Forside > Siste Nytt > Gambler med skjønnheten

Gambler med skjønnheten

21. mai, 2014
Informasjon om risiko og rettigheter er altfor dårlig. Det slår Forbrukerrådet fast etter å ha testet informasjonen vi får hos klinikker som tilbyr behandlinger med Botox, Restylane og Coolsculpting.

– Vi vil at helseministeren skal sørge for lovendring for å verne forbrukerne bedre. Det er tross alt snakk om helsa vår, og da må forbrukerne få vite om risikoen og hva slags rettigheter som gjelder. Vi får vite mer når vi kjøper en brødrister, sier Anne Haabeth Rygg, fagdirektør for offentlige tjenester i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har valgt å teste informasjonen vi får av kosmetiske behandlere, fordi dette er et ungt marked med stadig nye tilbud. Mer enn hver tredje voksne nordmann har gått til alternativ behandler. Resultatet av testen viser at klinikkene vet for lite om risiko og hvilke rettigheter som gjelder, og de informerer altfor lite om dette på sine nettsteder.

Kvinne får botox. Foto.

Foto: Colourbox.com

Avfeier risiko

Forbrukerrådets testere har oppsøkt ti klinikker hvorav ni ligger i Oslo og en i Bergen. Testerne har vist interesse for behandling med Botox eller Restylane eller fettfjerning med Coolsculpting. Dette er eksempler på behandlingsformer folk bruker mye penger på, men hvor vi er ulikt beskyttet av loven.

Forbrukere får for dårlig informasjon om klagemuligheter dersom noe skulle gå galt. De fleste av behandlerne på klinikkene viste seg å være autorisert helsepersonell, og etter helsepersonelloven er de dermed forpliktet til å ha kunnskap om behandlingen og videreformidle det til forbrukere. I Forbrukerrådets test gir samtlige klinikker likevel for dårlig informasjon.

– Når Forbrukerrådets testere er fysisk til stede, blir risiko og bivirkninger nærmest avfeid som «lite sannsynlig» og «mikroskopiske». De snakker heller ikke om risiko uoppfordret. Vi må aktivt spørre og dra ut informasjon om hvilken risiko behandlingene innebærer, sier Rygg.

Heller ikke på klinikkenes nettsteder finner Forbrukerrådet informasjon om bivirkninger og klagemuligheter.

Alarmerende svakt rettighetsvern

– Det er urovekkende at rettighetene pasientene har avhenger helt av om behandlingen faller innenfor definisjonen av skolemedisin. Alternativ behandling gir et alarmerende svakt rettighetsvern, sier Rygg.

Det er middelet som avgjør hva slags rettigheter du har, ikke om det er autorisert helsepersonell som utfører behandlingen. Botox brukes til injeksjoner for rynkefjerning, men det er også regulert som et legemiddel, blant annet for å lindre migrene. Det gir et sterkere rettighetsvern etter loven. Som forbruker har du derimot et svakt rettighetsvern om du for eksempel fjerner rynker med Restylane eller benytter Coolsculpting fordi det anses som alternativ behandling.

– Uholdbart lite om rettigheter

Rygg mener det er uholdbart at klinikkene ikke informerer kundene om hvilke rettigheter som gjelder. Som regel har de som får behandling, ikke annet å slå i bordet med enn kjøpskontrakten med klinikken.

– Den hjelper deg lite hvis behandlingen fører til helseproblemer. Vi vil at politikerne skal endre loven for å verne forbrukerne bedre. Det er ikke greit å gamble med helsa, sier Rygg.

I dag begrenser myndighetenes innsats seg til å fastsette og føre tilsyn med markedsføringen av alternativ behandling, og det gripes bare inn ved straffbare forhold. Det føres i dag ikke tilsyn med behandlingsmetodene.

– Det føres for lite tilsyn av denne bransjen, sier Anne Rygg, som oppfordrer Helsetilsynet til bedre tilsyn ut fra føre var-prinsippet.

Forbrukerrådets kosmetisk behandling rapport