Tørketromler: Forbrukerrådets kjøpeguide

Det første du må bestemme deg for, er hvilken type tørketrommel som passer best for deg. I utgangspunktet har vi to konkurrerende hovedteknologier: Utlufting og kondens.

Utlufting

Tidligere var de aller fleste tørketromler såkalte utlufting-tørketromler, som også kalles utluft-, utluftning- og avtrekk-tørketromler. Utlufting-modellene kjører varmluften gjennom tøyet og blåser deretter luften ut av et hull på baksiden av maskinen. Et rør kobles til hullet, og den fuktige luften føres ut av boligen via en lufteluke eller lignende.

Når den fuktige luften føres helt ut av boligen, eliminerer du risikoen for soppvekst og andre problemer knyttet til høy luftfuktighet. Utluftning-modellene er som regel også raske. Og fordi de er relativt ukompliserte, er de som regel også rimelige og har potensial for lang levetid.

Baksiden av medaljen er at utlufting-maskiner gir svært dårlig energiutnyttelse. Dette fordi storparten av varmen som produseres av maskinen fraktes ut av boligen. Dette er en stor ulempe i vinterhalvåret, da du selvsagt ønsker minst mulig varmetap fra boligen din.

En annen ulempe med utluftning-modellene er at du må legge rør ut av boligen, noe som kan være komplisert og arbeidskrevende. I mange borettslag og sameier er det heller ikke lov til å føre rør ut av boligen.

Kondenserende

Derfor velger de aller fleste i dag en såkalt kondenserende tørketrommel. Mens utlufting-tromler blåser den fuktige varmluften ut av huset, kjører kondenserende maskiner den «brukte» luften gjennom en varmeveksler/kondensator. Kondensatoren kjøler ned luften og forsøker å hente så mye fuktighet som mulig ut av luften før den blåses ut i rommet igjen. Det betyr at varmen som produseres av maskinen forblir i boligen, noe som er en energiøkonomisk fordel i vinterhalvåret.

Forutsetningen for at en kondenserende maskin skal gi god energiøkonomi, er imidlertid at du har god utlufting fra rommet maskinen er plassert i, slik at den produserte varmen sirkulerer videre til resten av boligen. Hvis det er dårlig utlufting fra rommet maskinen er plassert i, vil temperaturen i rommet etter hvert bli svært høy, noe som i neste omgang vil føre til at kondensatoren vil slite med å få tøyet tørt. I en slik situasjon vil både tørketid og energiforbruk øke.

Fuktigheten som hentes fra den «brukte» luften samles i en beholder (som må tømmes), eller ledes direkte til en avløpsslange, noe vi skal komme tilbake til.

Er en kondenserende modell det riktigste for deg? Da blir neste steg å velge mellom tre alternative kondenserende teknologier;  konvensjonell kondens, varmepumpe eller hybrid.

Den klassiske kondenserende teknologien har vært på markedet svært lenge. De siste årene har de konvensjonelle kondens-maskinene imidlertid fått konkurranse fra såkalte varmepumpe-tørketromler. Nylig har det i tillegg kommet maskiner som kombinerer de to konkurrerende teknologiene.

a. Konvensjonelle kondens-tørketromler

I forrige kapittel forklarte vi hvordan en kondens-tørketrommel fungerer. Maskinen suger inn luft, varmer den opp ved hjelp av et varmeelement og blåser varmluften gjennom tøyet. Deretter tvinges den «brukte» luften gjennom en kondensator, der den nedkjøles. Nedkjølingen sørger for at luften etterlater fuktighet i kondensatoren. Luften blåses så ut i vaskerommet/badet. Fuktigheten som fanges av kondensatoren, samles i en beholder eller sendes til en avløpsslange. I resten av denne guiden vil vi omtale konvensjonelle kondens-tørketromler som «kondens-tørketromler».

b. Varmepumpe-tørketromler

Kondens-tørketrommelen har altså et varmeelement og en kondensator. I en varmepumpe-tørketrommel er disse to komponentene erstattet av en liten varmepumpe, som sørger for både oppvarming, nedkjøling og kondensering.

I stedet for å sende den «brukte» luften ut i vaskerommet/badet etter kondensering, sendes luften videre inn i varmepumen, der den varmes opp på ny. Varmepumpe-tørketromler varmer og kjøler altså den samme luften om og om igjen. Dette er en langt mer energieffektiv prosess, noe som betyr at varmepumpe-tromler bruker mye mindre strøm enn kondens-tørketromler. En annen fordel med varmepumpe-modellene, er at mange av dem de har selvrensende kondensator, noe vi skal komme tilbake til.

Genialt, ikke sant? Ja, men før du velger en varmepumpe-tørketrommel skal du være klar over at denne teknologien har en nedside – den er treg. Varmepumpe-tromler bruker i gjennomsnitt betydelig lengre tid på å tørke tøyet ditt enn en kondens-trommel. I tillegg vil varmepumpe-maskinen normalt være dyrere.

c. Hybrid-tørketromler, pose og sekk

Kondens-tromler er altså raske, men bruker mye strøm. Varmepumpe-tromler bruker mye mindre strøm, men er trege.

Dette er bakgrunnen for at enkelte produsenter nå utvikler såkalte hybrid-tørketromler. Disse er utrustet med varmepumpe-teknologi, men har i tillegg et klassisk varmeelement à la det som er å finne i kondens-tromler. Dermed kan du velge en strømgjerrig syklus når du har god tid, og en rask og mer energikrevende syklus når du har hastverk.

