Forside > Siste Nytt > Forbrukere ønsker å redusere matsvinn

Forbrukere ønsker å redusere matsvinn

27. september, 2016
Det kastes mat for mange milliarder kroner per år i Norge. En fersk undersøkelse viser at fire av fem forbrukere ønsker å kaste mindre mat, både av hensyn til økonomi og miljø.

Matavfall.Foto

– Forbrukere ønsker å redusere matkastingen, men mye tyder på at mange syns det er vanskelig å gjennomføre i praksis, sier direktør Randi Flesland.

I 2015 var det totale matsvinnet i Norge 355 000 tonn. Selv om det er en reduksjon på 12% fra 2010 målt i kg per innbygger, kaster vi fortsatt enorme mengder mat. Anslagsvis kaster hver og en av oss i gjennomsnitt 42 kg spiselig mat hvert år. For å få mer kunnskap om forbrukernes syn på matsvinn, har Forbrukerrådet i samarbeid med Matvett fått gjennomført en undersøkelse på handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet.

Kjøper mer mat enn vi trenger

Det er mange årsaker til at forbrukere kaster mat. Undersøkelsen viser at både handlemønster og usikkerhet rundt holdbarhetsdato gjør at vi kaster mat som kunne vært spist.

– Vi handler mat flere ganger i uka, og vi handler ofte mer og flere matvarer enn det vi hadde tenkt før vi gikk inn i butikken. Vi er sultne når vi handler, og blir fristet av tilbud og til å prøve nye produkter, men også hvordan butikkene er designet påvirker våre valg, sier Randi Flesland.

28 % av dem som oppgir å handle hver dag, sier de kjøper mer og flere varer enn de hadde tenkt, hver gang de handler mat.

Nedpriset mat for å redusere matsvinn

Forbrukerne er opptatt av datomerking og bruker holdbarhetsdato aktivt når de handler, viser undersøkelsen. 65 prosent mener at en matvare med kort holdbarhet må være nedpriset for at de skal velge den.

– Det er tydelig at forbrukerne ønsker å disponere mer av produktets «shelf life» – tiden fra produksjon til den må konsumeres. For å redusere risikoen for at mat må kastes, foretrekker de fleste matvarene som har lengst tid igjen av holdbarhetsdato, sier Randi Flesland.

– Pris er av stor betydning for norske forbrukere. Et stort flertall er motivert til å velge varer med kort holdbarhet når de er nedpriset, og dette ser vi stadig flere butikker tar i bruk, sier Flesland.

Fra andre undersøkelser vet vi at mange bruker datomerkingen som rettesnor for å vurdere om maten er dårlig og må kastes. – Best før, betyr ikke kast etter, smiler Flesland og legger til at flere bør ta i bruk sansene før de kaster mat.

Ikke forbrukernes ansvar alene

Det er viktig å være klar over at årsakene til matkasting er svært sammensatte. Matindustrien, grossistene og butikkene står for omtrent en tredjedel av matsvinnet. Da er ikke svinn i primærproduksjonen og storhusholdning tatt med i betraktningen.

– Matsvinn er ikke forbrukernes ansvar alene. Det er noe som må løses i fellesskap mellom alle involverte parter. Det krever stor innsats i alle ledd i verdikjeden, fra primærproduksjon til produsent, grossist og ikke minst hos detaljistene. Og hva som gjøres nedover i verdikjeden, påvirker også i stor grad oss forbrukere, avslutter Randi Flesland.

Ni gode tips for å kaste mindre mat

  1. Planlegg innkjøpene dine, og bruk handleliste.
  2. Rydd i kjøleskapet, så vet du hva du har.
  3. Oppbevar maten din riktig. Husk at fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker.
  4. Bruk sansene dine. Ikke kast mat, selv om den har gått ut på dato. Se, lukt, smak for å sjekke.
  5. Avkjøl maten raskt, og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.
  6. Oppbevar rester i tette bokser.
  7. Frys brød i skiver og tin kun det du trenger.
  8. Velg en fast dag som «restedag» for å bruke opp rester av råvarer og ferdige retter.
  9. Husk at slapp salat blir som ny etter et isbad, og at bløte tomater kan brukes i en tomatsaus.
Rapport Handlevaner og holdbarhetsdato 2016