Forside > Siste Nytt > Bankfrokost med kontorbygg i Jyväskylä til dessert

Bankfrokost med kontorbygg i Jyväskylä til dessert

23. juni, 2015
En frokost med Hjelmeland Sparebank gjorde familien til lånefinansierte medeiere av kontorbygg over hele Norden.

Lite visste familien, at det avtalte frokostmøtet med Hjelmeland Sparebank hjemme hos dem selv for en årlig gjennomgang av kundeforholdet, skulle gjøre dem til medeiere i næringsbygg i Jyväskylä, Tampere, København, Stockholm og også flere steder i Norge.

Familien hadde ikke penger til overs, så ideen om – og behovet for – å foreta noen som helst transnasjonale investeringer, til dels i fremmed valuta og med kredittrisiko på tre nivåer, var helt utenkelig.

Mann skriver under på papir. Foto.

Foto: Colourbox.com

Tidstypisk historie

Historien om Opsal og Hjelmeland Sparebank var en typisk historie på midten av totusentallet. Banker og finansinstitusjoner hadde hardt fokus på salg av investeringsprodukter, og ett av produktene var Aberdeen Eiendomsfond som etter hvert ble skandalisert. Da bestanden av formuende mennesker var brukt opp som «prospects» i salgskampanjene, måtte man skape et marked som ikke var der.

Løsningen for bankene ble å låne ut penger de til som ikke hadde formue. Man trengte heller ikke eie gård eller grunn for pant. Flere gjorde som Hjelmeland Sparebank, de tok sikkerhet i de samme verdipapirene som lånet skulle brukes til.

Hjelmeland Sparebank gjorde noe ekstra; de innvilget et lån som var større enn selve investeringen, slik at familien ikke skulle få problemer med å betjene renteutgiftene. Og rentene, de gikk, ja nettopp, til Hjelmeland Sparebank selv.

I dette oppsettet dekket Hjelmeland Sparebank sin egen risiko og påførte kunden en risiko de overhodet ikke trengte.

Investeringen slo som kjent feil. Med støtte fra Forbrukerrådet går kunden nå rettens vei for å få pengene tilbake. Saken har nettopp vært oppe for tingretten i Stavanger.

På tvers av klagenemnda

Man skulle kunne ønske at banken hadde erkjent sine feil og lagt seg flat. Men nei. Banken avviser sitt ansvar. Også da Finansklagenemnda kom til at banken hadde gjort feil og må kompensere kunden. Da er det tilsynelatende mer naturlig for Hjelmeland Sparebank å engasjere høyt profilerte (og gasjerte) finansadvokater fra Aker Brygge, enn å innrømme å ha gjort noe galt.

Hjelmeland Sparebank legger seg med dette utenfor den praksisen andre norske banker følger: Norske banker aksepterer uttalelser fra Finansklagenemnda, selv når disse går i bankens disfavør. Unntaket er Acta/Agasti som har valgt systematisk å avvise uttalelsene fra klagenemnda når vedtakene går i deres disfavør.

Fra ord til handling

Også andre banker har solgt Aberdeen Norden/Baltikum og fått kritikk for måten det ble solgt på. Men de har tatt det innover seg.

Og bankbransjen har i fellesskap i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) igangsatt et kjempeløft for å styrke sine ansattes kompetanse om produkt og salgsetikk. Vi ser nå at selgere har intensjoner om å opptre forsiktig når Finans Norge lager retningslinjer for hvordan fripoliser med investeringsvalg skal selges.

Også Hjelmeland Sparebank vil nok slutte seg til tiltakene for bedre salg av investeringsprodukter. Men banker som dette må gå fra ord til reell handling: De trenger å erkjenne feil de har gjort.

Og de må kunne tenke kritisk om seg selv – ikke bare om sine kunder.