Bankene leder kundene til dyre IPS-fond

21. desember, 2017

Sju av ti IPS-selgere gjør det vanskelig for kundene å velge IPS med lave gebyrer. Og noen banker legger på et ekstra lag gebyrer.

Nyordningen individuell pensjonssparing (IPS) markedsføres nå av bankene på grunn av skatteutsettelsen. På sikt vil indeksfond med lave gebyrer gi høyere avkastning enn nesten alle dyrere og såkalt aktivt forvaltede fond, viser Forbrukerrådets undersøkelse.

Forbrukerrådets gjennomgang av bankenes nettsider viser at de fleste bankene likevel styrer kundene mot dyre fond. Kun tre av ti leverandører tilbyr fondspakker med billige indeksfond. Fem av ti har separate indeksfond i fondsutvalget, men det er kronglete å finne dem. Dette til tross for at indeksfondene er gunstige for kundene på grunn av de svært lave gebyrene.

Krevende i Storebrand

Storebrand gjør veien til de rimeligste fondene snirklete. Selskapet tilbyr riktignok et norsk og et globalt indeksfond i sitt IPS-utvalg. Men kunder som oppretter IPS-konto får bare velge mellom Storebrands tre ferdigsydde spareprofiler med mellom 0,95 og 1,35 prosent i årlig gebyr. Først etter at kunden har bestilt spareprofil og signert avtalen, har våkne kunder mulighet for å bytte ut disse fondene med indeksfond.

– Det er ikke holdbart at kundene må lete på nettsidene for å finne fondene med lavest gebyr, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

Også Nordea Liv leder kundene til sine aktivt forvaltede fondspakker fra mellom 0,49 og 1,59 prosent i årlig gebyr, men her er det litt enklere å finne rimeligere alternativer. Men for å finne indeksfond må man spørre Nordeas chatterobot eller bla seg langt nedover på Nordeas IPS side.

– Dette gjør at mange kunder lokkes til å kjøpe unødig dyre IPS-fond. Det tjener bransjen på, mens kundene sannsynligvis taper, sier Jensen.

DNB og KLP flinkest

DNB og KLP er de eneste IPS-selgerne der det er lett å finne de billige indeksfondene. DNBs livssyklusfond koster 0,5 prosent, mens KLP tar 0,4 prosent for sine fondspakker med indeksfond. DNB tilbyr også muligheten til å velge individuelle fond før signering, deriblant seks indeksfond til lavere kostnad enn de ferdigpakkede løsningene. DNB anbefaler livssyklusfond, som gir en merverdi gjennom den automatiske risikojusteringen og derfor kan forsvare et litt høyere gebyr enn å kjøpe indeksfondene separat.

– Det bør være like selvfølgelig for fondsbransjen å tilby indeksfond som det er for dagligvarehandelen å selge lavprisprodukter. Særlig viktig er indeksfond ved sparing i IPS hvor pengene bindes langsiktig, sier Jensen.

Saftig påslag fra Gjensidige

Gjensidige beregner seg et gebyrpåslag på mellom 60 og 200 prosent for å pakke sammen inntil seks fond i en pensjonsprofil. Hovedingrediensene i alle fondspakkene er rimelige indeksfond fra KLP, men det reflekteres ikke i kundenes sluttpris. Våkne Gjensidige-kunder kan enkelt eliminere det kraftige påslaget ved «selvplukk».

Sparebanker med høye gebyrer

Sparebankene i Sparebank1-gruppen og i Eika-gruppen ventet helt til 2017 med å selge de billige indeksfondene. I 2017 tilbys ikke indeksfond i deres IPS-løsninger. Eika planlegger å tilby indeksfond til IPS-kunder i 2018 og Sparebank1 vurderer det, men det gjenstår å se om sparebankene vil gjøre det like enkelt å velge billig som dyrt.

Bedre IPS i vente

IPS-ordningen ble innført 1. november, 2017. Bransjen har derfor hatt liten tid til å få på plass løsninger. Aktører som Nordnet, Netfonds har ikke rukket å bli ferdige i 2017 og Sbanken har bare levert en minimumsløsning. I 2018 regner Forbrukerrådet med at både konkurransen og utvalget øker, og at bransjen gjør det lettere å velge kostnadseffektive spareprodukter.