Forside > Siste Nytt > Gode råd for digital brukthandel

Gode råd for digital brukthandel

5. mai, 2017
Å kjøpe brukt er både billig og miljøvennlig. I dag finnes det mange ulike tjenester på markedet – som f.eks Tise, LetGo, Shpock, Finn.no og Facebook. Felles for dem alle er at de er enkle å bruke når du skal selge eller kjøpe ting. Men hvilke rettigheter har du når det går galt?

Brukt.Kjøp.Apper.Foto

Hvilke rettigheter har jeg?

Dine rettigheter når det gjelder appen, finner du i vilkårene. Reglene for selve handelen er forskjellige, avhengig av om du kjøper noe av en privatperson eller i en butikk. I utgangspunktet kan du klage/motta klager i opptil to år når du handler hos en privatperson, og du kan klage i opptil fem år hvis du kjøper noe av en næringsdrivende. Du har altså bedre rettigheter når du handler i en nettbutikk.

Appene regnes som en markedsplass. I utgangpunktet har de ikke noe ansvar for at du får det du har kjøpt, men de bør sikre handelen så godt som mulig og forhindre at svindlere bruker tjenesten deres. Deler de informasjonen de har om deg med tredjeparter, skal de opplyse om dette i vilkårene sine. I tillegg må du huske på følgende:

Sjekk vilkårene

Det er viktig å sette seg inn i brukervilkårene til appen. Sjekk hvordan du kan si opp, og sjekk hva de skriver om å bruke informasjonen de har om deg. Er det en app med mye reklame, kan du regne med at din informasjon er en del av forretningsmodellen til appen. Det er også et dårlig tegn hvis du ikke kan slå av hvor du er. Her kan du gå hvis du får problemer med å slette deg.

Hvordan kan jeg kan stole på andre?

«Loppis-appene» gjelder i all hovedsak handel mellom privatpersoner. Det kan være vanskelig å ha et tillitsforhold til ukjente mennesker, og dessverre er det folk som blir lurt. Vær særlig oppmerksom når det gjelder dyre og kjente merkevarer som vesker og iPhone. Du kan også oppleve at folk tar kontakt med deg fra utlandet og vil gjøre en handel til en god pris. Typisk gjelder det kostbare varer som båt og bil. De kan lure deg ved at de ber om penger til transport og annet på forskudd. Og så har vi dem som slår til, men trekker seg i siste liten.

Appene er avhengig av tillit mellom kjøper og selger og har lagt inn ulike sikkerhetstiltak for å øke graden av identifisering (at folk er den de sier at de er). Det gjøres blant annet ved at folk må oppgi informasjon om seg selv, som telefonnummer, og knytte sosiale profiler til brukerkontoen i appen (f.eks Facebook, Google osv). I tillegg er det flere apper som sjekker brukere og annonser som blir lagt ut. Videre har du muligheter til å skrive vurderinger av både kjøper og selger. Vårt tips er at jo mindre en selger eller kjøper deler om seg selv, jo større risiko er det for at personen har urent mel i posen. Gå for dem som byr på seg selv.

Ikke betal på forhånd

Send aldri penger på forskudd. Verken over bank, posten eller med for eksempel Vipps. Du kan fort oppleve at varen du bestilte, ikke kommer likevel. Forbrukerrådet kan forsøke å hjelpe deg, men gjelder det en svindler, så er det lite vi kan gjøre, og pengene er som oftest tapt. Det samme gjelder hvis du vil gå til politiet. Vårt råd er ikke å komme i en slik situasjon.

Må du betale på forhånd, så bruk betalingsløsningen i appen. Er den knyttet til ditt kredittkort, er du ekstra trygg siden du kan klage til banken om du ikke får det som er lovet. Et annet alternativ er å møte selger eller kjøper personlig, og betale kontant eller med for eksempel Vipps på stedet.

Hvor kan jeg klage på et kjøp?

Noen ganger går ikke handelen som den skal, og du vil klage. Forbrukerrådet kan gi råd og mekle i saker som gjelder kjøp og salg mellom private. Løser ikke saken seg, kan den gå til Forbrukerklageutvalget for en endelig avgjørelse, og du kan gå til namsfogden for å få pengene eller varen. Slik klager du. 

Pressekontakt / Kommunikasjonsrådgiver
(+47) 996 46 617
martin.halsos@forbrukerradet.no

Abonner på vårt nyhetsvarsel