Forside > Siste Nytt > Ideer til et bedre helsevesen
Her er ideer fra forbrukerne selv til hva som vil få oss til å føle oss enda mer velkommen i møte med helsevesenet.

Vinner av idékonkurransen

Vi har kåret Camilla Gjelsten til vinner av vår idékonkurranse. Etter å ha lest gjennom hundrevis av pasienthistorier, idéer og tilbakemeldinger på vår kampanje, var Camilla sin idé den vi opplever at best representerte flest stemmer. Camilla ønsker seg:

«En blid, imøtekommende og omsorgsfull kontaktperson å forholde meg til under hele innleggelsen på sykehus. Som er tilgjengelig for meg på dagtid. Evt.en annen person overtar etter kl16. Som kan bli med når legen eller annet personale skal informere meg om noe. Evt.jeg kan bruke som mellomperson om jeg lurer på noe, når legen ikke er tilgjengelig. For å gjøre opphold tryggere og føle seg ivaretatt.»

Det gjør vi og. Derfor kommer vi til å jobbe mer med denne idéen fremover når vi nå skal fortsette arbeidet som forbrukernes vaktbikkje i møtet med helsevesenet.

Idébanken

Her kan du se idéer som har kommet inn til oss om hvordan helsevesenet kan opptre for at vi skal føle oss litt mer #syktvelkommen

Hjemmetjenesten og sykehjem, finn ut hvilken info og hvordan pasient og pårørende skal informeres. Dette ville bedret kommunikasjonen og gitt en bedre medvirkning.
Det bør fokuseres mer på livsstilsendring, forebyggende helse. Kurs og plasser man kan være for å få hjelp til og endre livsstil. Jeg har en bestemor som skulle hatt en kneoperasjon for mange år siden men hun kan ikke gjøre det fordi hun er svært overvektig. Hun burde slanket seg. Hun har ikke særlig egenomsorg så er det egentlig ingen hjelp eller noe å gjøre. Hun burde fått tilbud og veiledning og et spark bak for mange år siden. Nå er hun ganske pleietrengende og det koster vel mer for samfunnet det.
Jeg ønsker universell utforming i hele helsevesenet, slik at tjenestene blir like tilgjengelige og gode for personer som har en funksjonsnedsettelse som for dem uten. For mange som har nedsatt psykososial funksjonsevne etter traumer, f.eks. overgrep, vil traumebevisste tjenester være viktig for å forebygge iatrogen retraumatisering.
En sykdom som blir svært så stedatterlig behandlet her til lands er borrelia og co-infeksjoner. Det ser ut til at fastleger og andre er instruert til å avvise slike ødeleggende sykdommer. Hjelp finnes men den må hentes i utlandet og betales av egen lomme mens det eneste det norske helsevesenet tilbyr er generelle diagnoser som ME/CFS og uføretrygd i stedet for å prøve å ta tak i årsakene og holde folk i arbeid. Det er helt tragisk for folk som har vært aktive både på jobb og privat i mange titalls år å bli lenket til sofaen det meste av dagen når hjelpen finnes…
Jeg har diagnosen bipolar og har forsket i nærmere førti år på meg selv og søkt litteratur for å finne ut hva som EGENTLIG har skjedd med meg, hvilke opplevelser, utvidet livsopplevelse, innsikter og naturlig «rus» dette har tilført livet mitt. Jeg har blitt mer og mer klar over at psykiatrien utelukker vår åndelige genuine natur, sykelig naturlig og evolusjonell menneskelig utvikling. Til min nærmest forskrekkelse, møter jeg ignorering og fullstendig mangel på respons når jeg kontakter psykiatere direkte, presse, politikere, politi etc etc. Psykiatriverden ønsker tydeligvis å fortsette med å gi oss tvangsbehandling og medikamenter, framfor å lytte med åpent sinn til de av oss som har snudd ryggen til psykiatrien og valgt å se våre utfordringer som noe annet enn «sykdom». Alan Watts f. eks har skrevet mange bøker som psykiatrien skulle fått tvangsinnført for å evne å møte og forstå sine pasienter på en verdig måte. Det er rett og slett nedverdigende og arrogant ikke å anerkjenne livserfaring og hardt selvutviklingsarbeid som det jeg har bedrevet hele livet. Klart det er anstrengende å tenke ut av boksen sammenlignet med å sette en sprøyte i rompa på depotpasienter, men ettertidens dom vil nok bli mildere om en eller annen tar til vettet og snur i tide. Hittil har ikke jeg møtt noen som tar ansvar, så jeg fortsetter mine henvendelser ufortrødent, siden jeg vet at mine erfaringer og kunnskaper kan spare mange medpasienter for ytterligere lidelse i uvitenhetens eller korrupsjonens navn. Medikamentindustrien har makt og penger, så de kan bevisst holdt denne kunnskapen unna utdanningssystemene for det jeg vet. Når «behandlingen» står for meg som den egentlige «lidelsen» mens det som ble kalt lidelse av behandlingsapparatet faktisk er min ressurs og velsignelse i livet, er noe med systemet så akterutseilt at det er utrolig at det går an i et såkalt sivilisert land. Bar det at en attpåtil skal streve livet av seg for å bli hørt sier sitt om status og troverdighet man blir fratatt som «bonus» i dette samfunnet når man trøbler med livet. Her må det brettes opp armer og gi systemet sjokkbehandling, ånden krever sin plass i systemet og friskmelding!
Jeg har lagt inn et innspill tidligere men legger inn ett til som er mer personlig. I mellomtiden har det blitt en ny lov i USA som nå blir signert av president Obama. Dette gjelder behandling, forskning og måten man møter pasienter med flåttbårne sykdommer på. De er nå vedtatt at det settes opp en gruppe med ILADS leger (de som spesislisererer seg på flåttbårne sykdommer), pasienter, pasient grupper, politikere, myndigheter, biologer, forskere, lege personell (vanlige leger), mm. Disse skal danne en gruppe som skal sette ned en agenda for hvordan de skal hjelpe pasienter som er kronisk syke og ny smittende. I dag mottar kun nysmittede hjelp og de kronisk syke overlates til seg selv. Dette må det bli en slutt på og det må skje en endring.

