Grønnere klesforbruk
4. september, 2017
Produksjon og forbruk av klær har stor innvirkning på miljøet. Ved å forlenge levetiden kan vi bidra til et mer bærekraftig forbruk.
I EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet etter bolig, transport og mat. For å nå et mer bærekraftig forbruk av klær må vi få en mer miljøvennlig klesproduksjon med krav til kvalitet og design for lang levetid og et livssyklusperspektiv. Bærekraft innebærer også en produksjon som støtter sosial bærekraft.
Bærekraft og sirkulær økonomi
Et av FNs bærekraftsmål er at vi skal ha et bærekraftig forbruk og en bærekraftig produksjon. Dette gjelder ikke minst produksjon og forbruk av klær. Her har vi alle en jobb å gjøre, både forbrukere produsentene og politikere.
EU kom i 2015 med en strategi for en sirkulær økonomi. Vi erfarer at det meste av arbeidet som gjøres i forbindelse med denne ligger på resirkulering og gjenvinning. Det gjøres lite for å hjelpe forbruker med å beholde og bruke produkter lengst mulig. Vi vil ha en sirkulær økonomi, men vi vil også at sirkelen går sakte.
Ta vare på klærne
I et «bruk- og kast-samfunn» opplever vi at produkter fort går i stykker eller ikke kan brukes. Skal vi få til et mer bærekraftig forbruk må vi bruke det vi har lengst mulig. Dette gjør vi blant annet ved å gjenbruke ved at man reparerer, syr om, bytter, låner, arver og tar godt vare på det vi har.
Dessverre vanskeliggjøres reparasjoner på grunn av høye kostnader. I 1950 var det for eksempel 4620 skomakere i Norge, nå er det omtrentlig 200 igjen. Dette er yrkesgrupper som må tilbake, og som det være naturlig å oppsøke når sko og klær går i stykker.
Du finner mer om hvordan du tar vare på klærne dine hos blant andre:
Kjøp mindre, kjøp brukt
Det er mange grunner til at vi velger å kjøpe nytt. Alt fra nye funksjoner, trender, ny design, er med og øker kjøpelysten. Samtidig blir hvert femte plagg aldri eller svært sjeldent brukt. Hver av oss har dessuten i snitt 80 kg klær hver. Som en konsekvens av det høye forbruket har tekstilavfallet fra private husholdninger økt med 80 prosent i løpet av 15 år.
Dette er noe vi aller kan ta tak i. De fleste av oss kan med fordel kjøpe både mindre, og med bedre kvalitet. Nye forretningsidéer for redesign og reparasjon, leie av klær, bytting vil også kunne bidra til å redusere forbruksnivået.
Du finner mer om hvor du kan kjøpe brukt hos blant andre:
Skadelige kjemikaler
En annen uheldig side ved klesproduksjon er bruken av kjemikaler. Farlige kjemikalier kan tilføres miljøet også når tekstilene brukes, vaskes, eller etter at de har blitt kastet. I Norge skjer utslippene først og fremst under bruk og vask. Utslippene er størst når tekstilene er nye.
Dessverre setter bruken av kjemikalier grenser for gjenbruk og gjenvinning av tekstiler. Gjenvinning og resirkulering er krevende prosesser. Det er derfor viktig at også forbruksmønstrene som er preget av fast fashion endrer seg og går i retningen av slow fashion.
Kritikkverdige arbeidsforhold
Det er ingen hemmelighet at mange av de klærne vi kjøper blir produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold med lav lønn og lange arbeidsdager.
Minstelønn er den laveste lønnen en arbeidsgiver kan betale sine arbeidere. Satsen bestemmes av landets myndigheter. Det er ulovlig å betale mindre. Problemet er bare at minstelønnen ofte ikke er nok til å leve av. For at arbeiderne skal få et levelig liv, er det altså ikke nok å kreve at arbeidsgiverne følger loven.
«Levelønn» er en lønn det er mulig å leve av. Den skal holde til mat for hele familien, bolig, helsetjenester, transport til og fra jobben, og utdanning til barna. Dessuten skal en kunne spare litt. 48 timer regnes som en vanlig arbeidsuke. Hvor mange penger en levelønn utgjør, varierer fra land til land. Men kravene til hva lønnen skal dekke, er alltid de samme.
Vi som forbrukere kan velge å ikke kjøpe klær fra firmaer, hvor det har blitt avslørt kritikkverdige arbeidsforhold. Samtidig er ikke alle firmaer åpne om forholdene i deres fabrikker. Dette kan gjøre det vanskelig å velge. Som forbruker kan man derfor velge å kjøpe klær fra de som er åpne produksjonen sin.
Du finner mer informasjon om sosial bærekraft hos blant andre: