høyst sannsynlig behandle elsykkelen din som en tråsykkel, slik at din innboforsikring dekker tyveri.

Det er imidlertid ikke sikkert at tyveridekningen er høy nok til at den vil dekke den elsykkelen du har valgt. Du bør derfor undersøke hvor stor dekning din forsikring har. I tillegg bør du undersøke egenandelen, og om du kan få rabatt på premie og/eller egenandel ved å melde deg inn i et sykkelregister. Hvis du har valgt å kjøpe en dyr elsykkel, bør du vurdere å tegne en egen tingforsikring.

På Forbrukerrådets nettside finansportalen.no finner du masse informasjon om innboforsikring. Her kan du i tillegg sammenligne priser.

Valg 30: Er innboforsikringen din god nok?

Forbrukerrådet mener at du har fem års reklamasjonsrett på din elsykkel. Likevel kan det lønne seg å være på utkikk etter gode garantier.

Forbrukerrådet mener at en elsykkel må være ment å vare vesentlig lenger enn to år, noe som gir deg rett til å klage i inntil fem år (se under). Men selv om du har rett til å klage i fem år, betyr ikke dette nødvendigvis at du vil få medhold i alle klager. For selv om selve elsykkelen som helhet er ment å vare vesentlig lenger enn to år, gjelder ikke dette nødvendigvis alle komponenter. For eksempel vil bremseklosser regnes som slitedeler som du selv må bekoste når de er utslitt. Hvis du bruker elsykkelen hardt og hyppig, kan du heller ikke forvente at dekkene varer vesentlig lenger enn to år.

Tre viktige faktorer

Den viktigste og mest kompliserte komponenten i reklamasjonssammenheng er sykkelens batteri. Batteriets levetid vil blant annet påvirkes av tre faktorer:

Kvalitet: Antall ladesykluser batteriet er konstruert for å klare

Brukshyppighet: Antall ladesykluser batteriet utsettes for i en gitt periode

Lademønster: Hvor flink du er til å ta vare på batteriet, eksempelvis ved å unngå at batteriet lades helt ut ved hjelp av vedlikeholdslading i perioder elsykkelen ikke er i bruk.

Risikobegrensning
For å redusere din risiko for å ende opp med et kostbart batteribytte, kan det lønne seg å følge to råd:

1. Kjøp en elsykkel med batterigaranti. Garantien bør dekke deg både hvis batteriet helt slutter å fungere, og om det innenfor garantitiden får vesentlig redusert kapasitet. Jo lengre garanti, jo bedre.

2. Spør hvor mange ladesykluser batteriet er konstruert for å takle og be om skriftlig dokumentasjon på svaret. Jo flere ladesykluser, jo bedre.

Garanti vs reklamasjon

Reklamasjonsretten er dine lovbestemte klagerettigheter. Garantien skal gi deg noe mer enn det du allerede har krav på etter loven.

Reklamasjonsretten som følger av forbrukerkjøpsloven gir deg rett til å klage på mangler ved en vare innen en bestemt tidsfrist. I utgangspunktet har du to års reklamasjonsrett, men dersom produktet er ment å vare vesentlig lenger enn to år, kan du klage i inntil fem år. Dette vil gjelde for eksempel bil, TV, PC og elsykkel.

Hvis du oppdager en feil de seks første månedene etter kjøpet, er den i utgangspunktet selgers ansvar. Da antas det at varen hadde mangelen da du kjøpte den. Hvis selger kan sannsynliggjøre at feilen skyldes noe du har gjort, må du betale reparasjonen selv.

Etter et halvt år er det kjøper som må sannsynliggjøre at feilen skyldes en svakhet ved varen. Husk at selgeren bare kan ta betalt for reparasjon eller undersøkelse dersom det er avtalt på forhånd, og feilen er ditt ansvar.

Selger har alltid en plikt til å undersøke varen hvis du reklamerer innenfor reklamasjonstiden.

