10 års motstandskamp mot finansregulering

15. september, 2018

Lørdag er det ti år siden den internasjonale finanskrisen startet og Lehman Brothers ble slått konkurs. Forbrukerrådet mener det fremdeles er store behov for å skjerpe finansbransjen, også i Norge.

15. september 2008 markerte starten på det som ble den største finanskrisen siden 1930-tallet. En hovedårsak til krisen var at forbrukere hadde fått tilgang på råtne boliglån og kompliserte finansielle produkter. I kjølvannet av krisen har finansbransjen blitt strengere regulert og blitt pålagt større ansvar. Likevel mener vi at finansbransjen har et stykke å gå når det kommer til å spille på lag om viktige lovreguleringer.

– Finanskrisen i 2008 er et minnesmerke over hvor galt det kan gå når finansbransjen får for stort gjennomslag for sitt lobbyarbeid mot nødvendige reguleringer. I likhet med finansbransjen i USA, er den norske finansbransjen grunnleggende negativ til reguleringer som vil forbedre forbrukerens hverdag eller forhindre nye finanskriser, sier fagdirektør for finans Jorge B. Jensen.

Finansbransjen er ofte en bremsekloss

Forbrukerrådet peker på at flere nødvendige forslagsendringer fra Stortinget og EU stadig møtes med motstand fra finansbransjen. Et eksempel er den omfattende revisjonen av finansavtaleloven.

– Utkastet til ny lov innebærer viktige innskjerpinger som vil gi forbrukerne et bedre vern. Samtidig klargjøres finansforetakenes plikter. Der lånekunder i dag møtes med en frarådingsplikt, kan de heller bli møtt med en avslagsplikt. Dersom kunden ender i luksusfellen kan bankene risikere å komme i erstatningsposisjon. Dette forslaget jobber finansbransjen aktivt imot, opplyser Jensen.

Motsetter seg kapitalkrav og ønsker seg spleiselag

Frykten for fremtidige finanskriser er særlig knyttet til potensielle boligbobler. Regjeringen har tatt aktivt grep for å motvirke fremveksten av disse, blant annet gjennom boliglånsregulering og kapitaldekningsreglene. På begge områdene jobbet finansbransjen imot.

– Finansbransjens ønske om selv å bestemme premissene for boliglånsalget har ført til at flere regjeringer er blitt anklaget av bransjen for overregulering, for å fremme klasseskiller og for å stenge underbemidlede ute fra boligmarkedet. «Innsnevring av bankenes handlingsrom frarådes på det sterkeste,» het det i Finans Norges høringssvar til boliglånsforskriften fra tidligere i år, påpeker Jensen

– Finansnæringens motstand mot tilpasning til nye kapitaldekningsregler i 2014, står ut som et annet eksempel. Bransjens løsning var å invitere til et spleiselag for å velte det naturlige samfunnsansvaret til bankens eiere over på kundene. I det politiske og litt mindre synlige terrenget, drev Finans Norge en motstandskamp mot myndighetene. De omtalte tilpasningen som fragmentert, uforutsigbar og forhastet. I dag kan vi konkludere med at det gikk helt fint å innføre de nye kapitalkravene, legger Jensen til.

Vil beholde bankenes «janusansikt»

Også den siste uken har finansnæringen aktivt vært på banen. Denne gangen ønsker de å motarbeide regjeringens forslag som vil klargjøre hvem som er rådgiver, og hvem som er selger, i møter med kundene.

– Dagens ordning stiller krav til nødvendig kompetansenivå blant bankansatte, men den er forvirrende for forbrukere som møter «rådgivere» fra banker som egentlig er rene selgere. Forbrukerrådet håper at regjeringen beholder forslaget når det oversendes Stortinget, sier Jensen.