Forside > Siste Nytt > Blåblå disiplin på lånemarkedet

Blåblå disiplin på lånemarkedet

8. november, 2013
Blant unge boliglånskunder har en av tre lånt mer enn 85 prosent av kjøpesummen. I et slikt klima er det vanskelig å fire på kravet om 15 prosent eget innskudd til et boliglån.

Finanstilsynets presentasjon av rikets finansielle situasjon i rapporten «Finansielle utviklingstrekk – tilstand i finansmarkedet og utsiktene framover» denne uken, gjør det ikke lettere for regjeringen å innfri valgløftene fra i høst.

For Finanstilsynet beskriver Norges finansielle situasjon med lysark som viser fallende boligpriser, økende gjeld i husholdningene og en fortsatt signifikant andel boliglånskunder med lån på over 85 prosent av kjøpesummen.

Justerte ambisjoner

Frp gikk til valg tidligere i år med et løfte om å kutte ut hele kravet, mens Høyre ville kutte i kravet – tilbake til 10 prosent. Borgerlig side var enig om retningen. Nå har ambisjonene til regjeringspartiene blitt noe justert. – Det er den enkeltes betalingsevne som skal avgjøre om de skal få lån, heter det fra finansminister Siv Jensen.

De blåblå er gått fra et løfte om nærmest et frislipp til disiplin i lånemarkedet.

Det er et langt mer bærekraftig utgangspunkt, selv om det ikke ligger så mye nytt i det. Fra et forbrukerståsted skal man ikke ta opp mer i lån enn det som man kan betjene – uavhengig av hva bankene har tillatelse til å låne ut – og uavhengig av hvilke partier som regjerer.

Den nye politiske kursen gleder neppe bankene, som tjener sine penger på at mange låner mye. Bankene har tjent gode penger i år. Og det har bankene gjort i de tjue siste årene. Likevel har vi, til det kjedsommelige, hørt deres bekymring for at klassesamfunnet skal manifestere seg igjen, dersom det legges restriksjoner på hvor mye de kan låne ut.

Det er i utgangspunktet liten grunn til å vente at Norge skal vokse seg tilbake til klassisk lagdelt samfunn uten sosial mobilitet, som begrepet klassesamfunn jo henspiller på. Og enda mindre at dette skal skje fordi de unge ikke kan låne opp til pipa.

Nå tror jeg aldri bekymringene for klassesamfunnet har nådd særlig godt frem i Finanstilsynet, som fastsatte kravet om 15 prosent egenkapital. For egentlig er ikke Finanstilsynet spesielt bekymret for at enkelte husstander skal få vansker med å betjene boliglånene. Bekymringen ligger i at så mange husstander skal få betalingsvansker, at banker kan gå over ende fordi de har for stort innslag av lån med høy risiko.

Tre akseptable grep

De mange unge som har lånt over maksgrensen, har gjort det enten ved å skaffe seg kausjonist eller med pant i annen eiendom. Eller de har fått et lån med fraråding. Dette er de tre grepene som Finanstilsynet aksepterer som mulige for å omgå kravet til 15 prosent egen finansiering.

Lån med fraråding er et lån banken ikke tror kunden kan betjene, men som banken likevel innvilger, i bytte mot at kunden overtar et ansvar som banken normalt skulle tatt selv. I tilsynsspråket heter dette  «særskilt forsvarlighetsvurdering». Det er ikke særlig forsvarlig overfor kunden. Det er heller en unna-manøver enn ansvarlighet.

Gjeldsbyrden i husholdningene er, ifølge Finanstilsynet denne uken, «på et historisk høyt nivå og gjelden har over lengre tid økt langt mer enn inntektene».

Hadde det eksistert en ektefølt bekymring for den enkeltes økonomi, burde myndighetene sett nøyere på akkurat praksisen med å fraråde – for deretter allikevel å innvilge.