Forside > Siste Nytt > Bærekraftig investering?

Bærekraftig investering?

19. februar, 2015
Vi har nettopp lest i Dagens Næringsliv om en 28 år gammel student som har tjent på å få avdragsfrihet på boliglånet – og heller brukt pengene på å investere i aksjefond.

At han med sine investeringer har gått i pluss så langt, gjør dette likevel ikke helt greit.

For hvis studenten hadde kontaktet banken med sin plan om å låne penger, med boligen som sikkerhet for å investere i aksjefond, ville han neppe fått innvilget lånesøknaden. Boliglånsfinansierte investeringer i noe så uforutsigbart som aksjer, er normalt ikke hva forsiktige bankmennesker liker.

Det er kanskje derfor studentens bank ikke kommenterer saken?

Betydelig risiko

Det gjør derimot en investeringskonsulent, som ikke overraskende mener at dette er noe man bør gjøre gjennom hele livet. Også Finans Norge, som er bankenes interesseorganisasjon, har sitt å si om saken. Nå er Finans Norges kommentar av den forsiktige sorten: «Med kort tidshorisont, og en ambisjon om å time markedet, er risikoen i aksjeplassering betydelig».

Men her kunne bransjeorganisasjonen være tydeligere.

For eksempel like tydelig som Verdipapirfondenes forening, som i alle år har gitt det generelle råd om ikke å drive timing, basert på den kunnskap og faglige dokumentasjon om hva som vil bli det sannsynlige utfallet av å prøve å time markedet.

Graf som viser aksjefonsutvikling 2007 til 2013. Grafikk.

Foto: Finanstilsynet: Aksjefondsutvikling 2007–2013

Nå er heller ikke avdragsfrihet på boliglån ukontroversiell i seg selv. Ordningen er til nytte for husholdningsøkonomier som trenger en tidsbegrenset avlastning. Men over tid blir det til unytte ved at man ikke bygger solid egenkapital.

Fra 2011 til 2014 falt den relative andelen av avdragsfrie lån i Norge. Det er et sunnhetstegn i et ellers opphetet boliglånsmarked.

Det er nærliggende å tro at fallet henger sammen med at Finanstilsynet i sine retningslinjer for boliglån, anviser at avdragsfrihet bare bør gis når belåningsgraden er under 70 prosent.  Siden dette er en «bør»-bestemmelse, er det likevel 12 prosent av lånene som overskred 70 prosentsgrensa, som ble solgt med avdragsfrihet.

Ikke bærekraftig

Bankene vet at mye avdragsfrihet ikke er bærekraftig. For eksempel har svenske banker sluttet å selge boliglån med slike betingelser. Dette kom etter erfaringene i 2013, hvor seks av ti nye lån ble solgt med avdragsfrihet.

Vi er altså ikke helt der ennå, men dit bør vi heller ikke komme.

For de som tror at man nylig har oppdaget at penger fra boliglån kan brukes kreativt, henvises til sporene av overmot fra f.eks. Ks Blogg. Her henvises det til en bankmanns anbefaling til lånekundene:

«Har du muligheten, bør du ta opp billån og heller bruke ledig ramme på flexilånet til å investere tilsvarende beløp i aksjefond. Det har vist seg å gi god avkastning. Når du har betalt ned bilen etter fem år, kan du samtidig ha tjent gode penger på fondet».

Dette rådet ble gitt ett år før Finanskrisen.