Forside > Tester, guider og undersøkelser > Juicemaskiner: Hvilken type bør du velge?

GUIDE

Juicemaskiner: Hvilken type bør du velge?

5. oktober, 2015
Hvilken juicemaskin bør du velge – en sentrifugejuicer eller en slowjuicer? Vi har analysert en stor test fra svenske Råd & Rön.

Vurderer du å kaste deg på juicemaskin-bølgen? Da vil du raskt oppdage at du har to hovedteknologier å velge mellom – sentrifugejuiceren og slowjuiceren (se teknologi-beskrivelse i underartikkelen «Slik fungerer de»). I henhold til enkelte produsenter av slowjuicere, gir slowjuicer-teknologien en bedre og sunnere juice som er ekstra rik på vitaminer og antioksidanter. Betyr det at du bør satse på en slowjuicer, selv om disse generelt er langt dyrere enn de enklere sentrifuge-maskinene?

Nesten tre ganger så lang tid

Vi har analysert en stor test gjennomført av det svenske forbrukermagasinet Råd & Rön, som har tatt for seg hele 18 sentrifugemodeller og 8 slowmodeller. Råd & Röns testresultater viser at det overhodet ikke er noen selvfølge at du bør velge en slowjuicer.

I tillegg til at de i snitt er nesten dobbelt så dyre som sentrifugemodellene, er slowjuicerne – som navnet tilsier – trege. Mens sentrifugemodellene i snitt bruker bare et drøyt minutt på å produsere hver av de fem ulike juicetypene de blir satt til å produsere, bruker slowmodellene gjennomsnittlig drøye 3 minutter.

Forskjellen er aller størst for eplejuice, der sentrifugemodellene i snitt gjør jobben på 1 minutt og 16 sekunder, mens slowjuicerne trenger 4 og et halvt minutt.

Når det er sagt, skal det nevnes at slowjuicer-snittet trekkes kraftig ned av testens store taper, Wilfa SJ-150. Wilfa-juiceren bruker mer enn 9 minutter på å lage eplejuice.

Mer skall og fruktkjerner

I tillegg til at de bruker lang tid, er slowjuicerne dårligst til å skille ut skall og fruktkjerner. Mens testresultatene viser at juicen fra sentrifugemodellene i snitt bare inneholder en drøy prosent kjerner og skall, inneholder slowjuicen mer enn 10 prosent.

Aller størst er forskjellen når det lages energimiks (fenikkel, eple, gulrot, chili), der resultatene viser henholdsvis 1 versus 16 prosent i sentrifugemodellenes favør. Forskjellene er minst for rødbetjuice, med 1 versus 3 prosent.

Det skal imidlertid legges til at enkelte slowjuicere slipper gjennom oppsiktsvekkende mye kjerner og skall og dermed i stor grad påvirker slowjuicer-snittet. Og vi må også nevne at enkelte slowjuicere gjør en meget god jobb på dette området. Slowjuiceren Tefal Infiny Press Revolution, ender opp med 0 prosent skall og fruktkjerner, uansett hvilken juice den settes til å produsere.

Dårligere konsistens

I henhold til Råd & Rön er også sentrifugejuicerne best når det kommer til konsistens. Sentrifugemodellene oppnår i snitt 8 av 9 oppnåelige poeng, mens slowmodellene må nøye seg med 6,4 poeng – en forskjell på hele 25 prosent.

Igjen er forskjellen aller størst når det lages eplejuice. Her oppnår sentrifugemodellene i snitt 7,3 poeng mens slowmodellene må nøye seg med 5,1 (differanse 43 prosent). For appelsinjuice er imidlertid forskjellen neglisjerbar.

Også når det gjelder konsistens er det enkeltmodeller som trekker slowjuicer-snittet kraftig ned. Og igjen er det én modell som utmerker seg i positiv retning: Tefal Infiny Press Revolution, som oppnår toppscore på konsistens uansett hvilken juice det er snakk om.

Tunge og tungvinne

Også når det kommer til praktiske aspekter, kommer slowmodellene dårlig ut. For det første er de i gjennomsnitt veldig mye mer kompliserte og dermed også mer tidkrevende å rengjøre etter bruk. De er også vanskeligere å montere etter rengjøring. Det kan med andre ord bli mye arbeid å lage seg et par glass juice hvis du velger en av de mest kompliserte slowjuicerne.

Slowjuicerne er også generelt mer tungvinne å håndtere. Dette har blant annet sammenheng med at de er tunge. I snitt veier slowmodellene hele 6 kilo, mot drøye 4 kilo for sentrifugemodellene. Flere av slowjuicerne veier for øvrig over 7 kilo, mens flere av sentrifugejuicerne veier under 3 kilo.

Fordi slowmaskinene i snitt har et mye mindre materør – altså røret ment for å skyve ned frukt og grønt – blir de mer tungvinne i bruk. Blant annet kan du bli nødt til å dele opp frukter og grønnsaker du kunne ha sluppet rett ned i mange av sentrifugejuicerne. Mens nesten alle sentrifugemodellene har sirkulære materør med en diameter på mellom 7 og 8 centimeter, har de fleste slowmaskinene ovale rør med betydelig mindre diameter.

Ubrukelige?

Er slowjuicerne rett og slett ubrukelige? Vel, ifølge Råd & Röns kriterier og vekting, er de fleste slowmodeller dårlige kjøp. Den beste slowjuiceren – Tefal Infiny Press Revolution – oppnår riktignok 79 av 100 oppnåelige poeng, noe som er et godt resultat. Men hele seks sentrifugejuicere oppnår et enda bedre resultat.

