Krever tiltak mot usikret gjeld

Publisert 12. mai, 2011
Forbrukerrådet etterlyser tiltak som demper utlånsiveren av usikret gjeld og forbrukerkreditt.

– Myndighetene må vurdere å innføre restriksjoner på rentemarginene og bortfall av mulighet for å ta beslag i lønn, samt bedre rutiner for kredittvurdering, sier fagdirektør Jorge B. Jensen.

– Dette innbefatter etableringen av et nasjonalt gjeldsregister, heter det i Forbrukerrådets høringssvar til utredningen fra Finanskriseutvalget – NOU201:11.

Gjeldsregister

På denne bakgrunn tilrår Forbrukerrådet norske myndigheter å identifisere særskilte tiltak for å hjelpe ungdommer som er på vei inn i en gjeldsskvis på grunn av forbrukslån, og å styrke forbrukervernet i forbindelse med usikret gjeld.

Av konkrete forslag er krav til tydeligere kommunikasjon i forbindelse med inkasso (forbud mot betinget oppsigelse av gjeld, enkelt språk i kravbrev m.m.), ytterligere ansvarliggjøring av kredittytere (inkl. etablering av nasjonalt gjeldsregister, innstramning i mulighetene for videresalg av gjeld, bortfall av muligheten for påleggstrekk i lønn og trygd m.m.), samt å vurdere direkte restriksjoner av marginer for forbruksgjeld.

– Renterestriksjoner er noe som forekommer i de fleste andre europeiske nasjonene i en eller annen form, påpeker Jorge B. Jensen.

Styrket rettsvern

Forbrukerrådet applauderer ellers finanskriseutvalgets fokus på tiltak som styrker forbrukernes stilling i finansmarkedene. De senere årene har det framkommet mange eksempler som viser at forbrukere og andre ikke-profesjonelle aktører har behov for bedre veiledning og styrket rettsvern i finansmarkedene.

Forbrukerrådet er også glad for at Finansdepartementet legger vekt på en rask oppfølging på dette området.

Utvalget foreslår, som Forbrukerrådet har gjort i flere omganger, at finansinstitusjoner som ikke etterlever nemndsvedtak i forbrukerens favør, må dekke forbrukerens kostnader knyttet til påfølgende rettslig behandling av saken. Det fremstår som naturlig å innføre en slik plikt i det utkastet til finanslovgivning som Banklovkommisjonen har utarbeidet, og som kommer på høring i løpet av året, mener Forbrukerrådet.

Forbrukertilsyn

– Forbrukerrådet ønsker seg primært et forbrukerbeskyttende finanstilsyn som er atskilt fra den delen av Finanstilsynet som har ansvaret for soliditet, sier Jensen.

I høringssvaret går det fram at Forbrukerrådet er tilhenger av et integrert finanstilsyn som har ansvar for den finansielle sektoren som helhet, Men Finanstilsynet skal per i dag sikre både tilsyn med finansvirksomhetenes soliditet og forbrukernes interesser, og dette regner Forbrukerrådet som en kilde til interessekonflikt, hvor forbrukernes interesser ikke blir tilbørlig ivaretatt.

Forbrukerrådet deler vurderingene fra utvalget om at myndighetene må legge større vekt på å overvåke og regulere risikoen i det finansielle systemet som helhet. Forbrukerrådet har over en tid etterlyst flere politiske føringer på hvordan finansmarkedene opererer og organiserer seg. Utvalgets vurderinger fremstår å være helt i tråd med globale regulatoriske tendenser, heter det i høringssvaret.

Bankene må dekke egne tap selv

Forbrukerrådet forstår utvalgets forslag om en aktivitetsskatt og en stabiliseringsavgift som grep for å dempe konsekvensene av kriser i finanssfæren på offentlige budsjetter og i realøkonomien.

– Tilsvarende virkemidler debatteres med full tyngde i politiske miljø verden over, hvor det underliggende kravet er at finansinstitusjonene selv skal dekke tapene for sine egne fremtidige kriser, heter det i høringssvaret fra Forbrukerrådet til utredningen fra finanskriseutvalget.

 

 

Abonner på vårt nyhetsvarsel