Forside > Siste Nytt > Gi oss kylling fri for antibiotikaresistens

Gi oss kylling fri for antibiotikaresistens

6. november, 2014
Dagens situasjon med forekomst av antibiotikaresistente bakterier i fjørfekjøtt er uakseptabel.

Sammen med FBI fant vi mulitresistente E. coli-bakterier i 7 av 10 kyllingfileter kjøpt i butikk. Dette er en potensiell risiko vi som forbrukere ikke skal ha.

Antibiotikaresistens er en alvorlig og betydelig trussel mot folkehelsen. I verste fall kan bety at vi ikke kan kurere vanlige infeksjonssykdommer hos mennesker. Årsakene til antibiotikaresistens er sammensatte, men mye peker i retning av at stadig økende bruk av narasin i kyllingfôr kan være en del av problemkomplekset.

Er narasin nødvendig?

Narres vi når narasin fremstilles som et nødvendig fôrtilsetningsstoff? Narasin er et parasittbekjempende fôrtilsetningsstoff, som skal forebygge tarmsykdom hos kyllingen. Men det har også antibakteriell effekt. Ikke minst er stoffet vekstfremmende og omtales i EU som «chicken fattener». I 2012 ble det totalt brukt over 10 tonn narasin i norsk kyllingproduksjon. Narasin er mer enn fordoblet siden forbudet mot bruk av antibakterielle vekstfremmere ble innført i 1996.

Legemiddelgiganten som distribuerer stoffet advarer, ikke uventet, mot mer sykdom og mer bruk av penicillin hvis bruken reduseres. De mener det må dokumenteres at narasin fører til resistens, før det kan reguleres.

I følge norske og svenske forskere er narasin farlig og kan trigge antibiotikaresistens. Ekspertgruppen som tidligere i høst kom med en rapport på antibiotikaresistens skriver også at det ikke kan utelukkes at narasin kan påvirke tarmfloraen, slik at resistens oppstår.

Det er unnvikende av myndigheter og bransje å ikke kalle en spade for en spade; narasin er antibiotika, og forbruket må ned. Det er et uttalt mål både globalt og nasjonalt at antibiotika skal benyttes til å behandle sykdom, ikke til å forebygge. Kyllingproduksjon uten narasin er mulig, selv om det må komplementeres med andre tiltak for å sikre dyrevelferd og dyrehelse.

Grillet kylling. Foto.

Foto: Colourbox.com

Hvordan beskytte oss?

Så hvordan kan vi som forbrukere beskytte oss? Vi kan velge å kjøpe kylling fra produsenter med lavere dyretetthet, lengre levetid og som ikke bruker stoffet narasin. Men heller ikke der er vi garantert at kyllingen ikke bærer med seg resistente bakterier.

Med god hygiene og god gjennomsteking dør bakteriene, men vi vet at spredning fortsatt kan skje i forbindelse med tilberedningen på kjøkkenet. Kravet må være at også kylling, på linje med annen norskprodusert mat, skal være fri for antibiotikaresistente bakterier.

Dersom ikke bransjen her snart kan vise til betydelige resultater, må det tas i bruk sterkere virkemidler. Myndigheter og bransje har ansvaret for å sikre trygg mat og god dyrevelferd. At det vil kunne føre til dyrere kylling, må vi akseptere. Det er ikke innen mattrygghet vi skal ta snarveier for at maten skal bli billigere.