Forside > Siste Nytt > Bør aksjefond svanemerkes?

Bør aksjefond svanemerkes?

27. mai, 2016
Forbrukerrådet vil ha «grønne svaner» på norske fond.

Miljømerketsvanen.Foto

Den romerske keiseren Vespasian styrte Romerriket i tiåret fra år 69 til år 79 etter Kristus. Han skal også være opphavsmannen til uttrykket om at «penger lukter ikke» (pecunia non olet). Bakgrunnen var at han trengte å få den skakkjørte økonomien etter Nero på rett kjøl igjen, og ett av tiltakene var å legge en avgift på offentlige urinaler i Roma.

Men hadde Vespasian egentlig rett? Spiller det virkelig ingen rolle hvor pengene kommer fra?

Krav om etikk og bærekraft

Forbrukerrådet mener det spiller en rolle. Norske forbrukere er generelt opptatt av hvordan varer produseres. Stadig flere ønsker at også virksomheter som tilbyr finansielle tjenester og investeringer, skal være tydelige på hvilke grunnleggende krav om etikk og bærekraft som følges. Når norske forbrukere plasserer sparepengene sine i andeler i aksjefond, skal de også få informasjon om hvilke selskaper man reelt sett investerer i.

Kommet for å bli

Stadig flere fondsforvaltere har derfor innført strenge kriterier for hvilke bransjer og enkeltselskaper det er tillatt å investere i, og ekskluderer også aktivt en rekke selskaper som er involvert i uetisk eller miljøskadelig virksomhet. Mens KLP og Storebrand var tidlig ute med å stille slike tydelige krav, er det nå mange som stiller krav til bedriftene de investerer i. Trenden er tydelig: Samfunnsansvar, etikk og bærekraft som kriterier i tilknytning til fond, er kommet for å bli – og det er bra.

Svanemerking av aksjefond

For at forbrukerne skal kunne orientere seg i jungelen av fondsprodukter, er det viktig at det finnes tydelige merkeordninger. Forbrukerrådet er derfor med i en referansegruppe i regi av Miljømerking Norge hvor hensikten er å utarbeide et sett av kriterier for å kunne svanemerke aksjefond.

Strenge krav til merking

Svanemerket er en miljømerkeordning som skal være et høythengende bevis på at produsenter og leverandører kan dokumentere at de følger høye og bredspektrede miljøkrav. Etter vårt syn er det bare bransjer og selskaper som etterlever strenge krav, som skal kunne inkluderes i et svanemerket aksjefond.

Det er også en rekke bransjer og selskaper som aktivt bør utelukkes/ekskluderes. Svanemerkede fond bør for eksempel ikke investere i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:

  • medvirker til eller er ansvarlig for alvorlig miljøskade eller uakseptable utslipp av klimagasser.
  • produserer eller selger våpen eller militært materiell som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, og som selger eller videreformidler våpen eller militært materiell direkte eller indirekte til stater som systematisk bryter grunnleggende menneskerettigheter.
  • understøtter en praksis som krenker grunnleggende individuelle rettigheter (f.eks. brudd på arbeidstakerrettigheter, barnearbeid, frihetsberøvelse, m.v.).
  • bryter med grunnleggende etiske normer (f.eks. diskriminering, korrupsjon, skatteunndragelser, m.v.).

Pensjonssparing med et langsiktig bærekraftperspektiv

Stadig flere mennesker velger å plassere sparepenger i aksjefond, enten fordi de ønsker å spare til egen alderdom eller som et økonomisk håndslag til generasjoner som kommer etter. Sparing i aksjefond som ledd i egen pensjonssparing har ofte en lang tidshorisont, og bør derfor også ha et langsiktig bærekraftperspektiv. Stadig flere er opptatt av at investeringene skal bidra til en bærekraftig utvikling i samfunnet, både lokalt og globalt. Investeringene skal kunne gi muligheter for en hyggelig avkastning, men må også bidra til at kommende generasjoner arver en klode i bedre stand enn vi selv overtok den. Krav til langsiktighet og bærekraft bør derfor også speiles i aksjesammensetningen i svanemerkede aksjefond.

Vi vil ha svanemerking av aksjefond

Forbrukerrådet hilser velkommen en ordning med svanemerking av aksjefond, og mener at dette både vil gi aksjefond en unik mulighet til å flagge at de følger høye standarder mht. utvelgelse av aksjesammensetningen i fondet, samtidig som forbrukere som er opptatt av etikk og bærekraft, får informasjon som bidrar til at de kan treffe mer informerte investeringsvalg.