Forside > Siste Nytt > Det store appe-kalaset

Det store appe-kalaset

22. april, 2014
Det har vokst frem en hel industri som lever av å finne og selge personopplysninger.

Akkurat det må vi være bevisste på når vi laster ned en app som krever tilgang til kalender og samtalelogg på telefonen.

Personvern engasjerer – og godt er det. For personvern er en viktig forutsetning for å kunne leve som frie individ. Det er hensiktsmessig å skille mellom de utfordringer for personvernet som myndighetene står bak – og de vi har i rollen som forbrukere.

Utfordringene for personvernet er antatt størst for oss som forbrukere. Men paradoksalt nok er det mot denne typen angrep vi teoretisk sett skulle kunne beskytte oss selv best. For det finnes allerede lover som er ment for å gjøre det lett å være sin egen personverner.

Følger ikke reglene

Likevel har ikke personvernere de beste forutsetningene i vår moderne, digitale hverdag. Datatilsynet har oppdaget at 39 prosent av norske nettbutikker mangler noe så enkelt som en personvernerklæring, selv om dette ligger fast i regelverket. Det er uakseptabelt, selv om man skulle mene at nettbutikker er små og kanskje flyktige organisasjoner.

For nettbutikkene og annen virtuell handel spiser seg inn på tradisjonell varehandel og tilskrives nå i tillegg en sentral rolle i fremtidens næringsliv.

Blant annet retter størrelser som president Barroso og kommissær Mimika i EU-kommisjonen sitt håp til at virtuell handel skal trekke Europa opp av resesjonen. Dette ble målbåret så sent som i begynnelsen av april på kommisjonens forbrukerkonferanse – Consumer Summit.

På samme konferanse ble det anslått at 500 000 europeere er sysselsatt i app-industrien. DigitalEurope setter tallet til én million, men interesseorganisasjoner har jo en tendens til å overdrive slike tall. Uansett er det mange som jobber for at vi skal kunne laste ned nyttige eller underholdende app-er.

Kvinne bruker mobil. Foto.

Foto: Colourbox.com

– You are the product

En stor del av app-ene er tilsynelatende gratis for oss forbrukere. Og om de ikke er gratis, så koster de i alle fall ikke mye. Men hvordan kan da app-industrien brødfø et så stort antall arbeidstakere? Andrew Lewis, kjent som bloggeren blue_beetle, har mest sannsynlig svaret:

– If you’re not paying for a service, you’re not the consumer, you’re the product being sold.

Det har vokst frem en hel industri som lever av å finne og selge personopplysninger (se NRKs Dine digitale spor for mer innsikt). Akkurat det må vi være bevisste på neste gang vi laster ned en app som krever tilgang til kalender, samtalelogg og kontaktlister på telefonen.

Selv har jeg unnlatt å laste ned apper som jeg virkelig kunne hatt nytte av, nettopp på grunn av utvidede og personverntruende tilleggsfunksjoner. Det er synd, også for utviklerne som går glipp av en potensielt villig kunde.

Staffasje og handelsvare

Vi trenger app-utviklere som ikke ruser seg på de teknologiske mulighetene for å lage tenkelige og utenkelige tilleggsfunksjoner – som tilfeldigvis også truer personvernet. Dette er spesielt viktig for bank- og betalingstjenestene til mobiltelefonen. Det må kunne gå an å sette oss bankkunder i stand til å flytte penger fra én konto til en annen, uten presist å lokalisere oss. Og hvor viktig er det nå egentlig for bank-appen å ha tilgang til bildene jeg har lagret på telefonen, når jeg bare skal gjøre opp for meg?

De som ønsker de spreke tilleggsfunksjonene, må kunne velge dette som utvidelser.

Men det burde være tilgjengelig basisversjoner av bank-appene, som gjør kunden i stand til å løse de vanligste banktjenestene – fritt for dill og staffasje.

Og uten å måtte gjøre egne personopplysninger til handelsvare.