Fristende? Ja, men være klar over at hybrid-modellene foreløpig er dyre, noe de nok vil være inntil teknologien blir mer vanlig.

Du finner mer informasjon om energiforbruk vs tidsbruk i kapittel 5.

Les videre om vannbeholder vs avløpsslange her.

Utlufting-tørketromler transporterer altså fuktigheten ut av boligen sammen med den «brukte» luften. En kondenserende tørketrommel derimot, vil hente fuktigheten ut av den «brukte» luften ved hjelp av kondensering. Fuktigheten transporteres deretter til ett av to steder: Til en vannbeholder eller til avløp via en slange.

Avløpsslange

Vi anbefaler å kjøpe en modell med mulighet for tilkobling til avløpsslange. Da slipper du nemlig å tømme vannbeholderen etter hver tørk. Legg imidlertid merke til at avløpsslange ikke nødvendigvis følger med på kjøpet, selv om maskinen er forberedt for avløp. Hvis slange ikke følger med på kjøpet, kan det være lurt å sjekke hva avløpsslangen koster, og om forhandleren har den på lager. Vær også klar over at lengden på medfølgende avløpsslanger varierer fra under 1,0 meter til over 2,5 meter.

Vannbeholder

Hvis du velger en modell uten mulighet for tilkobling til avløp, bør du undersøke vannbeholderen før du velger maskin. Hvor stor kapasitet har den? Holder den til to tørkeomganger, eller må du tømme den hver gang? Er den plassert høyt eller lavt på maskinen? Passer plasseringen ut fra hvordan maskinen vil stå plassert (gulv versus tårn)? Er beholderen lett å tømme og sette på plass igjen? Gir maskinen en visuell eller til og med akustisk advarsel når vannbeholderen er full og må tømmes?

Les videre om fuktsensor vs tidsstyring her.

I «gamle dager» måtte tørketrommel-eiere bestemme hvor lenge maskinen skulle jobbe. Så kom heldigvis fuktsensoren. Den sørger for at tørketrommelen til enhver tid kjenner hvor fuktig tøyet er.

Med fuktsensor trenger du ikke lenger å velge hvor lenge trommelen skal arbeide. I stedet velger du hvor tørt tøyet skal bli, eksempelvis ved å velge mellom «stryketørt», «skaptørt» og «ekstra tørt».

Det finnes fortsatt noen få tidsstyrte maskiner på markedet. Tenk deg godt om før du velger en slik. Med en tidsstyrt maskin risikerer du at tøyet fortsatt er fuktig når du skal hente det, og at du dermed må kjøre en ny runde. Hvis du velger for lang tid, vil resultatet bli overtørking. Overtørking er negativt for tøyet og gir unødvendig høyt strømforbruk. Vi anbefaler deg derfor å velge en maskin med fuktsensor.

Les videre om energi vs tidsbruk her.

På energimerket for tørketromler – som vi skal komme tilbake til – har energiforbruk en fremtredende plassering. Tidsbruk er også nevnt, men har en mindre fremtredende plassering.

Lavt energiforbruk er selvsagt positivt, både av hensyn til miljø og din egen lommebok. Det er imidlertid viktig å være klar over at det i tørketrommel-verdenen ligger en innebygget motsetning mellom energiforbruk og tidsbruk. Det betyr at de mest energigjerrige maskinene ofte er trege.

Hvis tempo er viktig for deg, bør du derfor ikke stirre deg blind på energiskalaen på energimerket, men også være oppmerksom på  tidsbruk. Tallet som oppgis på energimerket reflekterer tiden maskinen bruker når den tørker maksimal kapasitet bomullstøy.

Varmepumpe-tromler: Gjerrige …

Som en grunnregel kan vi si at varmepumpe-maskinene generelt er langt mer energieffektive enn kondens-tromler og utlufting-tromler. Grovt sett kan vi si at varmepumpe-maskiner i snitt bruker rundt halvparten så mye strøm som kondens-tromler. Er du opptatt av energiforbruk, bør du derfor satse på en varmepumpe-maskin.

… men trege

Ulempen er at varmepumpe-tromlene gjennomgående er trege – og til dels betydelig tregere – enn kondens-tromler og utlufting-tromler. Mens mange varmepumpe-modeller bruker over 2 timer på en full bomullslast, bruker mange kondens-tromler under 1,5 time. Utlufting-tromlene er i snitt enda raskere og mange av dem gjør jobben på bare 1 time. Er du opptatt av tempo, bør du derfor i utgangspunktet se i retning av kondens- eller utlufting-tromler.

Hybrid: Ja takk, begge deler

Fordi varmepumpe-tromler er relativt trege, har enkelte produsenter i det siste lansert såkalte hybrid-tromler. Hybrid-tromler er utrustet med både varmepumpe og et eget varme-element. Dermed kan brukeren velge mellom energieffektiv varmepumpe-modus, eller en rask og mer energikrevende hybrid-modus.

Store variasjoner

Vær likevel klar over at det selvsagt er store forskjeller på energibruk og tidsbruk innenfor de ulike tørketrommel-typene. Det betyr at du eksempelvis kan finne varmepumpe-tromler som er raskere enn de tregeste kondens-tromlene.

