DNB-søksmål: Spørsmål og svar

Forbrukerrådet mener 180 000 DNB-kunder har betalt 431 millioner kroner for mye i gebyrer til banken.

DNB har to nesten like aksjefond. Eneste forskjellen er at det ene er solgt som et indeksfond, mens det andre er solgt som et aktivt fond, som er seks ganger så dyrt.

Det finnes to typer aksjefond man kan investere i:

1. Indeksfond følger automatisk børsens svingninger. Du får børsens avkastninger, hverken mer eller mindre, og du betaler lave gebyrer.
2. Aktive aksjefond derimot forvaltes av personer som forsøker å velge aksjer som gir bedre avkastning enn børsen.

Hvis en aktiv forvalter i stedet kopierer børsindeksen, sitter du igjen med et indeksfond, selv om du har betalt dyrt for et aktivt fond.

Forbrukerrådet mener at DNBs påståtte aktive aksjefond har gjort nettopp dette – og at kundene har betalt for en tjeneste de ikke har fått.

Forbrukerrådet saksøker derfor DNB, for at kundene skal få tilbake det de har betalt for mye i gebyr. Forbrukerrådet dekker alle omkostninger, og kundene påføres ingen risiko.

Du er automatisk omfattet av gruppesøksmålet hvis du på ett eller annet tidspunkt i perioden 1.1.2010–31.12.2014 eide andeler i et av disse verdipapirfondene:

• DNB Norge
• DNB Norge (I)
• Avanse Norge (I)

Bedrifter, stiftelser og legater er også dekket av søksmålet.

DNB ønsker ikke å gi Forbrukerrådet listene over hvem som er omfattet av søksmålet. Du er derfor nødt til å ta kontakt med banken hvis du har spørsmål om hvilke fond du eventuelt har andeler i.

• Telefon: 22 47 40 00
• Epost: fond@dnb.no

Hvis du ikke ønsker å være en del av søksmålet, kan du snart melde deg ut på Oslo tingretts nettsider, ved brev eller personlig oppmøte.

Du trenger i utgangspunktet ikke foreta deg noe som helst.

Forbrukerrådet står for gjennomføring av saken og dekker alle utgifter.

Du vil få beskjed når saken er avgjort og eventuelt penger inn på konto hvis Forbrukerrådet vinner frem.

Meld deg gjerne på Forbrukerrådets nyhetsbrev hvis du ønsker å følge saken.

Hvis du ikke ønsker å være en del av søksmålet, kan du snart melde deg ut på Oslo tingretts nettsider, ved brev eller personlig oppmøte.

Forbrukerrådets gruppesøksmål er et såkalt utmeldingssøksmål. Det betyr at du er med, så fremt du ikke aktivt melder deg ut. 

Hvis du ikke ønsker å være en del av søksmålet, kan du ta kontakt med Borgarting lagmannsrett.

Forbrukerrådet har saksøkt DNB for 431 millioner kroner på vegne av 180 000 kunder. Dette gir i snitt ca. 2 500 kroner per kunde, hvis Forbrukerrådet vinner frem. 

Den endelige utregningen avhenger av hvor stor andelen din har vært og hvor lenge du har eid fondene i den aktuelle perioden.

Forbrukerrådet har per nå ikke informasjon om hvor stort beløpet kan bli for hver enkelt kunde.

Ankesaken i lagmannsretten starter 19.03.2019. Det er satt av 10 rettsdager, og dommen vil falle før sommeren. Deretter kan utfallet ankes til høyesterett og forlenge behandlingstiden ytterligere.

Ditt kundeforhold til banken vil ikke bli berørt, uansett utfall av rettsaken.

Nei, det har ingen betydning. Søksmålet omfatter andelseiere som har hatt andeler i fondet i perioden 1.1.2010 til 31.12.2014.  

Når børsen stiger mye, tjener kundene penger uavhengig av nivået på gebyrene eller graden av aktiv forvaltning. Dette kalles tidevannseffekten. Når tidevannet kommer inn løftes alle båter. En slik påstand betyr at DNB tar æren for den generelle markedsutviklingen. Søksmålet handler imidlertid ikke om avkastning, men om at kundene har betalt for aktiv forvaltning som de ikke har fått.

Nedenfor er lenker til fire kalkulatorer som beregner om aktive aksjefond har blitt forvaltet aktivt eller ikke.

Du legger inn perioden du har eiet fondene, men du kan også legge inn en kortere periode for å avdekke om fondet har vært passivt i deler av din eiertid.

• Sjekk av globale aksjefond
• Sjekk av Norge-aksjefond
• Sjekk av Europa-aksjefond
• Sjekk av Norden-aksjefond

Kalkulatorene er på en ekstern nettside. Forbrukerrådet går god for metodikken. 

Tallene gjelder kun frem til 2016. Etter 2016 har fondene skjerpet seg, det vil si blitt mer aktive i forvaltningen, etter at Finanstilsynet involverte seg i problematikken.

Aksjefondene måles med samme parametere som benyttes i rettssaken mot DNB, det vil si såkalt «tracking-error» og «active share». Dette er måltall på hvor aktiv forvalteren er.

Dersom resultatet viser at fondet ditt er «ikke aktivt», kan du klage til banken eller forvalteren som du kjøpte aksjefondet av. Hvis du ikke når frem, kan du klage til Finansklagenemnda.

Forslag til klagebrev

«Klagesaken gjelder aksjefond(ene) ………………………… Aksjefond(ene) er markedsført som aktivt forvaltet og jeg har betalt for aktiv forvaltning.  Jeg mener at de(t) ikke har vært aktivt forvaltet og dermed er mer likt et indeksfond og burde vært priset deretter.

Når fond(ene) ikke har vært tilstrekkelig aktivt forvaltet mener jeg å ha krav på å få tilbakebetalt det jeg har betalt for aktiv forvaltning. Mitt krav er følgende: Få tilbakebetalt forvaltningsgebyrene jeg har betalt fratrukket et normalt forvaltningsgebyr for et indeksfond, som normalt utgjør 0,3 prosent.

Som dokumentasjon på min påstand viser jeg til en kalkulator som diagnostiserer mitt markedsførte aktive aksjefond, som «ikke aktivt». Se lenke. På denne nettsiden er også lenker til dokumentasjon av metoden som underbygger metodikken for å diagnostisere «ikke aktive» aksjefond.»

Hvis flere har tilnærmet like krav på likt grunnlag mot samme motpart, kan kravene slås sammen i samme i et såkalt gruppesøksmål.

Gruppens rettigheter og plikter ivaretas av en grupperepresentant som skal utpekes av retten.

I denne konkrete saken er det naturlig at Forbrukerrådet opptrer som grupperepresentant.

Gruppesøksmål ble først mulig i Norge i 2008, da tvisteloven ble revidert. Gruppesøksmål er hensiktsmessig når tvistebeløpet er relativt lite for den de enkelte gruppemedlemmene, slik at man neppe tar saken til retten på egenhånd.

Les mer om gruppesøksmål på Norske domstolers nettside.