Jeg vet personlig at min sykehus lege sier at de ikke vet hva de skal gjøre. De lener ser på USA legen min. Jeg har nå etter 3 år der jeg har ligget hjemme helt utenfor helsevesenet (bare blitt sendt hjem og bedt om å tenke positivit tidligere) blitt tatt seriøst der Rikshospitalet har gjort en mengde tester og gjort alvorlige funn pga flåttbårne sykdommer. Jeg ble i starten innlagt med hjerneslag og lammelser i venstre side, fikk epilepsi, tiks der armer og ben hoppet, lammelser spredte seg til tunge, svelge refleks (klarte ikke spise), halve ansiktet, nakke og rygg i tillegg til venstre ben og arm. Jeg ble sendt hjem og bedt om å tenke positivt, lå hjemme til jeg kom meg til privat senter i Norge der jeg betalte for intravenøs behandling. Kunne reise meg fra rullestolen etter 2 mnd med behandling. Måtte så reise til Tyskland og USA for videre behandling. Etter 2 år kan jeg gå igjen men har fått alvorlige skader pga manglande behandling av flere infeksjoner i sentral nerve systemet. Jeg har fått post infeksiøs encefalopati diagnose fra Rikshospitalet og kan ikke jobbe og har skader i hjerne stammen pga manglende behandling fra flått bitt. Jeg sov i et telt på en øy i Oslofjorden og der var det mye flått. Jeg ble bitt og fikk påvist (mange ulike type tester inkl DNA tester) i utlandet alt fra Borreliose, babesia (malaria lignende sykdom), tularemi (harepest), bartonella, Anaplasma og parasitter. Jeg er dypt sjokkert over holdningene jeg møtte i helsevesenet med disse infeksjonene. Leger lo av meg og sa jeg fant på sykdom, en nevrolog ba meg tenke positivt så ville det gå over og dyttet meg da hun trodde jeg «fant på» lammelser, på legevakten sa de at jeg ikke måtte komme tilbake fordi der hjalp de ikke personer med borreliose, etc etc. Familien er sjokkert over måten jeg ble møtt på i helsevesenet.

