Norske husholdninger har om lag 10 milliarder kroner i obligasjonsfond. Hele 97 prosent av disse midlene er i fond som krever betydelig høyere pris enn det billigste fondet.
På en investering på 100 000 kroner over 10 år betaler i dag typisk fondskundene 5000 kroner for noe som tilbys til 1000 kroner av billigste forvalter. Dette er en prisforskjell på hele 500 prosent på tjenester hvor dyrt ikke har bedre kvalitet enn billig.
– I hvilke andre markeder godtar vi slike prisforskjeller uten å bytte til en annen og bedre tjeneste? sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
– Dette handler om hva vi sitter igjen med i pensjon i fremtiden. Sjekk finansportalen.no for de beste fondene. Og husk, billigst er som regel best.
Hele meravkastningen forsvinner i gebyr
Resultatene i Forbrukerrådets gjennomgang varierer noe utfra hvilke grenser som velges for minsteinnskudd, samt definisjonen av dyre og billige fond, uten at det forstyrrer konklusjonen.
De billigste obligasjonsfondene kommer uansett best ut. I beste fall blir avkastningen mellom dyre og billige obligasjonsfond nesten lik.
– Forbrukerne sitter igjen som taperne når meravkastningen fra de dyre fondene forsvinner i gebyrer. Bruk forbrukermakten din og bytt til de fondene der du får mest igjen for pengene, sier Jorge Jensen.
Prislapp synliggjøres først etter flere år
I dagens lavrenteklima er gebyrene ekstra viktige for renteplasseringer som obligasjonsfond. Det skal i dag lite til før gebyrene velter hele investeringen i minus.
– Det årlige forvaltningsgebyret oppgis alltid i prosent av hele pengeplasseringen, og dermed er prisforskjellene mindre synlige. Men over tid med renters rente-effekt har årsgebyrene stor betydning, sier Jorge Jensen.
Om beregningene
Det er variasjoner mellom fondene. Enkelte dyre fond har klart å gi bedre avkastning enn de billige, men tallmaterialet indikerer at dette er forårsaket av tilfeldigheter.
Fem års avkastning er valgt da det gir litt større utvalg av billige obligasjonsfond. De billigste obligasjonsfondene gir høyest avkastning, også om 10 års historikk legges til grunn. Det er ikke beregnet gebyr av fremtidig avkastning, da den er forventet å bli nær null etter inflasjon, ifølge finansbransjens bransjenorm. Gebyrene vil øke i nominelle størrelser, men de øker ikke når det justeres for fremtidig inflasjon. Kun obligasjonsfond med minsteinnskudd på maksimalt 250 000 kroner er med.
Forbrukerrådet har også gjennomgått fondenes målte risiko, ved hjelp av såkalt volatilitet, det vil si hvor mye avkastningen har svingt opp og ned.
De billigste obligasjonsfondene har gitt 4,41 prosent avkastning, mens de dyre aksjefondene har gitt 3,95 prosent, siste fem år etter kostnader. Selv uten hensyn til kostnadene, har de billige obligasjonsfondene gitt høyere avkastning.
| Informasjon | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Billige obligasjonsfond |
|
|||||
| Dyre obligasjonsfond |
|
Gjennomsnittlig tall siste fem år for obligasjonsfond med risikoklasse 2 (lav risiko). Billige obligasjonsfond = under 0,4 % i årlig gebyr. Dyre obligasjonsfond = 0,4 % eller høyere årlig gebyr. Kilde: Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet har gjennomgått obligasjonsfond i risikoklasse 2, som er den klart største obligasjonsklassen. Forskjellen i avkastning mellom billig og dyrt forblir om lag den samme dersom risikoklasse 3 inkluderes i tallene. Dataene er hentet fra Morningstar Direct.
KLP er billigst
KLP Obligasjon 3 år er Norges billigste obligasjonsfond i risikoklasse 2. Årlig forvaltningsgebyr er bare 0,1 prosent. Eika Obligasjon er nest billigst med 0,2 prosent.
KLP er også billigste i risikoklasse 3. Også deres fond KLP Obligasjon 5 år forlanger beskjedne 0,1 prosent. Begge med bare 3000 i minsteinnskudd.
| Fond | Informasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| KLP Obligasjon 3 år |
|
|||||
| Eika Obligasjon |
|
|||||
| Carnegie Obligasjon |
|
|||||
|
Danske Invest Norsk Oblig |
|
|||||
| Pareto Obligasjon |
|
|||||
| Alfred Berg Obligasjon 1-3 |
|
|||||
| DNB Aktiv Rente |
|
|||||
| DNB Obligasjon |
|
|||||
| DNB Obligasjon 20 |
|
|||||
| Odin Obligasjon |
|
|||||
| Pluss Pensjon |
|
|||||
| Pluss Rente |
|
|||||
| Alfred Berg Obligasjon |
|
Tabellen gjelder obligasjonsfond risikoklasse 2 (lav risiko). Gebyrene i kroner er basert på 100 000 kroner over 10 år. Kilde: Forbrukerrådet.
Avkastningstall for samtlige obligasjonsfond finnes på finansportalen.no
