Forside > Siste Nytt > Et ekko av Røeggen i Brussel

Et ekko av Røeggen i Brussel

13. november, 2012
På hva vi trodde skulle være siste dag i Høyesteretts behandling av Røeggen-saken, 26. oktober, fant det sted en særs viktig avstemning i EU-parlamentet: Den vil ha betydning for norske småsparere som ønsker å plassere penger i finansielle verktøy.

Paradoksalt nok er de gode vedtakene i Brussel knyttet til hvordan man kan sikre god kvalitet på produktene som lanseres – altså noe som har vært Forbrukerrådets motivasjon for engasjementet i Røeggen-saken.

EU-parlamentet vedtok å øke forbrukervernet gjennom et krav til firmaene som selger investeringer: De plikter heretter å evaluere kvaliteten på produktene først. I tillegg vedtok parlamentet at tilsynsmyndigheter skal kunne forby salg av finansielle verktøy som ikke er egnet for forbrukere, men som tvert imot kan påføre dem store tap.

Mange har kanskje trodd at dette allerede er på plass, ettersom vi har sett slikt produktansvar i andre markeder hvor vi er forbrukere. Men nei. Produktregulering og produktgodkjenning i finans er ikke som i industrien. Så langt har forsvarsverket  av lover og regler som skal ivareta forbrukernes interesser, vært tungt plassert på ryggen til selgerne. For selgerne som møter kundene, og som gir sine anbefalinger, har lenge hatt plikt til å ivareta kundenes interesser.

Det parlamentet nå går inn for, er å trekke forsvarsverket lenger inn i kjernen av virksomhetene, nemlig til miljøene som lager disse produktene. Det er svært fornuftig. Vi har sett nok tilfeller av at selgere blir satt under press for utelukkende å ivareta arbeidsgiverens interesser.

Salget av warranter kan stå som et eksempel. Finanstilsynet nærmest beklager at de ikke kan forby salg av denne typen produkter til vanlige småsparere, men de mangler lovhjemlene. Warranter er høyrisikable plasseringer, som i realiteten er ulike former for veddemål. Normalt vil risikoen for at kunden taper alt, overskride sjansene for gevinst. Men for utstederne er det ingen risiko.

Hele Europa har hatt dårlige erfaringer med å ha finansreguleringen plassert så tungt på selgere. Forbrukere har elendig tillit til den delen av finansbransjen som beskjeftiger seg med sparing og investeringer. Norge er ikke noe unntak, selv ikke etter at råsalget av strukturerte produkter og eiendomsinvesteringer ble kneblet.

Men de som måtte mene at alt er brakt tilbake til sin orden i Norge, bør bruke litt tid på Finanstilsynets rapporter fra stedlige tilsyn. Etter et tilsyn hos Warren Securities AS (tidl. Warren Bank AS), konkluderer Finanstilsynet i år med at selskapet hadde brutt sentrale bestemmelser om god forretningsskikk, i tillegg til andre viktige bestemmelser.

Rapporten viser blant annet at kundene hadde fått svært uriktige opplysninger om sannsynligheten for å tape alle pengene. Foretaket forklarte dette med en trykkfeil. Slike feil ville Warren Bank AS ha avdekket, hvis det hadde vært gjort god sikring av kvaliteten på produktet og prospektet de ga til kundene.

Forbrukerrådet, sammen med andre europeiske forbrukerorganisasjoner, hadde helst sett at EU-parlamentet hadde gått for et forbud for finansselgere til å motta provisjoner fra andre enn kunden. Men parlamentet stemte for begrensninger for uavhengige investeringsrådgivere til å motta penger fra de som lager verktøyene. Dette likner på en måte det vi allerede har i Norge.

Men de grep som EU-instansene nå går for, er også høyst relevante for norske forbrukere i dag. Vi får derfor håpe at  saksordføreren i EU-parlamentet, tyske Markus Ferber (EPP), har rett når han fremholder at reglene EU-parlamentet stemte fram «guarantees that firms design products for their clients – and not to meet their own interests
».

At Forbrukerrådet tok feil da vi trodde 26. oktober skulle bli den siste dagen i Høyesterett for Røeggen-saken, skyldes at dommerne har kalt partene tilbake til ytterligere forklaringer. Derfor skal vi stille på nytt fredag 16. november.