Det trengs en holdningsendring og så må myndighetene gjøre noe for denne pasient gruppen. Min nåværende nevrolog og overlege på Rikshospitalet sier de ikke vet nok og ikke vet hva de skal gjøre for å behandle meg. Jeg blir trodd fordi de har funnet epilepsi, har positive prøver (fra utlandet og Norge inkl DNA tester), funn på MR i hjerne stammen og alvorlige symptomer i hjernestammen og sentralnervesystemet.

De fleste pasientene er ikke så heldige som meg fordi de blir ikke henvist til spesialister. De ligger fortsatt hjemme, er helseflyktninger i utlandet og overlates til familien og flere havner på sykehjem i ung alder. Jeg håper av hele mitt hjerte at de som kommer etter meg ikke havner i den situasjonen jeg har havnet i da dette kan skje små barn og unge personer som vil kunne få livet ødelagt pga disse infeksjonene som ikke prioriteres.

Dette tas nå på alvor i USA og jeg foreslår at det også gjøres i Norge med samarbeid internasjonalt.

The Support Working Group on Tick-borne Disease.
https://www.congress.gov/bill/114th-congress/house-bill/789

Hei
Det er for mange småkonger innen helsevesenet. Det være seg fra kontorassistenter til mellomledere. De lever i sin egen verden, blokkerer flyt i kommunikasjon mellom pasient og lege -behandler. Disse personene må stoppes, kurses i kommunikasjon, etikk og empati. Ellers må de finne seg annet arbeid. Dette er en utbredt gruppe som også er svært utbredt innen eldreomsorgen.
Har god erfaring med gruppen, og har en rekke eksempler på dette.
Jeg ser det er mange som ønsker seg parfymefri venterom, legekontorer og helsepersonell. Det skjønner jeg! I tillegg ønsker jeg meg RØYKFRITT helsepersonell; det er ikke noe særlig å bli håndtert av en pleier som stinker røyk, det er ikke bare i klærne røyklukten fester seg, den sitter også i hår, hud – og ikke minst i pusten…! Det er regler for hvordan helsepersonell som røyker skal oppføre seg i arbeidstiden, men de overholdes dessverre ikke godt nok, og bør innskjerpes!
Jeg ønsker at leger faktisk hører etter på hva pasienter forteller om sykdom og symptomer.
Leger har veldig lett for å ignorere pasientens fortelling hvis den ikke stemmer med bildet legen har gjort seg opp av pasientens plager, hos spesialister dannes bildet ofte ut i fra henvisningen før første møte med pasienten.
Dette kan (i sjeldne tilfeller) føre til feildiagnoser, men viktigst av alt gir det utrygghet hos pasienten, som ikke vet om legen har oppfattet hele symptombildet. Konsekvensen blir at pasienten kan tvile på legens faglige vurdering.
Ved å koble sammen pasientens fortelling og den medisinske kunnskapen, kan legen forklare symptomene og behandlingen på en forståelig måte for pasienten. Det gir trygghet.
En lege som lytter kan også gi en god forklaring på hvorfor pasientens oppfatning av sykdommen eventuelt ikke stemmer med legens medisinske vurdering.
Ei kanne kaffe på venterommet. Det er nesten gratis.
At eg faktisk får min fastlege.
At fastlegen lyttar til pasienten og har bruka 6-7 min. på å lesa litt i journal.
At eg får ein god og relevant forklaring på det som er.
Korte ventetider hos spesialisthelsetjeneste
Min erfaring med fastlegeordningen er at det kun er er økonomisk anliggende som gagnar legen.
Hør her…
….hvis eg trenger lege må eg vente i mange uker…må ta ein annan ….bur pas. på sjukeheim…må han ha fastlege, tilsynslegen blir ikkje automatisk fastlege…
….og siden eg sjelden får fastlegen og dei ikkje leser journal føre eg kommer, er eg fremmed for min lege..
En hyggelig velkomst, at jeg er ventet! God informasjon, ikke snakke over hodet mitt! Føler seg sett og at personalet er trygg på seg sjøl!
Jeg ønsker at alle lokaler som helsevesenet disponerer, inkludert alle sykehus, blir tilrettelagt for personer med miljøhemming (jf. Kjell Aas: Miljøhemming — en skjult funksjonshemming), altså at det ikke brukes parfymerte vaskemidler etc. og at personell ikke bruker parfymerte produkter på jobb, ei heller vasker sitt tøy i parfymerte vaskemidler. Videre ønsker jeg at man reduserer stråling fra trådløse nett og mobiltelefoni, og at det blir tilgang på fasttelefoner med ledning og kablet nettverk for el-overfølsomme personer. Det må også være tilgang på stråleskjermende baldakiner til sengeplasser for el-overfølsomme.
Bli sett, hørt og trodd
