Mat

Bedre kvalitet på klær kan redusere forbruket

2. mai, 2019

Klær er det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet etter bolig, transport og mat. Over halvparten av oss ville brukt klærne lenger, kjøpt mer brukt eller kastet mindre, dersom tekstilene hadde bedre kvalitet.

Hvis vi vil redusere forbruket, må vi i større grad også satse på produkter som varer lenger. I en befolkningsundersøkelse fra Forbrukerrådet, svarer over halvparten av de spurte at de ville brukt klærne lenger, dersom tekstilene var av bedre kvalitet.

– Undersøkelsen viser at svært mange er positive til å redusere tekstilforbruket sitt. Men forutsetningen for de fleste er at klærne får bedre kvalitet og lengre levetid. I tillegg må klærne bli lettere å reparere. Folk vil ha klær som nupper mindre, og som holder seg bedre etter vask, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

Klær.Foto.

Etterlyser mer informasjon

Klær er et område som det er vanskelig å orientere seg i for forbruker. Informasjonen som gis er mangelfull, og begrenses til anbefalt vasketemperatur og tekstilfiber. For at forbrukerne skal kunne velge klær med best mulig kvalitet, er det viktig at det gis mer og bedre informasjon.

– Det må bli lettere for forbrukere å velge klær og sko etter brukstid og holdbarhet. Standardisert informasjon som gir deg kunnskap om kvaliteten til produktet, vil kunne hjelpe til med dette. Det vil også kunne stimulere klesprodusenter til å utvikle klær og tekstiler av bedre kvalitet, i konkurransen om kundene, sier Blyverket.

Forbrukere er en sammensatt gruppe

Bedre kvalitet på klær vil være viktig, og riktig, for mange forbrukere. Andre vil igjen ha behov for andre løsninger. Forbrukere er en sammensatt gruppe, og vi trenger ulike løsninger for å få med forbruker på en nødvendig omstilling.

– Skal vi lykkes, må det bli enklere å være en miljøvennlig forbruker. Dersom sirkulære valg skal nå ut til bredden av forbrukere, trenger vi ulike løsninger og tilnærminger, mener Blyverket.

Forbrukerrådet viser til at mange produsenter og handelsaktører utvikler og tester ut ulike modeller der det blir enklere å dele, låne, leie, bytte, reparere og å kjøpe brukt.

– Dette må fortsette, og det må stimuleres til nye forretningsidéer. Med sirkulær økonomi vet vi hvor vi skal, men vi har ikke alle svarene på hvordan vi skal komme dit. Vi må tåle å prøve og feile, sier Blyverket.

Mange vil kjøpe brukte klær

Klær scorer høyt på varer som kjøpes brukt eller arves av norske forbrukere. Over halvparten av oss har enten kjøpt brukt eller arvet klær i løpet av de to siste årene, viser rapporten til Forbrukerrådet.

– En forutsetning for videre vekst i bruktmarkedet er at brukte klær har god kvalitet. At klærne tåler slitasje over tid, er en forutsetning for at de skal være attraktive for neste kjøper eller ny eier, sier Blyverket.

Undersøkelsene er hentet fra Forbrukerrådets siste trendrapport fra 2019. I årets rapport har Forbrukerrådet også sett på forbruk og sirkulær økonomi.

Inger Lise Blyverket.foto

Inger Lise Blyverket

Forbrukerdirektør

Sirkulær økonomi

I en sirkulær økonomi er avfall først og fremst råstoff for ny produksjon.

Dette medfører en betydelig reduksjon i mengden ressurser som brukes, mer effektiv utnyttelse, økt gjenbruk og reparasjon, og gjenvinning av det som fortsatt blir avfall.

På lang sikt medfører en sirkulær økonomi at det i utgangspunktet ikke oppstår avfall, og dermed ingen avfallsindustri slik vi kjenner den i dag.

Sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig.

Abonner på vårt nyhetsvarsel