En garanti er noe produsenten eller selgeren kan velge å gi deg. Garantien skal gi deg noe mer enn det du allerede har krav på etter loven – enten i tid eller omfang.

Husk at din reklamasjonsrett gjelder uavhengig av garantien. Det betyr at du alltid kan reklamere, selv om selger skulle avvise ditt garantikrav.

Det finnes en haug med ulike elsykler der ute og det er langtfra sikkert at alle passer dine preferanser. Før du velger elsykkel, bør du ta stilling til følgende 30 problemstillinger.

Mer informasjon i kapittel 1

1: Rotasjonssensor eller momentsensor?

2: Hvor mye må pedalene beveges før motoren kobler inn?

Mer informasjon i kapittel 2

3: Skal sykkelen ha trille- og startassistent?

4: Hvis ja, er assistenten brukervennlig?

5: Skal assistenten også ha turbofunksjon?

Mer informasjon i kapittel 3

6: Forhjulsnavmotor, bakhjulsnavmotor eller midtmotor?

Mer informasjon i kapittel 4

7: Direkte drift eller giring?

Mer informasjon i kapittel 5

8: Kjedegir eller navgir?

9: Hvis kjedegir – hvor mange trinn og hvor stort spenn i utveksling?

10: Hvis navgir – hvor mange trinn og hvor stort spenn i utveksling? Elektronisk girskift? Eller trinnløst? Eller automat?

Mer informasjon i kapittel 6

11: Hvor kraftig batteri skal du ta deg råd til (volt)?

12: Hvor stor kapasitet skal du ta deg råd til (watt-timer)?

Mer informasjon i kapittel 7

13: Hvor mange ladesykluser tåler batteriet?

14: Hvor lang tid tar det å lade?

15: Hvor lett er det å avmontere?

16: Kan det lades på sykkelen?

17: Hva koster et nytt batteri?

Mer informasjon i kapittel 8

18: Har batteriet en plassering som passer deg?

19: Hvor god er tyverisikringen?

Mer informasjon i kapittel 9

20: Nav-, felg- eller skivebremser?

21: Regenerering av bremseenergi eller ikke?

22: Kjede, kardang- eller remdrift?

Mer informasjon i kapittel 10

23: Navdynamo eller ikke?

24: Hvor gode lykter og refleksutstyr?

25: Hvor god tyverisikring av batteri?

26: Hvor god vannbeskyttelse/IP-klasse?

27: Hvor god informasjon på betjeningspanel?

28: Sete, ratt, hjul, komfort og praktiske løsninger

29: Virker forhandleren seriøs? Hva med reservedeler, service og reparasjon?

Mer informasjon i kapittel 12

30: Er innboforsikringen din god nok?

Hvis målet er et minst mulig miljømessig fotavtrykk, vil en tråsykkel være et bedre valg enn en elsykkel. Hvis vi tar utgangspunkt i at en elsykkel får deg til å sykle oftere enn du ville ha gjort med en tråsykkel, kan elsykkelen skilte med følgende fordeler:

• Kan erstatte bilkjøring
  Du slipper kø og du skaper ikke kø
• Du produserer ingen lokal forurensing
• Du tar liten plass i bytrafikken både når du kjører og når du parkerer
• Lett og gratis å parkere
• Kraftig redusert svetterisiko gir redusert skifte- og dusjebehov
• Intet førerkortkrav
• Ingen registreringsplikt
• Ingen årsavgift
• Ingen forsikringskrav
• Kan brukes som vanlig sykkel (du slipper rekkeviddeangst, jf elbil) 

Fordi elsykkelen hjelper deg med fremdriften, kan den være aktuell for mange grupper:

• Du som ønsker å sykle til jobb, men som har konkludert med at avstanden er for lang
• Du som ønsker å sykle til jobb, men som har konkludert med at bakkene er for bratte
• Du som ønsker å sykle til jobb, men som ikke har lyst til å bli svett
• Du som ønsker å sykle til barnehage/skole med barna, men som har konkludert med at sykkelvognen er for tung
• Du som begynner å bli eldre og opplever at kreftene ikke lenger strekker til for sykling
• Du som har fått en skade som har ført til at du har gitt opp sykling
• Du som ønsker å oppleve en enda større del av ditt nærområde

Rekkevidden vil avhenge av hvor mange watt-timer (volt x amperetimer) batteriet holder, og hvordan du belaster batteriet.