Eg har berre godt å seie om dei i Parkbygget ved Haukeland sjukehus i Bergen! Eg har vore der 14 gongar i det siste. Absolutt alle ein møter bryr seg, ser ein i augo, smilar og viser interesse! Ikkje minst dei i skranken, som kan finne ut rette svaret på alt ein har spørsmål om. Ein så gjennomført fin måte å møte pasienten på er neppe tilfeldig. Kanskje nokon bør undersøkje korleis dei får dette til?
Jeg vil møte leger og annet helsepersonell som evner å ta kritikk uten å ta den personlig. Selvrefleksjon, både over egen rolle som lege og over systemet man jobber i, er alfa og omega for en god pasientrelasjon.
Jeg ville følt meg velkommen dersom legen min satt seg nevneverdig inn i ME, og fulgte litt med på de nye forskningsresultatene om at ME garantert er en fysisk sykdom. Da hadde jeg kanskje blitt trodd og kommet videre i systemet litt raskere. Gått i over 6 år med utredning uten resultater og sitter dermed igjen uten diagnose som kunne gjort veien gjennom NAV labyrinten litt enklere.
Jeg ønsker meg parfymefrie sykehus og legekontorer. Alle ansatte må unngå alt av parfymer og parfymerte hygieneprodukter, og alle pasienter med planlagt innleggelse/poliklinisk time må sterkt oppfordres til å unngå parfyme og parfymerte hygieneprodukter. Så må det komme opp plakater på alle sykehus og legekontorer, der det oppfordres til parfymefrihet. Kampanjer for å opplyse allmennheten av viktigheten av å være parfymefri ved besøk på legekontor og sykehus er også viktig. For meg som har kjemisk miljøintoleranse er parfymeproblematikken et så stort problem, at jeg f.eks. ikke kan dele pasientrom med andre personer som har brukt parfymerte produkter. Dette vil i verste fall kunne gi meg anafylaktisk sjokk dersom jeg ikke kommer meg unna.
Jeg har diagnosen ME og skulle så ønske at helsevesenet tok imot og ivaretok denne pasientgruppa, og pårørende, på en bedre måte enn det praktiseres idag. Feks slik kreftpasienter blir møtt, og ivaretatt. Her er alt satt inn i et system fra A-Å, og pasientene får hjelp og støtte, pårørende blir også ivaretatt.
Det er også ønskelig med mer kunnskap om denne diagnosen i helsevesenet. Det er ofte en langvarig diagnose, og mange familier blir rammet, uten og få hjelp fra helsevesenet.
Kunne skrevet så mye her, men håper dere kan påvirke dette i riktig retning i framtida.
De fleste som jobber i helsevesenet er hyggelige og greie. Mitt problem er at jeg blir syk av duftekjemikalier og parfyme. Derfor skulle jeg ønske at legekontor og sykehus var parfymefrie.
Jeg skulle ønske meg at jeg ble behandlet med respekt og medmenneskelighet når jeg oppsøker lege, spesialist eller akutten. Kronisk Borrelia er ikke en sykdom som blir håndtert bra i det norske helsevesen, og pasienter som lider av denne sykdommen, som meg selv, blir som regel oversett, bagatellisert og ofte til å med mobbet. I 13 år har jeg lett etter noen som vil behandle meg. Noen leger sier de tror meg og ser prøveresultatene min, men de sier at de ikke kan hjelpe meg med den diagnosen, så de prøver å sette andre diagnoser på meg. Jeg har vært igjennom det meste, ikke av egen vilje men for å ha dokumentasjon til nav. 13 år med diagnoser og medisiner jeg ikke trenger eller vil ha. Medisiner som har gjort meg enda sykere og enda lengre bort fra løsningen. Jeg skulle ønske jeg fikk hjelp, enkelt og slett.
Jeg ønsker meg et parfymefritt helsevesen hvor både ambulanse, legekontorer og sykehus innfører parfymefrie og miljøvennlige omgivelser. Kanskje trengs det kunnskap slik at rengjøringsmidler, håndsåpe og kremer er uten parfyme. Noen har duftfriskere som er utrolig plagsomt for allergikere og lungesyke…..
Hei! Jeg har vært mye innom sykehus, også da jeg var liten pga mye allergi osv. Jeg har også vært en del innom sykehuset de siste årene pga graviditet og fødsel. Er gravid igjen og er innom helsevesenet ganske ofte for øyeblikket. Jeg vet at det som får meg til å føle meg mest velkommen er en helsefagarbeider om det så er lege eller jordmor, psykolog eller helsesøster eller hva det skulle være er at de viser forståelse for hva du sier, hører på hva du sier uten å overkjøre med egen bedrevitenhet og tilpasser etter dine behov. Jeg har blant annet svimt av i møte med helsevesenet der jeg ikke har blitt hørt på, og møtt med en kald skulder og lukkede ører. Det beste som finnes er en helsefagarbeider som ser deg og dine behov og problemer og genuint vil hjelpe 🙂
