Forside > Siste Nytt > Blå-blått frislipp eller disiplin?

Blå-blått frislipp eller disiplin?

8. oktober, 2013
Det kommer friske signaler om både økte rammer for boligsparing (BSU) og lavere krav til egenkapital for boliglån. Er begge deler like fornuftig i gjeldsspiralens tid?

Frp og Høyre tok i valgkampen stilling til et utvalg finanstemaer, som er viktige for forbrukerne.

Jeg har notert meg at alle i den borgelige alliansen ønsker å vurdere kravet om 15 prosent egenkapital på boliglån. Det gjenstår å se hva de politiske myndighetene lander på, men utgangspunktet synes å være Frps forslag om å fjerne det helt. Eller Høyre, KrF og Venstres forslag om å redusere kravet til 10 prosent, slik det var før desember 2011.

Uansett hva partiene ønsker å gjøre, er det viktig å huske to ting i denne forbindelse:

Disiplinerte bankene

For det første økte Finanstilsynet egenkapitalkravet til 15 prosent for å disiplinere bankene. Tilsynet reagerte på at for mange banker hadde en for stor andel lån med høy risiko. Finanstilsynet fryktet at også staten Norge skulle måtte rydde opp etter banker som gikk om kull. Det var altså ikke først og fremst forbrukerbeskyttelse, men bankbeskyttelse som lå bak økningen på 5 prosentpoeng.

For det andre – og desto mer aktuelt – er utviklingen av prisene på boliger. Når boligprisene bare stiger og stiger (som det har vært tilfellet mange steder de siste tjue år), er høyt låneopptak i husholdningene lettere å leve med. Men dersom tegnene til utflating av boligprisene eller prisfall etablerer seg og blir til et langvarig mønster, blir høy belåningsgrad en enda større risiko for boligkjøpere.

For når man sitter igjen med restgjeld etter å ha solgt boligen, prises ikke lenger gjelden som et boliglån. Den vil bli priset som et forbrukslån, hvor den (etter dagens priser) ikke lenger koster 4-5 prosent, men et sted mellom 10 og 20 prosent.

Forventninger til BSU

Regjeringspartiene har også vært tydelige på at de ønsker å stimulere til mer sparing, både for unge og for pensjonisttilværelsen. Dette gir forventninger om høyere beløpsgrenser for sparing i BSU, samt justeringer på egenbetalte produkter til pensjonssparing.

En bedre BSU er viktig, også for å hindre at unge forbrukere går inn i rene spekulasjonsprodukter.

Videre ser vi at den kommende regjeringen har et nødvendig gjenstående arbeid med pensjonsreformen, for å komme fram til et system som sluttbrukeren behersker.

Forut for valget ba vi velgere om å prioritere hvilke forbrukersaker regjeringen burde jobbe med. Og pensjon kom på toppen av de områdene vi hadde listet opp.

Forbrukerne forventer nå at politikerne gjør en innsats som kan gjøre pensjonssystemet mer oversiktlig.

En endring er på gang, men vi ser frem til enda flere tiltak, slik at også selve produktene som skal utgjøre pensjonen, blir enklere å forstå for forbrukere som skal gjøre sine valg.