Forleder kundene til å kjøpe dyre fond

20. februar, 2017

Aksjefondenes historiske avkastning pyntes på, viser Forbrukerrådets undersøkelse. Konsekvensen er at forbrukere forledes til å velge dyre aksjefond.

Det selges to typer aksjefond – aktivt forvaltede aksjefond og indeksfond. Aktivt forvaltede aksjefond er 4–5 ganger dyrere enn indeksfond, og har til hensikt å slå børsen. Indeksfond gjenspeiler kun børsens avkastning og har svært lave gebyrer.

De aktive fondene gir betydelig større gebyrinntekter, og bransjen har et opplagt motiv for å påstå at disse fondene slår de billige indeksfondene. De dyre fondenes avkastning kommer bedre ut når enkelte aksjefond utelates fra tilbydernes fondsoversikter. Årsaken er at mange av fondene med svak historisk avkastning avvikles og forsvinner fra fondsoversiktene.

– Praksisen kan sammenlignes med å skryte av vitnemålet etter å ha fjernet noen av de dårligste karakterene. Konsekvensen er at forbrukere ofte velger dyrere fond enn de burde. I de fleste tilfeller kommer sannsynligvis forbrukeren best ut med et ordinært indeksfond, sier fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

Sminker fondenes historikk

Fenomenet er kjent ifra en rekke land. Aksjefondene som skitner til i utstillingsvinduet, tenderer til å forsvinne. Effekten av dette blir en sminket historisk avkastning. Mange fond fjernes gjennom sammenslåing med et annet aksjefond – gjerne med bedre avkastningshistorikk. Det dårlige fondet kan dermed bytte ut sin svake avkastningshistorikk med en bedre.

Det er lett å tro at fondene med svakest historisk avkastning også vil underprestere i fremtiden, samtidig som fondene med høy avkastning fortsetter å overprestere. Men forskning viser at dette ikke er tilfellet. Fondene med høyest historisk avkastning presterer nemlig ikke bedre enn de øvrige over tid. En god historisk prestasjon kan i all hovedsak forklares av tilfeldigheter og flaks.

– Det eneste nedleggelsen av svake fond gir forbrukeren, er et feilaktig bilde av forvalternes dyktighet, sier Jorge B. Jensen.

Disse bankene kommer dårligst ut

Forbrukerrådet har undersøkt samtlige aksjefond rettet mot forbrukere i Norge siden år 2000, basert på tall fra Morningstar, der fondene rates fra 5 som best og 1 som dårligst.

<li data-name=’1′ data-value=12 data-extras=’12‘ data-color=””> <li data-name=’2′ data-value=35 data-extras=’35‘ data-color=””> <li data-name=’3′ data-value=40 data-extras=’40‘ data-color=””> <li data-name=’4′ data-value=8 data-extras=’8‘ data-color=””> <li data-name=’5′ data-value=6 data-extras=’6‘ data-color=””>

Av 101 aksjefond som var nedlagt, enten gjennom avvikling eller innfusjonering i et annet aksjefond, var kun 14 fond bedre enn gjennomsnittet (rating 4 eller 5), mens hele 47 fond hadde lavere skåre enn gjennomsnittet (rating 1 eller 2). Dette viser at det gjennomgående er de svake fondene som forsvinner. 40 av de nedlagte fondene var hverken bra eller dårlige (rating 3).

Bank	Antall nedlagte fond	Poeng
Carnegie	2	1.05
Alfred Berg	2	2.00
Landkreditt	2	2.00
Delphi	1	2.00
Handelsbanken	1	2.00
Sparebankene i Eikagruppen²)	15	2.12
Nordea	9	2.56
Pareto¹)	6	2.67
Odin	11	2.73
Storebrand	13	2.85
DNB	32	2.91
KLP	2	3.00

Nordea, sparebankene i Eika-gruppen, Carnegie, Alfred Berg og Landkreditt skiller seg negativt ut. I gjennomsnitt har Nordeas nedlagte aksjefond en score på 2,56, med en skala hvor 1 er dårligst. Særlig betenkelig er dette ettersom Nordea i en årrekke har argumentert for at kundene bør velge de dyre aksjefondene (aktivt forvaltet) fremfor de billige (indeksfond).

Riktignok er tallene til Delphi og Handelsbanken også nedslående, men begge forvalterne har kun ett nedlagt fond i statistikken og derfor er vi forsiktige med å konkludere. Det er verdt å merke seg at ingen banker eller forvaltere i undersøkelsen har lagt ned fond som i snitt har prestert bedre enn markedet.

DNB og KLP ærligst

DNB og KLP kan ikke anklages for å pynte på avkastningshistorikken. Det samme kan vi si om Storebrand. Disse tre selskapene må betegnes som de ærligste når det gjelder sminking av historisk avkastning. Deres nedlagte fond presterer gjennomsnittlig bra og gjør det sannsynlig at avvikling/fusjonering av fond er resultat av reell opprydning for å spare forvaltningskostnader.

DNB og KLP kom også best ut i Forbrukerrådets forrige test av pris-ærlighet, hvor vi testet nettsidene til fondstilbyderne. Også Sparebanken Vest og Sparebanken Møre kom godt ut i den testen.