Jeg skulle ønske legene og sykepleiere hadde mer utdannelse og kunnskap om zonooser og andre infeksjoner, som feks Borrelia, Babesia, og Bartonellainfeksjoner, Mykoplasma, mageinfeksjoner/ mangel på tarmbakterier, candidainfeksjon, virusinfeksjoner osv osv. Nå er det sånn her i landet, at folk faktisk ender opp som uføre, uten at disse sykdommene er sjekket ut, og eventuelt behandlet.
En kan slett ikke forvente at en fastlege kan alt men det en KAN forvente er at når fastlegen kommer utenfor sitt kompetanseområde så enten tilegner han seg nødvendig kompetanse eller henviser til de som har. De leger jeg har hatt kontakt med (og det er mange, nåværende fastlege er dog et positivt unntak her) mener de sitter på ALL nødvendig kunnskap, utenfor deres kompetanseområde ser det ut til å ikke finnes noe…
En blid, imøtekommende og omsorgsfull kontaktperson å forholde meg til under hele innleggelsen på sykehus. Som er tilgjengelig for meg på dagtid. Evt.en annen person overtar etter kl16. Som kan bli med når legen eller annet personale skal informere meg om noe. Evt.jeg kan bruke som mellomperson om jeg lurer på noe, når legen ikke er tilgjengelig. For å gjøre opphold tryggere og føle seg ivaretatt.
Jeg ønsker at mine personlige data behandles med forsiktighet, og uten at uvedkommende kan få tilgang. Jeg har tidligere opplevd at en ansatt ved et legesenter lot skjermen stå åpen med en lang liste over pasienter. Fullt navn, telefonnummer og lignende, notater jeg antar er skrevet av legen, alt kunne jeg ha lest på om jeg ikke hadde snudd meg vekk. Det er skremmende tenke at også opplysninger om meg som pasient sannsynligvis blir behandlet på denne måten. Jeg ønsker at min lege respekterer mitt behov for diskresjon. Å høylytt erklære at jeg skal tisse i en kopp, og der borte er doen, det er ikke greit når vi står i en åpen gang der andre pasienter sitter og venter.
Eg ønskjer at det må bli ressursar til tid til «overlapping» når ein fastlege skal gå av med pensjon og ny lege skal overta praksisen. Nye legen MÅ få orientering om ein del av pasientane og «gamle» legen bør ikkje ha det så travelt dei siste 1-2 månadane at ho eller han gjer feil.
(I mitt tilfelle, gamle fastlegen gav feildiagnose 1 månad før han skulle gå av, heldt på sitt 3 veker seinare og nekta meg ny time. Nye fastlegen hadde ikkje tid til meg den første månaden. Eg gjekk så på legevakta, vart sendt til sjukehus same dagen og vart operert få dagar etterpå. Rett diagnose 2 månader tidlegare kunne ha betydd mykje!)
Fastlegar i Norge er utsette for eit enormt at arbeidspress, basale rettar som andre arbeidstakarar ser på som ein sjølvfølgje har dei ikkje rett på. Dette feks å vere heime med sjuke born, sjukepengar osv. Dersom folk vil bli møtt av ein fastlege med overskudd, er ein nøydd å betre arbeidsforholda til fastlegane.
Informer og forklar. Om lege ikke har tid, send noen andre som kan forklare. Det er ikke gøy å få nevnt et vanskelig navn på sjelden sykdom, men ingen forklaring på hva det er.
Synes at de som følger små barn, eventuelt svært syke barn, skal få transport også basert på egen helse. Dumt når den som følger er knekt av reisen og til lite hjelp på sykehuset.
Alle som jobber i helsevesenet bør ha pliktig samtaletrening i utdannelsen. Består de ikke dette, må de slutte i studiet. Dette er like viktig som lærernes pedagogikk.
RESPEKT, ikke trakassering.
OPPMUNTRING, ikke skremsler.
SMIL, ikke kjefting.
Og da vil du få ROS tilbake.
Rask behandling på stedet for småting og direkte behandling eller videresending om diagnosen er alvorligere eller ikke kan stilles av allmennlegen.
Min ide er enkel: Lege og helsepersonell er der for pasienten, ikke omvendt. Det må være både tid og interesse for pasientens ærende.
Jeg ønsker at lapper om hvordan jeg skal opptre skal tas bort
Jeg ønsker at legen har lest gjennom journalen min før jeg kommer inn på timen
Jeg ønsker at legen ser på meg når hun eller han snakker til meg
Jeg ønsker å møte et smil og god veiledning i forværelse
Det er et menneske du forholder deg til, ikke en journal.
Den som bærer symptomene vet best hvordan de utarter seg.
Snakk tydelig og bruk et språk man ikke må ha medisinsk bakgrunn for å forstå.
Å undersøke pasienten grundig er ofte bedre en å prøve seg gjennom alle medisinene som muligens kan hjelpe.