Les videre om størrelse, vekt og kapasitet her.

Har du begrenset plass? Da er du kanskje klar over at det finnes ekstra smale vaskemaskiner og oppvaskmaskiner? I tørketrommel-verdenen derimot, er smale modeller dessverre mangelvare. Så godt som alle modeller som selges her i landet, er rundt 60 cm brede og pluss/minus 80 cm høye.

Når det kommer til dybde derimot, finnes det plassbesparende modeller. Mens de mest plasskrevende tørketromlene er opp imot 70 cm dype, finnes det maskiner som måler ned mot 50 cm i dybden.

Vekt

Selv om de fleste tørketromler er omtrent like brede og høye, er forskjellene store når det kommer til vekt. Mens de letteste maskinene veier ned mot 25 kg, veier de tyngste over 60 kg. Med tanke på transport og montering er det selvsagt fristende å velge en lett maskin. Vær imidlertid klar over at en tyngre maskin vil ha bedre stabilitet og dermed potensial for lengre levetid.

Planlegger du å plassere tørketrommelen oppå vaskemaskinen – i et såkalt vasketårn? Da bør du først undersøke hvilken vekt vaskemaskinen tåler.

Kapasitet

En tørketrommels kapasitet forteller oss hvor mange kilo tøy den håndterer. De fleste maskinene som selges i Norge, har kapasitet fra 6 til 10 kg bomullstøy. For syntetisk tøy varierer kapasiteten normalt fra 3 til 5 kg. Vær klar over at disse tallene gjelder tørt tøy. Det betyr at tallene kan sammenlignes med kapasitetstallene som oppgis for vaskemaskiner. Kapasitet er et av punktene du finner på energimerket.

Stor trommel en fordel

Barnefamilier gjør klokt i å velge en tørketrommel med minst like høy kapasitet som vaskemaskinen. Mindre familier vil ofte kunne klare seg med lavere kapasitet. Vær imidlertid klar over at en maskin med høy kapasitet normalt også vil ha en større trommel. En av fordelene med en stor trommel er at den i større grad vil kunne håndtere puter, dyner og andre spesielt krevende oppgaver. En annen fordel ved store tromler, er at de normalt  vil gi mindre krølling enn mindre tromler.

Les videre om plassering, vasketårn, dørhengsling og føtter her.

Jo bedre du har vatret opp en tørketrommel, jo bedre vil den fungere – og jo lengre levetid vil den sannsynligvis få. For å kompensere for det faktum at de færreste gulv er hundre prosent rette, har de fleste tørketromler justerbare føtter.

Hvis gulvet er svært ujevnt, bør du undersøke hvor mange millimeter føttene maksimalt kan justeres. Undersøk gjerne også hvor lett det er å justere føttene, spesielt hvis maskinen skal stå i et hjørne. Høydejustering av foten som står inni hjørnet kan nemlig være svært vanskelig å få til på enkelte maskiner.

Vasketårn

Skal tørketrommelen stå oppå vaskemaskinen, i et såkalt vasketårn (også kalt vaskesøyle)? Da bør du undersøke om det finnes stablingsramme til den aktuelle modellen (også kalt stablingssett, mellomsats, sammenbyggingssett). En stablingsramme har som oppgave å sikre en stabil og trygg montering og vil som regel også gi et visuelt penere tårn. Før du velger modell, bør du undersøke hva stablerammen koster, da prisene varierer fra ned mot 200 kroner til godt over 1000 kr.

Dørhengsling

Du bør også undersøke dørhengslingen. Hvis trommelen skal stå i et vasketårn, vil det være en fordel om døren åpner samme vei som vaskemaskinen. Hvis trommelen skal stå ved siden av vaskemaskinen, vil det derimot være en fordel om dørene åpnes i motsatt retning. Vær klar over at en del tørketromler har mulighet for omhengsling av døren. Dette vil være en fordel ved fremtidig endret plassering, eksempelvis i sammenheng med flytting.

For øvrig vil det normalt være ønskelig med en størst mulig døråpning. Jo større dør, jo enklere å overføre vått tøy fra vaskemaskin til tørketrommel.

Les videre om kondenseringseffektivitet her.

Hvis du velger å satse på en utlufting-trommel, vil den fuktige luften blåses ut av boligen din, og du slipper risiko for høy luftfuktighet-problematikk. Hvis du velger en kondenserende tørketrommel (kondens, varmepumpe eller hybrid), stiller saken seg annerledes.

Med en kondenserende tørketrommel, vil nemlig fuktigheten som trekkes ut av tøyet aldri forlate boligen din. En kondenserende trommel vil riktignok forsøke å hente mest mulig fuktighet ut av den «brukte» luften ved hjelp av kondensering. Det kondenserte vannet samles i en vannbeholder eller sendes til en avløpsslange. Men etter kondenserings-fasen vil den «brukte» luften slippe ut i boligen din.

Store forskjeller

Evnen til å hente fuktigheten ut av den «brukte» luften kalles kondenseringseffektivitet. Kondenseringseffektivitet oppgis i prosent og er et av punktene på energimerket. Mens de beste maskinene klarer å kondensere helt opp i mot 97 prosent av fuktigheten, klarer de dårligste kun å fange opp 70 prosent. Det betyr at 30 prosent av vannet slippes ut i boligen din, noe som kan gi høy luftfuktighet, og som i neste omgang gir risiko for soppvekst og fuktskader.

