Forbrukslånsbankene med systematiske regelbrudd

24. mai, 2019

I forrige uke publiserte Finanstilsynet syv rapporter om erfaringene fra stedlige tilsyn hos seks forbrukslånsbanker i 2018. Samlerapporten viser klare brudd på spillereglene satt av tilsynet.

Bank Norwegian, Easybank, Instabank, Komplett bank, Monobank og Santander Consumer Bank får alle sitt pass påskrevet på ulikt vis, men til felles har bankene at de «i betydelig grad» overvurderer lånesøkernes betjeningsevne. De seks bankene gir lån som de er fullt klar over «gir betydelig risiko for at kunden får betalingsproblemer». En tenkt lånesøker – som etter tilsynets vurdering har for lite penger til overs for å kunne betjene ett forbrukslån – ville bli innvilget lån i alle de seks bankene når man bruker bankens verktøy for å vurdere lån.

– Konklusjonen er at når bankene blir gransket, så avsløres det at de ikke klarer å utføre det bankhåndverket som samfunnet krever av dem. Det naturlige spørsmålet er om disse bankene i det hele tatt er skikket til å operere i markedet, sier direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket.

Ønsker flere tiltak

Forbrukerrådet mener det første som må gjøres er å vedta ny finansavtalelov, med den foreslåtte avslagsplikten. Og den må vedtas raskt. Dernest må vi vurdere tre ytterligere inngrep i markedet:

• Adgangen til å videreselge misligholdt forbrukerkreditt må begrenses når det er påvist at banker tøyer tildelingskriteriene eller driver utlånsvirksomhet som på annet vis bryter med god forretningsskikk.
• Adgang for forbrukslånsbankene til å ta beslag i lønn og trygd må begrenses når kreditt er blitt tildelt i brudd med reglene eller med utlånsvirksomhet som på annet vis bryter kravet til god forretningsskikk.
• Forbrukslånsbankene må ikke tillates å bruke markedsføring hvor kunder lokkes til unødvendig opptak av kreditt ved å spille på gleden med økonomisk uansvarlighet («ikke utsett gleden, utsett betalingen»), når de samme bankene irettesettes av både Forbrukertilsynet for ulovlig markedsføring og Finanstilsynet for brudd på god forretningsskikk.

– Vi ser med bekymring på utviklingen i forbrukslånsmarkedet, og det haster å få på plass endringer. Sammen vil disse tiltakene sikre en mer forsvarlig utlånspraksis, og trygge norske forbrukere, sier Blyverket.

Vil inndra konsesjoner

Bankene har allerede lovet bedring. Finansmyndighetene har ikke mer tillit til løftene enn at de i februar i år omgjorde retningslinjene for salg av forbrukslån til forskrift. Det grepet setter Finanstilsynet bedre i stand til å inndra bankkonsesjonene. Tradisjonelt har løfter om bedring kombinert med en plan for forbedringstiltak vært nok til at konsesjonene ikke ryker for banker.

– Men dette bør ikke bli utfallet denne gang. Det virker som om de seks undersøkte bankene mangler strukturer for å sikre god forretningsskikk, sier Blyverket.

I mange bransjer hvor det blir dokumentert at aktørene bryter god forretningsskikk, vil de miste retten til å utøve sin profesjon midlertidig eller permanent hvis overgrepet var grovt nok.

– Vi bør ikke behandle selgere av forbrukskreditt annerledes, sier Blyverket.

Funn fra Finanstilsynets stedlige tilsyn:

