Forside > Siste Nytt > Fripolisene – neppe noe stjerneprodukt

Fripolisene – neppe noe stjerneprodukt

9. september, 2014
Selskapenes lunkne holdning og publikums likegyldige interesse av å opptre som kapitalforvalter med fripolise, gjør det lite sannsynlig at vi har å gjøre med et stjerneprodukt.

1. september 2014 trådte nye regler for fripoliser i kraft. Reglene omfatter til sammen 180 mrd. kroner for de av oss som før har vært medlem i en ytelsespensjonsordning. Det kan være store beløp for enkelte av oss, men tradisjonelt har vi ikke brydd oss så mye om dem. Og mange av oss har ikke hatt noen særlig grunn til det.

Med de nye reglene skulle det bli annerledes: De åpner for at vi skal kunne velge å gi fra oss garantien som sikrer 3-4 prosent avkastning hvert år, i bytte mot å kunne bestemme hvordan pensjonspengene forvaltes.

Laber interesse for innskudd

Mange nordmenn har hatt en liknende mulighet for medbestemmelse lenge. Innføringen av innskuddspensjonen i 2000 og fremveksten av denne typen pensjon, åpnet for det. Men det er veldig få pensjonskunder med innskudd som har benyttet seg av muligheten. Da DNB analyserte sine kunder med innskuddspensjon, fant de at bare 3 prosent hadde gjort noen endringer.

Den labre interessen blant kundene kan sikkert skyldes mange forhold, men for meg fremstår det som nok et bevis på at den jevne forbruker ikke har akutt behov for å opptre som sin egen kapitalforvalter. Forbrukere er mer opptatt av å sikre pensjonene, ikke spekulere for å øke verdiene i dem.

Forbrukernes rett til å velge ligger fast i Forbrukerrådets verdigrunnlag. Men det er med noen forutsetninger. Den viktigste er at kundene skal ha all nødvendig informasjon for å treffe gode valg. I dag er det bare en av fem forbrukere som selv føler å ha god kontroll på egen pensjon. Blant unge er det naturlig nok færre, bare 2 prosent.

Mynter. Foto.

Foto: Colourbox.com

Hvordan skal jeg spare?

Det er allerede etablert internettbaserte hjelpeverktøy som er ment å styrke forbrukernes innsikt i egen pensjon. Jeg anbefaler varmt NAV sine sider, hvor man kan se hva man får i pensjon både fra folketrygden og arbeidsgiver.

Andre steder kan man også sammenlikne tilbudene fra forskjellige pensjonsleverandører.

Men verktøyene på internett hjelper oss bare et stykke på vei. For eksempel finner jeg ingen steder hvor jeg kan få sett hva som er antatt best for min pensjonstilværelse: Skal jeg betale ned gjeld eller plassere penger i et fond?

Knapt noen pensjonsrådgiver gir uhildede råd om det spørsmålet. Råd om lån eller kreditt regnes gjerne som noe annet enn et råd om pensjon. Og dessuten gagner det få kommersielle interesser at vi nedbetaler våre lån.

Vi i Forbrukerrådet ønsker å gjøre noe med det. Vi ønsker å videreutvikle finansportalen.no slik at flere sider av husholdningsøkonomien kan tas opp til vurdering når beslutninger om pensjon skal fattes. Og vi har bedt Finansdepartementet om penger til å gjøre nettopp dette. Vi har fortsatt forventninger om at statsbudsjettet for 2015 skal inneholde en post for denne utvidelsen, selv om Finans Norge ikke liker våre planer.

Fritatt for plikten?

Og Finansbransjens «likes and dislikes» er avgjørende for hvordan pensjonsmarkedet fungerer. Med det nye regelverket for fripoliser kan pensjonsleverandørene nå fritas – fra det de før mente var en umulig plikt – til å verdiøke våre pensjoner med minst 3-4 prosent hvert år.

Men bryet med å etterleve denne plikten er altså ikke større enn at store aktører som Gjensidige, DNB og Nordea – helt eller delvis – avstår fra å tilby fripoliser med investeringsvalg. I Finansavisen, dagen etter lansering, gir selskapene en teknisk begrunnelse («oppkapitalisering av kontraktene») for sin avventende holdning.

Dette stemmer sikkert, men samtidig forteller det meg at selskapene fortsatt kan leve godt med plikten til å øke verdien i pensjonene våre med 3-4 prosent i året.