Viktig egenskap

Høy kondenseringseffektivitet er ikke bare positivt for boligen din, men vil også sørge for at kondens- og hybridmaskiner jobber raskere og bruker mindre strøm. Dette fordi disse teknologiene løpende henter ny luft fra omgivelsene. Jo tørrere luft maskinen har tilgang på, jo bedre tørkeevne vil luften ha når den blåses gjennom tøyet.

Les videre om støy her.

Støy er også blant egenskapene som er å finne på energimerket, der den er oppgitt i desibel (dB).

Mens de mest bråkete maskinene produserer over 70 dB, finnes det maskiner som produserer under 60 dB støy. Med tanke på at mennesket oppfatter en økning på 10 dB som en dobling av lydnivået, snakker vi her om store forskjeller.

Hvis maskinen skal stå et sted hvor støy er en viktig faktor, anbefales du å legge spesielt vekt på disse tallene.

Mens enkelte vaskemaskiner har egne støyreduserende programmer, har vi ikke registrert støyreduserende programmer i tørketrommel-verdenen.

Les videre om lofiltre og selvrendense kondensatorer her.

Mange blir overrasket over hvor store mengder lo som produseres når tørketromler er i aksjon. Fordi det skapes så store mengder lo og støv, er filterteknologi en svært viktig egenskap ved en tørketrommel.

For det første skal filtrene sørge for at en minst mulig andel av støvet spres i boligen din. For det andre skal filtrene sørge for at maskinens luftveier og kondenserings-teknologi ikke tettes til av støv og lo.

Hovedfiltre

De fleste tørketromler har ett hovedfilter. På modeller med gjennomsiktig dør sitter hovedfilteret som regel i nedre del av døråpningen. På modeller med plastdør sitter hovedfilteret enten i døren eller i nedre del av døråpningen. Enkelte maskiner har lofiltre både i og under døren, mens noen maskiner også har et eget filter foran kondensatoren.

Rensing og varsling

Lofiltrene bør renses hver gang maskinen har vært i bruk. Derfor er det lurt å sjekke hvor enkelt det er å ta ut filtrene, rense dem og sette dem på plass igjen. Det kan også være lurt å sjekke om maskinen er utrustet med visuell og/eller akustisk varsling som minner deg på å rense lofiltrene hvis disse blir for tette.

Hvis du bruker maskinen hyppig, er det også en risiko for at lofiltrene til slutt skades eller går i stykker. Derfor kan det være en idé å undersøke tilgjengelighet og pris på reserve-lofiltre.

Kondensatoren

I kondens-maskiner vil du tidvis bli nødt til å ta ut og rense selve kondensatoren, noe som er en mer tidkrevende prosess. Hvis du glemmer å rense kondensatoren, vil maskinen bli stadig tregere og bruke stadig mer strøm. Det er derfor en fordel om maskinen er utrustet med en visuell og/eller akustisk varsling som gir deg beskjed når kondensatoren trenger en rens.

Selvrensende kondensator

Varmepumpe-maskiner er som regel laget på en måte som forhindrer brukeren fra å rense «kondensatoren» selv. En del varmepumpe-maskiner har derfor et eget filter foran «kondensatoren», mens andre er utrustet med såkalt selvrensende kondensator. Oppsiden ved en «selvrensende kondensator»  er at du slipper å rengjøre den selv. Teknologien har imidlertid også en potensiell nedside: Hvis selvrensingen ikke fungerer godt nok, vil «kondensatoren» etter hvert tettes, noe som vil resultere i at maskinen vil bli tregere og bruke mer energi.

Les videre om resttidindikator, forsinket oppstart, infodisplay og betjening her.

De aller fleste tørketromler er utrustet med en såkalt resttidsindikator, som løpende anslår hvor mange minutter som gjenstår før programmet er ferdig. Tenk deg godt om før du velger en maskin uten denne funksjonaliteten.

Mange maskiner har også en mulighet for såkalt «forsinket oppstart». Denne funksjonen åpner muligheten for å starte tørkingen frem i tid, slik at programmet eksempelvis er ferdig når du kommer hjem fra jobb. Forsinket oppstart vil også være interessant hvis du bor i et område med egne nattstrømpriser.

Mange maskiner har også varsellyd ved fullført program, som for enkelte kan være en viktig funksjon. For de aller fleste maskiner kan varsellyden om ønskelig kobles ut.

Informasjonsdisplay

For å kunne vise resttid, må maskinen være utrustet med et display. Avanserte maskiner kan ofte friste med store displayer med mange symboler og mye informasjon. De mest avanserte maskinene viser også tekstlig informasjon. Det viktigste poenget her bør være at du oppfatter displayet som logisk og lett å forstå.

Knapper og brytere

De aller fleste maskiner har et stort hjul/dreiebryter for valg mellom ulike typer tekstiler og programmer. I tillegg har de fleste maskiner knapper, som gjerne blir flere jo dyrere maskinen er. Mens de enkleste maskinene som regel har mekaniske knapper, vil mer avanserte maskiner ofte ha berøringsknapper (touch). De dyreste har gjerne knapper integrert i en berøringsskjerm. Det viktigste poenget her bør være at du oppfatter knapper og brytere som logiske og lettbrukte.

Legg også merke til at noen maskiner har knapper og brytere med norsk/skandinavisk tekst, mens andre kun tilbyr engelsk.

