Forside > Siste Nytt > Hales og dras fra skapet til retten

Hales og dras fra skapet til retten

21. januar, 2016
For småsparerne er det viktig at forvaltningen av vår pensjonssparing og annen sparing prises riktig – og etter de løftene som er gitt kundene.

Derfor vil vi gå rettens vei for at de skal få tilbakeført det som har vært for mye innbetalt til det såkalte skapindeksfondet i DNB.

Dommerklubbe.Foto

Foto: Colourbox

Et skapindeksfond er et fond som markedsfører seg – og tar seg betalt – som et aktivt forvaltet fond, men som i realiteten følger indeksen på børsen. Dermed blir kundene fratatt mulighet for mer avkastning enn det markedet uansett ville gitt.

Må holde hva de lover

Det krever inngående kjennskap til forvaltningsfaget for å kunne avdekke om et fond er aktivt forvaltet eller ikke. Den kunnskapen har ikke forbrukere. De må dermed stole på at forvaltningsselskapet faktisk holder det de lover i markedsføringen.

Når man går inn i aktivt forvaltede fond, skjer det med en forventning om at forvalteren setter sammen et fond av de beste verdipapirene til kundenes gunst. Det forventes at forvalter med sin kunnskap, erfaring og flaks, skal plukke vinneraksjer og kvitte seg med taperaksjer. I bytte mot dette, aksepterer vi som kunder å betale et årsgebyr som normalt er ca. 2 prosent av investert beløp.

I et indeksfond forsøker man ikke «å plukke vinneraksjer». Fondet følger børsindeksene slavisk. Sammensetningen av fondet vil til enhver tid speile referanseindeksen, og gir kundene samme verdiutvikling som markedet.

Sammensetningen kan bestemmes av et enkelt dataprogram, og derfor er disse fondene billigere. Normalt forvaltningsgebyr er 0,1 – 0,4 prosent av investert beløp.

Kan avsløres

Det har vært en diskusjon om hvordan man skal avdekke om et fond er passivt eller aktivt forvaltet. Tunge fagmiljø i Finanstilsynet og ved Handelshøyskolen i Bergen konkluderer med at det finnes redskap: Tracking Error og Active Share er to ulike måleredskaper som kan avsløre om et fond gir mulighet for aktiv forvaltning.

Begge fagmiljøene finner at verdipapirfondet DNB Norge, som har vært et flaggskip blant DNB-fondene, har verdier på disse måleredskapene som er så lave at produktene ikke har gitt kundene noen reell mulighet for å få den meravkastningen som de er lovet.

Finanstilsynet skriver: «Det er Finanstilsynets vurdering at den faktiske forvaltningen over lang tid har avveket fra det som forutsettes i DNB Norges vedtekter og prospekt og som investorene er forespeilet. Fondet er forvaltet indeksnært, men tilbud og priset fra Foretaket som et aktivt forvaltet fond. Foretaket har på denne måten tatt seg betalt for noe det ikke har levert. Slik Foretaket har innrettet forvaltningen av DNB Norge, har ikke Foretaket ivaretatt andelseiernes interesser slik verdipapirfondlovens regler om god forretningsskikk krever.»

Førsteamanuensis Trond Døskeland og professor Petter Bjerksund har, på oppdrag av Forbrukerrådet, studert norske aksjefond og har funnet ut at verdipapirfondet DNB Norge har hatt spesielt lav grad av aktiv forvaltning, sammenliknet med andre aksjefond.

Vi har derfor varslet DNB om at vi har til hensikt å gå rettes vei for at kundene skal få tilbakeført det som har vært for mye innbetalt i forvaltningshonorar, pluss en erstatning av tidsverdien som følge av tapene som er påført kundene.

Ikke tilfeldig

Det skjer nokså nøyaktig 7 år etter at vi varslet en sak om strukturerte produkter, som i ettertid er blitt kjent som Røeggen-saken. Den gang var det mer tilfeldig at motparten ble DNB. Det kunne like gjerne blitt en annen bank eller investeringsrådgiver. Denne gangen er det altså ikke tilfeldig.

Etter vårt syn har verdipapirfondet DNB Norge vært så passivt forvaltet at riktig gebyr må være det samme som for et indeksfond, og ikke som for et aktivt forvaltet fond. Dette ønsker vi prøvd for domstolene.

Fordi fondet har så mange kunder (137 000), og fordi forvaltningen har vært passiv over lang tid, er det et stort beløp som inngår i kravet. Men beløpets størrelse er ikke det viktigste for Forbrukerrådet.

For oss er det viktig at forvaltningen av vår pensjonssparing og annen sparing prises riktig – og etter de løftene som er gitt kundene.

Videre er det viktig for oss å bringe frem en forståelse blant forbrukere om at gebyrene – selv om de på papiret kan se ut som små størrelser – er viktige for hva vi får igjen for sparingen vår. For eksempel vil ett prosentpoeng for mye betalt i forvaltningsgebyr for pensjonssparing kunne redusere utbetalt pensjon med 20 prosent, på grunn av rentersrente-effekten.

Men alt dette er noe selgere av investeringsprodukter i dag ikke direkte vektlegger i sin kontakt med kundene.