Unge forstår ikke inkassospråket

Publisert 12. juli, 2011
31 av 33 unge voksne forstår verken innhold eller konsekvensen av brevene inkassoselskapene sender ut når betaling uteblir. – Å forstå innholdet er første steg til å gjøre opp for seg, mener Forbrukerrådet.

To klasser på Bjerke og Sogn videregående skole i Oslo har fått forelagt ulike standardbrev fra et inkassobyrå basert på et eksempel der en ung forbruker har lånt penger til kjøp av bil, som han sliter med å tilbakebetale. Resultatet er nedslående.

Forbrukerrådets undersøkelse viser at de fleste sliter med inkassosjargongen og skjønner også lite av konsekvensene som følger av brevene.

– Kreditorer, inkassoselskap og folk med betalingsvansker har opplagt en felles interesse av å forenkle og tydeliggjøre innholdet i brevene som sendes ut, sier fagsjef Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

– At mottakerne av brevene forstår innholdet i brevene er en forutsetning for at de skal unngå høye ekstrakostnader og bli registrert som dårlig betaler. Samtidig vil kreditorene kunne få dekket sine krav på et tidligere tidspunkt.

Økende forvirring

Undersøkelsen viser at 2 av 3 forstår at de mottar det første brevet fordi de ikke har betalt forfalt terminbeløp på billånet. Samtidig faller de fleste av lasset utover i testen.

Etter hvert som betalingene uteblir og stadig nye brev fra inkassoselskapet strømmer på, er det knapt en eneste av testpersonene som forstår hva som skjer, og hvilke konsekvenser de ulike brevene varsler.

Mange tror de havner i rettssak. Enda flere tror at strømmen av brev kun er påminnelser om det første brevet, selv om de forstår at det blir dyrere for dem for hvert brev de mottar. Først når det siste brevet med teksten; ”Begjæring om tvangsdekning i løsøre ved tilbakelevering til salgspanthaver” dumper ned i postkassen, skjønner de fleste at de nå sitter igjen med gjeld, men ingen bil.

– Vi registrerer at det fra tid til annen hjertesukk om at unge har fått lav betalingsmoral. Vi er ikke så sikre på det og undersøkelsen viser tydelig at bransjen selv har sviktet med å gjøre seg forstått, sier Jorge Jensen.

Lønnsom klartekst

Forbrukerrådet mener at det er for lettvint å forklare tilveksten av inkassosaker for unge voksne med dårligere holdninger.

– Et lettfattelig språk, som i klartekst forklarer konsekvensene av de ulike brevene, vil kunne gjøre at de unge prioriterer bedre økonomisk, sier Jorge Jensen.

– Samtidig er tilgangen og markedsføringen av kreditt stor og aggressiv, og det er tvil om måten kreditvurderingene gjøres på er gode nok i Norge.

Forbrukerrådet har tidligere etterlyst et nasjonalt gjeldsregister i Norge for å forsterke måten kredittvurderingene foretas. Forbrukerrådet støtter også forslaget fra Arbeiderpartiets forbrukertalsmann Kåre Simensen om å dempe den aggressive tilbudssiden ved å begrense kreditorenes mulighet til å ta beslag i lønn og videreselge fordringer.

Klart språk

Forbrukerrådet viser også til gode erfaringer med språklig opprydningsarbeid i andre sektorer, spesielt til prosjektet Klarspråk som er et samarbeid mellom DiFi og Språkrådet.

– Det vi har sett av eksempler fra Klarspråk viser hvor mye bedre ting kan bli når man setter forbrukere i fokus, sier Jorge Jensen, som vil ta arbeidet med å utvikle gode standarder videre med inkassonæringen og Finanstilsynet.

Forbrukerrådet vil også se på rutinene for offentlig inkasso, og tror i utgangspunktet at det ikke er stort bedre der enn i privat sektor, som undersøkelsen handlet om.

 

Abonner på vårt nyhetsvarsel