Les videre om trommel, motor og strøm her.

Skånetrommel

Trommelen er på mange måter den viktigste komponenten i en tørketrommel, fordi det er denne som er i direkte kontakt med tøyet ditt. Med tanke på at garderoben din sannsynligvis har kostet deg titusener av kroner,  er det selvsagt ønskelig at trommelen sliter så lite som mulig på klærne dine. Derfor reklamerer mange produsenter med såkalte skånetromler, som skal være ekstra skånsomme. Teknologien varierer, men innebærer ofte at trommelen har et mønster/struktur som skal skape luftlommer mellom trommelens overflate og tøyet. Forbrukerrådet har ikke grunnlag for å anbefale den ene teknologien fremfor den andre, så hvis tøyslitasje er viktig for deg, blir du nødt til å sette av litt tid til å lese hva de ulike produsentene skriver og lover når det kommer til klesslitasje.

Reverserende trommel

En del produsenter reklamerer med at deres maskiner har såkalt reverserende trommel (også kalt reverserende trommelgang og toveis tromling). Det betyr at trommelen kan dreie i begge retninger. De aktuelle produsentene hevder blant annet at denne teknologien både gir kortere tørketid og mindre krøller.

Rustfri trommel

De fleste av dagens tørketromler har trommel i rustfritt materiale. Med tanke på at trommelen til stadighet skal være i kontakt med vått tøy, bør du tenke deg om før du kjøper en maskin uten rustfri trommel.

Belyst trommel

Stadig flere maskiner har en lampe i trommelåpningen som aktiveres når døren åpnes, eller som kan aktiveres manuelt. Belyst trommel kan være praktisk hvis belysningen i vaskerommet er dårlig.

Børsteløs motor

En del maskiner leveres med såkalt børsteløs motor. Børsteløse motorer vil generelt gi lengre levetid enn klassiske elmotorer. I tillegg vil en børsteløs motor kunne gi høyere virkningsgrad/lavere energiforbruk og mindre støy. En del produsenter gir ekstra lang garanti for børsteløse motorer, noe som selvsagt er greit å ha med seg, forutsatt at garantien er lengre enn fem år.

Strøm

Hvis tørketrommelen din vil ha tilgang til en egen strømkurs, har du i utgangspunktet ingen bekymringer. Våre undersøkelser tilsier at så godt som alle tørketromler i forbrukersegmentet nøyer seg med en 10-ampere-kurs (maksimalt 2300 watt).

Hvis du planlegger å koble tørketrommel og vaskemaskin til samme kurs, stiller saken seg imidlertid annerledes. Da er det ganske sikkert at en 10 ampere-kurs ikke vil være tilstrekkelig.

Og selv om du har en 16 ampere-kurs, bør du undersøke maksimalt strømforbruk for både vaskemaskin og tørketrommel. Samlet, maksimalt forbruk for begge maskiner bør helst ligge et stykke under 3680 watt, som er maksimal belastning for en 16 ampere-kurs.

Strømledning

Fordi det av sikkerhetshensyn alltid er best å unngå skjøteledninger, bør du også undersøke om strømledningen som følger maskinen er lang nok for dine behov. Vi har registrert strømkabler fra 140 cm til over 200 cm.

Les videre om ull, skotørking og andre spesialprogrammer her.

Som nevnt, vil tørketromler med fuktsensor gi deg mulighet for å velge hvor tørt tøyet skal bli. Eksempelvis kan du velge mellom «stryketørt», «skaptørt» og «ekstra tørt».

Fordi slitasjen på tekstilene øker med økt temperatur – og fordi ulike tekstiler har ulik toleranse for høy varme – har alle tørketromler ulike programmer for bomull og syntetiske tekstiler. 

Skåne vs ekspress

Mange modeller har også egne skåneprogrammer, som benytter lavere temperaturer og dermed sliter mindre på tøyet. Samtidig tilbyr mange modeller også egne hurtigprogrammer (også kalt ekspressprogram). Hurtigprogrammer vil normalt bruke ekstra høy temperatur og bør derfor ikke brukes oftere enn nødvendig.

I tillegg kommer stadig flere maskiner med mer avanserte spesialprogrammer, eksempelvis for skjorter, dongeristoff, sportstøy, silke, ull og sko.

Ull

Ull er et spesielt sårbart materiale og er blant annet svært utsatt for krymping. De fleste tørketromler tilbyr en eller annen form for ullprogram, men det er viktig å være klar over at det brukes ulike teknologier.

Mange produsenter har basert seg på bruk av et eget ullstativ som settes inn i trommelen. Stativet festes på en måte som sørger for at det ikke roterer. Ulltøyet legges så på stativet og unngår dermed å bli kastet rundt i trommelen. Legg merke til at ullstativet ikke nødvendigvis følger med på kjøpet, og derfor må kjøpes som ekstrautstyr.

Andre produsenter satser i stedet på at tøyet legges direkte i trommelen. For at ulltøyet ikke skal skades, roteres trommelen raskt nok til at ulltøyet – takket være sentrifugaleffekten – ikke kastes rundt i trommelen, men blir liggende på samme sted.