Ved utskriving av medisin skal pasientens behov være viktigere en medisinprodusentenes ønsker.
Bruk blikkontakt, ikke hold blikket på PC-skjermen når du henvender deg til pasienten.
Pasienter har liv de også, ikke la dem sitte lenge på venteværelset.
Ikke kall det en lege-time, det er stor sett ca 10 minutter, max 15.
Det jeg opplever i stor grad mangler i norsk helsevesen er empowerment i møte med pasienter. Dette er noe mange fag, f.eks ergoterapi og fysioterapi jobber mye med, og er den helsefremmende strategien som er minst brukt. (Nutbeam (2010) er den lettest tilgjengelige faglige argumentasjonen jeg kan komme på her) Dette gjelder alle som må forholde seg til helsevesenet, som har både tradisjon, historie og struktur som skaper skjev maktfordeling mellom helsepersonell og pasient. Et paradigmeskifte må til for at pasienter får større makt rundt sin egen helsesituasjon i møte med instutisjoner og fagpersonell.
Jeg er ung, oppegående, underveis i en samfunnsvitenskapelig mastergrad med fokus på funksjonshemming; og jeg er kronisk syk. Jeg er kapteinen for mitt eget liv, på tross av et seiggrodd system som er designet for en tid der pasienter ikke engang hadde tilgang til felleskatalogen -og grunnleggende informasjon om deres egen helse og medisinene de brukte. Brukerskole for kronisk syke og empowerment!
Det som får meg til å føle meg velkommen i møte med helsevesen er blid og hyggelig imøtekommelse. At helsevesen gjør sitt ypperste for å vise empati og forståelse for symptomer og situasjon. Hvertfall ikke ha en ovenfra og ned holdning når man møter pasienter.
Jeg ønsker at forbrukerrådet skal vurdere i helsepersonell i lys at vi er nettopp det, og ikke servicepersonell. Jobben innebærer å prioritere mellom ulike behov, og det vil dermed innebære ulempe for noen. En lege som gjør alle til lags er ingen god lege. Jeg ønsker også at forbrukerrådet forklarer på hvilken måte dette er konstruktivt?
Erfaringsbasert kunnskap skal vektlegges på linje med forskningsbasert kunnskap. Det er også i tråd med helseminister Bent Høies ønsker – men etterleves overhodet ikke i praksis. Alt for mange leger avfeier pasienters kunnskap om egen tilstand. Se her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-skape-pasientenes-helsetjeneste/id747837/Min mann må i dag bo på sykehjem pga. manglende kunnskap i norsk helsevesen om hvordan vektorbårne infeksjoner oppfører seg, og hvilke symptomer de gir, og dermed fikk han ingen behandling – han testet positivt på borreliose, men ikke positivt NOK! Nevrolog på Rikshospitalet uttrykte seg slik, da min mann sa han var sikker på han hadde borreliose (vi så bittet, men det var ikke et typisk erytema migrans, derfor ringte det ingen bjelle hos oss) … «Ja, det er jo så moderne». En annen nevrolog sa at «jeg vet ikke hvorfor mannen din er som han er, men det er i hvert fall ikke borreliose»!Flåttsenteret i Kristiansand er totalt på bærtur – de bruker nå millioner på å finne opp hjulet – til stor fortvilelse for både pasienter og pårørende – og masse hoderisting hos utenlandske eksperter…! 
Jeg ønsker meg å kunne gå til legen og venterommet uten å bli syk av parfymedufter eller wifi stråling. På mitt kontor er det skilt om at mobilbruk er forbudt, men alle som ikke er fylt 70 sitter og fikler med mobilen sin. Både helsepersonell og pasienter har på seg parfyme, som gjør det vanskelig for meg å sitte i venterommet og være i rommet med legen etter parfymerte tidligere pasienter. på steder som skal være offentlige og i alle fall steder hvor det er mange syke og svake, burde det være skilt om å unngå parfyme. Dette er viktig budskap å videreformidle til folk, ettersom flere og flere blir syke av dette, og fordi det rent logisk er galskap å ta på seg kjemikalier frivillig. takk 🙂
Hei, jeg har vært med å starte Norvect der målet er å dele kunnskap om vectorbårne sykdommer. Målet var å skape en dialog med leger på tvers av landegrensene og sette fokus på ny forskning. Vi hadde også møter i ca to år med helsedirektoratet, Flåttsenteret og pasient foreningene. Dette førte ikke frem til noe positivt for pasientene. Vi opplevde at pasientenes bekymring ikke ble lyttet til. Vi treger dialog med myndigheter og lover som beskytter denne pasient gruppen. Det bør settes opp er mål om å endre denne situasjonen og myndigheter og det offentlige må lytte til pasientene.

