Selv blant de som eier eller har eid aksjefond, vet bare fire av ti at et indeksfond har lavere gebyrer og har som formål kun å gi børsens avkastning.
– Selv om aktive fond har til hensikt å slå børsens avkastning, spiser de årlige gebyrene opp så mye av gevinsten at vinninga som regel går opp i spinninga, sier Jensen.
Over halvparten av de som er eller har vært aksjesparere, er usikre på forskjellen mellom aktivt forvaltet fond og indeksfond.
To typer av aksjefond
Aktive aksjefond har til hensikt å slå børsen og tar seg betalt for det, mens indeksfond kun skal gjenspeile børsens avkastning – hverken mer eller mindre. Indeksfond har lavere gebyrer, noe som gjør at forbrukeren som regel sitter igjen med et større sparebeløp.
– Skal vi plassere penger i fond, bør vi tenke på hva vi sitter igjen med i fremtiden. Du har ingen garanti om mer avkastning når du sparer i et aktivt fond, fremfor i et indeksfond. Helt sikkert er det at høyere gebyrer gjør dypere innhogg i en mulig fremtidig avkastning. De som likevel velger et aktivt aksjefond, bør også være opptatt av pris og passe på å velge aksjefond med lave gebyrer, sier Jensen.
Står du på startstreken til å begynne å spare i fond? Ikke la gebyrene tynge deg:
– Bruk forbrukermakten – bytt!
– Det er som regel forbrukeren som sitter igjen som taperen når meravkastningen fra de dyre fondene forsvinner i gebyrer. Høyere gebyr er først og fremst til glede for banken. Bruk forbrukermakten din og bytt til de fondene der du får mest igjen for pengene, oppfordrer Jensen.
En kunde med et billig aksjefond, såkalt indeksfond, betaler typisk 10 000 kroner i gebyrer gjennom 20 års sparing, mens en kunde med de dyre aksjefondene betaler 40 000 kroner.
– Når årlig forvaltningsgebyr oppgis i en viss prosent av pengeplasseringen, er det ikke lett å forstå prisen, men over tid med renters rente-effekt har årsgebyrene stor betydning, sier Jensen.