Fortørking vs fulltørking

Uavhengig av metode, er det imidlertid viktig å være klar over at mange tørketromler kun tilbyr fortørking av ulltøy. Det betyr at tøyet kjøres gjennom et kortvarig ullprogram og deretter må henges til tørk på stativ. Enkelte maskiner tilbyr derimot fulltørking av ulltøy. Hvis din garderobe omfatter mye ull, kan det være lurt å satse på en slik maskin.

Sko

En del maskiner har også et eget skoprogram. Skoprogrammer forutsetter også et eget skostativ/skokurv som skoene plasseres i. Stativet vil normalt være det samme som brukes til tørking av ull. Legg merke til at skostativet ikke nødvendigvis følger med på kjøpet og derfor må kjøpes som ekstrautstyr.

Les videre om antikrøll og damp-funksjon her.

Antikrøll

Mange tørketromler tilbyr en såkalt antikrøll-funksjon. Den enkleste antikrøll-teknologien går rett og slett ut på at trommelen rister opp tøyet med jevne mellomrom en gitt periode etter programslutt. Poenget med oppristingen er å unngå at tøyet blir liggende for lenge i samme posisjon. Hvor lenge antikrøll-programmet pågår, varierer fra produsent til produsent, men varer som regel mellom 1 og 2 timer.

Damp

Antikrøll-funksjon må ikke forveksles med den langt mer avanserte damp-funksjonen. Damp begynner nå å bli vanlig i toppmodeller. Hva som inngår i damp-funksjonen varierer fra produsent til produsent, men damp har potensielt flere bruksområder. Eksempelvis kan tøyet dampes mot slutten av – eller etter – tørkeprosessen. Dermed vil hele plagget tilføres jevn fukt, slik at det blir enklere å stryke.

Også for tørt tøy

Flere produsenter opplyser også at damp-funksjonen egner seg for tørt tøy, som et substitutt for vask i vaskemaskin. For eksempel skal slike damp-programmer egne seg for lett brukte skjorter. Damp kan også egne seg for oppfriskning av tøy som har hengt lenge i skap.

Flere produsenter opplyser at damp-programmer både skal kunne fjerne vond lukt og allergener, samt drepe bakterier og redusere statisk elektrisitet.

Les videre om farge, dør og emaljerte overflater her.

Nærmest samtlige tørketromler i det norske markedet er hvite. Hvis du ønsker en annen farge enn hvit, eksempelvis sort eller sølv, må du derfor belage deg på spesialbestilling.

Plastdør vs glassdør

På designfronten er det derfor først og fremst døren som skiller de ulike maskinene. Mens mange tørketromler har hvit plastdør, har stadig flere modeller nå en gjennomsiktig dør ala vaskemaskiner. En maskin med glassvindu vil i manges øyne matche vaskemaskinen bedre. Når det kommer til funksjonalitet, hevder våre kilder at det har liten betydning om maskinen har plast- eller glassdør.

Emaljerte overflater

Noen produsenter reklamerer for øvrig med at deres maskiner har emaljerte overflater, noe som skal gi tilnærmet ripefrihet og svært lange levetid.

Les videre om barnesikring, pinkode og bruksanvisning her.

Mange tørketromler leveres med barnesikring. Barnesikringer går som regel ut på at du får mulighet til å deaktivere knappenes funksjonalitet. Dermed kan du forhindre barn fra å starte opp eller stoppe et program.

Pinkode

Noen få maskiner er også utrustet med pinkode, slik at du kan bestemme hvem som skal kunne betjene maskinen.

Bruksanvisning

Hvis du er uvant med å bruke tørketrommel, kan det også være en fordel å be om å få se bruksanvisningen før du velger maskin. Er bruksanvisningen på norsk? Er den lett å forstå? Forklarer den alle programmer på en begripelig måte?

Les videre om duftampuller og appstyring her.

Enkelte tørketromler leveres med duftampuller, noe som i henhold til produsent skal overflødiggjøre bruk av skyllemiddel når tøyet vaskes.

Enkelte produsenter lokker også med muligheter for å styre maskinen via en app.

Les om kombimaskiner her.

Bør du satse på en maskin som både vasker og tørker tøyet ditt?

Hvis du har plass til både vaskemaskin og tørketrommel, så er vår anbefaling at du går for begge deler. Hvis du ikke har plass til to maskiner, så kan selvsagt en kombinert vaskemaskin/tørketrommel være en løsning. Men da må du være klar over at kombimaskiner er belemret med svakheter.

Kompromiss-maskin

Når én maskin skal utføre to oppgaver, må produsenten nødvendigvis ty til kompromisser. Tester viser derfor at ingen kombimaskiner klarer å tørke tøyet like raskt og effektivt som de beste tørketromlene. Tvert imot viser det seg at kombimaskiner bruker betydelig lengre tid enn ordinære tørketromler. Tester viser sågar at enkelte modeller har problemer med i det hele tatt å få tøyet tørt.

Tester viser også at kombimaskinene heller ikke klarer å vaske tøyet like godt som de beste vaskemaskinene.

Tidkrevende affære

Når en og samme maskin både skal vaske og tørke tøyet – og maskinen bruker spesielt lang tid på sistnevnte – risikerer du derfor at maskinen jobber i veldig lang tid fra det møkkete tøyet legges inn til det er rent og tørt.

Krøller og lo

Fordi kombimaskiner har relativt små tromler, vil tøyet generelt også bli mer krøllete enn når det tørkes i store tørketromler.

