DNB anker til Høyesterett for å stanse gruppesøksmål
14. august, 2017
– DNBs anke til Høyesterett er deres halmstrå i et forsøk på å vingeklippe gruppesøksmålet. Det er tydelig at banken ikke ønsker en avklaring for disse 180.000 kundene. DNBs alternativ er i praksis 180.000 enkeltsaker, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.
Lagmannsretten avgjorde 2. juni at Forbrukerrådets søksmål som gjelder 180.000 DNB-kunder kan fremmes som et gruppesøksmål. Retten avviste dermed DNBs krav om at kundene er så forskjellige at et gruppesøksmål ikke lar seg gjennomføre. For at et gruppesøksmål skal kunne fremmes for retten, er det nemlig slik at kravene må være svært like. I denne saken har kundene kjøpt andeler i samme aksjefond og derfor er kundenes krav i praksis like, mener Forbrukerrådet. Kravet er 690 millioner kroner i for mye betalt fondsgebyr.
– Lite nytt i DNBs anke
Når en anke til lagmannsretten er avgjort ved kjennelse, er ankemulighetene til Høyesterett begrenset. Motparten kan anke videre til Høyesterett med påstand om at retten har vist uriktig forståelse av loven eller at det foreligger saksbehandlingsfeil.
— Både tingretten og lagmannsretten var tydelig på at saken egner seg som gruppesøksmål. Forbrukerrådet vant på alle punkter. Det er lite nytt i anken fra DNB i dag. Vi forventer derfor at Høyesterett avviser anken, sier Jensen.
Et forsøk på å vingeklippe søksmålet
DNB hevder at kundene har hatt ulik opplevelse og forventning til produktene – til tross for at selve produktet kundene kjøpte var like. DNB mener at disse forskjellene umuliggjør et gruppesøksmål. Banken mener også at pilotsak (en prinsippsak) er en bedre søksmålsform, men avviser å binde seg av utfallet av pilotsaker.
— DNB ønsker å vingeklippe søksmålet. Bankens forslag er i virkeligheten ikke annet enn vanlige individuelle søksmål, hvor det blir opp til DNB å vurdere om dommen skal gjelde de øvrige 180 000 kundene, sier Jensen.
Hovedforhandlingen for tingretten er planlagt 13. november i år.
— Vi tror fortsatt at vi kan opprettholde den datoen tross DNBs trenering i saken. DNB ble oppfordret av retten til å sende inn en anke rask. Det fulgte ikke banken opp og har utnyttet tidsfristene til det maksimale, sier Jorge Jensen.

Maren Van Buren Struksnæs
Kommunikasjonsrådgiver – forbrukerrettigheter og digitale spill
Dette er saken
Aksjefondet DNB Norge, sammen med to andre aksjefond, ble markedsført som aktivt forvaltet. Det vil si at forvaltere analyserer aksjene som skal kjøpes og selges. Det har ikke banken levert. Fondet har i praksis bare kopiert børsens aksjesammensetning nærmest lik et indeksfond.
Derfor skal ikke banken ha betalt for aktiv forvaltning. Hele 180.000 DNB-kunder har krav på å få tilbakebetalt 690 millioner kroner grunnet for høye fondsgebyr, hevder Forbrukerrådet.