Valg av boliglån – overlatt til selger

Publisert 1. mars, 2012
Valg av boliglån er preget av impuls og overdreven optimisme – og det legges ikke til rette for at forbrukeren kan ta rasjonelle og veloverveide valg. Prosessen er preget av raske beslutninger på for dårlig grunnlag, og det er selgerne som styrer hvilke boliglån som velges, viser en fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet.

Bankene har med sin kompetanse overtaket – og det får klar betydning for forbrukerens valg av boliglån: Førstegangskjøperne går i fella – og lar selgeren overtale seg til å velge et produkt med høyere risiko enn det de opprinnelig hadde tenkt.

Det vanskelige språket og den lite tilgjengelige informasjonen i både avtale og skjemaer, fører også til misforståelser om sentrale begreper i låneavtalen. Dette får igjen betydning for forbrukerens forståelse av sine rettigheter og plikter knyttet til boliglånsavtalen.

Ber om beskyttelse

Forbrukerrådet anbefaler å innføre en regulering i boliglånsmarkedet – à la den vi har fått for salg av spareprodukter til forbrukere:

– Forbrukerne må bli like godt beskyttet når de tar opp et boliglån som når de plasserer sparepengene sine, sier fagdirektør Jorge B. Jensen. I tillegg oppfordres bransjen til å forbedre kundemateriellet.

Dette viser undersøkelsen:

Forbrukerrådet ønsket med undersøkelsen å avdekke hva som avgjør hva slags boliglån som velges når forbrukere skal kjøpe sin første bolig.

Konklusjonen er klar: Det er selgeren som styrer hvilken type boliglån forbrukerne velger. En selger som er instruert i å selge boliglån med høyere grad av risiko, vil lykkes med å få kundene til å velge slike lån – i langt større grad enn hva forbrukerne ville ha valgt på et selvstendig grunnlag.

Informasjon og dokumentasjon før en kontrakt om boliglån blir inngått spiller mindre rolle: Forbrukerne forstår ikke innholdet. De får informasjonen på et for sent tidspunkt.

De obligatoriske skjemaene og lånedokumentene får ikke forbrukerne i hende før mot slutten av kjøpsprosessen. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne tilbud – og hemmer konkurransen bankene imellom.

Kundene tillater selgerne å dominere kundemøtene: Selgerne tar 10 ganger så mye initiativ og stiller 14 ganger så mange spørsmål som kunden.

Over halvparten av teksten i boliglånsdokumentene er vanskelig å forstå for den som handler boliglån for første gang, selv når kundene får bruke så god tid de trenger for å komme gjennom dem.

Dette fører til misforståelser om sentrale begreper i låneavtalen. I det virkelige liv skjer signeringen i møter på ca 20 minutter.

Foreslår tiltak og reguleringer

For å oppnå mer likevekt mellom kunde og selger av boliglån, tar Forbrukerrådet til orde for tiltak og reguleringer på området:

– Forbrukerne må bli like godt beskyttet når de tar opp boliglån som når de plasserer sparepengene sine.

– Bankene må bære et profesjonelt ansvar for å ivareta kundenes interesser når de anbefaler boliglån. I tillegg må de også ha ansvar for å kartlegge kundenes behov og kapasitet – og må i etterkant dokumentere at de har gjort dette.

– Det er også nødvendig å forenkle språkføringen og bedre presisjonen i kontrakter som gjelder boliglån. Dette må være en oppgave for bransjen i samarbeid med myndighetene.

Undersøkelsen

De 24 deltakerne i undersøkelsen, som alle var førstegangskjøpere av bolig og skulle gjøre dette for lånte midler, var med på i alt 6 delundersøkelser. Konkret bestod serien av en kartleggingsundersøkelse, en kompetanseundersøkelse, et par preferansemålinger og en tekstforståelsesundersøkelse, i tillegg til et overvåket kundemøte, hvor samtalen ble analysert og selgeradferden nøye regissert.

Forbrukerrådet ønsket med undersøkelsen å avdekke hva som avgjør valget av boliglån blant de som kjøper for første gang. Låntakerne sitter ikke med klare lånealternativer og skal velge det økonomisk mest optimale: De lever i en situasjon der de må forholde seg til et boligmarked, ønsker fra familie og venner, bankenes tilbud om boliglån, foruten egne forutsetninger for å sette seg inn i tilbudene og å være aktivt velgende forbrukere. I undersøkelsen har man forsøkt å fange opp hvordan låntakerne blir påvirket av disse rammebetingelsene.

Norske husholdningers boliggjeld

  • Norske husholdningers samlede gjeld er større enn noensinne, den er økende, og går langt utover lønnsveksten i samfunnet.
  • Jo yngre husholdning, jo mer boliglån i forhold til inntekt. Blant låntakere under 35 år er den gjennomsnittlige gjeldsgraden 322 prosent. En stor andel boliggjeld utgjør også mer enn fem ganger inntekten.
  • Jo yngre husholdning, jo mer boliglån i forhold til boligen verdi. En av fem låntakere under 35 år låner mer enn boligens verdi, og det store flertallet av de unge voksne låner 80 prosent av boligens verdi eller mer.
Rapport – Gode forbrukervalg i forbindelse med boliglån

Abonner på vårt nyhetsvarsel