Forside > Siste Nytt > Harde bud for meglerne?

Harde bud for meglerne?

21. desember, 2012
Når en vanlig familie betaler flere millioner kroner for et hjem, skulle vi da ikke være trygge på at budrunden har foregått på en ryddig måte?

Finanstilsynet vil nå at det skal bli slik: Tilsynet foreslår at bud via eiendomsmegler skal skje skriftlig. Via e-post, sms eller bank-ID. Bakgrunnen for forslaget, sier tilsynet selv, er en økning i tilsynssaker om misligheter i budrunden – og henvendelser fra boligkunder, som har vært usikre på om budrunden har gått riktig for seg.

Forskriften om eiendomsmegling foreslås derfor nå endret på dette punktet.

Større trygghet

Og dette er et godt forslag. For det er ingen tvil om at det vil gi forbrukerne større trygghet for at budrunden foregikk på en ryddig måte. Og det fortjener vi som forbrukere.

For vi vet at boligkjøpere i dag opplever budrunden som særlig krevende. Meglerne har ikke tatt dette på alvor:

Boligkundene sitter ofte igjen med mange spørsmål: «Var det lurt av meg å by 100.000 over forrige bud; kunne det holdt å by 20.000 mer?», «Var det lurt av meg å gå høyt ut fra starten, burde jeg lagt inn et meget lavt bud i stedet?», «Megleren sa at selgeren nok ville selge hvis jeg la på 100.000, men burde jeg latt være og heller hatt is i magen?».

Dokumentasjon

Forbrukerne opplever det også som underlig at telefonsamtalen blir tatt opp på bånd – «tapet» – når man bestiller drosje eller strøm. Men når du ved å toppe en budrunde binder hele din families økonomiske fremtid i et boligkjøp – med en profesjonell aktør som motpart, så skjer det uten både opptak av samtalen og skriftlighet.

Meglerne har sett seg best tjent med at dagens praksis får fortsette. Derfor ligger denne bransjen langt etter andre når det gjelder dokumentasjon. Denne næringen er flink til å anvende ny teknologi når det er i dens egen interesse – for eksempel ved markedsføring av boliger. Mens de er langt etter hva man burde kunne forvente på andre viktige områder.

Noen kjappe eksempler: Meglere flest har ikke standardiserte priser på sine tjenester, de legger ikke prisene på nett (men det må de fra 1.1.13 etter at regjeringen har bestemt det – på oppfordring fra Forbrukerrådet).

Det norske systemet

Og det norske systemet stiller særlig store krav til forbrukerne. Vi skal ha lest all informasjon og undersøkt alt før vi kjøper. Vi skal delta i en rask auksjon på boligen; slik er det ikke i Danmark. Vi har ikke angrerett, slik man i realiteten har i Sverige. Og takstmenn har en langt svakere stilling i boligomsetningen i Norge, enn i f eks Danmark.

Norske boligkjøpere er ikke privilegerte. Det er mye som bør forbedres. Det er på høy tid at dette kommer på politikernes dagsorden.

Talsmenn for meglerne dytter nå de eldre foran seg i et forsøk på å så tvil om behovet for nye regler. Men eldre som er boligkjøpere, er jo ikke demente sykehjemspasienter. De fleste eldre boligkjøpere benytter også internett. Det er jo der meglerne markedsfører boligene. Og det er der de eldre i dag må sende e-post til meglerforetakene, for å få tilsendt salgsoppgave og takstmannens vurderinger.

Lei av å vente

Det er jo et enormt paradoks at norske forbrukere forlengst er på nett (hele 93 prosent har bank-ID), og at norske eiendomsmeglere derfor markedsfører boligene via nettet.

Men når ny teknologi kan virke til forbrukernes fordel, så fremstilles nettet som tungvint og lite hensiktsmessig.

Myndighetene har nå kanskje sett seg lei av å vente på meglerne. For dette er faktisk en bransje som elsker å få nye regler tredd ned over ørene.

Hadde de ikke nytt det, ville meglerne for lengst innført mer forbrukervennlige regler på egen hånd.