Forside > Siste Nytt > Gjeldsregister uten autoritet

Gjeldsregister uten autoritet

4. oktober, 2013
Vi trenger et gjeldsregister. Men det ferske forslaget fra regjeringen gir ikke bankene plikt til å bruke registeret - og inneholder ingen sanksjoner, mener Forbrukerrådet.

Forslaget er også en gavepakke til industrien som håndterer kredittopplysninger –  og personvernet ivaretas ikke godt nok.

– Bankene må ha en plikt til å bruke gjeldsregisteret, mener Forbrukerrådet.

På høy tid

Regjeringen har på tampen lagt frem et forslag om å innføre et register som skal gjøre det lettere for banker å sjekke søknader om lån og for låntakere å unngå gjeldsproblemer. Det kalles et gjeldsregister. Det skal blant annet dekke kredittkort og usikret forbrukslån som ikke fremkommer i eksisterende registre.

Det er et tiltak i rett tid: Stadig flere unge voksne makter ikke å håndtere gjelda si. Og gjeldsbyrden vokser blant alle typer forbrukere.

– Forbrukerrådet har vært en pådriver for å etablere et gjeldsregister i Norge, forteller fagdirektør Jorge B. Jensen.

– Vi mener at det vil bidra til mer ansvarlige utlån fra bankene. Men før et gjeldsregister kan forhindre råsalg av kredittkortgjeld og annen forbruksgjeld, må våre folkevalgte stramme opp forslaget på flere punkter.

Etterlyser sanksjoner

– Bankene må få plikt til å bruke gjeldsregistret. Og det må etableres muligheter for sanksjoner mot dem som ikke bruker denne informasjonen, mener Forbrukerrådet.

Det kan skje ved å innskrenke muligheten til å selge lån som forfaller videre til andre banker. Man kan også å la bankene tape retten til å benytte namsmannssystemet eller nekte dem å velte utgifter til inkasso over på dem som skylder penger, mener Forbrukerrådet.

– Dette vil sikre at de som har uansvarlige utlån faktisk må bære risikoen selv, sier Jensen.

Man må også sikre at personvernet blir bedre enn det departementet har tenkt ut. Det foreslås her at bransjen for kredittopplysninger skal håndtere et vell av private opplysninger.

– Det er lånesøkerne selv som burde hatt eiendomsretten til informasjonen i Gjeldsregisteret, og som bankene så skulle benytte. Det ville gitt forbrukerne kontroll over sensitive personopplysninger, sier fagdirektør Jorge B. Jensen.

Se også bloggposten
Tafatt forslag til gjeldsregister