• Hos Komplett Bank fant Finanstilsynet en kredittpraksis som ikke var «forenelig med krav til god forretningsskikk». Banken tilbyr «kunder et høyere, forhåndsinnvilget, forbrukslån enn kunden har søkt om», en praksis som styret i banken fastholdt som helt grei. Tilsynet fant også at en tenkt lånesøker som etter Finanstilsynets vurdering ikke skulle fått innvilget lån, «ville oppnå tilnærmet maksimalt lånebeløp» når bankens satser og modeller for levekostnader legges til grunn. En av grunnene var at banken lukker øynene for kostnader forbundet med bruk av bil når de beregner lånesøkers økonomi. Komplett Bank har dessuten drøyd med å innrette seg etter kravet om maksimalt fem års nedbetalingstid, slik at «banken har innvilget betydelig høyere lånebeløp» enn hva reglene åpnet for. Tilsynet avdekket også «svært mangelfull» etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.
• Hos Easy Bank fant Finanstilsynet at banken ikke benyttet realistiske nivå på lånesøkernes livsutgifter slik at «bankens modell for å beregne lånesøkers betjeningsevne åpner for å innvilge forbrukslån til kunder med svak betjeningsevne». Tilsynet slutter at bankens praksis med tildeling av lån kan stride mot lovens krav om god forretningsskikk. Styret i banken er uenig i tilsynets vurdering. Easy Bank er medlem av Finans Norge.
• Hos Bank Norwegian mener Finanstilsynet at de misligholdte lånene, som utgjør 10 prosent av alt utlån i banken, viser at «en betydelig del av bankens kunder» allerede har problemer med å betjene gjeld. Videre fant tilsynet at banken så bort fra utgifter til bolig, bil, helsetjenester og ferie når banken vurderte lånesøkerens evne til å betjene lån. Videre ble det oppdaget at banken etablerer nedbetalingslån med løpetid med opptil 15 år «hvis det anses som nødvendig», selv om det var brudd med retningslinjene til Finanstilsynet. Finanstilsynet fant det også nødvendig å presisere overfor banken at det var brudd med god forretningsskikk å tilby større lån enn det kunden har søkt om. Bank Norwegian er medlem av Finans Norge.
• Hos Instabank fant Finanstilsynet at andelen lån med mislighold over 90 dager var «svært høy», selv om banken selger unna misligholdt gjeld månedlig. Det er kanskje ikke så rart, ettersom tilsynet også oppdaget at banken ikke stiller krav om å dokumentere samboer/ektefelles bidrag til å avlaste kostnadene i husholdet, men bare antar at det er 50 prosent. Banken har også lagt til grunn minimumshusleie uansett hvor og hvordan lånesøker bor. Banken har heller ikke kontrollert hvor mye lånesøker må bære av husholdets boliglån, som normalt er en stor utgift for de fleste. Også Instabank velger å tøye løpetiden i lånene, og når dette kombineres med å lukke øynene for krav om fem prosentpoeng rentebuffer, innvilger banken dobbelt så høye lån som retningslinjene åpner for.
• Hos Monobank fant Finanstilsynet at andelen misligholdte lån er «svært høy» og utgjør i 2018 11,3 prosent av alle utlånene. Selv med sin sedvanlige forsiktige språkføring, kommer det klart frem at Finanstilsynet regner utlånsporteføljen til Monobank som uforsvarlig. Styret i banken er uenig. En av grunnene til at tilsynet kommer til denne konklusjonen, er at banken setter lave levekostnader for barn, undervurderer kostnadene til skolefritidsordning og beregner lånesøkernes utgifter til boliglån på utydelig grunnlag uten å kontrollere informasjonen grundig nok. Tilsynet finner også at banken bruker urimelig lang løpetid (7 år på forbrukslån – selv om det er brudd på retningslinjene – og 30 år på boliglån) på andre lån som kunden har på søknadstidspunktet, og at det er i strid med god forretningsskikk. Banken får kritikk for optimistiske forutsetninger i sine modeller, og for å tøye bestemmelsen om at kunden ikke skal ha mer gjeld enn fem ganger inntekt. Verst er det kanskje at banken aktivt bidrar til at lånesøkere får innvilget lån som overskrider maksgrense i søknadskjemaet, som er 500 000. Monobank er medlem av Finans Norge.
• Hos Santander Consumer Bank hadde Finanstilsynet færre forhold å sette fingeren på enn de øvrige fem bankene. Tilsynet fant at banken ikke legger til grunn alle kostnader knyttet til bolig for lånesøkere som eier egen bolig, og at det legges til grunn lang løpetid i søknadsbehandlingen. Styret i Santander tok innover seg kritikken om for lang løpetid for boliglån (30 år) og usikrede lån (12 år) og lovte å justere disse ned. Tilsynet peker også på mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket, noe banken allerede hadde tiltak i gang for å rette. Santander Consumer Bank er medlem av Finans Norge.