Pasienter burde få komme med innspill på hva de ønsker, gjerne i en spørre undersøkelse (digitalt) der man kan få frem problem områdene, for så å målbevisst jobbe frem en løsning på problemet.

Her er vår presentasjon om problemene på dette området, presentert på et brukerstemme seminar (der ingen andre en noen få leger dukkert opp). Men det ble nedlagt mye arbeid for å finne ut hvor problemet ligger. Her er link til presentasjonen.
http://norvect.no/det-nytter-ikke-a-stikke-hodet-i-sanden/
Her er pasient undersøkelsen med 456 pasienter der de forteller om sine utfordringer.
http://norvect.no/kronisk_syk_etter_flattbitt/

Eg ønsker meg ein tilstedeværende lege som tar seg tid til å både lytte og sette inn tiltak ved behov, evt bestille spesialist etc. Ønsker meg også leger som ikkje kun er ute etter videreutdanning (som den eg har no, han var på kontoret ca 1 år for siden omtrent kun vikarer) for er ikkje interessert i å komme til ny lege kvar gong. Er jo ikkje derfor me har FASTleger? Dette har skjedd med mine siste to unge og flinke leger. Ønsker heller ikkje å måtta betale gebyrer for både SMS time og reseptbestillinger, dette praktiserer mitt kontor.
Parfymefrie venterom, korridorer, samtalerom og parfymefrie helsearbeidere. God og tydelig info-plakater om dette, spesielt ved innganger og på venterom.

Relaterte saker