Forside > Siste Nytt > Forbrukerrådet saksøker DNB på vegne av 150 000 småsparere

Forbrukerrådet saksøker DNB på vegne av 150 000 småsparere

15. juni, 2016
Forbrukerrådet varsler stevning av DNB til Oslo tingrett på vegne av 150 000 småsparere. Vi mener at kundene gjennom fem år urettmessig er blitt belastet 690 millioner for mye i gebyrer for forvaltningen av sparepengene. Dette er norgeshistoriens største gruppesøksmål.

Abonnere på vårt nyhetsvarsel om DNB-søksmålet

– Dette er en viktig prinsipiell sak for oss, sier Randi Flesland. Ikke bare handler dette om at DNBs kunder skal få det de har betalt for, men også sørge for tilstrekkelig etisk standard hos bankene. Investering i fond er i ferd med å bli vår vanligste spareform nå når vi står overfor store endringer i pensjonssystemet. Fremover må hver enkelt i større grad finansiere pensjonene sine selv.

Stevningen mot DNB

 

– Vi mener vi har en svært god sak. Akademiske miljø er samstemte på de kritikkverdige forholdene i denne typen fond. Det samme er EUs finanstilsyn ESMA. Og når det gjelder DNBs tre fond, slo også Finanstilsynet ned på disse i fjor. DNBs fond i søksmålet ligger langt innenfor de målegrensene både akademia og EUs finanstilsyn setter for å definere falske aktive aksjefond.

Dnb bygg. Foto.

Foto: Google street view

Analyser viser at det er ingen andre norske aksjefond, som er markedsført som aktivt forvaltede, som er så tett på indeksen. For eksempel viser såkalt R-kvadrat for DNBs tre aksjefond i stevningen et måltall på 0,99, hvor 1 betyr å være identisk med indeksen. All avkastning i fondet kan da forklares av børsens generelle utvikling og ikke av forvaltningen. 0 betyr at fondet avviker fullstendig fra indeksen, og at all avkastning kan forklares av forvaltningen.

Kundene har betalt 6 ganger for mye

DNB har gjennom flere år solgt og markedsført tre aksjefond (DNB Norge, DNB Norge I og Avanse Norge I) som aktivt forvaltet. Analyser utført av både Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole (NHH) viser derimot at fondene er passivt forvaltet. Fondene er derfor i realiteten indeksfond. DNBs falske aktive fond er hele seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond. – Vi mener derfor at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. Beregninger så langt viser at dette dreier seg om 690 mill. kroner, sier Flesland.

Hva er forskjellen på indeksfond og aktivt forvaltede fond?

Et indeksfond er et aksjefond hvor sammensetningen av aksjer hele tiden speiler børsens indeks. Børsens indeks kopieres altså automatisk. Utgjør f.eks. et selskap 8 prosent av børsindeksen, er 8 prosent av fondets midler investert i dette selskapet, og tilsvarende for de øvrige selskapene i indeksen. På den måten får kundene børsens avkastning nesten uten avvik fra indeksen. Dette gjør indeksfond billige.

I aktive forvaltede aksjefond, er det derimot et forvalterteam som forsøker å plukke ut aksjer som skal gi bedre avkastning enn børsindeksen. Aktive aksjefond er derfor dyrere. For i det hele tatt å gi kundene mulighet til en meravkastning (bedre enn børsindeksen) som overgår de årlige forvaltningsgebyrene, må forvalter gjøre investeringer som avviker fra børsindeksen. Uten særlige avvik fra indeks, er fondet i praksis et indeksfond. Finanstilsynet har slått fast at verdipapirfondet DNB Norge ikke avviker tilstrekkelig fra indeks. NHH har beregnet tilsvarende for ytterligere to fond i DNB Norge-familien (DNB Norge I og Avanse Norge I).

Små tall får stor betydning

Et årlig forvaltningsgebyr på 1,8 prosent versus et gebyr på 0,3 prosent betyr mye for forbrukere på lang sikt. Hvis vi ser på avkastningen på et gjennomsnittlig aksjefond i en periode på 25 år, så vil avkastningen for det «billige» aksjefondet være 206 %, mens det dyre aksjefondet vil ha en avkastning på 113 %. Ser vi på en periode på 34 år, så er tallene henholdsvis 358 % og 180 %. Etter 34 år har gebyrene på 1,8 prosent altså spist opp halve fortjenesten til forbrukerne sammenliknet med gebyrer på 0,3 prosent.

Graf DNB

Kundene i aksjefondet DNB Norge, DNB Norge I og Avanse Norge har betalt 798 millioner i gebyrer og tapt avkastning grunnet  gebyrene. Korrekte gebyrer skulle vært 107 millioner, mener Forbrukerrådet. Differansen utgjør 690 millioner kroner og er søksmålets krav. Alle tall gjelder for femårsperioden 2010–2014.Gebyr = Årlig forvaltningsgebyr. Tapt avkastning av gebyrene= Beløpene som ble trukket for mye i gebyr ville gitt avkastning om pengene hadde stått i fondet.

Les mer om bakgrunnen for gruppesøksmålet

Abonnere på vårt nyhetsvarsel om DNB-søksmålet