Forside > Siste Nytt > Europeiske finanstilsyn er ikke et forbrukerproblem

Europeiske finanstilsyn er ikke et forbrukerproblem

1. juni, 2016
Måten vi velger å organisere forholdet til de europeiske overnasjonale finanstilsynene på, kan få større betydning enn det som ligger til behandling i Stortinget.

De tre overnasjonale finanstilsynene i EU har bidratt positivt til forbrukerbeskyttelse, også her i Norge, selv om EU-motstandere mener forslaget innebærer tap av suverenitet.

Finanstilsynene er tidlig på banen med sterk forbrukerbeskyttelse – og har en rekke ganger vært i forkant av våre finanspolitikere og vårt finanstilsyn.

Finanskrisen i 2008 gjorde det klart at det måtte komme et skifte i reguleringen av finansmarkedene. Det ble fort foreslått å etablere overnasjonale finanstilsyn for å gi mer kraft til det politiske systemet. Komiteene CESR, CEBS, og CEIOPS ble henholdsvis til ESMA, EBA og EIOPA i januar 2011, og fikk status som tilsynsmyndigheter og «unionsorgan». For Norge ble det et konstitusjonelt problem.

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Kan overprøve nasjonale tilsyn

De tre tilsynene, som forvirrende nok omtales med samme akronym som EFTAs overvåkingsorgan, har på visse områder mandat som overprøver de nasjonale finanstilsynenes vurderinger. Da de tre tilsynene ble etablert, var dette regnet som viktig for å møte utfordringene med EU-stater uten velfungerende nasjonalt finanstilsyn. Men det ble ikke avklart hvordan overprøving faktisk skulle kunne skje.

Da Forbrukerrådet møtte EBA i London under etableringen i 2010, var tesen at man skulle komme til enighet gjennom forhandlinger. I tilfelle forhandlingene ikke førte fram, så EBA for seg «tied negotiations», altså forhandlinger med gitt utfall, men med forhandlingsrom på fremgangsmåte.

Hvordan skal overprøving fungere

Nå, seks år etter, skal Stortinget fram til 13. juni behandle hvordan overprøving skal fungere. I forslaget som ligger i Prop. 100 S heter det at overnasjonale vedtak skal skje i EFTAs overvåkingsorgan, parallelt med at det skjer i EU-tilsynene.

For å få det til å gjelde, tildeles EFTAS overvåkingsorgan mandat til å fatte bindende vedtak, på linje med norske tilsynsmyndigheter på finansmarkedsområdet.

Det er nytt, og det minner om myndighetsoverdragelse med de konstitusjonelle utfordringer det medfører.

Mye bra fra EU

Det forsterkes når proposisjonen viser til tilfeller, riktignok etter at mye annet har vært prøvd uten å føre frem, hvor f.eks. EBA kan gi en norsk bank bindende pålegg om å øke ansvarlig kapital. Som man kunne forvente, mener EU-motstandere at prop-en utfordrer norsk suverenitet.

Samtidig er det grunn til å minne om at de tre europeiske finanstilsynene har gjort mye godt for forbrukerbeskyttelse, og vi kan vente flere positive bidrag i framtiden – også for norske forbrukere.

De overnasjonale tilsynene har bidratt med skarpe og tydelige regler på en rekke områder. På fire år har de levert 150 innstillinger. Hvis Forbrukerrådet skulle trekke frem noen spesielt forbrukervennlige, så vil det være arbeidet med nøkkelinformasjonsdokumenter, automatisert rådgivning og forenklet europeisk pensjonsprodukt.

På disse områdene har de tre europeiske finanstilsynene ligget godt i forkant av vår egen regelutvikling. Vi ville også pekt på arbeidet med skapindeksfond hvor både ESMA og vårt eget finanstilsyn ligger helt i front.

Thomas Vermes i ABCNyheter skal ha honnør for å ha åpnet en verdifull debatt med potensial for viktige avveininger. Blant annet kan vi kalibrere vekten av finansreguleringen, god forbrukerbeskyttelse og retten til å råde over seg selv alene.