Batteriet

• Antall watt-timer teoretisk tilgjengelig: Vil reduseres med bruk og alder
• Ladegrad: Hvor oppladet batteriet er
• Utetemperatur: Jo lavere utetemperatur, jo lavere rekkevidde

Belastning

• Topografi: Jo flere motbakker, jo kortere rekkevidde. Jo flere utforbakker, jo lengre rekkevidde
• Start/stopp: Jo flere nedbremsinger med påfølgende igangsettinger, jo kortere rekkevidde
• Akselerasjon: Jo kraftigere akselerasjon, jo kortere rekkevidde (jf. motorkraftregulator)
• Førervekt: Jo mer du veier, jo kortere rekkevidde
• Sykkelvekt: Jo mer sykkelen veier, jo kortere rekkevidde
• Bagasjevekt: Jo mer bagasjen veier, jo kortere rekkevidde
• Rullemotstand 1, lufttrykk i dekk: Jo lavere lufttrykk, jo kortere rekkevidde (maksimalt dekktrykk vil gi lang rekkevidde, men vil samtidig gi redusert komfort)
• Rullemotstand 2, gummiblanding og dekkmønster: Jo større friksjon, jo kortere rekkevidde
• Rullemotstand 3, underlag: Jo mer ujevnt og ruglete underlag, jo kortere rekkevidde
• Luftmotstand: Jo mer motvind, jo kortere rekkevidde
• Hastighet: Jo høyere hastighet, jo kortere rekkevidde (gjelder selvsagt ikke utforbakker der batteriet ikke brukes)
• Egeninnsats: Jo større egeninnsats, jo lengre rekkevidde (gjelder først og fremst rotasjonssensor)
• Girvalg: Jo riktigere girvalg, jo lengre rekkevidde

IP står for International Protection og IP-klassene betegner kapslingsgrad/tetthetsgrad for elektrisk utstyr. IP-klassen – eksempelvis IP44 – angir hvor godt utstyret er beskyttet mot inntrengning av henholdsvis gjenstander/partikler (første tall) og vann (andre tall).

Beskyttelsen mot gjenstander/partikler går fra 0 (ubeskyttet) til 6 (støvtett).

Beskyttelsen mot inntrengning av vann går fra 0 (ubeskyttet) til 8 (varig neddykking i vann).

Den beste oppnåelige IP-graden er dermed IP68.

Enkelte ganger er første eller andre tall erstattet av en X, ekempelvis IPX4 eller IP4X. Dette betyr vanligvis at det for det aktuelle produktets vedkommende ikke finnes krav til kapslingsgrad på det området som er beskrevet med X.

Første siffer – gjenstander/partikler

0 – Ubeskyttet

1- Beskyttet mot diameter inntil 50 mm

2- Beskyttet mot diameter inntil 12,5 mm

3- Beskyttet mot diameter inntil 2,5 mm

4- Beskyttet mot diameter inntil 1 mm

5- Støvbeskyttet

6- Støvtett

Andre siffer – vann

0 – Ubeskyttet

1 – Beskyttet mot vertikale drypp

2 – Beskyttet mot vertikale drypp når utstyret har inntil 15 grader helningsvinkel

3 – Beskyttet mot drypp som faller med en vinkel opp til 60 grader

4 – Beskyttet mot sprut fra alle kanter

5 – Beskyttet mot vannsprut fra alle kanter

6 – Beskyttet mot kraftig spyling fra alle kanter

7 – Beskyttet for å tåle kortvarig neddykking i vann

8 – Beskyttet for å tåle varig neddykking i vann