Forside > Siste Nytt > Forbrukerrettigheter under press

Forbrukerrettigheter under press

28. januar, 2016
Ønsket om mer og fri handel over Atlanteren utfordrer nå etablerte forbrukerrettigheter og den europeiske rettsordenen. Det har skjedd bak lukkede dører. Men EU er blitt mer åpen om hva som foregår.

Når forbrukerorganisasjoner på hver side av Atlanteren møtes for å diskutere aktuelle forhold, kommer forhandlingene om frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) på agendaen.

Flagg.FOTO

Foto: Colourbox

Bakgrunnen for disse forhandlingene er ønsket om å skape et frihandelsområde som fjerner toll og andre avgifter. Dette skal igjen legge til rette for mer handel på tvers av grensene.

Føre-var-prinsippet

I slutten av januar ble TTIP diskutert av forbrukerrepresentantene på deres årlige samling i Brussel. Bruken av føre-var-prinsipper ble et nøkkeltema, selv om disse prinsippene ikke er eksplisitt uttrykt i forhandlingsutkastene.

Føre-var-prinsippet innebærer i denne sammenheng en tilbakeholden linje for å godkjenne produkter, hvor det er rimelig grunn til å mistenke risiko for forbrukere, selv om det ikke er vitenskapelig enighet om risikoen. Vi kjenner allerede dette prinsippet på utvalgte områder: Innen medisin er alle nye produkter «underkjent» inntil det blir klinisk, vitenskapelig dokumentert effekt av dem. EU svartelister kjemikalier, selv om det ikke er oppnådd full faglig enighet om skadevirkningene av disse. Og USA bruker prinsippet når europeisk mat nektes adgang.

Det strides fortsatt om spørsmål knyttet til bruk av veksthormoner og antibiotika i kjøttproduksjon, genmodifisering og andre metoder for å øke produksjonen, slik som kloning, bestråling og nano-teknologi. Men også personvern: Personopplysninger samles inn av all verdens apper må ikke bli en allmenn handelsvare.

Dette er områder hvor vi ikke ønsker amerikanske tilstander.

Etikk og bærekraft?

Det gjenstår en politisk beslutning om varsomhetsprinsippet skal uttrykkes eksplisitt i frihandelsavtalen – og om det i så fall skal ligge til grunn en streng tolkning, slik forbrukerorganisasjonene ønsker. FNs forbrukerrettigheter er grunnlaget for forbrukerorganisasjonenes posisjon.

Paragraf 2 her slår fast at forbrukere har rett på trygge produkter.

EUs kommissær for handel, Cecilia Malmström, understreker at EU ikke bare bestreber å trygge produkter i forhandlingene, men også vektlegger etisk produksjon og bærekraftig forbruk. Det fremstår ikke som enkelt, når hensikten med TTIP er å øke handelen. Det er beviselig fullt mulig å drive handel over Atlanteren, og hvis målet om enda mer handel blir altoverskyggende, må vi forvente at forbrukerrettighetene utfordres. Det vil i så fall være et brudd med løftene som er gitt om at TTIP ikke skal senke forbrukerbeskyttelsen, hverken i Europa eller i USA.

Innfører voldgift?

Ifølge EUs forhandlingsleder, Ignacio Garcia Bercero sentreres forhandlingene nå rundt såkalt regulatorisk koordinering. Det vitaliserer diskusjonen om hvem som egentlig skal avgjøre tvister om frihandelsavtalens bestemmelser og utvikling av fremtidig regelverk.

Det beryktede voldgiftsinstituttet (Investor to State Dispute Settlement, ISDS) er noe forbrukerorganisasjoner og det norske utenriksdepartementet ikke ønsker:  Det foreligger forslag om at multinasjonale selskaper skal ha mulighet til å saksøke nasjonalstater hvis selskapet mener nye lover og reguleringer truer investeringene deres.

Dette vil ikke bare være udemokratisk: Avgjørelsene skjer i parallelle rettssystemer uten vanlig kontroll. Det vil også kunne hindre land i å vedta progressiv lovgivning i frykt for søksmål fra selskapene.

EU-kommisjonens bagatellisering av ISDS vekker ikke tillit, basert på hva som har skjedd i andre frihandelsavtaler. Og siden Europa og USA er rettslig velutviklet, er det fortsatt vanskelig å forsvare ideen om ISDS –  selv om det innføres mer transparens og krav til dokumentasjon.

Bak lukkede dører

Det er også grunn til å vente at EUs ønske om å samkjøre finanstilsynene på hver side av Atlanteren, blir revitalisert. Så langt har USA avvist EUs ønske. Det er kanskje like greit, ettersom USAs tradisjon med tilsyn er kjent for plikt til massiv rapportering på en rekke forhold. For den norske bankfloraen, som består av mange små banker, passer dette dårlig. Rapporteringskulturen viste seg heller ikke særlig effektivt forut for finanskrisa i 2008 i USA.

Forbrukerorganisasjoner på begge sider av Atlanteren er svært kritiske til at forhandlingene skjer bak lukkede dører med små muligheter for innsyn og påvirkning.

Nå som denne bekymringen er uttalt, skal EU nå berømmes for en relativt åpen linje om egen forhandlingsposisjon. Den som ønsker innblikk i forhandlingsposisjonene, kan besøke samlesidene hos EU-kommisjonen.

Informasjonen kan trenge balansering, f.eks. fra TTIP-motstandernes samlesider.

For å bli kjent med forbrukerorganisasjonenes syn på TTIP, anbefales samlesidene hos Transatlantic Consumer Dialog.