En annen utfordring er at du bør være svært nøye med å fjerne støv og lo etter tørkeprosessen. Hvis ikke, risikerer du at lo smitter over på neste klesvask.

Konklusjon

Hvis du er på jakt etter en kombimaskin, bør du være ekstra nøye med hvilken modell du velger. Du kan lese tester av kombimaskiner her (betalingstjeneste).

Les om energimerket for tørketromler her.

Tørketromler som selges i EU/EØS har helt siden 1995 vært ledsaget av et energimerke.

Dagens energimerke, som kom i 2013, har sju punkter. Alle punktene forklares grundigere i de aktuelle kapitlene i selve guiden.

1.Type

Piktogram som forteller deg om maskinen er en utlufting-maskin eller en kondenserende maskin (les mer i kapittel 1).

2. Maksimal kapasitet

(Rated capasity) Forteller deg hvor mange kilo bomullstøy maskinen maksimalt kan håndtere. Legg merke til at det her tas utgangspunkt i antall kilo tørt tøy (les mer i kapittel 6).

3. Årlig forbruk

(Annual energy consumption) Forteller deg hvor mange kilowatt-timer (kWh) maskinen vil forbruke i løpet av et helt år i henhold til et gitt bruksmønster. Årlig forbruk reflekterer maksimal kapasitet – og ikke en gitt tekstilvekt. Det betyr at tallene dessverre ikke egner seg for sammenligning av maskiner med ulik kapasitet. Eksempel: To maskiner har begge oppgitt 400 kWh. Den ene har kapasitet på 6 kg, den andre 8 kg. Det er svært sannsynlig at 8 kg-maskinen vil bruke mindre enn 400 kWh per år hvis den ble brukt som en 6 kg-maskin (altså at den aldri ble belastet med mer enn 6 kg bomull) (les mer i kapittel 5)

4. Energi-effektivitet

(Energy efficiency class) Forteller deg hvor energi-effektiv maskinen er basert på et gitt bruksmønster. Bokstavkarakter fra D (dårligst) til A+++ (best). Beregnet på grunnlag av årlig forbruk (se punkt 3) og står i et fast forhold til dette. Det betyr at heller ikke dette punktet egner seg for å sammenligne maskiner med ulik kapasitet (les mer i kapittel 5).

5. Tidsbruk

(Cycle time) Forteller deg hvor rask maskinen er. Viser antall minutter maskinen bruker på å tørke maksimal kapasitet bomull (se punkt 2). Tidsbruk reflekterer maksimal kapasitet – og ikke en gitt tekstilvekt. Det betyr at tallene dessverre ikke egner seg for sammenligning av maskiner med ulik kapasitet. Eksempel: To maskiner har begge oppgitt 120 minutter. Den ene har kapasitet på 6 kg, den andre 8 kg. Det er svært sannsynlig at 8 kg-maskinen vil bruke mindre enn 120 minutter på å tørke 6 kg bomull (les mer i kapittel 5).

6. Kondenserings-effektivitet

(Condensation efficiency class) Kun for kondenserende maskiner. Forteller deg hvor stor andel av fuktigheten i  tøyet som samles opp av kondensatoren, og som dermed ikke slippes ut i boligen din. Bokstavkarakter fra C (dårligst) til A (best). A = Over 90 %. B = 80–90 %. C = 70–80 %. Tidligere eksisterte også karakterene D, E, F og G. Det er ikke lenger lov å selge maskiner med dårligere kondenseringseffektivitet enn C i EU (les mer i kapittel 8)

7. Støy (Sound power level)

Forteller deg hvor mye støy maskinen produserer ved maksimal kapasitet bomull. Oppgis i desibel (dB) (les mer i kapittel 9).

Les om vaske- og tørkesymbolene her.

Selv om det i dag finnes svært avanserte tørketromler, har tørketrommelen egentlig en ganske enkel virkemåte.

Tøyet tørkes rett og slett ved at det blåses varm luft på/gjennom tøyet mens dette kastes rundt i en roterende trommel.

Uansett teknologi benytter derfor alle tørketromler til sjuende og sist følgende virkemidler:

1.       Oppvarmet/tørket luft. Variabler: Hvor mye luft leveres? Hvilken temperatur har luften? Hvilken fuktighet har luften? Hvordan leveres luften til trommelen? Hvordan spres luften i trommelen? Hvordan evakueres luften fra trommelen?

2.       Rotasjon/rundkasting av tøyet. Variabler: Hvor raskt roterer trommelen? Roterer trommelen i én eller begge retninger? Hvor mange medbringere/skovler er brukt? Hvordan er de utformet?

3.       Tid. Hvor lang tid brukes?

Her finner du tips og råd om hvordan du bruker tørketrommelen din.

Før maskinen tas i bruk

• Vær nøye med å vatre opp maskinen og sørg for at den står stødig. Skjev/ustødig montering vil kunne gi økt tidsbruk og energibruk og vil kunne forkorte maskinens levetid.
• Skal maskinen stå oppå vaskemaskinen i tårn, må du først sjekke at vaskemaskinen er oppvatret, og at den står stødig.
• Du bør også undersøke om vaskemaskinen er beregnet for å tåle tørketrommelens vekt.
• Skal du montere tårn/søyle, bør du vurdere en såkalt stableramme, også kalt stablingssett, mellomsats og sammenbyggingssett.

