Forside > Siste Nytt > Gjeldsregister alene redder ikke verden

Gjeldsregister alene redder ikke verden

5. september, 2016
Flere regjeringer har tidligere diskutert etablering av gjeldsregister. Denne gangen tror vi det blir en realitet, fordi det nå er en større vilje på Stortinget for dette enn tidligere.
Lommebok med kredittkort.Foto

Foto: Colourbox

I forrige uke kunne vi lese at Solveig Horne (Frp) og regjeringen vil ha på plass et gjeldsregister i løpet av 2017. Norge har vært svært nær med å få etablert et gjeldsregister før. Aldri før har vi vært nærmere å få dette på plass. Det heier vi på! Det har blitt stadig tydeligere at markedet for forbrukskreditt slettes ikke er i balanse eller under kontroll.

Bedre med et gjeldsregister, enn intet gjeldsregister

Forbrukerrådet og de fleste andre som besvarte høringen i 2012, ønsket seg et annet gjeldsregister enn det vi ligger an til å få. Flertallet ønsket seg et offentlig gjeldsregister som inneholdt de fleste former for gjeld (inkludert offentlig gjeld), som oppdateres hyppig. Forbrukerrådet mente i tillegg at kredittytere måtte ha en plikt til å gjøre oppslag i registeret for å kunne innvilge kreditt innenfor krav om forsvarlig utlånspraksis og frarådingsplikt. Det får vi neppe i denne omgang, men det er noe vi må få på plass etter hvert. For det er bedre å få på plass et gjeldsregister, enn intet gjeldsregister.

Bedre kontroll på privatøkonomien

Et gjeldsregister som faktisk blir brukt, og er løpende oppdatert, vil gjøre det lettere for forbrukere å få kontroll på egen økonomi. Man kan fort finne ut hva man har av smålån og kredittkortgjeld. For selv om de fleste har kontroll over økonomien, skal det ikke mer til enn en sykdomsperiode, permisjon eller et samlivsbrudd før man kan miste fotfestet og orden.

Over 180 000 nordmenn i alderen 41–45 år har betalingsanmerkninger – og det er godt voksne menn som fremstår som betalingsverstingene.

Finnes i de fleste europeiske land

Når vi får etablert gjeldsregister i Norge, kommer vi på linje med de fleste andre landene i Europa. Belgia og Latvia har etablert registre under offentlig administrasjon, men det finnes mange privatorganiserte varianter av gjeldsregister, som for eksempel i Tyskland, Nederland og Sverige. Det svenske gjeldsregisteret; Upplysningscentalen, har vært en modell for norske myndigheter. Det er eid av et knippe større kredittforetak og benyttes aktivt.

Trenger flere tiltak ved siden av gjeldsregister

Den massive tilgangen på kreditt gjør det lett å havne i et økonomisk uføre. De aller nyeste bankene i Norge er nisjebanker som skal tjene penger på usikret gjeld, som i hovedsak består av kredittkortgjeld eller forbruksgjeld. En av disse aktørene er Bank Norwegian som er prisverdig ærlig når de offentlig sier det alle egentlig vet; foretakene som lever av forbrukskreditt, tjener penger på at kundene ikke betaler gjelda si ved forfall.

Aktørene har altså en motivasjon i at vi forbrukere opprettholder gjeld

Motiv som dette, endres ikke av at gjeldsregister etableres. Det må balanseres på andre måter. Retningslinjene for fakturering av kredittkortgjeld er en slik måte. Det er bare synd at selskapene ikke respekterer retningslinjene. For å oppnå det må vi antagelig forskriftsfeste retningslinjene. Forbrukerrådet mener det burde blitt gjort allerede i 2016.

Skjerpe reglene for markedsføring av forbrukslån

Et gjeldsregister vil heller ikke balansere den massive markedsføringen av forbrukerkreditt. Regjeringen har lenge hatt til behandling et forslag om innskjerpede regler for markedsføring av kreditt. Det er nødvendig.

Grenser for hvor du kan få forbrukslån

Forbrukerrådet ønsker at regjeringen skal ta stilling til om gjeld faktisk skal kunne selges i enhver forretning – og av hvem som helst. Vårt utgangspunkt er at konteksten for å gjøre rasjonelle og veloverveide valg om kjøp av kreditt ikke er gode når du står i en butikkø. Dette må balanseres med enten en nedkjølingsperiode eller kompetent veiledning. I dag benyttes det forenklet kredittvurdering, som ikke gir ønsket forbrukervern.

Ja til rentetak

For det tredje trenger vi en reell diskusjon om innføring av rentetak. Forbrukerrådet fremmet dette bl.a. for Finanskriseutvalget allerede i 2010. Utgangspunktet vårt var bygget på erfaringer fra Frankrike, Belgia og Polen, hvor maksrente finnes og fungerer godt. Dessverre er det for mange som opplever debatten om rentetak som irrelevant, nå som vi er i et lavrenteregime. Forbrukerrådet mener det tvert imot er riktig tid å gjøre det på, nå som svindyre lån er en vekstbransje.