Forside > Siste Nytt > Boligselgere med is i magen

Boligselgere med is i magen

17. november, 2015
Forbrukerrådet har i høst gjennomført en omfattende undersøkelse av boligsalg, og for Oslo har vi undersøkt omfanget av kupping. Det er første gang i Norge dette undersøkes og dokumenteres så grundig.

Kupping i bolighandelen er et begrep som ikke har noen soleklar definisjon. Noen kan hevde de kuppet da de bød høyest i budrunden, andre at de kuppet da de tok boligen på forkjøpsrett eller kjøpte en bolig uten av den ble åpent markedsført.

– Nå eller aldri

Men det siste halve året har begrepet gjennom medieomtalen av bolighandelen blitt mer avklart: Kupping betyr at en interessent går utenom megleren og direkte til selgeren med sitt bud, med krav om at selgeren avlyser visningene og budrunden, som selgeren allerede har forpliktet seg til å betale et eiendomsmeglerforetak for å gjennomføre.

Hus. Foto.

Foto: Colourbox.com

Kuppforsøket er gjerne ledsaget av mer eller mindre troverdige forklaringer på hvorfor denne interessenten finner det helt umulig å vente på den planlagte budrunden om en ukes tid. Normalt opplever selgeren slike forklaringer som en form for trussel. Selger opplever at den mulige kjøperen sier at «det er nå eller aldri».

Normalt skjer kupp like etter at boligen er markedsført, mens selgeren fortsatt er nervøs for om andre boligkjøpere synes boligen er interessant. Vår vurdering er at ganske ofte, men ikke alltid, er den som forsøker seg med kupping en ressurssterk kjøper, gjerne en person eller et firma med spesialkunnskap. Han regner derfor med at boligen vil oppnå mye høyere pris enn prisantydning hvis det blir en budrunde.

Finansavisen brakte i vår et oppslag om en bolig der en 78-årig huseier ble utsatt for kuppforsøk. Hadde selgeren latt seg kuppe, ville hun gått glipp av nærmere 2 millioner kroner. Slik trenger det selvsagt ikke alltid være; det kan finnes personer som bommer i sine kuppforsøk og byr høyere enn markedet. Men dette er unntakene som bekrefter regelen. Fasit finnes ikke der budrunden avlyses, og selgeren resten av livet kan lure på: Hvor mange hundre tusen eller millioner gikk jeg glipp av fordi jeg avlyste budrunden?

Hold deg til planen!

Forbrukerrådets råd er klare: Har du engasjert eiendomsmegler og påtatt deg å betale denne for å presentere informasjonen om boligen, ha visninger, følge opp interessenter og ha budrunde, og åpent invitert folk på boligjakt til å vurdere din bolig, så hold deg til denne planen. Det gir den ryddige handelen, forebygger problemer og i normale tilfeller også den høyeste prisen.

Heldigvis virker det som om Forbrukerrådet blir lyttet til blant boligselgere. For selv om drøyt 30 prosent (eller muligvis enda flere) boliger blir forsøkt kuppet, er det bare fem prosent av boligene som faktisk blir kuppet. Tenk for et mas for selger og kjøpere! Som får vanvittig liten tid til sin viktige beslutning. Nesten alle boligselgere takker nei. Det er i grunnen ganske imponerende når man vet hvor nervepirrende bolighandel kan være.

Undersøkelsen til Forbrukerrådet viser klart at det har vært smart av boligselgere å takke nei til kupping. Absolutt alle – samtlige som takket nei – fikk mer etter budrunden!

Omtrent alle selgere synes boligkupping er et skikkelig mas og en stor ekstra belastning. Også de som takker ja.

En ond sirkel

Boligkjøpere føler seg ofte tvunget til å prøve kupping etter at de selv har mistet boliger på kupping. En ond sirkel som drar flere med seg, altså.

Eiendomsmeglerforbundet er forbilledlig klart når det gjelder kupping. Og det kommer også tydelig frem når Forbrukerrådet har spurt eiendomsmeglere: De liker slett ikke at kunden kobler dem rett ut av oppgaven, akkurat når den artigste delen av jobben begynner. Og de mister arenaen der de kan profilere seg selv. De skjønner også at kunden kan tape mye penger på sin beslutning. Vår undersøkelse gir eiendomsmeglere samlet sett bra karakter.

Men Forbrukerrådets vurdering er at eiendomsmeglerforetakene (meglernes arbeidsgivere) svikter sine kunder. Men foretakenes toppledelser møter aldri boligselgere; de stirrer seg blinde på hvor lønnsomt dette er for dem selv.

Gylne tider for foretakene

Foretak driver med masseproduksjon av bolighandel og det er selvsagt ufattelig lukrativt for bransjen at de kan la store mengder ansatte gjøre bare halv jobb for forbrukeren, men likevel sende regning på full jobb til kunden. Så foretakenes innsats mot kupping er for null å regne. Selv om masse tiltak enkelt hadde vært mulig. De dekker seg bak at det faktisk var kunden som ville avlyse resten av jobben. At kunden var satt under press for å avlyse, ser ikke ut til å affisere foretakenes ledelser.

De fleste eiendomsmeglerforetakene har opplevd gylne tider i årevis.

Det er på tide å rette søkelyset på eiendomsmeglerforetakenes enormt privilegerte stilling!