Bruk

• Hvis du har en kondenserende tørketrommel, bør du forsøke å skape luftsirkulasjon ut av rommet der tørketrommelen er plassert. Bruk ventilasjonsvifte og/eller la døren stå åpen. Jo høyere luftfuktighet og temperatur som oppstår i rommet, jo lengre tid og mer strøm vil maskinen bruke.
• Normalt bør tøyet sentrifugeres så hardt som mulig i vaskemaskinen før det plasseres i tørketrommelen. Sentrifugering er både raskere og mer energieffektivt enn tørketromling.
• Undersøk om plagget tåler tørketromling (se kapittelet om tørkesymboler).
• Sjekk lommer for fremmedlegemer (dette bør gjøres før plagget vaskes).
• Tørk ulike typer tekstiler hver for seg. Hvis ikke, risikerer du overtørking og i verste fall skade på den tekstiltypen som tørker raskest.
• Husk at syntetiske materialer tåler mindre varme enn bomull. Bruk derfor alltid et program for syntetiske materialer, selv om det tar lengre tid.
• Unngå å legge klumpete tøy i trommelen, klumpete tøy er ineffektivt og gir mer krøller. Rist opp tøyet før du legger det inn.
• Unngå å fylle maskinen helt full med tøy. Full maskin er ineffektivt og gir mer krøller.
• Vær bevisst på at overtørking gir unødvendig slitasje på tøyet.
• Har du tilgang på egne, lave natt-strømpriser, kan du vurdere å benytte funksjonen «utsatt start». Vær klar over at enkelte aktører av sikkerhetsårsaker fraråder å bruke tørketrommel og andre strømkrevende produkter når du ikke er hjemme, og når du sover. Se avsnittet om sikkerhet.

Etter hver tørk

• Rengjør alle lofiltre etter hver tørk. Hvis du ikke rengjør lofilteret, vil maskinen bruke lengre tid og mer strøm.
• Hvis du har en kondenserende maskin uten avløpsslange, bør du tømme vannbeholderen etter hver tørk. Hvis ikke, risikerer du at vannbeholderen går full, og at programmet stoppes før det er ferdig.

I blant

• Hvis du har en kondenserende maskin uten selvrensende kondensator, bør du med jevne mellomrom rense kondensatoren.
• Ved selvrensende kondensator: Hvis du er flink til å rengjøre lofiltrene, men likevel merker at maskinen jobber stadig raskere, bør du undersøke (eventuelt ved å be om service) om selvrensingen fungerer tilfredsstillende.

Sikkerhet

• Unngå bruk av skjøteledning.
• En tørketrommel kan utsette det elektriske anlegget for store og langvarige belastninger. Forsikre deg derfor om at anlegget er i orden.
• Hvis maskinen skal kobles til samme stikkontakt som vaskemaskinen, må kursen minimum være 16 ampere. Undersøk om maksimalt strømforbruk for begge maskinene til sammen ligger under 3680 watt.
• Tørketromler produserer mye lo og støv. Lo og støv kan gi økt risiko for varmgang og brann. Forsøk derfor å holde støvnivået så lavt som mulig både i og på maskinen, og i rommet maskinen er plassert.
• Vær obs på at tørketromler (og vaskemaskiner) har store nok døråpninger til at barn og dyr kan entre maskinen.
• Vær klar over at enkelte aktører fraråder å bruke tørketrommel og andre strømkrevende produkter når du ikke er hjemme, og når du sover. Dette rådet står i motstrid til rådet om å benytte nattstrømpriser.

Les om reklamasjon og garanti her.

Her finner du symbolene som brukes for å beskrive hvordan tekstiler bør vaskes, tørkes, strykes, renses og blekes.

Klikk på bildene for å se stor utgave.

Tusen takk til klesvask.no (Lilleborg/Orkla Home & Personal Care).

Du har fem års reklamasjonsrett på din tørketrommel.

Reklamasjon vs garanti

Reklamasjonsretten er dine lovbestemte klagerettigheter. Garantien skal gi deg noe mer enn det du allerede har krav på etter loven.

Reklamasjonsretten som følger av forbrukerkjøpsloven gir deg rett til å klage på mangler ved en vare innen en bestemt tidsfrist. I utgangspunktet har du to års reklamasjonsrett, men dersom produktet er ment å vare vesentlig lenger enn to år, kan du klage i inntil fem år. Dette vil gjelde for eksempel bil, TV, PC og tørketromler.

Hvis du oppdager en feil de seks første månedene etter kjøpet, er den i utgangspunktet selgers ansvar. Da antas det at varen hadde mangelen da du kjøpte den. Hvis selger kan sannsynliggjøre at feilen skyldes noe du har gjort, må du betale reparasjonen selv.

Etter et halvt år er det kjøper som må sannsynliggjøre at feilen skyldes en svakhet ved varen. Husk at selgeren bare kan ta betalt for reparasjon eller undersøkelse dersom det er avtalt på forhånd, og feilen er ditt ansvar.

Selger har alltid en plikt til å undersøke varen hvis du reklamerer innenfor reklamasjonstiden.

Garanti

En garanti er noe produsenten eller selgeren kan velge å gi deg. Garantien skal gi deg noe mer enn det du allerede har krav på etter loven – enten i tid eller omfang.

Husk at din reklamasjonsrett gjelder uavhengig av garantien. Det betyr at du alltid kan reklamere, selv om selger skulle avvise ditt garantikrav.