Alle de andre slowjuicerne gjør det dårlig og ender opp langt nede på resultatlisten.

Mindre støy

Når det er sagt, så må det understrekes at slowjuicerne kan skilte med i hvert fall én stor fordel: Fordi de er saktearbeidende, så støyer de i gjennomsnitt langt mindre enn de hurtigroterende sentrifugemaskinene. Med tanke på at frokosten er et svært naturlig tidspunkt for å nyte hjemmelaget juice, vil nettopp støynivået sannsynligvis av mange oppleves som et viktig aspekt.

Mindre lagdeling

Også da laboratoriet fokuserte på lagdeling kom slowjuicerne best ut. Lagdeling innebærer at juicen skiller seg, eller deler seg, i ulike sjikt. Råd & Rön har undersøkt lagdeling etter at den ferdigproduserte juicen har fått hvile i 10 minutter, og resultatene viser at slowjuicerne er best. Aller best er slowjuicerne på appelsinjuice, der de oppnår et snitt som er 34 prosent bedre enn sentrifugejuicerne, men også for eplejuice er forskjellen markant (21 prosent). Slowmodellene gir også noe mindre lagdeling når det lages energimix og rødbetjuice, men noe mer lagdeling når det lages juice av jordbær og grantepler.

Litt bedre ressursutnyttelse

En egenskap som av både økonomiske og miljømessige årsaker er svært viktig for en juicemaskin, er evnen til å utnytte råvarene du kjøper inn. Her viser Råd & Röns test at det er enorme forskjeller mellom de ulike modellene.

Da laboratoriet laget juice av jordbær og granatepler, viste det seg at den beste maskinen klarte å omdanne hele 77 prosent av råvarenes vekt til juice. Den dårligste modellen klarte kun å utnytte 31 prosent av råvarene.

Når vi ser på gjennomsnittverdiene totalt, er imidlertid forskjellen mellom de to konkurrerende teknologiene moderat, henholdsvis 61 versus 59 prosent utnyttelse i slowmaskinenes favør.

Vi nevner imidlertid at slowmodellene oppnår betydelig bedre resultater for appelsinjuice (71 vs 61 prosent). Resultatene er også signifikant bedre for rødbetjuice (69 vs 64 prosent) og jordbær- og granateplejuice (61 vs 56 prosent). Når det lages energimiks (48 vs 55 prosent) og eplejuice (58 vs 59 prosent), kommer imidlertid sentrifugejuicerne best ut.

Les også underartikkelen «Juice vs smoothie»

Rengjøring og andre faktorer

Slowmodellene er altså dårligst når det kommer til pris, hastighet, utsiling av skall og fruktkjerner, konsistens og brukervennlighet. Men de lager minst støy, de gir mindre lagdeling og de utnytter råvarene noe bedre.

I tillegg til disse egenskapene er det imidlertid enda flere faktorer du bør ha i bakhodet før du kjøper en juicer.

En av de største ulempene med en juicemaskin er nemlig rengjøringen etterpå, som ifølge Råd & Rön generelt er meget tidkrevende for svært mange av maskinenes vedkommende. Også her kommer slowjuicerne dårligst ut. Uansett hvilken teknologi og modell du velger å satse på, bør du undersøke om komponentene som må rengjøres kan vaskes i oppvaskmaskin, noe som merkelig nok ikke er noen selvfølge.

For å unngå søl på benken, er det også en fordel om tuten har en eller annen form for dryppstopp. Undersøk også hvor stor selve juicebeholderen er. De minste beholderne rommer kun 0,5 liter, mens de største rommer tre ganger så mye – 1,5 liter.

Med tanke på støy, energieffektivitet og resultat, kan det også være greit å finne ut om maskinen har flere ulike hastigheter for ulike typer råvarer.

Mer vitaminer og antioksidanter?

Men hva med påstandene om at slowjuicere produserer mer vitaminrik, antioksidantrik og generelt sunnere juice? Vel, ifølge tilhengerne av slowteknologien vil råvarene grunnet den trege skviseprosessen eksponeres for mindre oksygen og temperaturøkning enn når råvarene kuttes i småbiter og kastes rundt i en hurtigroterende sentrifugejuicer.

Disse påstandene er omdiskutert og heller ikke Råd & Rön hevder at de kan gi oss fasiten. Råd & Rön utførte imidlertid temperaturmålinger av all juicen som ble produsert og fant ingen signifikante forskjeller mellom slowjuicerne og sentrifugejuicerne. Laboratoriet kunne også konstatere at ingen av de produserte juicene holdt en høyere temperatur enn 25 grader.

Testens vinner og taper

Sentrifugejuiceren Philips HR1871, som stikker av gårde med 84 av 100 oppnåelige poeng. Denne maskinen koster fra 1500 kr og oppover. Philips tar i tillegg andreplassen og merkets seks testede modeller ender i snitt på en åttendeplass.

Bosch deltar med tre modeller og henter både tredje-, fjerde- og femteplass. Det betyr at Bosch i snitt ender på en fjerdeplass, og at Bosch dermed er merket som gjør det aller best i testen.

Den beste slowjuiceren er Tefal Infiny Press Revolution, som oppnår 79 poeng og dermed tar sjuendeplassen. Denne maskinen koster fra 2000 kr og oppover.

Testens taper er slowjuiceren Wilfa SJ-150 som havner på 26. plass med bare 42 poeng.

 

Hele Råd & Röns test finner du her (betalingstjeneste, 35 Skr).