Forside > Siste Nytt > Feilmerking av mat må straffe seg

Feilmerking av mat må straffe seg

27. november, 2015
For tredje året på råd avdekker Mattilsynet utbredt feilmerking av mat. Regelverket som skal sikre forbrukerne god informasjon, tas ikke på alvor av bransjen. Vi må få strengere håndheving av dagens merkeregelverk der overtramp også straffer seg økonomisk.

dame kjoper kjott.

For mye feilmerking

Igjen er det avdekket at matprodusentene ikke gir forbrukerne den informasjonen de har krav på om matprodukter. Med det fokus som har vært på viktigheten av god merking i senere år, er vi forundret over at det fortsatt avdekkes så mye feil. Det er rett og slett for dårlig. Merking og matinformasjon skal sikre at forbrukerne kan ta opplyste valg. Når regelverket ikke følges, får vi ikke den informasjonen vi har krav på.

Mattilsynet skal ha ros for arbeidet med matmerking, og at de gjennomfører merkesjekk for tredje året på rad. I 2013 og 2014 ble produkter innen en rekke ulike kategorier testet. Begge årene ble det funnet feil i over halvparten av produktene. I år var det kjøttprodukter som var i fokus, og Mattilsynets sjekk viste at nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket. Med så høy andel feil år etter år er konklusjonen nokså åpenbar. Matmerking tas ikke alvorlig nok av bransjen.

Det avdekkes feilmerking på mange ulike områder – som mangelfull merking av allergener, mangelfull mengdeangivelse av ingredienser, misvisende illustrasjoner og misvisende betegnelser, som for eksempel «kalkunfilet» som egentlig består av høne.

Feilmerkingen kan skyldes manglende kunnskap om regelverk, slurv eller dårlige rutiner. Det er imidlertid også all grunn til å mistenke bevisst feilmerking. Altfor ofte ser vi at feilmerkingen henger sammen med markedsføringen. Vi ser stadig vekk at produsenter pynter og jukser med pakningsutforming, bilder og navn, slik at produktene gjerne fremstår som sunnere og mer fristende enn de virkelig er.

Strengere virkemidler må til

Vi er nokså oppgitt over at feilmerking får fortsette i et slikt stort omfang. Det er grunn til å spørre om virkemidlene som brukes er strenge nok til å sikre etterlevelse av regelverket. Årlige merkesjekker er tydeligvis ikke nok. Når det avdekkes så mye feilmerking år etter år, er det åpenbart behov for sterkere virkemidler. Vi skal heller ikke glemme at for produsentene kan det faktisk også være penger å tjene på feil eller villedende merking. Da må reaksjonsformen stå i forhold til det.

Det skal være enkelt å ta gode valg. Vi forbrukere skal kunne velge sunne produkter og god kvalitet, hvis det er det vi er på jakt etter. Og når vi tar andre valg, så skal det være fordi vi velger det selv. Regelverket er der for å sikre forbrukerne god informasjon og for å beskytte oss mot villedende merking. Vi må derfor få en strengere håndheving av dagens merkeregelverk der overtramp også straffer seg økonomisk.