Forside > Siste Nytt > Bokføre de fattiges gjeld?

Bokføre de fattiges gjeld?

13. november, 2013
Først la statsminister Solberg forslaget om et gjeldsregister på is. Forbrukerminister Horne hurtig-tinet det dagen etter. Gjeldsslaver og personvern ligger nå i samme potten.

8. november kom brevet fra Statsministerens kontor som skulle avgjøre hvilke forslag om nye lover og bestemmelser som skulle få leve eller dø som følge av regjeringsskiftet. Av de i alt 24 proposisjonene som var sendt fra Stoltenberg II-regjeringen, men som ikke var behandlet ferdig, var det 10 som ble «anbefalt tatt under behandling». 14 trekkes tilbake. Blant disse 14 var bl.a. proposisjonen (195 L) som åpner for innføring av et etterlengtet gjeldsregister.

Buketter med kredittkort

Å legge planene for et gjeldsregister på is, ville vært en tabbe. Det ville vært et feilgrep fordi registeret er en viktig brikke i å få mer ansvarlige utlån blant tilbydere av usikret gjeld, typisk kredittkortgjeld eller forbruksgjeld. Akkurat denne typen gjeld er dyr. Og den er vanlig blant de som sliter med økonomien. «Alle» som oppsøker kommunale økonomiske rådgivere for økonomiske problemer, er tynget av forbruksgjeld og en bukett kredittkort.

Behandlingen av søknader om kredittkort- og forbruksgjeld er av den enkle typen som baserer seg på betalingsanmerkninger. Men slike anmerkninger er flyktige størrelser. De kan komme brått hvis man mister kontroll på regningene. De forsvinner også lett, ved at de skal fjernes straks de er betalt. De er derfor ingen god indikasjon på betalingsvilje eller betalingsevne. Betalingsanmerkninger fanger heller ikke opp en tiltakende forverring i en husholdnings økonomi.

Men dette kan løses med et gjeldsregister. Et gjeldsregister, som inneholder informasjon om søkerens gjeld, gjør det lettere for kredittytere å utøve ansvarlig praksis. Og i en tid hvor vi ser økt utbredelse av usikret gjeld, drevet frem bl.a. av aggressiv markedsføring, er det nettopp hva samfunnet trenger.

God samfunnsøkonomi

I statsbudsjettet var det satt av 3 millioner kroner til etablering av et gjeldsregister, altså en relativt beskjeden størrelse. Og det skal ikke mye til for at denne investeringen vil vise seg lønnsom. Hvis for eksempel antallet gjeldsordninger bare reduseres litt, vil det gi samfunnsøkonomisk gevinst.

Hvert år bruker samfunnet mellom 100 og 110 millioner kroner på gjeldsordninger. Det åpnes ca. 3300 gjeldsordninger i året. Det gir en gjennomsnittspris per sak på 33 000. Dersom innføring av gjeldsregister medførte bare 90 færre gjeldsordninger i året (2,7 prosent reduksjon), så ville statens investeringer svart seg. Siden det er grunn til å tro at et gjeldsregister kunne redusert antallet gjeldsordninger langt over dette, vil det være god samfunnsøkonomi å etablere et gjeldsregister.

Argument mot å etablere et gjeldsregister er hensynet til personvernet. Å ha et kredittkort eller å ha tatt opp forbruksgjeld er ikke ensbetydende med at man snart får uorden i økonomien. Langt ifra. De fleste som har kredittkort, klarer seg fint. Det er derfor viktig at informasjonen som finnes i et gjeldsregister, beskyttes med et høyt personvern.  Forslaget i proposisjonen om gjeldsregister inneholdt ikke spesielt høy sikring av personvernet. Forbrukerrådet har kommet med forslag om hvordan det kunne vært bedre, i tillegg til en del andre forbedringsforslag.

På ny frisk?

Og det er en mulighet for at disse forslagene kan vurderes på nytt. For etter at statsminister Solberg trakk tilbake prop. 195 L, kom forbrukerminister Solveig Horne (Frp) raskt på banen. Hvis noen tolket at Solberg la gjeldsregisteret på is, så har forbrukerminister Horne hurtig-tinet det. Hun lovte – så snart som mulig – å komme med forslag til et bedre gjeldsregister. Det er veldig bra.

For selv om Forbrukerrådet kunne akseptere å leve med et mer tafatt gjeldsregister, slik det lå i forslaget, har vi ønsket et mer solid register som fører til mer ansvarlige utlån – og som samtidig ivaretar personvernet på en god måte.

Forbrukerminister Horne kan med sin inngripen bidra til en bedre forbrukerhverdag i finansmarkedene. Vi venter spent på det nye forslaget.